Gå til innhold
Arkivverket
JanMKeus

Svenske stedsnavn - systemforståelse

Recommended Posts

JanMKeus

Hei

Jeg holder på å forske i en slekt fra Dalsland i Sverige. Og møter mange begrep som jeg (som hollender) har litt problem med å kunne sammenligne med norske forhold.

 

Dalsland er ifg Anbyttar et landskap; altså ikke et fylke (län). Dalsland ligger idag i Västra Götaland, et fylke som omfatter tre tidligere län: Göteborgs län/Bohuslän, Älvsborgs län og Skaraborgs län.

Kommunenavn i disse län minner mye om tidligere kirkesogn.

 

Her finnes en del begrep som jeg kunne ønske å få veiledning til forståelse etter norske begrep.

Socken, Pastorat, Församling, By, Hemman, Hemannson/dotter, Torp

 

Er sockan det samme som sogn?
Dekker sogn flere församlingar, eller kirkebygg?
Er pastorat det samme som prestegjeld?
Er by noe annet enn en kommune med by-status, eller er det en grend (samling av flere hus)?

Er en torpare en husmann uten jord?
Er hemman en gårdseier? Hva er en hemmanson/dotter?

Hvordan oversetter man leilending?
 

Takknemlig for svar

JanM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Wenche Hillstrand

Et socken er kun brukt på landsbygden er et område med antall gårder og tettsteder som har felles kirke.

Pastorat kan ha flere prestegjeld-men må ha felles kyrkoherde

By er det sistnevnte

Torpare er selveier- men bruket er i mindre skala.

Hemmansægare eier sin gård.

Leilending er det samme som statare. Ble først forbudt i 1945 i Sverige.

 

Boken Rasken også TV serie var i utgangspunkt bok om statarens dårlige vilkår.

Endret av Wenche Hillstrand

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Leilending er det samme som statare. Ble først forbudt i 1947 i Sverige.

 

Ut fra hva jeg leser på Wikipedia om statare, kan det ikke settes likhetstegn mellom en svensk statare og en norsk leilending. En statare kan bedre sammenliknes med en norsk tjenestedreng, men sistnevnte ser for meg ut til å ha stått friere enn stataren. Den norske leilendingen var en selvstendig bonde, som riktignok ikke eide gården sin.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Leilending kan nok oversettes til svensk landbo:

 

Landbo eller landbonde var en bonde som brukade en gård som ägdes av annan under medeltiden och tidigmodern tid.

Landbon brukade genom ett för viss tid löpande legoavtal upplåtet kronohemman, frälsehemman eller kyrkohemman. Benämningen var därför kronolandbo, frälselandbo och kyrkolandbo. Som ersättning för upplåtelsen erlade landbon avrad till jordägaren.

Landbo motsvarades av fästebonde i Danmark, leilending i Norge och leiguliði på Island samt leigulendingur eller festari på Färöarna.


 

Torpare er selveier- men bruket er i mindre skala.

 

 

Torparen tilsvarte nok heller den norske husmannen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Niels Hegge

I Wikipediartikkelen om torpare nevnes ikke soldattorp. Når en bonde selv ikke ville gjøre militærtjeneste kunne han få en annen til det. Betalingen for denne tjenesten var att soldaten og familien fikk bo på ett torp. Men om mannen ikke kunne gjøre tjeneste, eller døde, så fikk familien flytte. På de fleste gårder i Sverige er det ett eller flere soldattorp.

 

Rasken som er nevnt ovenfor var soldat. De fikk nye navn første gang de "mønstret". Navn som var lette å huske og ikke var like med andre i troppen. Det var ofte navn som var spesielt for personen, ikke alltid positivt. Jeg har i min slekt en soldat som het Nilson men fikk soldatnavnet Grip. Ved ett av barnas fødsel står begge navnene,det gjorde att jeg til slutt fant hans foreldre ;-).

Endret av Niels Hegge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Til #3

 

Når det gjelder den kirkelige inndelingen, så bør det være klart at et socken tilsvarer det norske sogn. Dette er helt uavhengig av hvor sognet befinner seg. Det er videre klart at et pastorat består av ett eller flere sogn, og der dermed tilsvarende et norsk prestegjeld. Altså et pastorat består ikke av flere prestegjeld, slik påstått, men derimot sogn, Forøvrig oversettes By på svensk best med grend på norsk. 

 

Jeg vil ellers anbefale å benytte Svenska Akademiens ordbok: http://g3.spraakdata.gu.se/saob/

 

Dette da Wikipedia ofte formidler mindre komplette og til tider avvikende forklaringer på forhold som allerede er kjent og offisielt forklart. Wikipedia er selvsagt svært tilgjengelig, men kan med fordel hele tiden suppleres der gode nettressurser allerede eksisterer.

