Nytt skanna materiale: Kirkebøker

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

I dag har det blitt lagt ut 64 nye kirkebøker, vesentlig fra Agder-fylkene. Enklest oversikt får man ved å bruke vår funksjon for nyeste utlagte skanna kilder.

 

Mange av kirkebøkene er klokkerbøker fra nyere tid, der mye av innholdet er sperret for bruk. Men blant de 64 kirkebøkene er det også en god del kommunikantprotokoller av litt eldre dato.

[Ivar S. Ertesvåg]

I dag har det blitt lagt ut 64 nye kirkebøker, vesentlig fra Agder-fylkene. Enklest oversikt får man ved å bruke vår funksjon for nyeste utlagte skanna kilder.

 

Mange av kirkebøkene er klokkerbøker fra nyere tid, der mye av innholdet er sperret for bruk. Men blant de 64 kirkebøkene er det også en god del kommunikantprotokoller av litt eldre dato.

 

spørsmål til dette: Er kommunikantprotokollar "prioritert materiale", på linje med kyrkjebøker?

 

Dersom "ja":

I arkivet til Ulstein sokneprest (MR - altså SAT) ligg det kommunikantprotokollar for Ulstein sokn og Hareid sokn frå ca. 1820 (litt før, trur eg) og utetter.

Sidan prestegarden og kyrkjebøkene brann i 1832, ville kommunikantprotokollane gje nyttig informasjon (det var tydelegvis klokkaren som tok vare på dei).

 

For ordens skuld... papiret i protokollane er svært tynnt og tåler neppe noko særleg bruk på arkivet (men det er nesten ingen som veit om dei, heller).

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

spørsmål til dette: Er kommunikantprotokollar "prioritert materiale", på linje med kyrkjebøker?

 

Dersom "ja":

I arkivet til Ulstein sokneprest (MR - altså SAT) ligg det kommunikantprotokollar for Ulstein sokn og Hareid sokn frå ca. 1820 (litt før, trur eg) og utetter.

Sidan prestegarden og kyrkjebøkene brann i 1832, ville kommunikantprotokollane gje nyttig informasjon (det var tydelegvis klokkaren som tok vare på dei).

 

For ordens skuld... papiret i protokollane er svært tynnt og tåler neppe noko særleg bruk på arkivet (men det er nesten ingen som veit om dei, heller).

 

Kommunikantprotokoller står lista over kildekategorier i statsarkivene som er prioritert, men forholdsvis langt nede. Statsarkivene i Kristiansand og Stavanger har hatt mannskap til å bruke skannerne sine nokså kontinuerlig, og de har dessuten relativt små distrikter. Derfor har de kommet langt ned på lista over prioritert kildemateriale. Statsarkivet i Trondheim har motsatt knappe ressurser til skanning, og distriktet er stort. Der gjenstår skanning av mye som er høyere prioritert enn kommunikantprotokoller.

 

Med ulike ressurser og ulike arbeidsmengder (ulik størrelse på distriktene), kombinert med et ønske om å unngå å sende arkivsaker fra et arkiv til et annet, oppstår det fort skjevheter i tilbudet til brukerne. Arkivverket ønsker å utlikne disse skjevhetene, men det vil nok ta tid å gjennomføre. I første omgang må vi se hva ny organisatorisk inndeling i Arkivverket vil ha å si for ressurs- og oppgavefordeling.