Bent Olsen Mæsel i Gjerstad

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Min eldste stamfar på Mæsel i Gjerstad het Bent Olsen. Han nevnes som bruker på gården i 1701 og kalles da 84 år gammel (født ca. 1615). Han er blind og sengeliggende. Det var skifte etter ham 19. november 1709, men han er død før 1702.

 

Han blei gift med Inge Jørgensdatter Brokeland. Hun ble begravet 23. juli 1728, 81 år gammel (født ca. 1647). Altså 32 år mellom mann og kone, som vel kan justeres litt. Gamle kilder kan ha feil.

 

Jeg finner ikke Bent i 1664/1665/1666. Kan noen hjelpe meg med å finne ut hvor han eventuelt nevnes dette året. Er han født ca. 1615 er han jo 50 år i 1665. Hvis dette er litt feil, så kan vi tenke oss en mann mellom 30 og 50 år.

 

Men hvor på Sørlandet befinner han seg. :)

 

Takk for all hjelp.

 

 

Mvh. Torbjørn.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Det er en Bent på Gryting, men ut fra hans kones skifte vet man at han heter Bent Torsen.

 

Bent Gjeving i Søndeled, men han het Bent Anstensen.

 

Bent Øysang i Søndeled, men han er 60 år, så han er for gammel.

 

Bent skomaker i Søndeled er 50 år, men han vet jeg ikke mer om.

Endret August 1, 2016 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Opp.

[Grethe Flood]

Her er det som står om Mesel i skattematrikkelen 1647 for Aust-Agder:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattaustagder1647&sideid=36&innhaldid=3&storleik=

 

I 1664 finner jeg BerulI, 64 år, på Mæsell:

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=bd12MT60&gardpostnr=214&merk=214#ovre

 

I 1666 står Mæsell som "ødegaarder" - oppsitter er Berull B og husmann: Jens Jensen:

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=bd12MT60&gardpostnr=349&merk=349#ovre

 

 På Brokeland finner vi vel Inge Jørgensdatters folk i 1664 og 1666. 

 

For ordens skyld, her er skiftekortet for skiftet etter Bent Olsen:

 

Aust-Agder fylke, Nedenes, Skiftekort, Dokumentside, Side 20627

Permanent bilde-ID: sk11214090920627

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk11214090920627

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk11214090920627.jpg

 

Her er noen skifter i årene etter Bents død: 

 

Skiftekort 1712 - Ole Bentsen:

 

Aust-Agder fylke, Nedenes, Skiftekort, Dokumentside, Side 20629

Permanent bilde-ID: sk11214090920629

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk11214090920629

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk11214090920629.jpg

 

Skiftekort 1722 - ungkar Jørgen Bentsen:

 

Aust-Agder fylke, Nedenes, Skiftekort, Dokumentside, Side 20631

Permanent bilde-ID: sk11214090920631

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk11214090920631

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk11214090920631.jpg

 

Skiftekort 1722 - Gunder Bentsen:

 

Aust-Agder fylke, Nedenes, Skiftekort, Dokumentside, Side 20633

Permanent bilde-ID: sk11214090920633

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk11214090920633

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk11214090920633.jpg

 

Skiftekort 1740 - Anne Lassesdatter, g.m. Torgius Bentsen: 

 

Aust-Agder fylke, Nedenes, Skiftekort, Dokumentside, Side 20635

Permanent bilde-ID: sk11214090920635

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk11214090920635

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk11214090920635.jpg

 

Skiftekort 1747 - Torgius Bentsen:

 

Aust-Agder fylke, Nedenes, Skiftekort, Dokumentside, Side 20637

Permanent bilde-ID: sk11214090920637

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk11214090920637

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk11214090920637.jpg

 

Hadde vi visst når Bent giftet seg med Inge og om de bodde på Mæsel da Ole ble født, ville kanskje det være et spor. 

 

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Takk skal du ha Grete. :) :)

 De gifta seg nok før kirkebokas tid i Gjerstad ja. Jada. Det er slekta til Inge på Brokeland. Det står at hun har arvet Mæsel etter sine foreldre.

