Gå til innhold
Arkivverket
Lars.O.Wangensteen

Hva kostet maten under et fengselsopphold på Gjøvik 1870 og hva fikk de å spise ??

Recommended Posts

Lars.O.Wangensteen

Jeg sitter og beskjærer noen hundre bilder fra fengselsprotokoller for Tukthuset i Kristiania og Gjøvik fengsel som jeg snart skal publisere på genealogi.no.

 

Kjedelig jobb, så jeg har begynt å lese hva som står i disse protokollene, og protokollen fra Gjøvik fengsel er litt spesiell.

Der står det foruten signalement også hva det kostet å få mat i fengselet.

 

Så spørsmålet blir:

 

  • Hva kostet "vann og brød" pr dag omgjort til dagens kroner?
  • Hva kostet "fengselskost" pr dag omgjort til dagens kroner?

Hva bestod "fengselskosten" av?

Hvem betalte for dette?

 

Eksempel på fangeprotokollen for Gjøvik fengsel 1870

Endret av Lars.O.Wangensteen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Morten Aasberg

Hei, Lars Ove

 

De to første spørsmålene dine kan jeg ikke svare på, men for de to siste har jeg kanskje noe som kan gi en pekepinn.

 

Det første er denne lenken til 'Beretning om Rigets Distriktsfængsler for Aaret 1889' 

https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_138.pdf

 

Vedlagt finner du også 'Spisereglement for Vossevangen Distriktsfængsel' fra 1857. Jeg har en vag erindring om at jeg fant dette spisereglementet her inne på forumet, og at det muligens var Demses som i sin tid la det ut - men her er det stor mulighet for at jeg husker feil :-) Okke som... reglementet er interessant for oss som har fengselsfugler i slekta. (Dessverre er ikke fila så stor - med de begrensninger det innebærer for lesbarheten).

 

Morten Aasberg

 

 

post-1981-0-28838900-1476517026_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Her har det vel litt å seie om fangane skulle arbeide i fengselet, og om det var lett eller tungt kroppsarbeid. Reglementet frå Voss kan sjå ut som mat for (straff-)arbeidsfolk.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Morten Aasberg

Interessant perspektiv. Selv om jeg ikke har samme erfaring med livet innenfor murene som noen av mine mer lovløse forfedre, så tror jeg at jeg forstår hva du mener. Spiseseddelen fra Voss virker ikke akkurat å bestå av noen lav-karbo diett. Dette er nok for noen som skal 'gå langt og bære tungt', som en gammel villmarks-venn av meg svarte, en gang jeg påtraff ham med ryggsekk og fjellstøvler, og spurte hva han skulle...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Interessante spørsmål fra Lars Ove, og like interessant svar fra Morten Aasberg. Interessant spisereglement fra Voss, fangene måtte klare seg med en halvliter øl når det var mangel på melk!

Den linken til historiske publikasjoner fra SSB var ny for meg, og der er det mye stoff for vitebegjærlige, tusen takk! Alle de 22000 digitaliserte publikasjonene er lagt ut som pdf, og kjørt i et tekstgjenkjenningsprogram - OCR - slik at alle er søkbare. https://www.ssb.no/a/histstat/nos/og  https://www.ssb.no/a/histstat/publikasjoner/

 

En av dem: Fængselsstyrelsens Aarbog 1901 - 1902, Meddelelser om det norske Fængselsvæsen i det 19de Aarhundrede

 

Fra side 6:

Til Fængsel paa sædvanlig Fangekost dømmes i det mindste
paa 16 og i det højeste paa 120 Dage. Til Fængsel paa Vand og Brød
dømmes paa mindst 4 og høist 30 Dage. Er nogen dømt til Fængsel paa
Vand og Brød paa længere Tid end 5 Dage, udholder han Straffen med 1
Dags Mellemfrist efter den 5te og den 10de, 2 Dage efter den 15de og 20de,
men 3 Dages Mellemfrist efter den 25de Dag. 1 de Dage, hvori Straffen afbrydes,
bør Angjældende sidde i Fængsel paa sædvanlig Fangekost. Kan en Fange
ikke uden Fare for Helbreden udstaa Fængsel paa Vand og Brød, hensættes
han i Fængsel paa sædvanlig Fangekost, hvoraf 4 Dage svarer til 1 Dags
Fængsel paa Vand og Brød. Den, der udstaar Fængselsstraf, bør saavidt
muligt gives Anledning til at sysselsætte sig med Arbeide. Kvinder, som er
frugtsommelige eller giver Die, samt Personer under 18 Aar underkastes ikke
Fængsel paa Vand og Brød.

