Gå til innhold
Arkivverket
Cecilie Bugge

Mangelfull info om skifte i bygdeboka i Nesset/Eresfjord

Recommended Posts

Cecilie Bugge

I bygdeboka står følgende

Marit Hansdotter døydde i 1761, og det var skift 4/9 same året.

Nettoformuen var på 50-1-20.

 

 

Hva betyr 50-1-20?

Og hvor finner jeg orginalopplysninger om skiftet?

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Hallo Cecilie.

 

50-1-20 betyr at  verdien i skiftet var 50 daler, 1 ort, 20 skilling. Skiftet finner du under skiftemateriale på hovedsiden til Digitalarkivet. God jakt!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Hallo Cecilie.

 

Har du gårdsnavnet Marit Hansdatter brukte før sin død? Har kikket litt på skifteprotokollene omkring det oppgitte tidspunkt for skiftet uten å finne noe som stemmer.

 

Ut fra gårdene du viser til i dine spørsmål (Bugge/Hagbø) ser det ut som om vi har røtter i samme område. Jeg har arbeidet en del med disse og deler gjerne det jeg vet med deg - men da mister du samtidig en del av gleden ved selv å finne fram i stoffet.

 

Olav B.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Hallo Cecilie.

 

Har du gårdsnavnet Marit Hansdatter brukte før sin død? Har kikket litt på skifteprotokollene omkring det oppgitte tidspunkt for skiftet uten å finne noe som stemmer.

 

Ut fra gårdene du viser til i dine spørsmål (Bugge/Hagbø) ser det ut som om vi har røtter i samme område. Jeg har arbeidet en del med disse og deler gjerne det jeg vet med deg - men da mister du samtidig en del av gleden ved selv å finne fram i stoffet.

 

Olav B.

Her er Marit Hansdatter på Indre Bugge.

 

http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000766058 

 

Der er også lenke til skannet skifte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Bugge

Det er så kjempegøy å få svar her og lære underveis. Takk for svar!

 

Og til deg Olav vil jeg veldig gjerne ha mer opplysninger. Jeg er tippoldebarn av Marit Iversdatter Bugge (Skorgegården) og Peder Pederson Hagbø.

Jeg snublet inn i slektsforskning for et par år siden via Jon Birger Bugge som fremdeles bor på Skorgegården. Han var veldig opptatt av å ivareta historien til vår del av Bugge-slekta, men er ikke datakyndig og hadde bare bygdebøkene og muntlige overleveringer å lene seg på. Jeg har laget meg et slektstre på MyHeritage.com og har funnet ut ganske mye, men tar gjerne imot mer! Jeg har funnet flere slektninger i USA og en av dem sitter og fryder seg over alt hun får vite. Hun og mannen kommer til Bugge til sommeren og det har ført til at jeg har fått litt ny giv.  Jon Birger Bugge følger også med på sidelinjen.

Jeg har funnet ut at informasjonen i bygdeboka ikke alltid stemmer og synes det er gøy å gå til originalen og forstå mer.

Jeg har ikke allverdens tid å bruke og har flere familiegrener å ta av etterhvert så kom med alt du har for min del.

Du kan godt kontakte meg på mail hvis det er lettere. Bugge.cecilie@gmail.com 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Bugge

 

 

Hei Olaf Larsen!

Jeg har sett litt på linkene dine og har regnet om en sum på 190 daler som var verdiene etter en slektning i 1773.

Stemmer det da at det kan ha vært ca 2,7 millioner kroner i dagens verdi? Eller er jeg helt på jordet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Du er ikke på jordet engang, du er på en annen planet! :D

Det kan godt hende jeg også er underveis i rommet et sted, men slik regner jeg:

190 daler i 1773, men det spørs om det regnes i riksdaler species (Rds el. Spd) eller courant (Rdc), jeg tror det vanligste var speciedaler.

 

Finn den opprinnelige myntenheten i venstre kolonne i kalkulatoren, og den du skal regne om til i øverste rad

Spd 190x0,0817=15,523 kroner i vekst fra 1773 til 2015 = 69697,- i 2015-kroner

Rdc 190x0,0667=12,673 kroner i vekst fra 1773 til 2015 = 56066,- i 2015-kroner

 

Det du opprinnelig spurte etter, formuen til Marit Hansdotter i 1761:
Det gikk 96 skilling på en riksdaler.
Det gikk 24 skilling på en ort (vestlandet) eller en mark (østlandet)
En ort betyr en kvart, og ble etter hvert brukt i hele landet, så det gikk altså 4 ort på en daler den gangen, etter 1816 ble daleren delt i 5 ort = 120 skilling.
Marits formue var 50-1-20 = 50 Rd-1 ort-20 sk = 50 Rd-44 sk
Spd 50-0-44=50x0,0817+1/96x44x0,0817 = 4,122 kroner i vekst fra 1761 til 2015 = 25386,- i 2015-kroner

Rdc 50-0-44=50x0,0667+1/96x44x0,0667 = 3,366 kroner i vekst fra 1761 til 2015 = 20730,- i 2015-kroner

Endret av Olaf Larsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Bugge

Du er ikke på jordet engang, du er på en annen planet! :D

Det kan godt hende jeg også er underveis i rommet et sted, men slik regner jeg:

190 daler i 1773, men det spørs om det regnes i riksdaler species (Rds el. Spd) eller courant (Rdc), jeg tror det vanligste var speciedaler.

