Gå til innhold
Arkivverket
Hans H. Myhre

Mange feil, men værre å rett opp?

Recommended Posts

Hans H. Myhre

Her er dåpen: https://media.digitalarkivet.no/kb20070110650180  nr. 23

Her er dåpen til kona:   https://media.digitalarkivet.no/kb20070110650276  nr 59

Her er ekteskapet:  https://media.digitalarkivet.no/kb20070119320067  nr. 64

Her er sønnen Martin:  https://media.digitalarkivet.no/kb20070119310555  nr. 114

Så er  det 1865:  http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038031002795

Så er det 1875:  http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052059007269

 

Feilene er i ekteskapet, hun er dpt. Oline men gift som Eline

I 1865 heter han Mekkelsen, ikke Mikkelsen

I 1875 heter han Christian Mikkelsen f. 1849

 

Slikt er det mye av men kanskje umulig å rette opp, ikke i kirkeboka den må være slik den er men i folketellingene burde det være mulig å rette opp slike feil?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Erik Lie

dette blir feil det går ikke an å skrive at det er feil når presten bruker e istedenfor i hver prest hadde sin rettskriving det fantes ingen nasjonal norm

Her er dåpen: https://media.digitalarkivet.no/kb20070110650180  nr. 23

Her er dåpen til kona:   https://media.digitalarkivet.no/kb20070110650276  nr 59

Her er ekteskapet:  https://media.digitalarkivet.no/kb20070119320067  nr. 64

Her er sønnen Martin:  https://media.digitalarkivet.no/kb20070119310555  nr. 114

Så er  det 1865:  http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038031002795

Så er det 1875:  http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052059007269

 

Feilene er i ekteskapet, hun er dpt. Oline men gift som Eline

I 1865 heter han Mekkelsen, ikke Mikkelsen

I 1875 heter han Christian Mikkelsen f. 1849

 

Slikt er det mye av men kanskje umulig å rette opp, ikke i kirkeboka den må være slik den er men i folketellingene burde det være mulig å rette opp slike feil?

 


det er meget viktig å være tro mot ordlyden i alle kilder.

dette blir feil det går ikke an å skrive at det er feil når presten bruker e istedenfor i hver prest hadde sin rettskriving det fantes ingen nasjonal norm

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Her er dåpen: https://media.digitalarkivet.no/kb20070110650180  nr. 23

Her er dåpen til kona:   https://media.digitalarkivet.no/kb20070110650276  nr 59

Her er ekteskapet:  https://media.digitalarkivet.no/kb20070119320067  nr. 64

Her er sønnen Martin:  https://media.digitalarkivet.no/kb20070119310555  nr. 114

Så er  det 1865:  http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038031002795

Så er det 1875:  http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052059007269

 

Feilene er i ekteskapet, hun er dpt. Oline men gift som Eline

I 1865 heter han Mekkelsen, ikke Mikkelsen

I 1875 heter han Christian Mikkelsen f. 1849

 

Slikt er det mye av men kanskje umulig å rette opp, ikke i kirkeboka den må være slik den er men i folketellingene burde det være mulig å rette opp slike feil?

 

Om det er feil i avskrifta er det mogeleg å få den retta slik at den er i tråd med originalen, dette vert det same uavhengig av om kjelda er ei kyrkjebok, ei folketeljing eller eit anna dokument. Elles er det heilt vanleg at namn vart skrivne på litt ulike måtar, for det fanst inga fast norm slik som det gjer i våre dagar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Når det gjeld avskrifter er det mogeleg å leggje inn korrekturmeldingar dersom noko er feil, slik at andre brukarar kan lese korrekturmeldingane. Dersom det ikkje er feil i avskrifta vert ikkje avskrifta retta, men korrekturmeldinga vert likevel ståande. Eg er litt usikker på om det eigentleg er meininga, men korrektur kan på denne måten brukast til å gjere andre brukarar merksame på feil i originalkjeldene. Slik kan ein f. eks. gjere andre brukarar merksam på at ein fødselsdato i ei folketeljing er feil. Men at det står "Mekkelsen" osv. er ingen feil, og å leggje inn korrektur for noko slikt er toskeskap og misbruk av korrekturfunksjonen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hans H. Myhre

