Gå til innhold
Arkivverket

Løkken Verk - Meldal. Et drap i to versjoner


Hans Martin Fagerli
 Del

Recommended Posts

Et drap sies å ha ført til oppstart av gruvedriften ved Løkken Verk. Men jeg finner to versjoner av denne hendelsen:

 

1. I følge "Løkken Verk. En norsk grube gjennom 300 år. 1954"  er det Arnt Olufsen fra Meldal som kjenner til det første funnstedet med malm, og som bruker denne kunnskapen til å få "absolusjon" fra et drap han begikk i Meldal ca 1646-47. Han får absolusjon  og blir forvist til gården Dybdal i Gauldalen.

 

2. I følge Meldal bygdebok, b.3. er det Arnts bror Lars som begikk nevnte mord, og som fikk absolusjon og ble forvist til å bo utenfor Meldal på gården Dybdal i Gauldalen.

 

Begge bøkene er enige om at det v ar Arnt som oppdaget malmen. Lars og Arnt hadde en tredje bror, Jon, som sammen med de to brødrene var de eneste som kjente til funnet.

 

For meg har denne historien interesse i ren slektsammenheng fordi funnet ble gjort på gården Fagerlien, og beseglet denne gårdens skjebne, som først ble krongods, stykket opp, og til slutt kjøpt opp av Løkken Verk rundt 1910-1916

 

Spørsmål: kjenner noen til dette og kan bekrefte en av de to versjonene?

 

Jeg har ikke sjekket opp hvem som finnes av de to brødrene på gården Dybdal (er det mulig?)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sjekket opp hvem som finnes av de to brødrene på gården Dybdal (er det mulig?)

 

 

Har du undersøkt om det finst ei bygdebok for området (Gauldalen er delt mellom fleire kommuner)?

I så fall står det gjerne brukaroversyn der.

 

Dersom ikkje, må vel manntala frå 1660-åra vere ein stad å leite; dersom du veit at han flytta dit før det.

Futerekneskapa (sannsynlegvis i lensrekneskapa) er meir "finmaska", dersom futen tok seg bryet med å føre inn namna

på skattytarane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars som skal ha kommet fra Meldalen på 1600-tallet, er i alle fall omtalt under gården Djupdal i den gamle bygdeboka for Ålen (av Reitan). Jeg har ikke boka tilgjengelig nå og husker ikke detaljene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom ikkje, må vel manntala frå 1660-åra vere ein stad å leite; dersom du veit at han flytta dit før det.

 

 

Dette ville vere ein god plass å starte, men etter det eg kan finne skal denne Lars vere død kring 1660. Kan hende Kvegskatten (1657) har noko?

 

På geni-profilen Lars Dypdal, fra Meldalen er det notert "Bygdesagn: Fant Løkken gruve. Fikk ikke bo i hjembygda p.g.a. drept en mann" (som vanleg på geni diverre utan kjelder). Eg skal innom Gunnerusbiblioteket i ettermiddag, og kan sjekke om dei har Ålen-boka inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til dere så langt og spesielt til deg Håvard som vil sjekke på Gunnerus-biblioteket!
 
Jeg har imidlertid sett litt mere i boka Løkken Verk 1654-1904, og der finner jeg på side 23 at historien om funnet er hentet fra Gerhard Schønings beretning om sine reiser i årene 1771-75 (utgitt 1910). Her sier han at noen mener at det var Lars, og at andre sier det var Arnt som gjorde funnet og etter hvert fikk absolusjon. Schøning "velger" Arnt. Han mener også at driften var i gang da omtalte absolusjon ble innvilget. Historien rundt denne saken er beskrevet på side 22-28 i "Løkken Verk 1654-1904". Saken er nok litt mer komplisert enn hva bygdeboka gjengir.
 
Jeg oppfatter at du Bjørn Olav har funnet Lars på Dybdal i Ålen. Da er det vel Lars som var gjerningsmannen, men jeg lurer jo fortsatt på hvorfor det er Arnt som er omtalt som finner i mutingsbrevet på denne måten (utdrag):

..."Viel geehrter Herr Bergk-Meister Mons. Hassius, nach den mir zu endes bemelten gestriges tages Peter Erichsen Niure Undt dessen diener Arne Oluffsen freundwillig ihr ersten Findersgerichtigkeit an einem Kupfer Erzgang gelegen in Meldal zwischen Löcken Undt Fagerlien …."

