Skifte/dødsmelding i Bergen etter Rasmus Karlsen Espetvedt, død 02.03.1947.

[Rune Thorstensen]

Rasmus (Karlsen) Espetvedt døde i Bergen 02.03.1947.Han var gift med Gjertrud Andrine (Andersen Fosse).

 

Kan jeg få opplyst hvem som er nevnt som etterlatte, evt med bosted.

[Yngve Nedrebø]

Han var født i Alversund 29. oktober 1878, var havnearbeider, og etterlot seg enken Gjertrud og barna:

 

Amanda Hansen

Karl Espetvedt

Anfinn Espetvedt

Randolf Espetvedt

Gerda Thomassen

 

Alle arvingene var bosatt i Bergen.

[Rune Thorstensen]

Hjertelig takk Yngve. Jeg hadde kontroll på sønnene men manglet døtrene.

[Rasmus Karlsson Espetvedt]

Rasmus Karlsson var født på Espetveit. Ikke i Alversund. Men er det noen som vet hvorfor Rasmus flyttet fra Espetveit og gav skøyte på halve garveriet der til broren Olai i 1911. Ser det ligger en del familiebilder på myheritage tilknyttet Annfinn Espetvedt. Noen som har tilgang på foto, event. Andre bilde? 

[Arkivverket - Anita Riise]

Flytter til brukarforum

[Anne-Lise Hansen]

17 timer siden, Rasmus Karlsson Espetvedt skrev:

Rasmus Karlsson var født på Espetveit. Ikke i Alversund. (Min utheving)

 

@Rasmus Karlsson Espetvedt

 

Espetvedt lå i Alversund herred:

https://www.digitalarkivet.no/search/properties?s=&from=1875&to=1900&municipality_parish=&address=Espetv*&municipality_no=&plot_no=&unit_no=&property_no=&serial_no=&urban_property_no=&fire_ass_no=&c[]=12&sort=rel

 

 

https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-hordaland

 

Ifølge soknehistorikken ble Alversund sokn først utskilt som eget prestegjeld fra Hamre i 1884, altså seks år etter Rasmus’ dåp.

 

Opplysningene i innlegg #2 er, som jeg forstår, gitt fra statsarkivet ut fra det som opplyses i skiftet etter Rasmus - altså kildebelagt.

 

 

Endret Mai 22, 2020 av Anne-Lise Hansen

[Rasmus Karlsson Espetvedt]

 

Anne-Lise Hansen. Rasmus var FØDT på Espetveit i Hammer prestegjeld, Mæland sokn. 

Og det er helt feil å skrive Alversund, da kirkebøker som omfatter dåp, finnes i arkivene til Hammer prestegjeld. 

At Espetveit og Mæland (Meland) i seinere tid blir en del av Alversund er helt irrelevant. 

[Anne-Lise Hansen]

Nei, du må tenke motsatt i tid. Dåpen var ikke i det senere Alversund prestegjeld, men er likevel oppgitt som fødested ved skiftet.

[Rasmus Karlsson Espetvedt]

Skal en finne ut noe mer om slekten lengre bakover i tid er det også Hammer prestegjeld en skal innhente opplysninger fra. 

 

-Jacob Olssen (f.1812 på Isdal) overtok bruk nr.1 gnr. 40 på Espetveit i 1843. (Bestefar til Rasmus) 

Etter sin bror Anders Olsson. 

 

-Karl Jakobsson Espetvedt overtok bruket etter far sin i 1873 

 

-Rasmus Karlsson Espetvedt fikk skjøtet på halve garveriet i 1907 av far sin. 

 

- Olai Espetvedt bror til Rasmus overtar alt fra 1909 til 1924, da blir bruket solgt ut av familien. 

 

Da Jacob var eigar av bruket var det en utskiftning i 1842 og det som tidligere hadde vert felles innmark for bruk nr. 1,4 og 5 vart nå delt med eiendomsgrenser. Jacob klaget på utskiftningen, da han mente at hans bruk ville lide den største lasten da tre av hans hovedbygninger måtte flyttes. 

Jacob sin klage vart tatt til følge (1863) og han slapp nå unna med å måtte flytte en bygning. 

Bruk nr. 5 lå nå inn en klage, da de mente at den gamle husmannsplassen Skarpenesvegen ikke skulle ha rett til å skjære tang på Espetveit. Dette vart ikke omgjort og den retten er fortsatt gjeldene. 

Utmarka var det skifte på i 1865. 

 

Jacob kom vel best ut av utskiftningen alt i alt ( selv om han mente han kom dårligst ut av det etter utskiftningen) 

 

For noen år etter utskiftningen startet det gruve drift på Jacobs eigedom, 1874 har Jacob skrevet kjøpskontrakt med gruveingeniør Charles Delgobe på 9/10 av kobbergruvene på garden. 

 

«1882 overtatt av det engelske selskapet Norway Copper Mines Company. De startet friskt med 80 mann i arbeid, mange av dem fra Cornwall i England. Allerede i april året etter var det slutt, og aksjekapitalen på 200 000 kroner var «på uvittigste måte» forbrukt.» 

 

I 1909 vart det konkludert med at Jordans gruve og Adelaid gruvene ikke var egnet til gruvedrift og nedlagt.