Det er helst folketellingen som kan rettes. Ved avskrift av kirkebok retter jeg ofte morens navn som er feil ved ekteskap og en blanding av begge navn ved barnedåpene..Ellers kjenner jeg til at skrivemåtene er forskjellig fra prest til prest.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trude Nilsen

Hei. :)  Måtte bare komme med en liten kommentar om emnet ditt. Jeg er enig med deg. Jeg får også lyst til å rette opp. Når jeg begynte med slektsforskning  (er ganske fersk) ble jeg forbauset over alle feil her og der. Flere i min slekt har feil fødselsdato i kirkebøkene. Er det ført feil i dåpsprotokollen, blir vel feilen bare videreført til andre protokoller senere... Personer har også forskjellig fødselsdato/år i flere forskjellige folketellinger. Det syns jeg er litt rart - at det spriker sånn i folketellingene... Navn er jo et kapittel for seg selv. Der er det ganske "fri tolkning" noen steder. Skrevet med a-eller e-endinger, skrevet på dialekt osv. osv. Noen ganger kjenner jeg frustrasjonen komme snikende.... Men spennende er det lell. ;) Ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen Trude.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alf Kristian Andreassen

En skriver : "Flere i min slekt har feil fødselsdato i kirkebøkene."

 

Hvordan kan man være så sikker på at fødselsdatoene i kirkebøkene er feil? Bøkene har vært sperret i ett par tre generasjoner slik at de som eventuelt skulle husket begivenheten er jo forlengst døde og kan ikke kommentere innførselen. Noen fødselsdatoer kan selvsagt ha i seg andre sterke "markører" slik som at "...tante A. ble født på juleaften og det er noe som alle i slekta har fått forklart mer en en gang" eller "...onkel P. var født samme dag som Kong Olav så ingen glemte å flagge den dagen!" 

 

De gangene jeg har funnet avvik i fødselsdato mellom det som jeg har funnet i en kirkebok og det som har stått i en biografi, gravminne, etc, har jeg konsekvent brukt datoen funnet i kirkeboka. Det samme gjelder for skrivemåten av navnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Alle kilder inneholder en viss andel - stor eller liten - av det vi oppfatter som feil og unøyaktigheter. Ulike skrivemåter av navn har jeg blitt så vant til at det er lenge siden jeg sluttet å reagere på det. Som flere har vært inne på, opplysningene ble gitt muntlig, og så var det skriverens foretrukne skrivemåte som ble nedskrevet.

 

Veksling mellom ulike skrivemåter av samme navn finner en igjen også langt utpå 1900-tallet. Veksling mellom Ole, Ola og Olav er alt nevnt. Jeg kjente f.eks. flere som ble døpt Ole eller Olaf tidlig på 1900-tallet som i voksen alder kalte seg - og  ble gravlagt som - Ola og Olav. Tilsvarende har en veksling mellom e-endelse og a-endelse i kvinnenavn og om stumme bokstaver skal være med eller ikke. F.eks. døpt som Berte og gravlagt som Berta eller døpt som Berthe og gravlagt som Berte - eller omvendt.

 

Som et godt eksempel på hvilket presisjonsnivå en kan forvente på rettskrivningen i folketellingene kan nevnes at en av tellerne i en av folketellingene for Kongsberg flere ganger presterte å skrive bynavnet Kaanksperk. Hvis jeg ikke husker feil, var det ikke stavet rett på noen av de originalsedlene vedkommende var ansvarlig for. Poenget med en transkripsjon er å gjengi kildene slik de fremstår i originalen. Å rette på ulike stavemåter av navn i transkripsjoner skurrer derfor i mine ører, med mindre stavemåten er "helt på viddene". Et eksempel på det siste er når kvinnenavnet Concordia blir til Kongnordia - som var tilfelle for en fjern slektning av meg i FT 1801.

