Beckelagidz Fiskerie betydning?

[Dag Jarnøy]

Navnet Bekkelaget (Bækkelaget) har blitt tolket til Bekkeleiene ved fiskarlaget. Altså fiskestedet ved bekkene.

Noen mener at det kan være bakken ved fiskeplassen (laget). Det bodde en kar her i gammel tid som ble kalt Kjell på Bakken.

Dette har jeg funnet i en bok: Det ser her ut til at «Beckelagidz Fiskerie» rett sør for byen sognet til Nikolaskirken i Oslo, og ikke til Aker kirke som man skulle vente.

Navnet Beckelagidz Fiskerie nevnt: Brev 31 mai 1297 og Gavebrev 23 april 1352.

1748. Svend Halvorsen Bechelauget.

Er det noen som har kjennskap til gammelt språk som kan si noe om hva navnet kan komme av?

[Olaf Larsen]

Se Bekkelaget gjennom tidene

Endret September 10, 2016 av Olaf Larsen

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Dette har jeg funnet i en bok: Det ser her ut til at «Beckelagidz Fiskerie» rett sør for byen sognet til Nikolaskirken i Oslo, og ikke til Aker kirke som man skulle vente.

Navnet Beckelagidz Fiskerie nevnt: Brev 31 mai 1297 og Gavebrev 23 april 1352.

1748. Svend Halvorsen Bechelauget.

Er det noen som har kjennskap til gammelt språk som kan si noe om hva navnet kan komme av?

 

Ifølge utgiverne av Diplomatarium Norvegicum er det tvilsomt om 1297-brevet er ekte. Teksten er uansett ikke fra 1297, men en langt senere oversettelse (omkring 1600?) i dansk språkdrakt. Beckelagidz Fiskerie må således betraktes som et skriftlig belegg av navnet Bækkelaget fra omkring 1600, og ikke fra 1297. Dersom brevet er falskt, skal man vel heller ikke legge så stor vekt på formuleringen Aff huilckit Fiskeri i eders Sogn, som kan forstås som at Bækkelagets fiskeri sognet til Nikolaskirken.

[Dag Jarnøy]

Dette var interessant.

 

Det andre som nevnes i Lokalhistoriewiki.no :

Første gang navnet Bekkelaget dukker opp i historien er i et gavebrev fra år 1352 der Haakon den V’s datter hertuginnen Ingebjørg skjenker blant annet Bekkelagets fiskeri til Mariaklosteret på Hovedøen. I biskop Eysteins ”Røde bog” fra ca. 1400 tallet står det: ”Øer som kommer Marie Kyrckis commune tiill, the øer som kommer prosteriidt tiill. Tiill communet och canickerne kommer thesse effterskreffne. Suers Øen, Thestholmyn, Ulfføen, Malmøen, Malmøkalffuen, Skjellholmerne, Ormsund, mett øen kommer canickerne tiill uti domkirken, som bytt war fra Marie Kirkis commune tiill Beckelaghen som breff er fore.” Bekkelaget har altså tilhørt Mariaklosteret på Hovedøen, Domkirken eller St.Halvardkirken og Mariakirken.

 

Finnes et slik gavebrev hvor navnet er Bekkelaget er nevnt?

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Dette var interessant.

 

Det andre som nevnes i Lokalhistoriewiki.no :

Første gang navnet Bekkelaget dukker opp i historien er i et gavebrev fra år 1352 der Haakon den V’s datter hertuginnen Ingebjørg skjenker blant annet Bekkelagets fiskeri til Mariaklosteret på Hovedøen. I biskop Eysteins ”Røde bog” fra ca. 1400 tallet står det: ”Øer som kommer Marie Kyrckis commune tiill, the øer som kommer prosteriidt tiill. Tiill communet och canickerne kommer thesse effterskreffne. Suers Øen, Thestholmyn, Ulfføen, Malmøen, Malmøkalffuen, Skjellholmerne, Ormsund, mett øen kommer canickerne tiill uti domkirken, som bytt war fra Marie Kirkis commune tiill Beckelaghen som breff er fore.” Bekkelaget har altså tilhørt Mariaklosteret på Hovedøen, Domkirken eller St.Halvardkirken og Mariakirken.