 

Finn den opprinnelige myntenheten i venstre kolonne i kalkulatoren, og den du skal regne om til i øverste rad

Spd 190x0,0817=15,523 kroner i vekst fra 1773 til 2015 = 69697,- i 2015-kroner

Rdc 190x0,0667=12,673 kroner i vekst fra 1773 til 2015 = 56066,- i 2015-kroner

 

Det du opprinnelig spurte etter, formuen til Marit Hansdotter i 1761:

Det gikk 96 skilling på en riksdaler.

Det gikk 24 skilling på en ort (vestlandet) eller en mark (østlandet)

En ort betyr en kvart, og ble etter hvert brukt i hele landet, så det gikk altså 4 ort på en daler den gangen, etter 1816 ble daleren delt i 5 ort = 120 skilling.

Marits formue var 50-1-20 = 50 Rd-1 ort-20 sk = 50 Rd-44 sk

Spd 50-0-44=50x0,0817+1/96x44x0,0817 = 4,122 kroner i vekst fra 1761 til 2015 = 25386,- i 2015-kroner

Rdc 50-0-44=50x0,0667+1/96x44x0,0667 = 3,366 kroner i vekst fra 1761 til 2015 = 20730,- i 2015-kroner

 

Ja det var jo noe annet! Jeg ser feilen. Jeg brukte spesidaler (=4 kroner), men de var jo ikke i bruk enda. Takk for oppklaring!

Så da var de ikke fullt så steinrike altså. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Det var vel bare noen få familier som satt med det meste dengang. Husk likevel at kjøpekraften kan ikke oversettes uten videre, det kom an på hva pengene ble brukt til.

Dessverre har vel du like fattige forfedre som meg og de fleste andre på den tiden. Men det var tross alt litt verdier i boet etter Marit, hos mange var det nok ikke noe som helst, og derfor ble det så få skifter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Fattigdom - og rikdom - er gjerne svært relativt.

50 dr i nettoformue var nok rimeleg bra mellom allmugefolk i området  (ein del meir enn "litt").

I skiftet etter Mari er kyr verdsette til 2,5-3 dr (dei hadde 4), kviger 1,5-2 (to stk) , og gra-oksar kring 1 dr (2 stk)

Dei hadde ikkje fast eigedom, hus eller båtpart - og ikkje gjeld.

 

Olaf har rett i at ikkje var skifte etter dei som ikkje etterlet seg noko særleg - og at dette galdt ganske mange.

Men ein annan grunn til manglande (offentleg) skifte, var at når arvingane var myndige, kunne dei (som i dag) ordne opp

seg i mellom. Då sparte dei kostnaden til offentleg skifte. (For skiftet etter Marit vart kostnade litt over 5 dr.)

Ein tredje grunn var at eldre folk gjerne fordelte arven medan dei var i live (også for å spare kostnad til skifte - og kanskje

for å ha kontrollen sjølv). Då var det ikkje noko særleg att å fordele når dei seinare døydde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Jeg så ikke på detaljene i skiftet, men jeg forsøkte å finne en passende verdi idag å sammenligne med. En god, ung melkeku koster idag kr. 15-20000,-, men de gir 10-12 ganger mere melk idag enn i 1760, så det er ikke helt sammenlignbart. Som slakt er de kanskje mere likeverdige, men som Ivar sier, så var nok dette ikke så liten arv som dagens kroneverdi skulle tilsi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Et bidrag til å nyansere betraktningene fra Olaf og Ivar omkring skifter, da basert på det jeg har sett i fire ottinger i Romsdal len fram til midten/slutten av 1700 tallet:

-Det ble skiftet også der netto i skiftet var noen få daler, iblant t.o.m. underdekning. At det ble skiftet når underdekningen var stor er lettere å forstå, kanskje var det da behov for en offentlig opprydding?

-At det var frihet til å skifte privat var nytt for meg og litt overraskende ettersom noen foretaksomme isfjordinger på midten av 1700  ble bøtelagt for å ha gjennomført et skifte uten å blande inn øvrigheta. Det er en stund siden jeg var innom saken så jeg husker ikke grunnlaget for bøteleggingen, om skiftet var feil utført eller av andre årsaker, men er rimelig stø på at begrunnelsen var at de ikke hadde formell rett til å finne på noe slikt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Skifte er vel ganske godt forklart her:

 

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Skifte 

 

"Offentlig skifte var ikke påbudt ved alle dødsfall, men i C.5. no. lov (5–2–1) bare når den avdøde etterlot seg umyndige, fraværende eller utenlandske arvinger, eller når det ikke fantes arvinger. Gjenlevende ektefelle fikk ofte bevilling til å sitte i uskiftet bo (se uskifte), eller kunne slippe skifte på grunn av gjensidig testament (se arv III)."

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Jeg er ikke enig, for hva lover og regler sier er ikke alltid hva som skjer i praksis. Lenger ned i samme artikkel fra lokalhistoriewiki:

I praksis var skiftefrekvensen på landet ikke særlig høy utenfor gårdbrukernes rekker, men den veksler fra sorenskriveri til sorenskriveri.

 

De aller fleste av mine aner var vanlige fattigfolk, noen var bønder, de fleste husmannsfolk, felles for alle er at det er minimalt av skifter. Det gjelder også ved dødsfall der det er umyndige barn, i dødsmeldingen til flere står det ofte 'Intet at skifte'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.