 

Der en derimot bør legge inn merknad er når originalen inneholder faktafeil eller mangler eller når selve transkripsjonen er feil. For slektsgården min er alt i sin skjønneste orden i originalsedlene, men i den transkriberte versjonen er mye rotet til; personer har fått feil navn og kjønn og blitt ført under feil familie både der og i nabolaget. Jeg har for flere år siden gjort Arkivverket oppmerksom på feilene. De har lovet å rette dem opp, men har fortsatt til gode å oppfylle løftet.

 

For å holde oss til 1801-tellingen sto jeg fast et par år på en av mine aner på nabogården fordi hun er oppført som Hansdatter, mens Olsdatter er det rette. En annen ane noen kilometer unna er helt utelatt, men i hennes sted er oppført en innerst på gården som døde noen måneder før tellingen. På nabobostedet er en gammel dame oppført som husbondens mor, mens det rette er at hun var hans svigermor. Jeg kunne sittet til i morgen med å ramse opp lignende til dels grove feil. Men med mindre selve transkripsjonen er feil, må hensikten med å legge inn merknad ikke være å få endret transkripsjonen, men kun å gjøre andre som arbeider med samme person/familie oppmerksom på at originalkilden inneholder faktafeil.

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Moe

Det kan sikkert være frustrerende, men man må jo også ha litt sympati til de som var satt til å skrive, folketellinger osv.

 

Her er et eksempel fra min slekt :

Iver Iversen fra Fivelsdal i Ytre Sogn som bosetter seg i Nordland.

 

Tipper den stakkars skriveren fra Nordland ikke skjønte noe som helst av sogne målet.

 

Og da ble resultatet slik : Fivelsdal i Ytre Sogn - blir Febbestad Yde?? Saagn

 

https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036943001519

 

Ikke så underlig egentlig :)

 

Mvh

Ivar

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Jeg har tidligere luftet samme frustrasjon som Hans, men navn som staves ulikt, og forskjellige datoer i f.eks. FT1900 og FT1910. Eksempelet ditt med Christian Mikkelsen er jo et typisk eksempel på endringen i stavemåte for navn på slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet. Det normale ville jo ha vært Christen Michelsen som kunne bli endret til Kristian Mikkelsen, så du har attpåtil en blanding av to ulike stavemåter! Jeg lette lenge etter Christen Christophersen, fodi han ble til Kristen Kristophersen istedenfor Kristian Kristoffersen.

 

Man må aldri stole på datoer i i folketellinger, spesielt ikke FT1910.

 

I noen tilfeller er det gjort transkriberingsfeil når man sammenligner med den skannede originalkilden. Jeg har konsekvent begynt å legge inn melding om feil, når jeg finner det i folketellingene. Ikke nødvendigvis i håp om at det blir rettet, men at andre som søker på samme person blir gjort oppmerksomme på at opplysningene i tellingen kan være feil. I alle tilfeller er det veldig viktig å oppgi alle alternative kilder.

 

Jeg fikk også til svar engang at korreksjon av transkriberte kilder fra f.eks. Digitalpensjonatet, kun kan utføres av den som transkriberte kilden, og da har man straks begrenset mulighet for en korreksjon.

 

Det kunne kanskje være en fordel om betingelsene for publisering i Digitalarkivet inneholdt en passus om at Digitalarkivet forbeholdt seg retten til å korrigere åpenbare feil i publisert/innlevert materiale, og selvfølgelig informerte transkribøren om det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jørgen M. Steen

 

Så er  det 1865:  http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038031002795

..

I 1865 heter han Mekkelsen, ikke Mikkelsen

..

Slikt er det mye av men kanskje umulig å rette opp, ikke i kirkeboka den må være slik den er men i folketellingene burde det være mulig å rette opp slike feil?

