Gå til innhold
Arkivverket

Knut Alvson (1455-1502) – aner til de gamle norske kongene ?


Kurt Østbye
 Del

Recommended Posts

Du har rett Håvard, jeg blandet sammen Sudreim- og Rosensverd-slektene i innlegg 21. Men, poenget er altså

 

1) Er anerekka i innlegg 1 dokumentert ? (Dette er besvart i innlegg 4)

2) Er anerekka i innlegg 7 sannsynlig eller dokumenterbar ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg bekjent er det ikkje noko dokumentert forbindelse frå Ane Jonsdotter (Haar) til Ragnfrid Knutsdotter (Tre Rosor). Problemet her er vel kven denne Elene Aslaksdotter er.

 

Etter det eg har notert meg har vel Nordström i NST XII vist at Elene Aslaksdatter vanskeleg kan vere etterkommar etter Rangfrid Knutsdatter, og dermed fell linja der.

 

Endret av Håvard Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vigerust "avliva" vel Rosensverd-forbindelsen for ei tid sidan?

 

Den påståtte linja frå Rosensverd til "dei gamle norske kongane" går gjennom Elingård i Østfold, via Sudreimætta og Agnes Håkonsdotter til Håkon 5. Det som er forskningsstatus der er vel at Åsa Ulfsdotter, mormor til Sjøfar Sigurdsson (Rosensverd) ikkje har noko kjent forbindelse med Sudreims-ætta som ein tidlegare har trudd.

 

Takk.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håvard: Takk for kommentarene ang. Elene Aslaksdtr. av Lund. Ser et innlegg i det gamle forumet av Finn Oldervik som bekrefter usikkerheten rundt denne Elene.

 

"Skrevet 27 January 2011 - 13:14

Det er vel Manderup Schønnebøls liktale som bringer inn denne Eline Aslaksdatter til 'Lund i Nordlandene'. Denne Eline er der sagt å være gift med en Jon Stigsson Haar. Guttorm Dall til Frang er i talen påstått å være gift med Eline Jonsdatter Haar som altså da skulle være datter av denne Jon Stigsson og Eline Aslaksdatter til Lund.Det meste av dette er uten tvil feil, noe som vel må regnes som typisk for mange av disse prekenene, men ofte var det vel en snev av sannhet i det meste selv om både generasjoner og personer var feilplassert. Når man ikkje visste hvem vedkommende forfader/formoder var, så diktet man opp noen, - akkurat som i dag....;-)).N. Steene (NST B. 3 (1932)) regner forøvrig med at denne Eline Aslaksdatter til Lund skal være identisk med Eline Trondsdatter til Lund, men at erkebiskopens brødre er sammenblandet. Erkebiskop Olav E. hadde som kjent også en bror som het Aslak."

 

Dermed har jeg fått svar på mine to spørsmål, og jeg takker for den gode og raske responsen !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

I siste utgave av Aftenposten Historie (nr. 9) står det at ridderen Knut Alvson (1455 – 1502) var en av få nordmenn som kunne føre slekten sin tilbake til de gamle norske kongene. Det er ikke angitt hvordan denne anerekken ser ut. Artikkelen heter ‘Ridderen som ville redde Norge’ og er skrevet av historikeren Øystein Hellesøe Brekke.

Jeg har en slik anerekke i mine notater, og lurer på om den kan ansees som ‘sannsynlig’ (jeg antar at det ikke finnes dokumentasjon på alle disse leddene):

 

Knut Alvson (1455-1502)

Alv Knutson (1420-1496)

Agnes Alvsdtr. Bolt (1398-1475)

Katarina Jonsdtr. Stjerne (1378-1454)

Agnes Sigurdsdtr. Sudreim (1350-1424)

Sigurd Haftorson Sudreim (1315-1393)

Agnes Håkonsdtr. (1292-1344)

Håkon V Magnusson (1270-1319)

 

Hei!

Kjekt å sjå at artikkelen og boka mi vekte interesse! No ser eg at dette innlegget er eit par månader gammalt, og det meste kjem vel fram i diskusjonstråden, men eg skriv eit lite svar likevel. Eg har ikkje gått inn på primærkjeldene lenger tilbake enn Alv Knutsson sitt liv, slektsrekka bakover til Håkon V har eg frå moderne historisk litteratur. Dette verkar ikkje omstridd, sjå mellom anna det som eg vil kalla standardverket om norsk historie på slutten av 1400-talet, Lars Hamre sin "Norsk historie 1450-1513 - Førelesingar" http://www.nb.no/nbsok/nb/365f75f67884e3988c6131f557a77a0c?index=3

Det er òg høgst sannsynleg at dei sjølv var godt klar over at dei var etterkommarar etter Håkon og Agnes - sjå t.d. korleis namnet Agnes går igjen i slekta.