 

Det blir vel et spørsmål om det er mulig å fastslå hva som er riktig?

 

Endret av Hans Martin Fagerli
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sal vel godt gjerast om eit drap ikkje etterlet seg spor i tingbøker og bøterekneskap. Kan hende Schønning hadde meir enn folkesnakk å halde seg til? Han reiste trass alt 125 år etter drapet.

 

Men å finne det att kan vere ei praktisk nær umogeleg oppgåve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A. J. Reitan skriv i "Ålen" (1967) under Dypdal eller Djupdalen, gnr. 36 bnr. 1 (s. 310-311): "Ellers høres ikke noe om gården før omkr. 1640. I de tider blev en ved navn Lars fra Meldalen eier og bruker. Etter den tid har mennene hett vekselvis Ingebrigt og Lars. I 1645 benevnes gården for fullgård. Den første Lars var da mann der og hadde en person i huset som hette Tore, rimeligvis en tjener. Ifølge professor L. L. Daaes "Bygdesagn" skulde det være denne Lars som fant Løkken gruve. Daae sier at han hadde hørt fortelle at denne Lars ei natt hadde vært i et gilde. På heimturen blev han trøtt og la sig på en rabb for å sove. Da han våknet, blev han var at han i søvne hadde sparket vekk ei torv, og da fikk han se blank malm. Han la torva over igjen og fortalte ingen hvad han hadde sett. Noen tid etter kom han i skade for å slå ihel en mann under et drikkegilde. For å undgå straff rømte han til Sverige, men kom snart til å lenge heim. Da skrev han til myndighetene her at han skulde vise dem et pent malmfund dersom han kunde få lov til å komme heim og undgå straff. Øvrigheten gikk med på det, men han fikk ikke lov til å bu i heimbygden. Derfor slo han seg ned i Gauldalen. Sagnet forteller litt forskjellig. Doktor Støren skriver i sine "Optægnelser og folkeminner fra Meldalen": "Omkring 1830 skrev daværende lærer i Meldalen Lars Jonsen Løkken op hvad han som omgangsskolelærer hadde fått høre om de forskjellige gårder i bygden. Han forteller bl.a.: Vold (Nergård, delt i 1870) tilhørte i fortiden Trondhjems hostpital. Der på gården budde den som opfant Lykken grube og en bror som begikk mord på Sneen." Etter dette ser det ut som om de var for å redde broren at Lars åpenbarte funet sitt. Andre sier at gården Lars var fra, hette Grut eller Grutsæter, og de kaller ham Grutsæter-Lars. Det er ikke godt å vite hvad som er de riktige av disse beretninger: men Lars Jonsen Løkkens optegnelser er de eldste. Da Løkken gruve skal være funnet i 1656, stemmer ikke årstallene. Det har muligens vært en Lars i Dypdal før han fra Meldalen.

 

I 1657 hadde Lars 22 storfe, 5 geiter og 8 sauer og griser. En del av gården blev drevet av en ved navn Jon. Han hadde 8 storfe, 2 geiter og 2 sauer. Lars finnes ikke nevnt i folketellingen fra 1664 så han må være død før den tid. Hans sønn Ingebrigt hadde da det meste av gården. I 1665 var skylden 3 1/2 øre, derav hadde Ingebrigt 2 øre 3 ml. og den før nevnte Jon 1 øre 4 ml. Resten blev drevet av en husmann som hette Svend. Ingebrigt var da 21 år, Jon 39 og Svend 36. "

 

Når eg fyrst var på biblioteket tok eg ein kikk i Aud Mikkelsen Tretvik si "Ålen og Ålbyggen", bind 1. Her er mykja av dei same namna og årstala nemnt, men ikkje noko om noko kobling til Meldal.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var interessant lesing Håvard, og jeg regner med at spørsmålet om hvem som drap og hvem som byttet bort malmfunnet mot å bli fri mann, må stå noenlunde uløst. Saken sier en god del om at kildekritikk er ingen enkel sak.