 

Originalen sier Mekkelsen, dermed er avskriften korrekt :)

 

RA, Folketelling 1865 for 0412P Ringsaker prestegjeld, 1865, s. 104

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ft20090721630505

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

Det kan det være delte meninger om, tror jeg. Jeg synes e'ene til tellingsfunksjonæren ellers har en tydelig bue underst mot linjen og det har ikke den i navnet Mikkelsen, så dette ville jeg ha oppfattet som en i, selv om prikken mangler.

.

Jeg hadde nok lagt inn korrekturmelding på Mikkelsen / Mekkelsen, Hans.

 

Det som hadde vært ønskelig, var om søkeresultatet ikke var så avhengig av å treffe akkurat, men ga treff på liknende navn. Nå må en jo nesten alltid bruke * både foran og bak stammen i et navn, og det er det ikke alle som har fått med seg.. Det er jo temmelig frustrerende å få 0 treff til stadighet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

Noe som jeg synes er verre, er feiltolking av steds- og gårdsnavn ved transkribering av folketellinger og kalle det 'kildetro' gjengivelse når en rett og slett er uvitende om gårdsnavn i et område, eller stedsnavn i et fylke. Se: https://forum.arkivverket.no/topic/200029-folketellig-1910-for-1813-velfjord-herred/

.

Ja her er det stor sannsynlighet for feil i avskriften. Jeg har lagt inn korrekturmeldinger på alle Hammelstø-bostedene i 1910-tellingen for Velfjord. De originale tellingslistene befinner seg i Riksarkivet og vi kan ikke korrigere i data før man har sett hva som står i originalen. Om det viser seg å faktisk stå Hammelstø, må det også stå slik i våre data ettersom det skal gjenspeile originalen så kildetro som mulig.

 

Korrekturarbeid er noe som blir gjort i ledige stunder og følgelig har vi lang ventetid på dette. Det kan gå over ett år før en evt. redigering av data er på plass.

 

Om du ønsker, kan du legge inn korrekturmeldinger selv på data du mener må være feiltranskribert. Da får du også varslinger fra systemet vårt når meldingene går til kontroll og hva som er resultatet av kontrollene. Les mer om hvordan du legger inn korrekturmelding her: http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Korrektur

.

 

Nå ønsker jeg egentlig ikke å belemre deg med denne diskusjonen, Anette, men jeg er uenig i at kildetro avskrift innebærer at steds- og gårdsnavn skal endres. Telleren som hentet inn opplysningene visste jo hvilken gård han var på i det tellingsdistriktet han hadde ansvar for, selv om håndskriften var slurvete og den geografiske kunnskapen som er tilgjengelig, kan den som transkriberer tellinger også sette seg inn i. Kildetro gjengivelse vil alltid være en tolkning av det skrevne, men det betyr jo ikke at en skal lukke øynene for faktaopplysninger en kan hente andre steder.

Liten -a og -o er det i tillegg ofte vanskelig å se forskjell på. Er en i tvil, må en jo bare undersøke ytterligere.

 

Jeg har deltatt i indekseringsarbeidet med 1875-tellingen og fått 'korrektur'-lest stedsnavn til det ugjenkjennelige...! Filtvet i Hurum er blitt 'rettet' konsekvent til Siltvet... Flere personer på listene i Sauherad i Telemark (som het Seude / Saude tidligere) har fått fødestedet 'korrigert' til Sande.. (som ligger i Vestfold..)

 

Vi som bruker folketellingene jevnlig, vet at et stedsnavn kan skrives på mange måter og tar høyde for det med bruk av stjerne * foran eller bak kjernen i navnet. Steds- og gårdsnavn kan, ved feiltranskribering, bli helt umulige å finne ved søk og når en tolker et navn på fødested så feil at en havner i et annet fylke og prestegjeld, forstår en hvor meningsløst det blir å forveksle 'kildetro' gjengivelse med ren kunnskapsløshet..

.

Noen synspunkter på dette?

