Gå til innhold
Arkivverket
Per Otto Egeberg Asak

Stedsnavn, familienavn etterslep fra dansketiden?

Recommended Posts

Per Otto Egeberg Asak

Dette har vel vært diskutert Digitalarkivet tidligere.

Tar det opp igjen fordi det stadig kommer nye "synder" sjøl i Kartverket.

Mange har familienavnet skrevet helt forskjellig fra det gårdsnavnet de stammer fra. Mye av dette skyldes dansketiden da gårdsnavna i Norge fikk en "dansk" skriveform. men jeg tror også litt på "jåleri" da det ei tid var populært med forvanskinger av slektsnavn med h, x og z.

Eksempel: Eikeberg til Egeberg. Familien tok navnet Egeberg, mens gården blei hetende Eikeberg, anbefalt normert. Normaliseringen gikk for langt i kartverket på 1960-tallet da Børke i Sørum blei normalisert til Bjørke. Det samme blei Bjerke i samme bygd også Bjørke. Dette blei forandret tilbake til den "danske" formen på nyere kart.

 

Det må aksepteres at familienavna blir forskjellig skrevet enn gården de stammer fra. Men jeg veit om tilfelle der man prøver å få gården skrevet likt med familienavnet: At gården Vølner skal skrives med W. At gården Våler skal skrives Waaler. At den nedbygde gården Veksal på Ringerike  skal skrives som Wexhal slik familien skriver navnet sitt. Der har jeg en klar mening W, X, ekstra h og aa skal ikke brukes i stedsnavn. Familiene kan gjøre hva de vil.

 

Hexebergvegen i Sørum burde hette Heksebergvegen eller Hexeberg veg siden det noen som har familienavnet Hexeberg.

 

mvh PO

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Baardseth

Selv kartverket er langtfra konsekvent. Hvem skal herske over stedsnavn. Dansketida forvansket navn, ja vel. Men dersom vi har brukt det samme gardsnavnet i 2-300 år - og skylder på dansketida, så synes jeg det blir litt tåkeprat. Her synes jeg sedvaneretten bør gjelde uansett hva en historiker måtte mene. Det blir hwlt urimelig å bruke et navn som hele bygda føler seg ukonfortabel med. Jeg kjenner litt ttil Furnes. Der er det noen garder som heter Tvedt. For 20-30 år siden prøvde kartverket å påtvinge dem navnet Tveit. Helt forstokket i en bygd som ikke har diftonger i talemålet. Nå er for lengst Tvedt akseptert igjen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Les også artikkelen Kampen om stedsnavnene i Språknytt nr.3/2016 - og lederartikkelen i samme nummer: Stedsnavn hører fellesskapet til.

 

Tore,

 

Takk for lenken til artikkelen med eksempelet Hveem versus Kvem.

 

I den trykte utgaven av Akerhusregisteret (1916), har G[unnar] Tank formen Kvem i navneregisteret med referanse til brevnummer 928, og 1244-45, hvilket i 2006 satte meg på sporet av rett datering av den gave i "Kiercjehiem paa Tho[e]den" som "frue Giertrudt Ormβdotter" ga til Hovedøya kloster i kong Eriks 16. regjeringsår (928). Og idet denne gården i følge de andre to brevene (1244-45) ble makeskiftet videre i 1315, så kunne Erik av Pommeren avskrives, gaven ble gitt i 1295-96.

 

Og den nevnte frue var ingen "hveem" som helst, men det får jeg komme tilbake til ved en annen anledning.

 

Mvh Are 

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.