 

Jeg stusser litt på omfanget av den gården som Lars drev i Ålen. 22 storfe må sies å være en stor buskap, og hvis Lars virkelig er "vår" Lars fra Meldal, kan han ikke ha kommet uten midler til Ålen. Da jeg leste denne historien først, tenkte jeg at Lars (ev Arnt) måtte være sjeleglad for i det hele tatt å slippe unna, og jeg så han nærmest som en gårdsgutt som fikk straffefrihet mot å holde seg der oppe i dalen.

 

Vi får vel aldri helt klarhet i saken, så jeg avslutter her, men finner man mer, vil jeg gjerne vite det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg kan jo nemne at det er mulig, basert på bygdeboka, å spore antatt etterkommarar i mannslinja etter Lars Djupdalen i Ålen fram til i dag. Dersom det er mulig for den antatte broren i Meldal kunne kan hende ein Y-DNA-test antyde om det kan stemme eller ikkje...?

 

Ellers meiner eg å ha lest om ein Lars Grutsæter som oppdagar av ei av dei andre (seinare) gruvene på Løkkenfeltet, men klarer ikkje å finne kor eg har det frå no i farten. Det kan jo hende at den gode Eilert Støren har blanda saman historiane her.

 

Endret av Håvard Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ellers meiner eg å ha lest om ein Lars Grutsæter som oppdagar av ei av dei andre (seinare) gruvene på Løkkenfeltet, men klarer ikkje å finne kor eg har det frå no i farten. Det kan jo hende at den gode Eilert Støren har blanda saman historiane her.

 

Lars Grutsæter er nevnt i "Løkken Verk 1654-1954" på side 122.Han selger Aamodt-forekomsten (som han nettopp hadde funnet) til et engelsk-spansk gruveselskap i 1848, Dvs et funn av langt nyere dato enn det på Løkken. Om han hadde funnet noe på Løkken/Fagerli-feltet har jeg ikke sett av nevnte bok, men malmleting var jo virkelig "in" blant folk flest i lange tider, og det verserte mange historier om slikt har jeg hørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...

Den Grutsæter-Lars som solgte Åmotforekomsten må kanskje være Lars Nilsen Svorkmo (Grutsæter), som gikk under navnet Grutsæter-Lars.  Han var f. 12.3.1822, Orkdal, av foreldrene Nils Larsen Svorkmo (Grutsæter), f. 1793 og kona Malena Sivertsdt. Skjølberg, 1780-8.5.1850. 

Lars Nilsen ble 17.7.1846, Orkdal, g.m. Ane Torsdt. Jønland (Lian), f. 824, Hølonda, og hadde barna: Nicolai, f. 1845, Thomas, f. 1852, Mette f. 1855 og Oline, f. 1860, alle født på Svorkmo.

 

Inger

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.11.2016 den 11.59, Hans Martin Fagerli skrev:

Jeg stusser litt på omfanget av den gården som Lars drev i Ålen. 22 storfe må sies å være en stor buskap, og hvis Lars virkelig er "vår" Lars fra Meldal, kan han ikke ha kommet uten midler til Ålen. Da jeg leste denne historien først, tenkte jeg at Lars (ev Arnt) måtte være sjeleglad for i det hele tatt å slippe unna, og jeg så han nærmest som en gårdsgutt som fikk straffefrihet mot å holde seg der oppe i dalen.

I Meldal bygdebok under gården Voll står det om de tre brødrene at "Jon f 1604 var eldst og skulle ha gården, (Voll, Nedgard) Arnt, den mellomste, slo seg ned på husmannsplassen Gjelbakken, og Lars, den yngste, var skredder." Hvis det er den riktige Lars er det tydelig at noen penger har skiftet hender her.

Det står forøvrig at det var "sakefall på denne hendinga (drapssaken) i 1645." Det finnes derfor sannsynligvis dokumentasjon på at det var Lars som gjorde drapet.

Endret av Mari Ågedal
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.