Gå til innhold
Arkivverket
Kurt Østbye

Knut Alvson (1455-1502) – aner til de gamle norske kongene ?

Recommended Posts

Kurt Østbye

I siste utgave av Aftenposten Historie (nr. 9) står det at ridderen Knut Alvson (1455 – 1502) var en av få nordmenn som kunne føre slekten sin tilbake til de gamle norske kongene. Det er ikke angitt hvordan denne anerekken ser ut. Artikkelen heter ‘Ridderen som ville redde Norge’ og er skrevet av historikeren Øystein Hellesøe Brekke.

Jeg har en slik anerekke i mine notater, og lurer på om den kan ansees som ‘sannsynlig’ (jeg antar at det ikke finnes dokumentasjon på alle disse leddene):

 

Knut Alvson (1455-1502)

Alv Knutson (1420-1496)

Agnes Alvsdtr. Bolt (1398-1475)

Katarina Jonsdtr. Stjerne (1378-1454)

Agnes Sigurdsdtr. Sudreim (1350-1424)

Sigurd Haftorson Sudreim (1315-1393)

Agnes Håkonsdtr. (1292-1344)

Håkon V Magnusson (1270-1319)

Endret av Kurt Østbye

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Paal Sørensen

Vi kan også merke oss historikeren Øystein Hellesøe Brekkes bok: "Knut Alvsons krig, Ridderen som ville erobre Norge".

Forlaget Vigemostad & Bjørke AS 2016. ISBN: 978-82-419-1189-7

 

www.vigemostadbjorke.no

 

Boka tar utgangspunkt i kjente hendelser og kilder og bygger historien om Knut Alvson rundt dette

 

Paal

Endret av Paal Sørensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Håvard Moe

Meg bekjent skal den linja vere sannsynleg, ja.

 

Alv Knutsson arva store delar av godssamlinga kring Giske/Sørum/Bjarkøy frå si mormor Katarina Jonsdotter som hadde arva brorsonen "Junker Hans" Sigurdsson som døyde barnlaus. Knut Alvsson fikk mykje av dette inndrege, men det vart seinare ført attende til slekta og endte opp som arva etter den velkjente Gørvel Fadersdotter, som var dotterdotter av Alv.

Endret av Håvard Moe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anita Holck

Denne linja er grei og kan dokumenteres, men årstallene er satt litt vilkårlig ser jeg.

Vi vet ikke Agnes Håkonsdatter fødsels- eller dødsår, men hun ble gift i 1302

Sigurd Haftorson gift 1342, død etter 1381

Agnes Sigurdsdatter død før 1409

Katarina Jonsdatter gift før 1409, død etter 1455

Agnes Alvsdatter død etter 1472

Alv Knutsson død etter 1490

Knud Alvsson død 1502

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kurt Østbye

Takk for korreksjonene Anita. Det er korrekt at mange av årstallene i innlegg 1 er mine 'estimater'.

 

Jeg har for eksempel notert følgende om Agnes Håkonsdtr.s alder: "Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste «naturlige» datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307."

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grethe Flood

Vi kan også merke oss historikeren Øystein Hellesøe Brekkes bok: "Knut Alvsons krig, Ridderen som ville erobre Norge".

Forlaget Vigemostad & Bjørke AS 2016. ISBN: 978-82-419-1189-7

 

www.vigemostadbjorke.no

 

Boka tar utgangspunkt i kjente hendelser og kilder og bygger historien om Knut Alvson rundt dette

 

Paal

 

29.11.2016 har jeg sett at forfatteren kommer på Riksarkivets arrangement "I en sofa på arkivet" for å samtale om Knut Alvsson:

 

http://www.arkivverket.no/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Riksarkivets-hoestprogram-er-naa-klart

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kurt Østbye

En annen ting jeg lurer på er at historikerne så ofte skriver at få nordmenn har aner tilbake til de gamle kongene. I innlegg 1 menes kanskje at det var få nordmenn på begynnelsen av 1500-tallet som kunne føre slekten sin tilbake til kongene, men jeg mener at også eksperter som Tore Vigerust ofte hevdet at det i dag er svært få nordmenn som har slike aner. På den annen side vet vi at det er flere tusen etterkommere etter de gamle slektene tilbake til ca 1600, som nevnt for eks. i Odd Handegards 'Vestlandsslekter'. Dette må da bety at etterkommerne etter de gamle kongene har dødd ut i løpet av 1500-tallet (?)