 

Ein kan av og til snubla over påstandar om at Knut Alvsson var "den siste etterkommaren etter dei gamle norske kongane", t.d. i historiske skodespel, men dette stemmer jo ikkje, som andre her har påpeika. Mellom anna var "Fru Ingerd til Østråt" også oldeborn av Katarina Jonsdotter, og altså tremenning til Knut Alvsson. Men ikkje minst så var det etterkommarar etter Håkon V gjennom den ektefødde dottera hans (ikkje berre den uektefødde Agnes), og mellom desse var blant anna kongane Hans og Christian II. Gjennom dotter til Christian II, Christina, som vart hertuginne av Lorraine, kom det massevis av adelege og kongelege etterkommarar rundt om i Europa, mellom anna Habsburg-dynastiet som regjerte i Austerrike fram til 1918.

I siste utgave av Aftenposten Historie (nr. 9) står det at ridderen Knut Alvson (1455 – 1502) var en av få nordmenn som kunne føre slekten sin tilbake til de gamle norske kongene. Det er ikke angitt hvordan denne anerekken ser ut. Artikkelen heter ‘Ridderen som ville redde Norge’ og er skrevet av historikeren Øystein Hellesøe Brekke.

Jeg har en slik anerekke i mine notater, og lurer på om den kan ansees som ‘sannsynlig’ (jeg antar at det ikke finnes dokumentasjon på alle disse leddene):

 

Knut Alvson (1455-1502)

Alv Knutson (1420-1496)

Agnes Alvsdtr. Bolt (1398-1475)

Katarina Jonsdtr. Stjerne (1378-1454)

Agnes Sigurdsdtr. Sudreim (1350-1424)

Sigurd Haftorson Sudreim (1315-1393)

Agnes Håkonsdtr. (1292-1344)

Håkon V Magnusson (1270-1319)

 

Hei!

Kjekt å sjå at artikkelen og boka mi vekte interesse! No ser eg at dette innlegget er eit par månader gammalt, og det meste kjem vel fram i diskusjonstråden, men eg skriv eit lite svar likevel. Eg har ikkje gått inn på primærkjeldene lenger tilbake enn Alv Knutsson sitt liv, slektsrekka bakover til Håkon V har eg frå moderne historisk litteratur. Dette verkar ikkje omstridd, sjå mellom anna det som eg vil kalla standardverket om norsk historie på slutten av 1400-talet, Lars Hamre sin "Norsk historie 1450-1513 - Førelesingar" http://www.nb.no/nbsok/nb/365f75f67884e3988c6131f557a77a0c?index=3

Det er òg høgst sannsynleg at dei sjølv var godt klar over at dei var etterkommarar etter Håkon og Agnes - sjå t.d. korleis namnet Agnes går igjen i slekta.

 

Ein kan av og til snubla over påstandar om at Knut Alvsson var "den siste etterkommaren etter dei gamle norske kongane", t.d. i historiske skodespel, men dette stemmer jo ikkje, som andre her har påpeika. Mellom anna var "Fru Ingerd til Østråt" også oldeborn av Katarina Jonsdotter, og altså tremenning til Knut Alvsson. Men ikkje minst så var det etterkommarar etter Håkon V gjennom den ektefødde dottera hans (ikkje berre den uektefødde Agnes), og mellom desse var blant anna kongane Hans og Christian II. Gjennom dotter til Christian II, Christina, som vart hertuginne av Lorraine, kom det massevis av adelege og kongelege etterkommarar rundt om i Europa, mellom anna Habsburg-dynastiet som regjerte i Austerrike fram til 1918.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne linja er grei og kan dokumenteres, men årstallene er satt litt vilkårlig ser jeg.

Vi vet ikke Agnes Håkonsdatter fødsels- eller dødsår, men hun ble gift i 1302

Sigurd Haftorson gift 1342, død etter 1381

Agnes Sigurdsdatter død før 1409

Katarina Jonsdatter gift før 1409, død etter 1455

Agnes Alvsdatter død etter 1472

Alv Knutsson død etter 1490

Knud Alvsson død 1502

 

Hei!

