Fogderegnskap Romsdal 1604, s.8, sakefall.

[Olav Bonesmo]

Jeg leser: Anders Gundersen Tjelle/Hjelle? for kjetteri? han bedrev med Ragnild på Siri, er i slekt i 3dje. ledd, 30 rdl.

 

Usikker på gårdsnavn og hva han bøtelegges for - 30 rdl. er mye i 1604.

[Ivar S. Ertesvåg]

lenkje?

[Olav Bonesmo]

Beklager Ivar, kan ikke den kunsten.

[Ivar S. Ertesvåg]

Då er det vel på tide å lære det?

https://forum.arkivverket.no/topic/179082-tips-om-ulike-funksjoner-og-redigeringsmuligheter-i-forumene-p%C3%A5-digitalarkivet/

[Even Stormoen]

Kan ikke se at Fogderegnskapet for Romsdal 1604 er skannet? Skanningen begynner på 1687 . . .

 

Lenke

[Olav Bonesmo]

Hallo Even.

 

Veien til sakefallene fra 1604 er som følger:

 

Inn på Lensregnskaper for Trondheim len boks 1-50.

Deretter Romsdal lensregnskap 16040624-1605624

Deretter Lensregnskaper på oppslagssiden. Gå til siste side og så fram til boks 15 nederst på siden.

På L0004 under Trondheim len vil du på 0001/0001 finne Romsdal lensregnskap, og på s.8 ligger saken jeg sliter med.

 

God tur i arkivet.

 

[Espen Tjernshaugen]

Her er en lenke:

 

Lensregnskap nr. 4 (1603-1608), Dokumentside, Side upaginert
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rk20080908710009
 

[Even Stormoen]

Jeg leser: Anders Gundersen Tjelle/Hjelle? for kjetteri? han bedrev med Ragnild på Siri, er i slekt i 3dje. ledd, 30 rdl.

 

Usikker på gårdsnavn og hva han bøtelegges for - 30 rdl. er mye i 1604.

 

Tja, dette var ikke enkelt, men Tjelle er i hvert fall et bruk i Nesset kommune, Møre og Romsdal . . .

[Ivar S. Ertesvåg]

Her er en lenke:

 

Lensregnskap nr. 4 (1603-1608), Dokumentside, Side upaginert

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rk20080908710009

 

 

Jeg leser: Anders Gundersen Tjelle/Hjelle? for kjetteri? han bedrev med Ragnild på Siri, er i slekt i 3dje. ledd, 30 rdl.

 

Usikker på gårdsnavn og hva han bøtelegges for - 30 rdl. er mye i 1604.

 

 

Eg les det som

"Anders Gunderssen oaa Thiellde

for Kietterij hand bedreff mz(?)

Ragnildt paa Sirj, er Selcht

vdj 3e Ledt, gaff

Pennche  ------  xxx dr"

 

Denne "mz" har eg ikkje sett; det kan vere eit spesialteikn for "meth"

- og uansett må det stå for "med".

 

Brotsverket "Kietterij" kan vere einkvan katolsk praksis. Men meir truleg er det

snakk om blodskam. Ifl. Kalkars ordbok http://www.hist.uib.no/kalkar/

(gå til s. 703 "kætter" eller "kætteri", tyding 2) kunne ordet ha denne tydinga. 

Dei er altså tremenningar (slekt i tredje ledd) - som vart rekna som blodskam fram til ca. 1800.

 

Om det i tillegg er snakk om horeri - altså lauslivnad der ein eller begge er gifte

med nokon annan - er det ikkje sagt noko om.

Det kunne ein finne ut ved å sjå på bøtenivået for andre horeri-saker.

[Olav Bonesmo]

Eg les det som

"Anders Gunderssen oaa Thiellde

for Kietterij hand bedreff mz(?)

Ragnildt paa Sirj, er Selcht

vdj 3e Ledt, gaff

Pennche  ------  xxx dr"

 

Denne "mz" har eg ikkje sett; det kan vere eit spesialteikn for "meth"

- og uansett må det stå for "med".

 

Brotsverket "Kietterij" kan vere einkvan katolsk praksis. Men meir truleg er det

snakk om blodskam. Ifl. Kalkars ordbok http://www.hist.uib.no/kalkar/

(gå til s. 703 "kætter" eller "kætteri", tyding 2) kunne ordet ha denne tydinga. 

Dei er altså tremenningar (slekt i tredje ledd) - som vart rekna som blodskam fram til ca. 1800.

 

Om det i tillegg er snakk om horeri - altså lauslivnad der ein eller begge er gifte

med nokon annan - er det ikkje sagt noko om.

Det kunne ein finne ut ved å sjå på bøtenivået for andre horeri-saker.