Jeg ser flere websider med en anerekke fra Brita Didriksen Handegard og opp til Agnes Alvsdtr. Bolt, som altså da må være feil. Er den korrekt, ville det jo bety at det i dag er svært mange som har aner tilbake til kongeslektene. (Årstallene i listen er usikre).

 

Brita Didriksen Handagard (1640-1692)

Magdela Heinesdtr. Øyre (1620 -)

Heine Anderssen Øyre (1590 -)

Elsebe Magnusdtr. Gyntersberg (1558-1645)

Sofie Axelsdtr. Gyntersberg (1566- aft. 1607)

Kristine Trondsdtr. Benkestokk (1530-1572)

Ane Jonsdtr. Haar av Giertsvig (1500-1569)

Elene Aslaksdtr. av Lund (1480 -)

Ragnfrid Knutsdtr. Manvik Tre Rosor (1435 -)

Agnes Alvsdtr. Bolt ( - aft. 1472)

Endret av Kurt Østbye

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag T. Hoelseth

Snakket ikke Tore om dokumenterte aner?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kurt Østbye

Jo, jeg tror forklaringen kan være at Vigerust og andre eksperter har hatt krav om helt entydig dokumentasjon, i motsetning til konklusjoner basert på tolkning av skifter, arvetvister, etc.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arnfrid Dommersnæs Mæland

Til meg sa Tore, da jeg ba han se gjennom mine egne slektsrekker, at de som kunne dokumentere aner tilbake til fru Inger til Østraat, hadde kongelige aner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kurt Østbye

Jeg stiller altså to spørsmål:

 

1) Mener man at historiker Hellesøe Brekke har dekning for å si at Knut Alvson kunne føre sin slekt tilbake til de gamle kongene ?

2) Er det anerekker som 'bygger bro' mellom de kjente Vestlandsslektene og de gamle kongene ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Håvard Moe

Punkt ein er vel allerede besvart over?

 

For punkt to er det vel, så vidt eg veit, ingen slike dokumenterte "bruer". Som etterkommar av Gyntersberg/Benkestokk-ledda du mener over hadde det vore interessant å sjå kva som ligg til grunn av kjelder.

Endret av Håvard Moe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kurt Østbye

Jo, jeg trodde også at spm. 1 var besvart, men innleggene til Dag og Arnfrid gjør meg usikker på hva de mener om Hellesøe Brekkes utsagn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag T. Hoelseth

Jeg tror jeg skal styre mest unna middelaldergenealogi. Poenget mitt var kun å påpeke at Tore Vigerust snakket om dokumenterte aner.

 

DTH

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Remi

Kan noen definere hva som menes med "de gamle norske kongene"?

 

Det er tross alt kun fire generasjoner mellom Haakon V Magnusson og Dronning Margrete I som innleder til den senere Kalmarunionen og de norskættede regenter forsvinner.

 

Der er veldig mange norske konger mellom Haakon V Magnusson og Harald Hårfagre, så hvor starter "de gamle norske kongene"?

 

Eller kan det tenkes at "de gamle norske kongene" starter med Olav IV Haakonson, sønn av senere dronning Margrete I og alle før han er i samme definisjon, i motsetning til de kongene vi har hatt fra Haakon VII og fram til dagens Harald V?

Endret av Remi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nils Aksel Horvei

En annen ting jeg lurer på er at historikerne så ofte skriver at få nordmenn har aner tilbake til de gamle kongene. I innlegg 1 menes kanskje at det var få nordmenn på begynnelsen av 1500-tallet som kunne føre slekten sin tilbake til kongene, men jeg mener at også eksperter som Tore Vigerust ofte hevdet at det i dag er svært få nordmenn som har slike aner.

Jeg har funnet et par mailer fra fra Tore Vigerust fra 1999:

 

"Det finnes antageligvis flere titusen personer i Norden og annetsteds som slekter fra kong Håkon 5. Magnusson, siden de slekter fra enkelte danske og norske høyadels- slekter i senmiddeladeren.