 

TSK

Endret August 4, 2016 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Helge Berntsen]

Flott arbeid, Grethe. Steen Gryting må være identisk med Stian Salvesen, så jeg tar med litt om han og hans far Salve Jacobsen:

 

Salve eide ialt 6,5 hud med jordegods, bl.a. 1 hud i Øvre Eskeland i Gjerstad på sin "quindes vegne", og noe sammen med sin bror. Salve og hans kone Tyri Toresdatter hadde arvet gods i Mesel i Gjerstad, Rise i Øyestad, Kveim i Gjerstad og Levatn i Sannidal. Salve er imidlertid registrert som bonde på Vestre Mørefjær i 1610. I 1624 var han leilending, sammen med sønnen Stian, som da ble kalt husmann. Salve leide Ljøde Oluffsens 22,5 kalveskinn, samt 3 kalveskinn av Gunder Stiansen Gjerstad, Tromøy. Han var trolig bosatt på Gryting i Gjerstad senere. I 1624 eide Salve også 0,5 hud i Grødum i Birkenes, tilsvarende broren Syvers eierdel.

 

Sønnen Stian Salvesen var altså husmann på Vestre Mørefjær i 1624, hvor hans far var leilending. Han overtok senere Gryting, og skal ha bodd der i flere år. Han og hans kone Åse Jonsdatter døde imidlertid uten livsarvinger, så hans brorsønn Jakob fikk Stians del i Gryting. Skiftet etter Stian ble holdt den 22/6-1654. I 1649 eide Stian 0,5 hud i Grundesund i Søndeled. Han eide også 9 kalveskinn til odel i Fidje i Søndeled, redusert til 2 kalveskinn i 1649, foruten 0,5 hud i Gryting, 11 kalveskinn i Mørefjær og 0,5 hud i Mesel.

 

Vedrørende Stians bror Laurits Salvesen:

 

På et lagting satt på Meistad den 24/2-1635 kunngjorde Laurits Salvesen Mørefjær, Tore Knudsen Brårvoll, Erik Gryting på sin hustrus vegne, og Christoffer Mesel på sitt barns vegne, et forlik om fordeling av arv seg imellom. Laurits skulle ha 1 hud i Rise i Øyestad og en halv hud i Mesel i Vissedal, etter sin mor Tyri Toresdatter. Arvingene etter Ingeborg Toresdatter (Tyris søster g.m. Knud Brårvoll)skulle ha 1 hud i Levatn i Sannidal, og 0,5 hud i Mesel, mens Inge Toresdatters arvinger skulle ha 1 hud i Rise, og 1 hud i Kveim. Inge var gift med Christoffer Aamundsen Mesel (opprinnelig fra Saltrød ?)

 

Kan det være Laurits eierdel som har gått videre til Vefall, trolig til Gunder Toresen ? Gunder var en stor jordeier i Drangedal, med eierparter i Sandnes, Brødsjø, Nesland, Åkre, Røed og Ytre Vefall. Torbjørn Jørgensen Vrålstad hadde også en stor eierpart i Vefall, og en teori er at Gunder var gift med en datter eller søster av Torbjørn. Fra 1652-61 skal Torbjørns sønn Jørgen Torbjørnsen ha bodd på Vefall. Gunder var lensmann i Drangedal fra 1610, og han eide 2,5 hud i Brokeland.

 

Om Ljøde Oluffsen: Ljøde bodde på Nes i Tromøy sogn fra 1613 til 1637, men før det var han bosatt på Ausland i Søndeled. Han eide jordegods sammen med sine 5 søsken, som farsarv. Eier av Nes på den tiden var Oluff Nielsen av Songeætt, og Ljøde var muligens inngiftet i denne slekten, men hans kones navn er ukjent. I 1624 heter det at Ljøde "eiger till .med sine 5 Sødschinde i wester Mørrefierd (Vestre Mørefjær) 7,5 geiteskinn, i Oudtzlannd i Sønderleff (Ausland i Søndeled) 7 geiteskinn, i Grødinng i Gierestad (Gryting i Gjerstad) 0,5 hud".