 

Dette er årstala eg har: 

Knut Alvsson døydde 18. august 1502. Eg ville ikkje gjetta fødselsår noko meir nøyaktig enn at han truleg vart fødd ein gong på 1450-talet. Mora, Magnhild Oddsdotter, var gift i sitt første ekteskap så seint som i 1444 og rakk å bli gift og bli enkje endå éin gong til før ho gifta seg med Alv Knutsson, og Knut var truleg den eldste sonen, sidan han fekk namnet Knut.

Alv Knutsson er siste gong nemnt i november 1495, Magnhild i 1499.

Sidan Havtore døydde seinast 1320, må Sigurd Haftorsson vera fødd seinast 1321.

Denne linja er grei og kan dokumenteres, men årstallene er satt litt vilkårlig ser jeg.

Vi vet ikke Agnes Håkonsdatter fødsels- eller dødsår, men hun ble gift i 1302

Sigurd Haftorson gift 1342, død etter 1381

Agnes Sigurdsdatter død før 1409

Katarina Jonsdatter gift før 1409, død etter 1455

Agnes Alvsdatter død etter 1472

Alv Knutsson død etter 1490

Knud Alvsson død 1502

 

Hei!

 

Dette er årstala eg har: 

Knut Alvsson døydde 18. august 1502. Eg ville ikkje gjetta fødselsår noko meir nøyaktig enn at han truleg vart fødd ein gong på 1450-talet. Mora, Magnhild Oddsdotter, var gift i sitt første ekteskap så seint som i 1444 og rakk å bli gift og bli enkje endå éin gong til før ho gifta seg med Alv Knutsson, og Knut var truleg den eldste sonen, sidan han fekk namnet Knut.

Alv Knutsson er siste gong nemnt i november 1495, Magnhild i 1499.

Sidan Havtore døydde seinast 1320, må Sigurd Haftorsson vera fødd seinast 1321.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for kommentarene. Når det gjelder ektefødte barn av Håkon V Magnussøn, så har jeg bare notert Ingeborg, og at hennes etterkommerlinje stopper med Oluf III av Danmark som døde ung i 1387. Men det var da antagelig flere etterkommere etter Ingeborg, eller flere ektefødt barn av Håkon V Magnussøn ?

 

(Jeg var forresten innom Riksarkivet i går og så at boka di ligger framme på prominent plass :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 32

Ingeborg Håkonsdatter hadde også datteren Eufemia Eriksdatter (ca. 1317, død før 1370) g. Albrecht II av Mechlenburg (1318-18/2-1379) - med en etterkommerrekke som går til dags dato, såvidt jeg vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det diskuteres etterkommere etter Sverre ætta og dennes etterkommere så må jeg nevne Lars Løbergs artikkel i Sørumspeilet 2009 der han "godkjenner" ei  linje fra Sigurd Haftorson av Sørum via frilledattera Cecilia fram til slekten Botner i Høland. Dette er grundig diskutert i Middelalderforum til Norsk Slektshistorisk forening. Det er avdøde Odd Ottesen som har studert denne forbindelsen "Slekten Botner i Høland" Høland historielag 1982.

En annen grein som har etterkommere i Norge er etter Erik Rosenkrantz 1519-75. Han fikk sine barn født i Bergen mens han var der. En eller flere av hans etterkommere kom tilbake til Norge på 1600-tallet.Blant dagens etterkommere finner vi Jens Stoltenberg. Jeg har funnet to Eidsvollsmenn fra 1814 som er etterkommere etter Erik Rosenkrantz. Erik Rosenkrantz var i 1526 en av hovedarvingene etter Ingjerd Erlandsdatter d. 1526 som sto som en av hovedarvingene etter Losna/Nesøy/ Giske/ Sørum godset. Blant disse kan det være like mange nordmenn som etter fru Ingjerd til Austrått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligger Løbergs artikkel fra 2009 ute på nettet ? Dette betyr i så fall at det er norske etterkommere i mer enn en anelinje tilbake til Sigurd Haftorson.

 

Når det gjelder Erik Rosenkrantz så ble vel en slik anelinje diskutert av Knut Skorpen i Forumet i 2006 ?

 

Knut Skorpen, Vefsn, 11.12.2006 23:09 (12)

Frå Scharffenberg over Vind og fem generasjonar Rosenkrantz (etter dansk biografisk leksikon) har eg lånt denne rekka:

Er ho haldbar?

