Gå til innhold
Arkivverket

Hollandsk skipsforlis i Bergensområdet?


Sonja Madsen
 Del

Recommended Posts

Jeg ble fortalt av min farmor at hun stammet fra Holland.

Grunnen var at hun var blitt fortalt at det en gang forliste ett hollandsk skip i Bergensområdet. De fleste døde, men to søstre som var bundet fast i en mast overlevde. Hun var altså etterkommer av en av søstrene.

Søstrene ble plassert på forskjellige plasser. Min farmors slekt kommer fra Radøy.

Spennende historie, men kan det stemme, kanskje noen har hørt noe om dette?

Mvh Sonja Madsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må vi nok ha noen flere opplysninger for å kunne hjelpe deg. Hva het farmoren din og når var hun født? Og hvor langt tilbake i tid skal vi når det gjelder skipsforliset?

 

????

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=74495

 

https://forum.arkivverket.no/topic/148857-63474-hordaland-skipsforlis-utenfor-radoey-skip-fra-holland-forliste-17-omkom/

Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når tilbake i tid denne hendelsen skal ha skjedd vet jeg ikke. 

 

Foreldrene til min farmor var: Ludvig Larssen f. 1862 gift med Berta Christine Mikkelsdtr. f 1869 Fødested Mellingen, Lindås. De skal ha bodd på Indstebø, Radøy

 

Foreldre til  Ludvig: Lars Lassesen f. 1838 gift med Ingeborg Nilsdtr (Floen)

Foreldre til Berta: Mikkel Fredriksen f. 1836, Mellingen gift med Anna Amundsen f. 1833, fødested Fanebust

Foreldre til Mikkel: Fredrik Olsen gift med Christiane Christiansen f.1808?, Mellingen

Foreldre til Anna: Amund Andersen og Brithe Hansdtr, Fanebust

Far til Lars Lassesen: Lasse Larssen

Far til Ingeborg Nilsdtr.: Nils Olssen 

 

Lengre har jeg ikke kommet.

 


Takk for Link,, det var spennende å se at det er flere lignende historier! 

Endret av Sonja Madsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok flere varianter av denne "historien" i Nordhordland og ellers langs kysten. Ligner på en "avisand", dvs. en vandrehistorie som ikke har noe reelt innhold eller lar seg bevise. Har en viss mistanke om at det kan være senere århundrers  "avleiringer" av Sunniva-myten fra Selje.

 

En annen gjenganger rundt i landet er den evige fortellingen om at en ny kirke skulle bygges et sted, men en sterk vind kom og drev tømmeret over en fjord, innsjø eller elv til den tomten kirken faktisk ble satt opp på. Tror denne finnes i ganske mange bygdebøker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt til:

 

Om jeg er kritisk ovenfor, så kan det absolutt tenkes hollandske anelinjer i Nordhordland. Selv ætter jeg via svært mange linjer fra en Gebus på Bernes i Osterfjorden, Dette navnet skrives (også i Norge) både som Gebus / Gibbus og Gillus, og er antagelig en gammel hollandsk avledning av det franskspråklige mannsnavnet Gilles. Forekommer slike på Osterøy, så kan det vel tenkes lenger ut mot havet også. Så vidt jeg husker fikk ikke hollendere lov til å bosette seg (vel gjerne som næringsdrivende) nord for Bergen, men Osterfjorden er vel da akkurat "på grensen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja mange vandrehistorier, så historien legger seg vel helst i rekken der. Men man vet jo aldri, vi har alltid lurt på den fortellingen. Min farmor var født i 1907, og hun fikk høre det av sine foreldre. Så det er jo en gammel "historie"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til #6:

 

En slik historie her fra Nordhordland er den om tre søstre (tror jeg det var) som havnet i området for flere hundre år siden, vel gjerne etter et skipsforlis det også. Pussig nok var de nær i slekt med en skikkelig riking i Amsterdam (var det vel), som ikke hadde livsarvinger eller nær slekt ellers. Arven skulle så på mirakuløst vist ha overlevd århundrene uten at noen arvinger var kjent, men så på tidlig 1900-tall dukker forbløffende nok disse søstrene opp i den nederlandske bevisstheten, og det søkes her i landet etter etterslekten, som skal kunne kreve en milliardarv fra Nederland. Tro det den som vil, men jeg gjør det i alle fall ikke! 

 

En annen historie er den om to prinsesser eller adelsdamer som havnet på Frøya (Trøndelagskysten), og visstnok skulle ha etterlatt seg noen flotte klær, som senere skulle finnes i Bodø. Noe tvilsom den også, vil jeg anta. Det minner litt for mye om en avisand. Det typiske med disse historiene er at det blir mest som å søke etter regnbuens ene fotpunkt - lite konkret kommer ut av det.

Endret av Odd Roar Aalborg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grethe sendte meg link om den historien om de tre søstre, ligner litt på historien som min farmor fortalte. Har ikke hørt om det før så det var artig å lese. Det er å finne slekten min bak i tid nå, så kanskje det dukker opp en riking fra Holland :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk sjekket litt i slekter på Radøy tidligere i år, og noen av disse ætter delvis fra lokale jordeiende lensmannsslekter på Lindåshalvøya, som kan tenkes å nedstamme fra gammel lavadel. Skulle du ha et eller annet opphav i den retningen, så vet jeg kanskje noe om det på 1600-tallet og deromkring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det Odd Roar,er heldig hvis jeg klarer å finne slekt så langt bak i tid, men mange dyktige her inne.

