Tredjeårsbygsel/landbohold MR 1630 tallet.

[Olav Bonesmo]

I fogderegnskapene fra Romsdal på 1630 tallet oppgis landbohold i samme oppsett som for tredje års bygsel.

 

En forskjell i oppsettet er at når tredje års bygsel vises oppgis skyldsettingen sammen med bygselavgiften for gården/bruket, mens det for landbohold bare oppgis et pengebeløp.

 

Er noen kjent med årsaken til denne ulikheten?

 

[Ivar S. Ertesvåg]

ilf. http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Bygsel er "lanbohold" og tredjeårsbygsel det same.

 

Det ville kanskje hjelpe om du viste konkrete døme på desse ulike oppsetta (lenkjer til skanna dokument)

[Olav Bonesmo]

Siden wikipediasiden ikke tar opp "samrøret" mellom begrepene landbohold/tredjeårstake har jeg gått gjennom lens/fogderegnskapene for Romsdal mellom 1604/05 og 1638/39 for å se nærmere på bruken. Praksis varierer over tid, men når begrepet første års bygsel benyttes er alltid skyldsettingen oppgitt.

 

Mellom 1604/05 og 1609/10 er ikke begrepet første års bygsel brukt, bare gårdsbygse.l Med unntak av 1608/09 er skylden oppgitt. Landboholdbegrepet brukes, med unntak av 1609/10 uten å oppgi skyld.

 

Mellom 1610/11 og 1619/20 brukes første års bygsel i 1612/13, 1614/15, 1618/19 og 1619/20, ellers gårdsbygsel. Landskyld oppgis. Med unntak av 1612/13, 1618/19 og 1619/20 brukes begrepet landbohold  Med unntak av 1615/16 er ikke landskyld oppgitt. Når ikke landbohold brukes er begrepet tredjeårsbygsel med oppgitt landskyld. Her er det unntak mht. oppgitt landskyld i 1618/19 og 1619/20.

 

Fra 1618/19 til 1638/39 brukes begrepet første års bygsel med oppgitt landskyld konsekvent.

 

Fra 1620/21 til 1623/24 brukes begrepet tredje års bygsel, fram til 1622/23 uten skyldsetting.

 

Oppgaver for 1624/25 og perioden 1627/20 til 1633/34 mangler.

 

For 1625/26 og 1626/27 brukes begrepene bygsling/landbohold tilsynelatende vilkårlig, da uten skyldsetting.

 

I 1634/35 brukes begrepet bygsling med skyldsetting.

 

Fra 1635/36 til 1638/39 brukes begrepene bygsling/landbohold nok en gang tilsynelatende vilkårlig, landbohold uten, bygsling med skyldsetting.

 

Det faller vanskelig å se noe konsekvent mønster i begrepsbruken.

 

Området jeg har sett på er begrenset både mht. geografi og tid, så det hadde vært interessant å høre om noen andre har har gått dypere inn i temaet enn meg.

 

 

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Dette er vel lensrekneskapen - altså den delen som gjeld bygselavgifter til Kongen (inkl. stiftsgods).  Det er eit avgrensa utval av gardar det er snakk om.

 

Du kan velje nokre bruk og sjå kva som står i nokre år etter kvarandre. Du kunne t.d. byrja med nokon som betalte førstebygsel eit år - altså nokon som tok over eit bruk. Dei to neste åra skulle han betale bygsel(avgift)/landskyld (årsleige), og så det tredje året både bygsel og tredjeårstake; så to år med bygsel og det tredje både bygsel og tredjeårstake, osv.

Så ser du kva ord futen (eller fullmektigen) har nytta.