 

Mvh Are

 

Eksempel på oppslagsordet Pastorat:

 

 

PASTORAT pas¹tωra⁴t l. -to- l. -tå-, n. ( (m. l. f. VDAkt. 1650nr 33BtVLand 6: 94 1693)); best. -et (ss. m. l. f. -en); pl. ==, i sht förr äv. -er

[jfr t. pastorat, eng. pastorate, fr. pastorat; av mlat. pastoratus, till pastor (se PASTOR)]

 1) kyrkoherdebefattning; äv. konkretare, om (kyrklig förvaltningsenhet som utgör en) kyrkoherdes ämbetsområde. Regala, konsistoriella, patronella pastorat (om ä. förh.) . Pastorat av första, andra o. tredje klassen (om ä. förh.) . Ett gott pastorat. Få ett pastorat, bli befordrad till kyrkoherde. RP 2: 227 (1632). (Att) innan I (dvs. biskopar o. konsistorier) Osz (dvs. konungen) någre föreslåen till de Pastorater, som. .. blifwa ledige, I dem samma föruth examineren. KBref 2/8 1693s. 3Bursrÿdz Pastorat består af 3 Små Socknar. VDAkt. 1711nr 152Pastor Gustaf har ännu inte fått pastorat. HEDENSTIERNA FruW 95 (1890). BRILIOTH SvKyrkKunsk. 130 (1933). jfr ARVS-LANT-LAPPMARKS-RANG-STADS-PASTORAT m. fl. 2) (numera bl. i folkligt spr. i Finl.) om kyrkoherdeboställe, prästgård. RP 16: 691 (1656i Riga). Wittnar Erick i Göthagårdhen, som Pastoratet j mongh åhr såått haff(ve)r, att (osv.). VDAkt. 1662nr 92. Swenska-kyrckian, Pastoratet och Skohlehuuset (i Dorpat blev vid bombardemanget) illa handterat och sönderslagit. KKD 11: 235 (1704). UrFinlH IV (1760i Finl.). Ymer 1909s. 214 (på Runö). 3) (prästerskap. Grekiska och Lutherska Pastoraterne .. äro nära grannar, de omgås förtroligt och broderligt. BtVLand 3: 100 (1795).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
JanMKeus

Takk til alle innlegg og forklaringer.

JanM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vibeke Lund Åhling

By er grend eller lite tettsted.

 

Statare var arbeidere på gårder som fikk lönn "in natura" - så bolig og mat var del av den (dårlige) lönnen. (Den delen het stat.)

Boligene i Syd-Sverige kunde vaere i "statarlängor", som huset flere husholdninger i trange boliger som ofte var billig bygget og ikke ble saerlig godt vedlikeholdt. Lenger nordpå var det mer vanlig med en- og to-familieboliger.

Statare levet fremst i Skåne, Sörmland, og i Mälardalen, der det var store jordeiendommer. De var ofte ansatt et år av gangen (med en fast uke når alle som skiftet arbeid flyttet og ingen fikk lönn), og statarna flyttet ofte.

 

Torpare har to muligheter: En selveier av et meget litet bruk (under 1/4 manntall; eieren var nokk ofte nödt til å ha annen inntekt òg), eller en leilending. Torparen leiet ofte under en lang men forutbestemt tid, som 10, 20 eller 30 år. Retten var oftest ikke arvelig. Leien kunde vaere arbeidsdager (kom til å bli forbudt under krigen), eller bli betalt i penger eller in natura.

(En slekting av min man var en dyktig möbelsnekker, og når jordeieren fant ut det, fikk han betale årsleien i möbler, hvilket han foretrakk framfor å arbeide for eieren; möblene lavet han om fremst om hösten/vinteren, og fikk resten av året til sit eget arbeid eller arbeid for andre mot kontant lönn.)

Torpare, åbo, landbo og arrendator er alle leilendinger.

 

 

Et pastorat består av en eller flere församlingar. F.eks.bodde jeg i Sandhults församling, i Sandhults pastorat, og kunde gifte meg uten extra papir eller gebyr, med samme prest, i kirkene i Sandhult, Hedared (som var egen socken fram til 1800-tallet da Hedared blev en del av Sandhult) eller Bredared, som er egen församling men del av Sandhults pastorat.

Ved reformen sirka 1860 kom de kirkelige spörsmål at bli overfört til församlingen fra socknen, som dekker samme area (hvis ingen forandringer er gjort seinere).

 

 

Kirkeböker förtes etter församling - men "feilföringer" innem samme pastorat er ikke helt uvanlig. Jeg gjetter at det er mulig at almuen valgte en annen kirke (kanskje fordi det ikke blev feiret hver sönndag), gikk til en bestemt prest, eller at presten tokk feil bok.

En församling har oftest en kirke, men kann ha flere. Jeg gjetter at flere er vanligst hvis det enten har vaert to gamle socknar eller församlingar som er slått sammen, eller hvis det er mange mennesker i församlingen (kanskje mest i/naer byer), eller hvis det er en geografisk stor församling der det var langt til hovedkirken.

Jeg var for en del år siden borte i litt söking i kirkeböker i Västergötland, hvor det er mange små församlingar og annexförsamlingar, og sannsynligvis var prester som vikarierte i nabolaget, og det var ergerlig mange mennesker som var fört i en uventet bok.

 

Hemman ville jeg oversette med "bruk" som förstevalg.

 

Hemmason oversetter jeg som hjemmevaerende sönn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Om man tenker litt tilbake i tid har jeg oppfattet by nærmest synonymt med gard, i betydningen opprinnelsesgard. Seinere har navnet blitt brukt om det som har utviklet seg til et tettsted. Noe lignende er også vanlig i Norge, at det som tidligere var en stor gard også har gitt navn til et tettsted. By er da også et vanlig sisteledd i mange norske gardsnavn. Og vi finner garder med navnet By(e).

Endret av Arild Kompelien

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

ja - og med den nye lenkja: http://www.saob.se/

 

Takk!

 

Helt klart en bedre lenke.

 

Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.