 

Men hvem er Berulv på Mesel ?

 

Sleksforbindelsene mellom Gryting og Mørefjær inneholder fremdeles flere uløste gåter, bl.a. spørsmålet om hvem Syver Mørefjær egentlig var

Endret August 5, 2016 av Helge Berntsen

[Grethe Flood]

Takk skal du ha Grete. :) :)

 De gifta seg nok før kirkebokas tid i Gjerstad ja. Jada. Det er slekta til Inge på Brokeland. Det står at hun har arvet Mæsel etter sine foreldre.

 

TSK

 

Hvor og når står det at Inge arvet Mæsel etter foreldrene sine? - Bare nysgjerrig!

[Linda Wathne]

Det står nevnt i skiftet etter mannen (dsk 1709) at Mæsel er enkens odel.

 

Mvh

Linda

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Hvor og når står det at Inge arvet Mæsel etter foreldrene sine? - Bare nysgjerrig!

 

I skiftet. :)

Beruld Åsmundsen Mæsel. skal være sønn av Åsmund Huggeto/Haugeto i Gjerstad.

[Grethe Flood]

I odelsskatten av 1678 for Gjerstad står det vel noe om Jørgen Brokeland og Mæsel?

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Nedenes fogderi, Fogderegnskap 2302 (RA/EA-4092/R39/L2302), 1677-1678, oppb: Riksarkivet.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/46400/306/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20110504760295.jpg

 

 

 

[Helge Berntsen]

I skiftet. :)

 

Beruld Åsmundsen Mæsel. skal være sønn av Åsmund Huggeto/Haugeto i Gjerstad.

Takk for det, Torbjørn. Dette er utenfor mitt primærområde, men jeg har notert at det er mye uklare opplysninger blant sekundære kilder..

 

Helge

[Torbjørn Steen-Karlsen]

I odelsskatten av 1678 for Gjerstad står det vel noe om Jørgen Brokeland og Mæsel?

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Nedenes fogderi, Fogderegnskap 2302 (RA/EA-4092/R39/L2302), 1677-1678, oppb: Riksarkivet.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/46400/306/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20110504760295.jpg

 

 

Jeg mener det står at han har 3 geiteskinn.

[Helge Berntsen]

Jeg mener det står at han har 3 geiteskinn.

 

Du ble stille, Torbjørn, så jeg grubler litt videre. 3 geiteskinn er jo identisk med det Bent Olsen satt med da han døde. At det var hans enke Inge Jørgensdatters odelsgods er vel også forklarlig, da det må gå tilbake til hennes antatte oldefar Tore Torjussen d. etter 1591. Tore var lagrettemann i 1581 i en sak vedrørende gården Moland på Vegårsheia, og i 1584 vitnet han mot lensherre Erik Munk. I 1591 var han lensmann, og en av distriktets representanter ved kongehyldningen i Oslo. Altså en fremtredende person, men vi kjenner vel ikke noe til hans jordegods. En hypotese sier at han var gift med en Steensdatter fra Værland på Vegårsheia, men det har neppe noen relevans i forhold til Mesel.

 

Om vi ser nærmere på Tores antatte og omdiskuterte barn har vi datteren Inge, som i sitt andre ekteskap var gift med Christoffer Aamundsen d. etter 1624, som skal ha vært bosatt på Mesel. Derfor undrer jeg på om Beruld Åsmundsen kan være en Aamundsen.

 

Tores datter Tyri har vi med fra tidligere, gift med Salve Jakobsen Mørefjær og Gryting, og trolig den Toresdatter som brakte med seg odelsgods i Mesel, som gikk videre til sønnene Stian (Steen ?)Gryting, og Laurits.