 

Tore H Vigerust"

 

"Olav den helliges datter Ulvhild var gift med Otto, hertug av Braunschweig (jf kongesagaen Fagrskinna kap. xxx, en av de skriftlige kildene til Snorre). Jeg kjenner ikke til kilder som fastslår med sikkerhet at Ulvhild er stammor til Otto eller [sønnen] Ordulvs barn [dvs farmor til Ordulvs barn], men allerede omkring 1200 regner tyske og engelske kongehus med å slekte fra kong Olav den hellige. Så da stemmer det vel.

 

Det er ikke allement godtatt i dag at kong Olav den hellige slekter fra Harald Hårfagre. Olavs far, Harald, blir denne slektens eldste stamfar. Med andre ord en Ringerikslekt.

 

Tore H Vigerust"

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nils Aksel Horvei

Kan noen definere hva som menes med "de gamle norske kongene"?

 

Det er tross alt kun fire generasjoner mellom Haakon V Magnusson og Dronning Margrete I som innleder til den senere Kalmarunionen og de norskættede regenter forsvinner.

 

Der er veldig mange norske konger mellom Haakon V Magnusson og Harald Hårfagre, så hvor starter "de gamle norske kongene"?

 

Eller kan det tenkes at "de gamle norske kongene" starter med Olav IV Haakonson, sønn av senere dronning Margrete I og alle før han er i samme definisjon, i motsetning til de kongene vi har hatt fra Haakon VII og fram til dagens Harald V?

 

Det menes vel i første rekke Håkon V Magnusson og hans farslinje til kong Sverre. Det er vel forøvrig ikke mange idag som tror at Sverre var sønn av Sigurd Munn.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kurt Østbye

Jeg har lest at Vigerust, bl.a. i Aftenposten ca. 10. nov. 2000, uttalte at det kun var en norsk anelinje bakover til Agnes Håkonsdtr. og det var linjen som gikk via Inger Ottesdtr. Rømer. Jeg kom ikke inn på det gamle forumet, men ifølge et innlegg i nye Brukerforumet den 27. juni 2011, skal Vigerust ha uttalt følgende til Aftenposten: "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å stamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingjerd Ottesdatter, Ibsens Fru Inger til Østråt (1475-1555) som hadde 5 døtre, eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold".

 

Kanskje har jeg misforstått når jeg tror at uttalelsen 'det fåtall av norske familier' betyr få nålevende nordmenn ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Elin Galtung Lihaug

Ja, Lars Løberg sier som Tore Vigerust at hvis man kan dokumentere slektskap til Ingerd Ottesdatter, kommer man videre til kongerekken. Ingerd Ottesdatter er min 11 x tippoldemor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kurt Østbye

Flott Elin, og Vigerust nevner også Rosensverd-slekten, og da kommer vi inn på anelinjen jeg viser iinnlegg 7. Så jeg håper få kommentarer om hvorvidt den kan ansees som korrekt eller sannsynlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Hvordan er forbindelsen mellom Rosensverd og kongeslekten?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kurt Østbye

Det framgår vel av anerekken i innlegg 1 ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Håvard Moe

Vigerust "avliva" vel Rosensverd-forbindelsen for ei tid sidan?

 

Den påståtte linja frå Rosensverd til "dei gamle norske kongane" går gjennom Elingård i Østfold, via Sudreimætta og Agnes Håkonsdotter til Håkon 5. Det som er forskningsstatus der er vel at Åsa Ulfsdotter, mormor til Sjøfar Sigurdsson (Rosensverd) ikkje har noko kjent forbindelse med Sudreims-ætta som ein tidlegare har trudd.

Endret av Håvard Moe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Håvard Moe

Flott Elin, og Vigerust nevner også Rosensverd-slekten, og da kommer vi inn på anelinjen jeg viser iinnlegg 7. Så jeg håper få kommentarer om hvorvidt den kan ansees som korrekt eller sannsynlig.

 

Så vidt eg kan sjå er det ingen forbindelse mellom anelinja i #7 og Rosensverd-slekta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.