 

Håkon V Magnusson, konge av Norge 1270-1319

|

Agnes Håkonsdatter, baronesse til Sudrheim 1292-1319

|

Herr Sigurd Haftoresson til Sudrheim, baron til Sudrheim og Giske ca 1315-1392

|

Agnes Sigurdsdatter til Giske ca 1345

|

Fru Ingebjørg Jonsdatter av Sudrheim ca 1378

|

Fru Gudrun Olavsdatter til Nesøen ca 1420

|

Sigrid Erlandsdatter, til Losna Sogn ca 1450-1528

|

Margrete Boesdatter Flemming ca 1465-ca 1487

|

Otte Holgersen Rosenkrantz, til Boller ca 1487-1525

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det diskuteres etterkommere etter Sverre ætta og dennes etterkommere så må jeg nevne Lars Løbergs artikkel i Sørumspeilet 2009 der han "godkjenner" ei  linje fra Sigurd Haftorson av Sørum via frilledattera Cecilia fram til slekten Botner i Høland. Dette er grundig diskutert i Middelalderforum til Norsk Slektshistorisk forening. Det er avdøde Odd Ottesen som har studert denne forbindelsen "Slekten Botner i Høland" Høland historielag 1982.

En annen grein som har etterkommere i Norge er etter Erik Rosenkrantz 1519-75. Han fikk sine barn født i Bergen mens han var der. En eller flere av hans etterkommere kom tilbake til Norge på 1600-tallet.Blant dagens etterkommere finner vi Jens Stoltenberg. Jeg har funnet to Eidsvollsmenn fra 1814 som er etterkommere etter Erik Rosenkrantz. Erik Rosenkrantz var i 1526 en av hovedarvingene etter Ingjerd Erlandsdatter d. 1526 som sto som en av hovedarvingene etter Losna/Nesøy/ Giske/ Sørum godset. Blant disse kan det være like mange nordmenn som etter fru Ingjerd til Austrått.

 

Du nevner slekten Botner i Høland. Hvor kan man få tak i det som finnes av dokumentasjon/forskningsresultater? Jeg har selv en slektslinje som går gjennom Riiser i Høland, via Østby, Botner og tilbake til Håkon V Magnussøn, men dette er noe jeg har fått tilsendt, uten noen dokumentasjon, så jeg kan selvsagt ikke vite om denne slektsrekken er ekte eller ei. Skulle gjerne ha visst noe mer.

 

Beklager hvis jeg er litt 'off topic' her...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken "Slekten Botner fra Høland" ligger på bokhylla.no, og kan leses av alle med norsk ip-adresse http://www.nb.no/nbsok/nb/5e1d65591ddf2d36b2701bb2edfe9196?index=1#0

Ellers har jeg litt håndskrevet materiale fra Christian Dag Spangen jeg fotograferte i 2008. Om det er relevant vet jeg ikke

 

Men han han har i alle fall gjort sin flid. Dette er side 1 av 8

post-3362-0-45992900-1480656267_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(...) En annen grein som har etterkommere i Norge er etter Erik Rosenkrantz 1519-75. Han fikk sine barn født i Bergen mens han var der. En eller flere av hans etterkommere kom tilbake til Norge på 1600-tallet.Blant dagens etterkommere finner vi Jens Stoltenberg. (...) 

 

Per Otto,

 

Det var interessant at du hevder en forbindelse mellom Erik Rosenkrantz og Jens Stoltenberg. Nøyaktig hvordan er denne forbindelse? Jeg har tidligere forsket på Thorvald Stoltenbergs aner, men kan ikke huske å sett noen Rosenkrantzer i den forbindelse. Er det gjennom Jens' mors aner?

 

Mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Are. jeg skal prøve ta det helt på sparket. Men denne linjen går gjennom hans mor, karin f. heiberg. Etter at Norsk slekthistorisk forening publiserte sitt bokverk om Eidsvollsmennene 2014 så kom en av dagsavisene (husker ikke hvilken) med en artikkel om nålevende kjente personer som var etterkommere etter dem. Stoltenberg var nevnt sammen med et par andre kjendiser som etterkommer etter Hieronymus Heyerdahl. Jeg veit at Hieronymus Heyerdahl fikk mange barn, og Stoltenbergs morslekt går tilbake til en av hans 12 barn (eller var det 13?)