Endret av Anne-Lise Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Dersom avskrifta er feil er det heilt sjølvsagt at det må rettast. Difor er Digitalarkivet heilt avhengige av at lokalkjende brukarar legg inn korrekturmeldingar der ein oppdagar at skrifta er feiltolka. Men dersom f. eks. eit stadnamn er feilskrive i originaldokumentet vert det sjølvsagt feil å rette i ein transkripsjon som gjev seg ut for å vere kjeldetru. Derimot er merknadane nyttige, og det beste ville vere om også merknadane som brukarane legg inn var søkbare. Slik kunne ein slik merknad hjelpe oss med å finne ting som ein elles ikkje ville ha funne.

 

Personleg likar eg mogelegheita til å kunne søkje i transkripsjonar som ikkje er kjeldetru, men der lokalkjende personar har registrert namna slik som dei vert skrivne i dag. Eit eksempel er kyrkjebøkene frå Fjaler i databasane frå Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane som ligg i "gamle Digitalarkivet". Men då er føresetnaden at ein veit dette, og ein kan ikkje blande dette saman på ein slik måte at ein ikkje veit kva som er kva. (I debatten om Anders Elias Fosse vart det f. eks. publisert eit dokument som var manipulert av personvernomsyn utan at det vart opplyst at dette var gjort. Dette vart kalla dokumentfalsk, noko som det faktisk er). Når det gjeld ikkje kjeldetru transkripsjonar opnar desse for nye feil. Eg bladde i ei kyrkjebok ein gong på jakt etter ei innførsle frå Igelkjøn, og fann då ein person som passa, men med namnet "Echeliend" (eller noko slikt). Dette var transkribert som Eikeli. Eit søk i databasen på "Igelkjøn" vart dermed inga hjelp i, og innførsla var i praksis ikkje søkbar. Som lokalkjend var eg usikker på om dette kunne vere den personen som eg leita etter, men då eg såg på fadrane virka det som om namna høyrde til på "Ilkjenn", og ikkje på Eikeli. Konklusjonen min vart dermed at det mest truleg måtte vere snakk om Igelkjøn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

No har eg lese innlegget ditt ein gong til, og ser at eg antagelegvis misforstod problemstillinga. At ein transkripsjon heilt utan vidare blir "retta" av folk som ikkje har lokalkunnskapar virkar merkverdig.

Endret av Torbjørn Igelkjøn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alf Kristian Andreassen

Siden det er mulig i dag takket være oppfinnelsen "database" å søke på all slags data både forlengs, baklengs, sidelengs etc. etc. hadde det kanskje vært en ide å få Digitalarkivet til å legge inn dagens korrekte gards og bruksnummer og skrivemåte på garden og folket i FT'ene slik at uansett om man søkte på den gamle skrivemåten eller dagens vil man forhåpentligvis få omtrent samme resultat?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Siden det er mulig i dag takket være oppfinnelsen "database" å søke på all slags data både forlengs, baklengs, sidelengs etc. etc. hadde det kanskje vært en ide å få Digitalarkivet til å legge inn dagens korrekte gards og bruksnummer og skrivemåte på garden og folket i FT'ene slik at uansett om man søkte på den gamle skrivemåten eller dagens vil man forhåpentligvis få omtrent samme resultat?

 

tja... eg har gjort akkurat dette for éi - 1  - kyrkjebok.... http://folk.ntnu.no/ivarse/kbvolda/

 

Dette er faktisk ein ganske stor jobb. Fordi det i mange tilfelle ikkje er heilt opplagd kva gard det faktisk er, og fordi mange gardar har hatt meir enn eitt namn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

Det var spesielt transkriberte folketellinger jeg tenkte på, for der er det gitt hvilke gårder som ligger i den enkelte tellingskrets.

Eksempelet: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/tellingskrets/tf01036899000348

 

Når en gård som Hommelstø i Velfjord blir til Hammelstø, er det fordi den som indekserer eller korrekturleser velger -a- istedenfor -o-, når fortsettelsesstreken kanskje begynner midt på bokstaven. En sjekk av gårdsnavnet i en annen telling eller matrikkel kunne ha avgjort usikkerheten. Tellingsfunksjonæren har vel fått en liste over gårder i den aktuelle tellingskretsen han hadde ansvar for og vet jo hvor han er.

