Gå til innhold
Arkivverket
Cecilie Bugge

Peder, halshogget i 1842

Recommended Posts

Cecilie Bugge

Jeg leter etter Peder Pederson Hagbøs begravelse. Han ble visstnok halshugget i Eidsvåg, Nesset, Møre og Romsdal, 29.januar 1842, men jeg finner han ikke i kirkeboka. Har jeg oversett noe?

Feil bok? Han ble gravlagt utenfor kirkegården, men han ble vel allikevel oppført i kirkeboka?

https://media.digitalarkivet.no/view/16038/49690/30

 

Han var min tipptippoldemors fetter - jeg kjenner historien ganske godt, bl.a fra Bjørnstjerne Bjørnsons nedtegnelser i historien "Et stygt barndomsminne".

Men hvis noen har lyst til å lete opp dommen er det gøy.

Mordet ble visstnok begått i 1840,

forhørene foretatt på Bjørnsons prestegård (Bjørnstjernes far var prest) på Nesset

og han ble halshugget to år senere, men det kan være feil.

Jeg har ikke forsøkt selv enda, men tar gjerne imot hjelp :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sigmund Hope

Ei skildring av saka er gitt av Torgrim Sørnes i boka "Ondskap - De henrettede i Norge 1815-1876".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Ei skildring av saka er gitt av Torgrim Sørnes i boka "Ondskap - De henrettede i Norge 1815-1876".

 

Det er riktig. På side 226-233 kan vi lese historien om gårdmannssønnen Peder Pedersen Hagebøen (Hagbø) som i 1841 gjorde tjenestepiken Britt Knutsdatter gravid. Britt hadde fortalt om forholdet til sin husbonde, Peders storebror Iver, og lillebroren hadde da fått gjennomgå av Iver for at "han som Gaardmandssøn skulde have besvangret ei blot en Huusmandsdatter men tillige et uægte Barn" ( - Britt selv var født utenfor ekteskap), og av denne overhøvlingen ble Peder "bedrøvet og harm tillige". Peder la deretter sine planer, tok med seg en øks ut i skogen og sørget der for å treffe på Britt. Etter en opphisset samtale dem to imellom tildelte Peder henne mange økseslag inntil hun lå livløs og blodig på bakken. Deretter tok han henne med seg til en berghammer og kastet henne utfor et 30-40 meter høyt stup.

 

Senere samme dag ble hun funnet nede ved sjøen av to karer som kom roende ut Eresfjorden, og utrolig nok: Hun var fremdeles i live. Hun kunne fortelle at det var Peder Hagebøen som hadde gjort det, men bad om at "de maa ikke gjøre ham noe Ondt for det." Karene bar henne hjem til Hagebøen, der Peder fikk seg en for ham ubehagelig overraskelse. Peder nektet for ugjerningen, men skal ha innrømmet det for sin bror dagen etter. Britt ble ført til sykehuset på Molde der hun døde den 16.august.

 

Under rettssaken fastholdt han sin uskyld, men endret etterhvert sin forklaring og påberopte seg nødverge. Den 10.oktober ble Peder dømt til døden ved halshugging, og den 29.januar 1842 fant henrettelsen sted. På vei til retterstedet ble Peder budt på vin av Bjørnstjerne Bjørnsons mor Inger Elise (født Nordraak), og han tok seg en god slurk. Selve henrettelsen beskriver Bjørnson ganske upoetisk som "et hugg, akkurat som i en stor kålrabi".

 

---

 

Torgrim Sørnes' bok mangler kildehenvisninger, men hvis du henvender deg til ham, er jeg sikker på at du får oppgitt referanser til rettsprotokollene der rettssaken er referert.

Peders begravelse er ikke innført i kirkeboken for Nesset, men i dagsregisteret kan vi lese følgende i 1842:

 

Januar 23de. S. Septuagesima. Messefald i Erredsfjorden paa Grund af Uveir. Ogsaa var Tjenesten iforveien omberammet for det Tilfælde, at Sognepræsten vilde komme til at gjøre en Tour til Molde, i Anledning Morderen Peder Pedersen Hagbøen.

 

Januar 30te. S. Sexagesima. Messefald i Wisdalen paa Grund af Upasselighed efter Tildragelserne paa Retterstedet Dagen iforveien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Bugge

Tusen takk for svar og tips. Jeg har kontaktet forfatteren og du hadde helt rett - han har allerede sendt meg det han hadde. Gleder meg til å gå igjennom det!

 

cec

 

 

Det er riktig. På side 226-233 kan vi lese historien om gårdmannssønnen Peder Pedersen Hagebøen (Hagbø) som i 1841 gjorde tjenestepiken Britt Knutsdatter gravid. Britt hadde fortalt om forholdet til sin husbonde, Peders storebror Iver, og lillebroren hadde da fått gjennomgå av Iver for at "han som Gaardmandssøn skulde have besvangret ei blot en Huusmandsdatter men tillige et uægte Barn" ( - Britt selv var født utenfor ekteskap), og av denne overhøvlingen ble Peder "bedrøvet og harm tillige". Peder la deretter sine planer, tok med seg en øks ut i skogen og sørget der for å treffe på Britt. Etter en opphisset samtale dem to imellom tildelte Peder henne mange økseslag inntil hun lå livløs og blodig på bakken. Deretter tok han henne med seg til en berghammer og kastet henne utfor et 30-40 meter høyt stup.