 

Tores sønn Torjus var lensmann i Gjerstad og en stor jordeier, men Mesel er ikke nevnt blant hans jordegods, og hans hustru er meg bekjent ukjent. Han fikk imidlertid sønnene Jørgen og Steen, hvorav Jørgen var far til Inge Jørgensdatter. Jørgen var bondelensmann, bosatt på Brokeland i 1645. I 1649-50 eide han 1 hud i Tyvann i Sannidal, i tillegg til 0,5 hud i Mesel. I 1657 betalte han odelsskatt av 3 huder i Brokeland, og i 1661 eide han og broren Steen 3 huder i gården, og sto som brukere av 3,5 huder.

 

Jørgens bror Steen var en stor jordeier, registrert i 1642 med hele 13 huder. I 1650 eide han 9 huder og 3 kalveskinn, i tillegg til sin eierdel i Brokeland. Familien var bosatt på Brokeland i 1645. Steen var lensmann i Gjerstad i 1659, og Brokeland var lensmannsgård i 1661. Steen og broren Jørgen eide da 3 huder i Brokeland, og sto som brukere av 3,5 hud. 1 hud var da krongods, og 3 kalveskinn kirkegods. Samme året eide Steen Brokeland og Ole Ljøstad med arvinger hele Ausland gård i Søndeled. I 1666 eide Steen 1,5 hud og 3 kalveskinn i Brokeland, mens sønnen Torjus hadde overtatt 1,5 hud. Gårdens skyld var da 6,5 hud og 3 kalveskinn, senere oppskrevet til 7 huder. Brokeland hadde egen sag fra gammel tid, og i 1661-62 skar Steen 2000 bord på denne, mens broren Jørgen skar 3000 bord. Men ikke noe Mesel jordegods hos Steen..

 

Tores antatte sønn Gunder Vefall var også en stor jordeier, bl.a. i Drangedal, med eierparter i Sandnes, Brødsjø, Nesland, Åkre, Røed og Ytre Vefall. Torbjørn Jørgensen Vrålstad hadde også en stor eierpart i Vefall, og en teori er at Gunder var gift med en datter eller søster av Torbjørn. Fra 1652-61 skal Torbjørns sønn Jørgen Torbjørnsen ha bodd på Vefall. Gunder var lensmann i Drangedal fra 1610, og han eide 2,5 hud i Brokeland. Det er ikke dokumentert at han var sønn av Tore Torjussen, men han er ikke notert med jordegods i Mesel.

 

Tores datter Ingeborg gift med Knud Brårvoll fikk sønnen Tore Knudsen. Tore var del av et forlik vedrørende gården Uberg på Vegårshei i 1635, på vegne av sine barn. Ved skiftet etter sin mor samme året fikk Tore utlagt 1 hud i Levatn i Sannidal, og 0,5 hud i Mesel i Vissedal. Altså i 1635.

 

Det siste av Tores barn var Aasul, som jeg ikke vet mer om enn at han neppe er behørig dokumentert.

 

Til slutt må jeg spørre deg om Mesel på noe tidspunkt fikk skylden nedsatt fra 1 hud til 9 kalveskinn ?

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Sånn går det når man pusser opp kjøkken og skal håndtere andre saker samtidig.

 

1. Gunder Vefall er sansynliggjort som en sønn av Tore Farsjø i Sannidal i en artikkel i Norsk Slektshistorisk tidsskrift, så vi kan avskrive han på Brokeland.

 

2. Bæruld Åsmundsen kalles konsekvent Åsmundsen og var en bevitnet sønn av Åsmund Huggeto i Gjerstad, da han forteller at dette er hans far.

 

3. Det kan være Tore Torjussen Brokelands ukjente kone som kan ha kommet med Mæselgodset, eller at Tore har kjøpt det med odelsrett.

 

4. Jeg kan ikke lese noe sted at Mæsel blei satt ned fra 1 hud til 9 kalveskinn nei.

 

5. Tyri Toresdatter er jo mor til Laurits Salvesen Vestre Mørefjær og Stian Salvesen Vestre Mørefjær/Gryting.

 

6. Åsulv Toresen Brokeland? Han har jeg aldri hørt om.

 

7. Stensdatteren Værland finnes det vel ikke noe bevis for som holder nei.

 

TSK.