Sjøl veit jeg at Eidsvollsmennene H. H og Preben Ramm er etterkommere etter Erik Rosenkrantz via fru Margrethe Brockenhuus d. 1745 på Hallingstad på Toten. Om hennes etterkommere se ellers min artikkel i Vestoppland slektshistorielags tidsskr, 2016 nr.2.

Om hennes aner se ellers min artikkel i Romerike Historielag "Rmerikstun" XIV 1986. "Fra Sudrheimsætta til slekten Hertzenberg.

Den tittelen ville jeg ikke brukt i dag hvis jeg hadde skrevet det samme. Ikke alt det jeg skreiv den gang er helt korrekt, men la gå. det meste står seg bra.

Håper du er fornøyd Are. jeg vil gjerne svare så godt som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra data som ligger på nettet kan det se ut som etterkommerlinjen fra Eidsvollsmannen til Stoltenberg er slik:

 

Hieronymus Heyerdahl

Fredrikke Dorthea Sejersted (Heyerdahl)

Emma Sejersted

Eivind Heiberg

Ørnulf Eivindsson Heiberg

Karin Heiberg Stoltenberg

Jens Stoltenberg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til Per Otto og Kurt for svar.

 

Da gjenstår det å få fram den antatte forbindelsen mellom Erik Rosenkrantz og Hieronymus Heyerdahl, før litteratur og kilder kan sjekkes.

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken "Slekten Botner fra Høland" ligger på bokhylla.no, og kan leses av alle med norsk ip-adresse http://www.nb.no/nbsok/nb/5e1d65591ddf2d36b2701bb2edfe9196?index=1#0

Ellers har jeg litt håndskrevet materiale fra Christian Dag Spangen jeg fotograferte i 2008. Om det er relevant vet jeg ikke

 

Men han han har i alle fall gjort sin flid. Dette er side 1 av 8

 

Takk for svar, Lars Ove. Jeg har funnet boka men ikke rukket å lese så mye i den ennå.

Det ser ut til, utifra det håndskrevne dokumentet, at jeg har den samme linjen ned til Halle Torkildsen Botner, deretter går den videre gjennom datteren Gyri, som skal ha levd fra 1545 til 1589.Hvis dokumentet går i bredden og denne Gyri er nevnt, kunne det ha vært interessant å lese de andre sidene også. Får jeg tilgang til dem på noen måte?

 

Endret av Inger Eik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ottesen har ikke tatt med alle etterkommerne. På side 31 nr. 7b) Barbro Jørgensdatter d.1762 har barn og flere har flyttet ut av bygda bl.a til Aurskog.

Side 35 9b) Melina  Maria Frantzdatter  1764-1804 flyttet også til Aurskog og fikk 8 barn, Side 40 Marthe Sophie Jørgensdatter 1782-1826 Blei  gift til Mork i Aurskog. Side 42. 7a) Anne Hallesdatter d.1720 hadde ei datter gift til Haugrim i Aurskog.  Dette var et knippe med etterkommere som flytta til Aurskog, og det vil etter all sannsynlighet finnes mange etterkommere der også.  Vi ser de flytta til andre nabobygder også, mange fant veien til Christiania.  Ottesen har heller ikke fulgt etterkommerne til Gyri Hallesdatter, enke 1589, som gift med Gunner Olufsen Bergsjø d.1589. Hun har også en stor etterslekt i Høland som også blei spredt utover til andre bygder på Romerike. Bergsjø slekta er grundig behandlet i Hølands nye bygdebok (bd 4+?)

mvhPO

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Lars Ove. Jeg har funnet boka men ikke rukket å lese så mye i den ennå.

Det ser ut til, utifra det håndskrevne dokumentet, at jeg har den samme linjen ned til Halle Torkildsen Botner, deretter går den videre gjennom datteren Gyri, som skal ha levd fra 1545 til 1589.Hvis dokumentet går i bredden og denne Gyri er nevnt, kunne det ha vært interessant å lese de andre sidene også. Får jeg tilgang til dem på noen måte?

 

 

Hei

 

Spangen sitt oppsett er sendt deg på epost

 

Mvh

Lars Ove

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det diskuteres etterkommere etter Sverre ætta og dennes etterkommere så må jeg nevne Lars Løbergs artikkel i Sørumspeilet 2009 der han "godkjenner" ei  linje fra Sigurd Haftorson av Sørum via frilledattera Cecilia fram til slekten Botner i Høland. Dette er grundig diskutert i Middelalderforum til Norsk Slektshistorisk forening. Det er avdøde Odd Ottesen som har studert denne forbindelsen "Slekten Botner i Høland" Høland historielag 1982.