Takk for informasjon, Jan.


 

Dette fant du fort, takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at du vet at det finnes ganske nye og fyldige slektsbøker for Radøy, så linjer bakover der bør være noenlunde greie å kartlegge. De fem bøkene er store og tunge, så det er god plass til informasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Sonja,

 

Eg har for lenge sidan høyrd/lese historia om dei to hollandske jentene som kom til Norge etter eit skipsforlis. Eg trur nok helst at dette er det ein kallar ei vandrehistorie, på lik linje med historia om den hollandske arven.

 

Om det var i samband med historia om den hollandske arven, - som Nils Hjelmeland har skrive ein del om, eller og om det var ein artikkel i ei eller anna årbok for sogelaget i Sunnhordland, eg har las om desse, hugsar eg ikkje. I denne teksten stod også namnet på dei to jentene, og eg hugsar rett. Det var to korte namn, -Emst og Ar.. eit eller anna…

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen Sonja,

 

 

Eg må få korrigera opplysningane mine for sist innlegg. Eg gjekk igjennom noko gamal korrespondansen mellom Nils Hjelmtveit og far min. Der fann deg det;

 

 

Nils Hjelmtveit har skrive ein artikkel om desse segnene i Norsk Slektshistorisk Tidskrift i 1980, som han har kallla «Tre søstre». Det var også ein artikkel i årboka Sunnhordland for 1926, har R. Reiarson ein artikkel med namnet «Ei ættetavle frå Skottland, soga um skottegjentene. Holland -arven».

 

Det er Reiarson som namngjev jentene med namn, - Alcke og Didericke. Alcke kom til Fitjar og Didericke til Tysnes. På Bømlo møter ein namnet Alcke fyrste gong rundt 1650.

 

 

Når det gjeld knyting av segna til nord-Hordland og Manger, nemner Hjelmtveit Ola Hanson, søre Vettås, Lensmann i Radøy skip-reide i åra 1655-75 som ein mogeleg ættlig etter hollandske innflyttarar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hei igjen Sonja,

 

 

Eg må få korrigera opplysningane mine for sist innlegg. Eg gjekk igjennom noko gamal korrespondansen mellom Nils Hjelmtveit og far min. Der fann deg det;

 

 

Nils Hjelmtveit har skrive ein artikkel om desse segnene i Norsk Slektshistorisk Tidskrift i 1980, som han har kallla «Tre søstre». Det var også ein artikkel i årboka Sunnhordland for 1926, har R. Reiarson ein artikkel med namnet «Ei ættetavle frå Skottland, soga um skottegjentene. Holland -arven».

 

Det er Reiarson som namngjev jentene med namn, - Alcke og Didericke. Alcke kom til Fitjar og Didericke til Tysnes. På Bømlo møter ein namnet Alcke fyrste gong rundt 1650.

 

 

 

Når det gjeld knyting av segna til nord-Hordland og Manger, nemner Hjelmtveit Ola Hanson, søre Vettås, Lensmann i Radøy skip-reide i åra 1655-75 som ein mogeleg ættlig etter hollandske innflyttarar.

 

 

Her er historia om dei hollandske jentene Alcke og Didericke i  Sunnhordland Årbok 1926. Men her ser dei ut til å ha kome frå Skottland, ikkje Holland. Kanskje mykje vandrehistoriestoff i denne soga? Mvh Knut Rage, tidl. redaktør 
 
Endret av Knut Rage
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Knut Rage, Spennende og artig å lese om søstrene.

 

Historien fra min farmor inneholdt ikke noe om arv og rikdom, men det var en spennende historie de trodde på. Mulig jeg har en hollandsk ætt, men det var nok ikke pga slike dramatiske omstendigheter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Her er historia om dei hollandske jentene Alcke og Didericke i  Sunnhordland Årbok 1926. Men her ser dei ut til å ha kome frå Skottland, ikkje Holland. Kanskje mykje vandrehistoriestoff i denne soga? Mvh Knut Rage, tidl. redaktør 

 

Det var eigentleg ikkje så mykje handfast han hadde å fortelje; eigentleg berre at det finst ei segn og at namnet Alcke har vore nytta i ei slekt på 1700-talet.

 

Forteljinga om dei som miste årane og dreiv over Nordsjøen minner mykje om forteljinga om "Hild frå Hetland" (Shetland), som skal ha drive i land på Osnes i Ulstein. Segna er utgjeven av Martin Bjørndal i 1949. http://www.nb.no/nbsok/nb/4e2bd0f8d100045b8d65f35a60616950.nbdigital?lang=no#11

Han viser til Peder Fylling - og då må det anten vere "Folkesagn" frå 1874/78, eller eit upublisert manuskript/notat (han etterlet seg visst mange...)

Ifl. bygdeboka finst det eit tingsvitne frå 1596, der ein ætling etter Hild viser til denne kvinna. Ektemannen døydde "i den store pestilense" og ho nokre år seinare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.