[Helge Berntsen]

Hei Torbjørn, og takk for dine kommentarer.

 

1) Jeg har notert meg artikkelen i NST (2011 ?), men har ikke denne tilgjengelig.

Har den relevans til noen andre av de personene som er nevnt i denne tråden ?

 

2) Da er det Åsmundsen og inget annet.

 

6) Åsulv er utradert.

 

7) Jeg har ingen fnugg av bevis som kan bekrefte denne "hypotesen".

 

Siden vi ikke vet noe om Tore Torjussens jordegods er det ikke godt å si om det var kjøpegods eller hans ukjente kones odelsgods, men alt tyder jo på at Inge Jørgensdatter fikk sin halve hud i Mesel etter faren Jørgen Torjussen. Så er spørsmålet hvordan dette ble til 9 kalveskinn ?

 

Lykke til med oppussingen..

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Nei, det har nok ikke relevans til noen annen faktisk. Ja, ingen tvil om at parten i Mæsel kom igjennom Inges far, men hvem Bent Olsen er, og hvor han befinner seg i 1664 har jeg ikke klart å finne ut.

 

TSK.

[Helge Berntsen]

Nei, det har nok ikke relevans til noen annen faktisk. Ja, ingen tvil om at parten i Mæsel kom igjennom Inges far, men hvem Bent Olsen er, og hvor han befinner seg i 1664 har jeg ikke klart å finne ut.

 

TSK.

 

Jeg tenker umiddelbart på Stausland/Foss/Tveit og Gjeving når navnene Bent Olsen og Ole Bentsen dukker opp, og det finnes mange av disse. Men jeg finner ingen som passer kronologisk til din Bent Olsen..

 

[Mariken Øvrebø]

https://archive.org/stream/personalhistori07persgoog#page/n331/mode/2up

 

Hei Thorbjørn,

se denne linken. Her kom jeg tilfeldig over opplysninger om Oluf Mæsel og hans arvinger. Oluf døde 1624.Kan han ha vært far til Bent. Han skal ha hatt 7 sønner og to døtre. Det vises også til diverse herredagsdommer som kanskje er mulig å finne igjen for ytterligere opplysninger.

[Helge Berntsen]

https://archive.org/stream/personalhistori07persgoog#page/n331/mode/2up

 

Hei Thorbjørn,

se denne linken. Her kom jeg tilfeldig over opplysninger om Oluf Mæsel og hans arvinger. Oluf døde 1624.Kan han ha vært far til Bent. Han skal ha hatt 7 sønner og to døtre. Det vises også til diverse herredagsdommer som kanskje er mulig å finne igjen for ytterligere opplysninger.

 

Så artig at du skulle finne dette, Mariken. Det har senere fremkommet at Oluff Mesel nok hadde patronymet Knudsen, og følgende 6 sønner er kjente: Daniel, Torjus, Knud, Tore, Jørgen og Hans. Selv om vi her snakker om Mesel i Froland, og ikke i Gjerstad, så forhindrer ikke det at Bent Oluffsen kan være den som mangler ? Oluffs sønn Daniel Oluffsen Vik skal imidlertid være født noe tidligere enn Bent, og han var gift med Ingeborg Bentsdatter, så der dukker navnet opp igjen.

 

Ved et makeskifte på Froland den 2/2-1596 fremkommer følgende: Oluff Leiulvsen og Oluff Knudsen på deres kvinners vegne ved navn Aase og Asborg, sambårne søstre, fikk i sin lodd hele Jomås og Olsbu med alt tilliggende, hele Bøylestad unntatt 1 geiteskinn til presten i Øyestad, og Eikeland, samt 1/3 part i Hersel og 1/3 part i Omdal, samt 1 bukkeskinn i Lerstved.

 

I 1624 hadde Ingeborg Bentsdatter odelsrett til 3 huder i Hardangergodset, 1/3-del av Bringsværfolkets eierdel. I tillegg eide hun 4 kalveskinn i Ballestad. Skiftet etter Ingeborg ble holdt den 14/8-1650. Daniel og Ingeborgs barn er spesifisert i dette skiftet.