En annen grein som har etterkommere i Norge er etter Erik Rosenkrantz 1519-75. Han fikk sine barn født i Bergen mens han var der. En eller flere av hans etterkommere kom tilbake til Norge på 1600-tallet.Blant dagens etterkommere finner vi Jens Stoltenberg. Jeg har funnet to Eidsvollsmenn fra 1814 som er etterkommere etter Erik Rosenkrantz. Erik Rosenkrantz var i 1526 en av hovedarvingene etter Ingjerd Erlandsdatter d. 1526 som sto som en av hovedarvingene etter Losna/Nesøy/ Giske/ Sørum godset. Blant disse kan det være like mange nordmenn som etter fru Ingjerd til Austrått.

 

Det var interessant med artikkelen til Lars Løberg du nevner angående Botner, må forsøke å skaffe den. Jeg trodde status var at man manglet dokumentert forbindelse mellom den eldre Botner slekt ved Eivind Gyrdsson Botner (ca.1420- etter 1471) og den yngre Botner slekt ved Halle Torkildsson Botner (ca.1500-etter 1564).

 

Forøvrig må det vel antas at de gamle norske kongene hadde etterkommere i de de mange europeiske adelsfamilier, noen av disse har også etterkommere i Norge. Fra Skotland til Skandinavia kom blant annet enkelte med navn Stewart, Dishington og King, som ser ut til å være etterkommere av Jakob III av Skotland og Margarethe av Danmark, der er trolig også linjer til de gamle norske kongene.

Endret av Petter F. Vennemoe
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 47 Linja fra Sigurd Haftorson av Sørum via frilledattera Cecilia fram til slekten Botner i Høland, brødrene Jon og Eivind Gyrdssønner, er vel dokumentert, men status er vel fortsatt at det mangler dokumentert forbindelse mellom den eldre og den yngre Botnerslekt.

Vigerust kommenterte i Genealogen 1/99, under Adelsnytt, slekta Bratt og den manglende forbindelsen til slekta på Botner/O under en fotnote:

"Jf. Odd Ottesen: Slekten Botner i Høland (utg. Høland Historielag 1982). Jeg er uenig med Ottesen i måten han har koblet den eldre og den yngre O- og Botner-ætten sammen; - dette problemet må utforskes videre."
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke opphøye meg som ekspert, men jeg snakket personlig med Tore Vigerust ca 1 år før han døde. Det største problemet var T Gyrd Ingjaldson på O hadde en datter g.m. Peter  Gudleikson på Skiaker c 1404-1482. Vigerust mener Ottesen ukritisk har godkjent denne forbindelsen. Engebret Haugen har lansert denne forbindelsen i Hedemark Slektshistoriske tidsskrift 1970.

Det som Ottesen har forsket fram på egen hånd er at Eivind Asateson på Botner n. 1340-1362 hadde ei datter (ikke kildebelagt) g.m. Gyrd Ingjaldson på O som beviselig hadde sønnene Jon og Eivind Gyrdsønner. Ottesen mener at Eivind Gyrdson var eier av både Botner og O (side 15 i boka Slekten Botner) Begge sønnene levde i 1448. Jon kan også eid part i samme gårdene. Ottesen trekker den slutning Botnerslekta stammer fra Eivind Gyrdson  da Halle Torkildson Botner  Fca 1500, nevnt -1528- 1564- hadde sønnen Eivind Halleson f.ca 1550 d. 1628. Eivindnavnet skal da være bindeleddet. Men det viktigste bindeleddet er eiendomspartene Botnerslekta sitter med langt utover 1600-tallet.

Etter min mening kan det være Jon Gyrdson som ca 1450 kaller en sønn opp etter sin bror og vi får en Eivind Jonson. men dette blir jo bare en hypotese. Det som er sannsynelig er arven etter Botner O går videre i familien til langt utpå 1600-tallet, Da Andreas Botner søkne om fornyelse av adalskapet i 1764 viste til ei våpentavle på Botner 1615. Sjølsagt kan vi ikke regne forbindelsen som 100% sikker, men denne forbindelsen kan i hvert fall bygge på flere gode indisier. De største skeptikere vil vel likevel alltid tvile.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.