Hvem tror du at du er 2017 - Janne Formoe

[Tore S. Falch]

Kveldens program i serien "Hvem tror du at du er?" tar for seg Janne Formoes slekt.

 

I forhåndsomtalen skriver NRK:

Janne Formoe graver i morfarens ukjente slektshistorie. Det blir en ferd som tar Janne langt bakover i tid, og gir henne et helt nytt syn på sitt barndoms ferieparadis. Tragedier avdekkes, heltehistorier nøstes opp og Janne avslører en ganske eventyrlig hemmelighet.

 

Ikveld skal vi altså lenger tilbake i tid enn i de foregående programmene denne sesongen, og da kan vi nok få se litt mer "tradisjonell" slektsgranskning enn hva som har vært tilfellet hittil.

 

Denne tråden kan brukes til kommentarer, tilleggsopplysninger og andre innspill om programmet.

 

 

Endret Januar 30, 2017 av Tore S. Falch

[Dag T. Hoelseth]

For variasjonens skyld godt at dette programmet tok seerne litt lenger tilbake i tid. Og morsomt at Jannes 4xtippoldefar drev med kaperfart!

 

DTH

[Grethe Flood]

Dette er vel Søren Engelsen i f.t. 1801:

https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058334001293

https://no.wikipedia.org/wiki/Kaperfart

 

 

 

Endret Januar 29, 2017 av Grethe Flood

[Jarl V. Erichsen]

Dette er vel Søren Engelsen i f.t. 1801:

https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058334001293

https://no.wikipedia.org/wiki/Kaperfart

 

Artig når Engel brukses både som manns og kvinnenavn i løpet av tre sammenhengende generasjoner.

[Grethe Flood]

Flekkerøya i eldre og nyere tid : naturforhold, historie samt slektsregistre med personalhistorie [Flekkerøy] : Flekkerøy historielag, 1991

 

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111108036

På kapertokt og i prison : 1808-1810 Publisert:

Trondhjem : Trondhjems sjøfartsmuseum, 1950

 

 

 

 

Endret Januar 29, 2017 av Grethe Flood

[Alf Kristian Andreassen]

Syns programmet prøvde å skape et inntrykk at det var behovet for «å hjelpe folk» som skapte yrket som los. Det fleste stedene langs den norske kyst hvor det har vært los stasjoner bærer synlige vitnesbyrd om at dette strevsomme og farefulle yrket også skapte velstand. Det edelmodige elementet i valg av karriere tror jeg stort sett var fraværende. Loshistorikeren kunne godt opplyst om at losene konkurrerte om oppdragene og konkurransen kunne mang en gang være både bitter og hard.

[Grethe Flood]

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Kjelder-og-arkiv/Arkivet-etter-overlosen-paa-Vestlandet

 

http://www.sunnmore-historielag.no/?p=465

 

 

[Grethe Flood]

Ad det som sies om konkurranse i #6: 

 

https://snl.no/los%2Fskipslos

 

"Losyrket var det meste av denne tiden preget av hard konkurranse losene imellom. Det viktigste var innlosingen fra sjøen, og losene lå oftest langt utenfor kysten for å kapre skipene før sine kolleger. Losene måtte selv holde sine losbåter, disse var ofte dårlige, og forlis ikke sjeldne. For å borde et skip måtte losen ofte hoppe i sjøen med kasteline om livet, og losgutten måtte seile losbåten hjem igjen. De økonomiske kår for losene stod ikke i forhold til deres farefulle yrke. Først etter 1900 ble det bedring i forholdene, dels ved at båtmateriellet ble bedre og dels ved at det ble opprettet felleskasser for losing, dvs. at alle sjøloser innen et antall nabokretser delte de samlede inntekter av losingen."

 

Endret Januar 29, 2017 av Grethe Flood

[Grethe Flood]

Dødsfallet som ble vist på tv:

 

Vest-Agder fylke, Oddernes i Oddernes, Ministerialbok nr. A 7 (1851-1863), Døde og begravede 1863, Side 212

Permanent bilde-ID: kb20060925030207

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060925030207

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060925030207.jpg

 

 

[Kjell Arne Brudvik]

Søren Engelsen ble forlovet med Ingeborg Hansdatter den 26. mars 1789 og gift den 22. mai 1789 i Kristiansand.

SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1776-1818, s. 95-96

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070607330050

 

[Kjell Arne Brudvik]

Søren Engelsen født i 1758 - og døpt 20. september 1758 i Oddernes til foreldre: Engel Andersen og Mette Trulsdatter.

SAK, Oddernes sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1719-1764, s. 414-415

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070530610396

 

Søren Engelsen Mæbye blir konfirmert i Oddernes den 2. oktober 1774.

SAK, Oddernes sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1736-1795, s. 52-53

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070216790371

Søren Engelsen dør på Mæbøe i en alder av 81 år gammel den 22. mars 1839 og blir stedt til hvile den 29. mars 1839.

SAK, Oddernes sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1838-1851, s. 167

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060103030813

 

[Tore S. Falch]

Artig når Engel brukes både som manns og kvinnenavn i løpet av tre sammenhengende generasjoner.

 

Enig i det - selv om mannsnavnet Engel og kvinnenavnet Engel egentlig er to forskjellige navn.

 

Mannsnavnet Engel/Engil kan ha sin opprinnelse i et tilnavn Ongul/Ongoll (= fiskekrok), det kan være et kortform av Engelbrecht, og det kan være en avledning av Ingjald eller Ingolv.

 

Kvinnenavnet Engel har sin opprinnelse i det norrøne Yngvild/Ingvild.