 

Jeg legger til mens jeg leser, dette er faktisk en av de mest interessante beretninger jeg har lest!

Der finnes svært mange for meg ukjente opplysninger, f.eks at fangene i Botsfengslene (fengsler med eneceller) de fleste steder måtte bruke maske når de var utenfor sin celle! Et annet eksempel er at steinhuggerne i Akershus Straffeanstalt i 1870-årene fikk utbetalt lønn som tilsvarte 2/3 av vanlig arbeiderlønn!

Fangenes forpleining er omtalt fra side 68. Fra statistikken på side 262 kan man se at kostanadene for forpleing pr. fange ved Aakerbergløkken Straffeanstalt i perioden 1876-1902 i gjennomsnitt var var ca. kr. 120,- pr. år

Endret av Olaf Larsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Lars Ove, kom tilbake med det du finner ut av, og eventuelle andre kilder som dukker opp, dette er fasinerende stoff.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars.O.Wangensteen

Mange takk for interessante innlegg.

 

Undertegnede med flere har som kanskje mange vet valgt å fotografere fangeprotokoller. Det er flott å se at også Digitalarkivet har lagt ut protokoller fra Botsfengselet, og Tom Larsen var vel den første som begynte med dette som privatperson.

Fangeprotokoller blir litt som å drive med slektsforskning. Tall og datoer er jo ikke det viktigste etter en stund. Det er jo viktigere å få innblikk i hvordan våre aner levde, og i dette tilfelle hvordan de innsatte hadde det.

 

Selv om fangeprotokolene og Polititidene som jeg driver å skanner ikke er interessant for alle, så gir de verdifulle opplysninger for oss som finner en ane eller ti i dette materialet.

 

I innlegg 1 så linker jeg til en side i fangeprotokollen for Gjøvik kretsfengsel. I høyre kolonne så står det hvor mye oppholdet kostet. Dette er nok oppgitt i enten speciedaler, ort eller skilling. Kronemynten ble jo ikke innført før 1875. Er det noen som kan "tyde" eller regne ut hva oppholdet kostet pr. døgn?

Jeg mener at kretsfengselet på Gjøvik ikke var et arbeidsfengsel

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen
Norges Bank ble opprettet i 1816, og fra samme år gjaldt et nytt myntsystem: 1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling. Ved overgangen til kronemynt i 1875 ble 1 speciedaler satt til 4 kroner.

 

Ifølge priskalkulatoren til Norges Bank, var 1 speciedaler = 4 kroner i 1875, omregnet til kr. 268,54 i 2015

http://www.norges-bank.no/Statistikk/Priskalkulator/

 

Så for den øverste linjen: Fangekost i 60 dager à 1 ort = 12 spd = kr. 48 = kr. 3222,44 i 2015, som tilsvarer kr. 53,71 pr. dag i 2015-kroner.

 

Inkluderes ekstrakostnadene for barnet og reisepenger:

Fangekost i 60 dage á 1 ort             = 12 spd

Milepenge for 4 miil á 6 sk               = 1 ort

Underhold til Barnet 60 dage á 8 sk  = 4 spd

Underhold til Barnet paa hjemveien  = 12 sk

 

Sum: 16 spd 1 ort 12 skilling = kr. 65,20 = kr. 4377,14 i 2015, som tilsvarer kr. 72,95 pr. dag i 2015-kroner.

 

For øvrige pengeverdier: http://www.norges-bank.no/Statistikk/Priskalkulator/Pengeeiningar-i-Noreg-fra-1514-/

Endret av Olaf Larsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.