 

[Olav Bonesmo]

En liten oversikt over bøtenivåer i Nesset 1604-ca. 1630:

Belå. 1612/13                                 5 rd.

Belå festemø. 1616/17                   7 rd.

Omgang med to sauer 1623/24   27  rd.

Voldtekt, usikker på tid ca. 1625  27  rd.

Dra gjennom jorden*            ca .+30 rd.

Vitner til dra gjennom jorden         7 rd.

 

Blodskam ble belønnet med dødsstraff i naboottingen Romsdal på 1700 tallet. At han med sauene beholdt sin hals er uforståelig, med mindre han hadde makt i bygda.

 

* Dra gjennom jorden: Kur mot engelsk syke. Handlingen besto i for eksempel å grave en tunnell i jorden på en kirkegård for så å dra den syke gjennom tunellen. Vil ikke arresteres på bøtenivået, men mener å huske at bøtenivået var skyhøyt etter den tids pris relatert til prisen på et vanlig bruk. 

 

Det er etter mitt syn 50/50 sannsynlighet for at det høye bøtenivået skyldes blodskam teorien eller en eller annen handling som krenker datidens religiøse standard.

[Ivar S. Ertesvåg]

Du kan nok justere %-satsen til 100% for blodskam. Det er ikkje noko spørsmål. Ordet kjetteri kan tyde dette, og det vert stadfesta av opplysnina om at dei er slekt i 3. ledd.

Det einaste uklare er om nokon av partane var gifte - altså om det i tillegg til blodskam også var hor.

 

Eit poeng her  er at dette var rekneskapen for 1604-1605 (frå 24.juni 1604 til 24.juni 1605); dvs. at innkrevjinga var i dette tidsrommet.

Brotsverket må ha vore pådømt tidlegare, og kan godt ha vore før Kristian IVs Norske Lovbok, som galdt frå 4. des. 1604.

 

Lovverket fram til 1604 var i prinsippet Landslova frå 1200-talet (som Kristian IVs lov i hovudsak var ei omsetjing av) og kyrkjeretten (den katolske) frå 12- eller 1300-talet,

supplert med ymse vedtak ("direktiv", ville ein kanskje kalla det i dag) frå kongen.

I saker med livsførsel og religionsutøving var rettsstatusen noko uklar, sidan dette i mellomalderen fall inn under kyrkjeretten. Først med Kristian Vs lov (1687) kom dette inn i det

sivile loverket. Og ja - då var satsen for "bestialitet" - omgang med dyr - dødsstraff.  Elles var vel "dra gjennom jord" rekna som heidenskap.

Det kan hende at den litt uklare rettstilstanden gjorde at dei var til atterhaldne med dødsstraff, av formelle grunnar.

 

 

[Even Stormoen]

Her var det kommet mange interessante innlegg mens jeg har tittet på tekst og skrevet det følgende, som nå vel må regnes som utdatert. Men la gå:

 

Temmelig sikker på at det ikke er «Hiellde» men «Thiellde» som er korrekt gårdsnavn. Den store «t»-en med etterfølgende «h» er den samme kombinasjonen som brukes i neste innførsel angående Brønildt Thoressen. Hadde det bare vært en «h» der så skulle det vel tatt seg ut  . . . ;-)

 

Når det gjelder forbrytelsen så mener jeg bestemt at i alle fall første bokstav er en stor «k». Jfr neste sides tredje innførsel som begynner med navnet Knud. Og uansett hvor meget jeg stirrer og forsøker vrenge hjernen til å se noe annet – jeg kan ikke skjønne annet enn at du har rett i at der må stå «Kietterij»

Endret September 30, 2016 av Even Stormoen

[Olav Bonesmo]

Slutter ikke å undres over ditt faktagrunnlag Ivar.

 

Har i ettertid sjekket bøtenivået for han med "dra under jorden, og det var 40 rd. i 1615/16 og synderen var Bjørn Rød, som vel må betraktes som en av de større i bygda. Hjelperne kom fra Torhus, Huseby, Otterbog og Steinsvoll og ble bøtelagt med 6 rd. 3 av 4 av hjelperne kom altså fra Eresfjordsiden.

 

Uten å ha etterprøvd er jeg rimelig stø på at en fra Nesset, men på den andre siden av fjorden fra Tjelde/Rød mistet sin hals på grunn av blodskam på 1700 tallet, men han var en av de "små" i bygda og sto trolig mer laglig til for hugg enn en fra Tjelde.

 

Spørsmålet om kjetteri (hva dette enn måtte ha vært)  kontra blodskam blir vel hengende i luften drøyt 400 år etter hendelse på grunn av uklar rettstilstand.

 

-Fremdeles er det altså noen som undres over hvorfor graving i slekt både utfordrer og gleder.