 

Finnes et slik gavebrev hvor navnet er Bekkelaget er nevnt?

 

Gavebrev fra hertuginne Ingebjørg datert 23. april 1352, men jeg kan ikke se at Bekkelaget er nevnt ...

[Dag Jarnøy]

Gavebrev fra hertuginne Ingebjørg datert 23. april 1352, men jeg kan ikke se at Bekkelaget er nevnt ...

Ser navnet Bekkelagen om øyene under Oslo i Øysteins Røde bok 1400 s 595

[Are S. Gustavsen]

Dag,

 

I ditt første innlegg gir du ingen referanse til hvilken bok du siterer fra. Det vil hjelpe om du oppgir hvilken bok det dreier seg om.

 

Når det gjelder Biskop Eysteins Jordbog (1879), så er det viktig å skille mellom hvilke tekster som tilhører originalmanuskriptet og hvilke som er senere tilføyelser eller andre tekster satt i forbindelse med 1873-1879 redaksjonen av jordeboken.

 

Hvordan kan du være sikker på at teksten om disse øyene (s. 595) ikke er en senere tilføyelse? Om du leser den 16 sider lange innledningen (kalt Fortale) plassert først i Biskop Eysteins Jordbog (1879), så vil du finne en nærmere redegjørelse for hvilke tekster som ligger til grunn for den aktuelle utgivelsen.

 

Mvh Are

 

 

 

 

[Dag Jarnøy]

Dag,

 

I ditt første innlegg gir du ingen referanse til hvilken bok du siterer fra. Det vil hjelpe om du oppgir hvilken bok det dreier seg om.

 

Når det gjelder Biskop Eysteins Jordbog (1879), så er det viktig å skille mellom hvilke tekster som tilhører originalmanuskriptet og hvilke som er senere tilføyelser eller andre tekster satt i forbindelse med 1873-1879 redaksjonen av jordeboken.

 

Hvordan kan du være sikker på at teksten om disse øyene (s. 595) ikke er en senere tilføyelse? Om du leser den 16 sider lange innledningen (kalt Fortale) plassert først i Biskop Eysteins Jordbog (1879), så vil du finne en nærmere redegjørelse for hvilke tekster som ligger til grunn for den aktuelle utgivelsen.

 

Mvh Are

Hei boka var: Middelalderbyen ved Bjørvika : Oslo 1000-1536

Forfatter: Nedkvitne, Arnved

Jeg er ikke sikker på noe som helst. Utgangspunktet er de sitatene jeg hadde fra et foredrag som ble holdt for over 10 år siden av Kletteli om Bekkelagsslektene. Og litt fra Selskapet til Bekkelaget Vel sin bok om Bekkeleiene ved Fiskarlaget.

Når en kar som jeg kjenner litt (Arne Iversen var med å laget boka om Ulvøya) hevdet at det ikke var Bekk, men bakke som har gitt opphavet til Bekkelaget ble jeg nysgjerrig.

De som kjenner gamle skrivemåter kan jo lettere se om det har noe for seg eller ei.

Så jeg har så langt fått mye nyttig informasjon. Jeg skulle ønske noen kunne grave seg litt innover i denne materien.

Det har vært gjort en del av Else-Christiane Martol, står i Lokalhistoriewiki.no hva som er rett vet ikke jeg.

[Olaf Larsen]

Jeg skulle ønske noen kunne grave seg litt innover i denne materien.

 

 

Da har du jo nettopp definert din nye livsoppgave, gratulerer! :D

[Tore S. Falch]

Også i Stange kommune på Hedmarken finner vi stedsnavnet Bekkelaget. Idag betegner det tettstedet rett sør for Hamar på den andre siden av Åkersvika. Jeg vet ikke hvor gammelt dette stedsnavnet er her og heller ikke om det er nevnt i gamle kilder.

 

[Dag Jarnøy]

Også i Stange kommune på Hedmarken finner vi stedsnavnet Bekkelaget. Idag betegner det tettstedet rett sør for Hamar på den andre siden av Åkersvika. Jeg vet ikke hvor gammelt dette stedsnavnet er her og heller ikke om det er nevnt i gamle kilder.

Og du kjenner ikke til hva navnet kan komme av?