 

I 1624 står Daniel Olufsson Wig fra Mesel som eier av 3 huder i Hardangergodset på hans kones vegne, og han eide 1 hud og 4 kalveskinn i Morholt i Landvik, fra hans kones arvegods. I 1669 solgte Daniels arvinger 1 hud i Bringsvær, 2 kalveskinn i Hesnes, og 2 kalveskinn i Lien i Fjære, alt til Margrete Jensdatter Skarpnes, med hensikt å inndekke en gjeld som Daniel hadde blitt dømt til å betale i 1665 på vegne av sin avdøde svoger Nils Bentsen. I 1647 var eierdelen i Morholt redusert til 8 kalveskinn, mens svogeren Rasmus Lauritsson hadde en tilsvarende eierdel.

 

Mye en kan gruble på..

Endret August 22, 2016 av Helge Berntsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Spennende det der, men bare synd at det er et helt annet sted enn Gjerstad. Takk skal du ha Mariken. :) :) :)

 

 

TSK

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Tadaaa. Prøver igjen.

[Mariken Øvrebø]

Hei Torbjørn,

jeg prøver med med en løs tanke. Disse slektene giftet seg på tvers av Agder og Telemark, så det er en mulighet at Bent Olsen befant seg i Telemark og ikke Agder rundt 1660.

Et navn som har dukket opp i mange sammenhenger i forbindelse med disse Telemarksslektene er Oluf Strømsland. Han var oppsitter på Strømsland i 1620. I 1621pantsetter Torgjus Aasulvson på Mo i Vissedal 1 hud i Kjørstad i Bamble til Olav Tordsson på Strømsland i Holt sogn. Etter dette er det nye navn på oppsitterne på Strømsland. Kan være verdt å sjekke ut Olav Strømsland, om han kan ha hatt en sønn Bent.

 

[Helge Berntsen]

Torjus Aasulsen arvet 0,5 hud i Angelstad i Holt, 1 hud i Kjørstad i Bamble, og 2 og 2/3-del kalveskinn i Øysang i Søndeled ved skiftet etter sine foreldre. Han pantsatte eierdelen i Kjørstad til sin søster Kirstens ektemann Ole Torsen Strømsland i 1621 for 40 riksdaler. Problemet er at det er uklart om Ole og Kirsten hadde noen barn, idet det ikke henvises til deres barn noe sted jeg har sett.

[Mariken Øvrebø]

Tror det kan ha noe for seg å grave videre i denne retningen. Jeg har sjekket jordebok for Telemark 1624. Der står Kittel Åsulvsen ytre Haugen som eier med odel til Kjørstad. Ingen med pantegods. Denne Kittel må ha innløst godset, og han var vel bror til Torjus Åsulvsen og Kirsten. Senere går gården over til Jon Simonstad - som jeg mener var gift med en datter av Kittel Åsulvsen - i følge Bambleboka.  Bambleboka oppgir også at en Oluf var oppsitter på Kjørstad ca 1630 og at han var "utarmit". I 1645 antar Bambleboka at Peder som er oppsitter på Kjørstad er sønn av Oluf.

 

Så hvor kommer Brokeland-slekta inn her? Steen Torjussen Brokeland var gift med en datter av Kittel Åsulvsen Ytre Haugen. Jørgen Brokeland og Steen Brokeland er samtidige brukere på Brokeland. Kirsten er altså tante til Steen Brokelands kone Alis. Så det er tydeligvis slektsforbindelser mellom Brokeland og Oluf Strømsland.

 

Bent Olsen har tydeligvis ikke arvet noe som helst etter sine foreldre, og det er vel sannsynlig at han har tilhold som husmann eller gardsgutt på en av gårdene til slektninger, aktuelle gårder kan være Ytre Haugen, Moe eller Brokeland.

 

[Mariken Øvrebø]

Bent Gryting med patonymet Torsen, kan det være noen forbindelse eller slektskap mellom han og Oluf Torsen Strømsland?