 

Førsteleddet Ing- i Ingjald, Ingolv, og Ingvild er gudenavnet Ing(e) eller Yngve, et annet navn på guden Frøy, også kalt Yngve-Frøy.

 

(Kilde: "Norsk navnebok" av Eivind Vágslid (Oslo, 1930))

[TangenTK]

Syns programmet prøvde å skape et inntrykk at det var behovet for «å hjelpe folk» som skapte yrket som los. Det fleste stedene langs den norske kyst hvor det har vært los stasjoner bærer synlige vitnesbyrd om at dette strevsomme og farefulle yrket også skapte velstand. Det edelmodige elementet i valg av karriere tror jeg stort sett var fraværende. Loshistorikeren kunne godt opplyst om at losene konkurrerte om oppdragene og konkurransen kunne mang en gang være både bitter og hard.

 

Karen delte kornet han kom med fra Danmark, med grannene på Flekkerøya. For "å hjelpe folk" (granner)... men også fordi han nok også fikk ekstra betalt, som èn av Kongens betrodde menn.

 

Således hadde han da også "råd til" å tilgodese andre loser, naboene, nær familie og andre.

 

Ellers var det jo dèt "å hjelpe folk" (seilende/fremmede, i så måte) - trygt og vel i havn i Christianssand.

Endret Januar 30, 2017 av TangenTJulie

[Anne Lise Hovdal]

Ja dette var et interessant program. Søren rodde vel egentlig til København for å levere Kongen et brev, og så kjøpte han med seg korn til naboene og seg selv. Dette kom jo frem

noe senere i programmet enn opplysningen om kornet og tønnene han kjøpte med seg. Ellers er historikk om losene interessant for meg, siden jeg hadde en oldefar som var los i

Trondheim. Det var jo mye senere da(1890-tallet)

[Leif Erik Nilsen]

Litt om anene til Sørens far, Engel Andersen: Engel var født i 1710, døpt 28. september, av foreldre Anders Engelsen (kirkeboka sier Anders Engelbretsen, men det må være feil. Anders og Todne får datteren Todne i 1714, og da står det Anders Engelsen) og Todne Torsteinsdtr. Det skiftes etter Engel 4. mai 1779.

 

Anders Engelsen var sønn av Engel Engebretsen Mebø (skifte 31. okt. 1704) og Todne Villumsdtr (skifte 29. april 1678). Jeg har ikke verken fødsels- eller dødsår for Anders. Kona Todne Torsteinsdtr kom fra Nodeland i Halså (Mandal). Hun var datter av Torstein Jonsen Nodeland og Randi Aslaksdtr Lande. Ifølge skiftet etter Torstein var hun 26 år i 1700, så hun skal altså være født ca 1674. At den Todne Torsteinsdtr som var gift med Anders Engelsen var datter av Torstein Jonsen Nodeland, framgår av en sak fra 1718 om arven etter Jon Torsteinsen, se Mandal ekstrarettsprotokoll 2a (1707-21), fol. 267b.

 

Todne Villumsdtr kom fra Skjeipstad i Halså; hun var datter av Villum Knudsen (født ca 1614, skifte 8. juni 1668) og Guri Jakobsdtr Skjeipstad (skifte 21. juni 1684).

 

Torstein Jonsen Nodeland var sønn av Jon Trondsen Høksås (født ca 1604, skifte 14. juni 1687) og Todne Rasmusdtr (skifte 31. mai 1672), mens Randi Aslaksdtr var datter av Aslak Stianson Lande (født ca 1606, skifte 25. feb. 1697) og Gjellu Salvesdtr (oppgivelsesskifte 23. sep 1697).

[Leif Baardseth]

Når man opptrer offentlig med sin slekt, så drister jeg meg til å spørre: Hvor er Formoe fra da? Det hørte vi jo ikke neoe om?

[Ann-Mary Engum]

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Terje_Formoe

[Tore S. Falch]

Janne Formoes farsslekt kan følges bakover til Fredrikstad og Kråkerøy via Drammen til Heggen i Modum der Jannes farfars farfar Christian Pedersen ble født 30.september 1850 på gården Formo som sønn av Peder Knutsen Formo og hustru Maren Kristine Andersdatter - se nr.120 blant Mandkjøn på denne siden - Modum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1841-1850, s. 152

[Hans Martin Fagerli]

Kapervirksomheten og Norges forsyningssituasjon under krigen mot England i 1807-14, er gitt en omfattende beskrivelse i boken "Brød til Norge" av Florian Martensen-Larsen, utgitt i 1987 på Poul Kristensens forlag i København. Ved en tilfeldighet har et eksemplar havnet hos meg. Her beskrives kaperne  (og til dels deres mannskaper) som velhavende folk, og spesielt i København ble det jappetid uten like. For skip som ble kapret, var nok situasjonen for offiserer og mannskap en ganske annen! Når man i programmet kalte kaperne for sjørøvere, er nok det ganske nær virkeligheten.

 

Men tiden var veldig problematisk for det sønnenfjellske Norge som i denne perioden mistet sine kornforsyningen (Nordenfjells hadde man ikke disse problemene, her fikk man forsyninger fra Archangelsk i Russland!).
 
Grev Wedel Jarlsberg (Eidsvollsmannen) var en av de store rederne den gangen, og var personlig over til Danmark flere ganger med en av sine 3 skip (ikke kapere) for å skaffe korn. Likeså stiftamtmann Niels de Thygeson i Kristiansand som hadde hele 6 skip som gikk i korntransport fra Danmark til Norge.

Endret Januar 30, 2017 av Hans Martin Fagerli