Gå til innhold
Arkivverket
Cecilie Bugge

Spørsmål etter å ha lest bygdeboka (Nesset, Møre og Romsdal)

Recommended Posts

Cecilie Bugge

Hei 

Jeg lurer på hva det vil si  å skatte 2 pd i landskatt i 1597? Er det bismerpund? Og 2 pd av hva? Korn?

 

Også står det referert til en tvist på vårtinget i 1638 på Rød. Hvor finner jeg originaler som kan dokumentere dette? Er det mulig å finne i digitalarkivet eller må jeg ut og reise i så fall?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Landskatten i Nesset ble angitt i pund fiskesleie. Ut fra skrifttypen i skattelistene er det den latinske varianten som benyttes. (libra)

 

Hva angår tvisten på Rød i 1638, så kan lensregnskapet fra det året være en mulig kilde. For noen år gjengis fogderegnskapet der, og hvis tvisten har ført til en dom med bøtelegging finnes den der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Bugge

Takk for svar! Men jeg skjønner det fortsatt ikke helt.

 

På Wikipedia står det :Libra (også kalt romersk pund og romerpund) er en gammel romersk vektenhet som utgjorde 0,3276 kg

 

Vil det si at de skattet under en kilo fisk (2pd)? Det er jo veldig lite, så hvor ofte da i så fall?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

Hei, Cecilie!

Eg vil tru at vekteininga i pund i dette tilfellet, er bismarpund; 1 bismarpund = 6 kg, og når skatteskylda er fisk, er det alltid snakk om tørrfisk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Landskylden oppgir skattegrunnlaget, ikke skattebeløpet. Beløpet kunne variere fra år til år, og var også avhengig av klassifiseringen av gården, fra helgård via halvgård til ødegård, helt ned til "små pladser"

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Det verkar litt rart at landskatten er etter skylda (og i strid med Landslova, om eg ikkje hugsar gale).

 

Det kunne vore greit å sjå skattelista for denne skatten frå 1597. Har de lenkje (eller referanse)?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Bugge

Jeg har dessverre ingen lenke. Jeg fant opplysningene i bygdeboka, men jeg skulle gjerne ha funnet originalen. Finnes slike opplysninger i Digitalarkivet? Jeg begynner å få til folketellinger og kirkebøker, men der stopper mine kunnskaper.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Bugge

Hvordan vet dere at det er tørrfisk og ikke korn forresten? Også lurer jeg på om dere kan hjelpe meg med forkortelsen mkl? 

(Han tok over etter faren som bruker av 2pd 18mkl) Jeg gjetter på at det er mark, men l-en skjønner jeg ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Her kan det vere nokre mistydingar ute og går....

 

Først, å finne dokumentet... - då må ein kome på at i 1597 var Romsdal len ført under Bergenhus, ikkje under Trondheim, som seinare. Men då er det greit å finne fram:

Framsida: https://media.digitalarkivet.no/rk20080827640309

 

Nesset er vel Eresfjord otting? - det er i  så fall her: https://media.digitalarkivet.no/rk20080827640314

 

Rekneskapen heiter (på framsida) "Kongl Mayts Pendinge Schatt som udgafs Romsdals Lehn Anno 1597".  Det stemmer med "Landskatt", som var ein pengeskatt lagd på bønder, husmenn, øydegardsmenn, lottedrengar og sager - og på jordeigarar.

Ser vi på den første sida av Eresfjord er det 20 bønder, 5 husmenn og 4 øydegardsmenn. Desse er berre talde opp.

Skattesummen kjem i oppsummeringa nesten sist: https://media.digitalarkivet.no/rk20080827640330

I heile lenet er det i alt 665 "landbønder", som betalar 665 dalar; osv.

 

Den landskylda som er ført på nokre av bøndene må vere eigedom - ikkje kor mykje dei brukar, og det treng ikkje vere garden dei bur på heller.

I oppsummeringa ser vi at dei må betale "den fierde part" av landskylda i skatt, og så har futen verdsett 1 vog til 1/2 dr pengar, som dei så har betalt.

 

Landskylda er oppgjeven i vekteiningar fisk (= turrfisk), og berre de så langt eg kan sjå her.

 

 

 

 

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Det kan være nyttig og ta med seg skattelisten fra 1603 i denne sammenhengen. I 1603 er det oppgitt både odelsskatt og leilendingsskatt og det er så stor forskjell i kvaliteten mellom 1597/1603 at en kan undres på om den kjente 1597 listen bare er en kladd for det endelige oppsettet.

Det er uansett ulik kvalitet en del sammenfall i navn mellom disse listene.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Forsåvidt feil forum, men likevel:

I Volds otting skjærer Lasse i Bø 36 tylfter kjøpmannsbord på en flomsag  i 1597, men de øvrige 16 tylftene - hva slags kvalitet er det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Forsåvidt feil forum, men likevel:

I Volds otting skjærer Lasse i Bø 36 tylfter kjøpmannsbord på en flomsag  i 1597, men de øvrige 16 tylftene - hva slags kvalitet er det?

 

Lasse er vel til høgre her: https://media.digitalarkivet.no/rk20080827640320

Eg les det som "lodskott". I oppsummeringa er det verdsett til 1 mark pr tylft ("kiøbmandtbord" er 1/2 dr (=2 mark) pr tylft =)

Du får leite etter ei forklaring....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Det kan være nyttig og ta med seg skattelisten fra 1603 i denne sammenhengen. I 1603 er det oppgitt både odelsskatt og leilendingsskatt og det er så stor forskjell i kvaliteten mellom 1597/1603 at en kan undres på om den kjente 1597 listen bare er en kladd for det endelige oppsettet.

Det er uansett ulik kvalitet en del sammenfall i navn mellom disse listene.

 

Skattelista frå 1603 her: https://media.digitalarkivet.no/rk20080827650408 (Eresfjord otting).

 

Ei rask (og kanskje litt unøyaktig) oppteljing gjev 42 jordeigande bønder i 1597-lista, 38 i 1603. Det ser ikkje så ulikt ut,  - men eg har ikkje samanlikna skyld og namn.

 

Men dette er ulike skattar, og skattegrunnlaget kan vere definert ulikt (arvegods, kjøpegods, pantegods, myndlingsgods,.....)

Futen brukte ganske sikkert ein kladd av siste innkrevjing som førelegg for den nye innkrevjinga. Altså ulike førelegg for ulike skattar. Det gjer m.a. at gardar kan ha ulike namn i ulike skattelister (t.d. Dankesvik /Haugen i Hareid http://folk.ntnu.no/ivarse/slekt/fortidsgardar.pdf) Det kan også gjere at skylda eller eigedomsstatusen vart rekna ulikt for ulike skattar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Bugge

Det er fantastisk morsomt å lese det dere kan og finner. Jeg har forsøkt å lete under Eresfjord Otting og forstår noe. Jeg leter etter bonden som bodde på Skorgestua/Skorgegården på Bugge. Han kan ha hett Lars eller Ole. Jeg har funnet Bugge to steder, men forstår ikke hva som står der ellers. 

  

Den ene står øverst her. Noen som kunne tenke seg med å fortelle meg ordrett hva som står her?

https://media.digitalarkivet.no/view/76799/402

 

Da kan jeg lære meg noe av dette "språket"

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

"Lauritz paa Bogge haffuer

Aarligenn en Wogh fisch, fier-

departenn ther aff er --- xij ss:"  [12 skilling]

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Hallo Cecilie.

 

Knut Johannesessen har publisert en bok:" Den glemte skriften". Svært god å ha dersom en ønsker å gå inn på primærkildene når det skal graves i slekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.