 

(Min erfaring er fra RHD/DIS/FamilySearch' tidligere samarbeid om 1875-tellingen, Torbjørn.)

Endret av Anne-Lise Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Prinsippet her håper jeg man fortsatt holder fast ved, nemlig det at en kilde aldri skal "rettes". 

 

Normert skrift og til dels talespråk bør jo på ingen måte nyttes til å yte et misforstått korrektiv til datidens nedfellelse i skrift av hva datidens øre oppfattet.

 

At noe er "feil" er jo fortsatt en høyst normativ oppfattelese.

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

Min problemstilling har fokus på feilindeksering av tellinger. Når et område blir inndelt i tellingskretser, er det gitt på forhånd hvilke gårder som befinner seg der, og da er det vel neppe første gangen tellingsfunksjonæren hører gårdsnavnet. Han vet han befinner seg i f. eks. Filtvet i Hurum og når han kommer til Filtvetstranden fører han opp personene som bor der og hva de lever av. En kan ikke i ettertid si at 'det STÅR Siltvet' og derfor kan ikke denne tolkningen fra indeksereren endres?

 

Om en 'ny' O. Rygh skal ta for seg befolkningen i Hurum, kan jo resultatet bli at vi senere slår opp i en ny 'Norske gårdsnavn' og kan lese at i 1875 het området Siltvet. DET er historieforfalskning, etter mitt syn.

 

Hva som 'står' om geografiske navn i det originale tellingsskjemaet kan, etter min mening, ikke betraktes på lik linje med en kirkebokinnførsel. (Hvordan telleren har skrevet personnavnene, må jo forbli slik de er skrevet når det blir indeksert.)

Endret av Anne-Lise Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Prinsippet her håper jeg man fortsatt holder fast ved, nemlig det at en kilde aldri skal "rettes".

 

Min problemstilling har fokus på feilindeksering av tellinger. Når et område blir inndelt i tellingskretser, er det gitt på forhånd hvilke gårder som befinner seg der, og da er det vel neppe første gangen tellingsfunksjonæren hører gårdsnavnet. Han vet han befinner seg i f. eks. Filtvet i Hurum og når han kommer til Filtvetstranden fører han opp personene som bor der og hva de lever av. En kan ikke i ettertid si at 'det STÅR Siltvet' og derfor kan ikke denne tolkningen fra indeksereren endres?

 

Om en 'ny' O. Rygh skal ta for seg befolkningen i Hurum, kan jo resultatet bli at vi senere slår opp i en ny 'Norske gårdsnavn' og kan lese at i 1875 het området Siltvet. DET er historieforfalskning, etter mitt syn.

 

Hva som 'står' om geografiske navn i det originale tellingsskjemaet kan, etter min mening, ikke betraktes på lik linje med en kirkebokinnførsel. (Hvordan telleren har skrevet personnavnene, må jo forbli slik de er skrevet når det blir indeksert.)

 

Det følgende står for min private regning, og ikke nødvendigvis for min arbeidsgivers (Arkivverkets) regning:

 

Transkribering (som i bunn og grunn er tolkning) av håndskrevet tekst kan gjøres på grunnlag av "det man ser" alene, men også på grunnlag av kunnskap om de forhold som teksten beskriver.

 

Et nevnt eksempel er Hommelstø og Hammelstø. o og a kan likne hverandre, særlig dersom skriveren har slurvet. Ut fra "det man ser" alene, vurderer man kanskje 80/20 i favør av a og velger å transkribere Hammelstø. Men hvis man samtidig vet at stedet heter Hommelstø, blir det lite sannsynlig at skriveren har ment å skrive a, og alt i alt er det da rimelig å transkribere Hommelstø (eller å rette Hammelstø til Hommelstø).

 

I eksempelet med Filtvet og Siltvet er det ekstremt lite sannsynlig at skriveren har ment å skrive S, så selv om tegnet objektivt sett mest ser ut som en S, bør man transkribere F, så lenge tegnet med godvilje kan leses F. Hvis tegnet helt åpenbart ikke er en F, får man heller vurdere å notere Siltvet!!

 

Således oppstår det selvfølgelig problemer når en transkripsjon, utført av en person med f.eks. kunnskap om lokale stedsnavn, korrekturleses av en person som kun vurderer "det man ser".

 

Så jeg er uenig med min venn Are S. Gustavsens tilsynelatende kategoriske utsagn om at en kilde ikke kan rettes, av den grunn at det som oftest vil være involvert elementer av tolkning basert på kunnskap om de forhold som teksten beskriver. Men det tror jeg også Are er enig i, for når han transkriberer tekster, skjer det ikke løsrevet fra hans kunnskap om lokal geografi, samtidas standardformuleringer osv.

 

Jeg vil også mene at denne typen "retting" er like relevant for alle typer kilder, også transkripsjoner av kirkebøker. Men i eksempler som Mechelsen og Michelsen må man legge nesten all vekt på "det man ser", fordi begge varianter er høyst plausible. Det vil likevel være relevant å legge vekt på at den aktuelle skriveren (presten) f.eks. alltid ellers skriver det ene eller det andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjell Arne Brudvik
Jeg tror nok at utgangspunktet for frustrasjonen – nemlig å finne sine forfedre igjennom alle mulige ulike skrivemåter – bør løses på det tekniske planet. Tar man utgangspunktet hvor man har «Mikkelsen» og «Mekkelsen» - og slenger på «Michelsen» og «Mechelsen» - kan alle disse finnes ved å gjøre en teknisk endring / utvidelse av søkemotoren.

 

Man kan gjennomføre søket ved å gjøre et SOUNDEX-søk. SOUNDEX er kort fortalt en fonetisk algoritme for å indeksere navn basert på lyden av navnet. Dette gjør at navn som høres like ut, men har ulik skrivemåte vil indekseres sammen. De 4 variantene ovenfor vil alle ha en SOUNDEX indeks på «M2425». Hadde søkemotoren til Digitalarkivet støttet SOUNDEX kunne man da ved å søke på «Mikkelsen» også få treff på de tre andre skrivemåtene.

 

Da ivaretar man både brukeren – og ikke minst – kilden som kildetro.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Jeg er helt enig med Anne-Lise.

Et eksempel er Folketelling 1801 for 0237P Eidsvoll prestegjeld. I søkeresultatene for FT1801 heter sogn og prestegjeld konsekvent Ejdsvold, hvilket gjør det utrolig vanskelig å søke på hvis man ikke er kjent med det på forhånd. Alle andre steder heter det Eidsvold eller Eidsvoll. En ganske ubetydelig forskjell i forhold til andre eksempler, men i og med at det kun brukes i FT1801, kan det by på problemer.

 

Vi fikk for lenge siden en bekreftelse på at SOUNDEX eller tilsvarende vil bli vurdert innført i Digitalarkivet, men det har nok vært mere maktpåliggende å få ferdig ny layout og samling av materiale på nye servere. Det kommer nok! :)

Endret av Olaf Larsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Mi meining er at å skrive "Eidsvoll" når det heilt tydeleg står "Ejdsvoll" vil vere ei retting av originalkjelda, og dermed er ikkje transkripsjonen kjeldetru. Skal den vere det er det berre i tilfelle der ein er i tvil om kva som eigentleg står der at ein kan bruke lokalkunnskap m.m. for å bestemme seg for kva ein skal lande på. Eit godt eksempel er at det ser ut som om teljingsfunksjonæren har skrive "Siltvet", men at ein forstår at han har meint å skrive "Filtvet".

 

Så eg er einig med Kristian, men også med Are. For sistnemnde eksempel er ikkje "retting" av originalkjelda slik eg ser det.

Endret av Torbjørn Igelkjøn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.