 

Senere samme dag ble hun funnet nede ved sjøen av to karer som kom roende ut Eresfjorden, og utrolig nok: Hun var fremdeles i live. Hun kunne fortelle at det var Peder Hagebøen som hadde gjort det, men bad om at "de maa ikke gjøre ham noe Ondt for det." Karene bar henne hjem til Hagebøen, der Peder fikk seg en for ham ubehagelig overraskelse. Peder nektet for ugjerningen, men skal ha innrømmet det for sin bror dagen etter. Britt ble ført til sykehuset på Molde der hun døde den 16.august.

 

Under rettssaken fastholdt han sin uskyld, men endret etterhvert sin forklaring og påberopte seg nødverge. Den 10.oktober ble Peder dømt til døden ved halshugging, og den 29.januar 1842 fant henrettelsen sted. På vei til retterstedet ble Peder budt på vin av Bjørnstjerne Bjørnsons mor Inger Elise (født Nordraak), og han tok seg en god slurk. Selve henrettelsen beskriver Bjørnson ganske upoetisk som "et hugg, akkurat som i en stor kålrabi".

 

---

 

Torgrim Sørnes' bok mangler kildehenvisninger, men hvis du henvender deg til ham, er jeg sikker på at du får oppgitt referanser til rettsprotokollene der rettssaken er referert.

Peders begravelse er ikke innført i kirkeboken for Nesset, men i dagsregisteret kan vi lese følgende i 1842:

 

Januar 23de. S. Septuagesima. Messefald i Erredsfjorden paa Grund af Uveir. Ogsaa var Tjenesten iforveien omberammet for det Tilfælde, at Sognepræsten vilde komme til at gjøre en Tour til Molde, i Anledning Morderen Peder Pedersen Hagbøen.

 

Januar 30te. S. Sexagesima. Messefald i Wisdalen paa Grund af Upasselighed efter Tildragelserne paa Retterstedet Dagen iforveien.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jenny Dahl Bakken

De bøkene om henrettede er forøvrig svært fascinerende lesning! Noe er svært tragiske skjebner - blant annet søsknene som dømmes til døden for utuktig omgang, eller kvinnen som dømmes til døden sammen med sin bror fordi hun drepte sin voldelige ektemann. Falt ikke innenfor nødverge fordi dette skjedde "mellom episoder" / i frykt for at han ville gjøre noe igjen / drepe henne, om jeg forsto det riktig. Hun fortalte hva som hadde skjedd til sin bror, og de to rodde ut på fjorden for å kvitte seg med våpen og lik. Begge to ble dømt. Annet er langt mer grøssende - mord begått i kaldt blod og overgrep (kunne også lede til dødsstraff om det var alvorlig nok) som ble ganske utførlig beskrevet i boka. 

 

Syns det er god lesning både for å få klarhet i mistenktes rettigheter, hvordan den juridiske prosessen foregikk, og for å lære om selve tida gjennom beskrivelser av livene til de involverte. Lærer også mye om rettssystemets underfundigheter - i saken om overgriperen måtte for eksempel presten eller andre vitne om at ofrene var 'ærbare qvinder', med andre ord var hvorvidt det ble definert som overgrep gjerne definert ut fra kvinnenes oppførsel og rykte. Ikke så ulikt i dag, dessverre, selv om det i dag er uformelt og mer sporadisk. I tillegg ser man hvordan fattige eller hjemløse ble beskrevet, på ganske provoserende vis sett med dagens øyne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

Akkurat den historia om at den dødsdømde skulle ha fått vin hjå Inger Bjørnson, er vel litt tynn, eller er det beskreve i samtida?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

De bøkene om henrettede er forøvrig svært fascinerende lesning!  

 

Fascinerende på en måte, ja - men også dyster lesning som bør foretas porsjonsvis. Historiene forteller først og fremst om dypt ulykkelige skjebner, bunnløs fattigdom og elendighet, desperasjon hos ugifte mødre, klasseskiller og - sett med vår tids øyne - samfunnets ubarmhjertige behandling av og reaksjon overfor dem som trådte utenfor.

 

Bøkene det er snakk om, er:

Ondskap -  De henrettede i Norge 1815-1876

Uten nåde - De henrettede i Norge 1783 - 1814

Mørkets gjerninger - De henrettede i Norge 1772-1782

 

Her er en oversikt over alle henrettede i disse periodene.

 

Torgrim Sørnes has også skrevet boken Bøddel som handler om skarpretteren Mathias Fliegenring (1685-1729).

 

 

 

Akkurat den historia om at den dødsdømde skulle ha fått vin hjå Inger Bjørnson, er vel litt tynn, eller er det beskreve i samtida?

 

Ja, dette er beskrevet av et vitne, nemlig Inger Elise Bjørnsons sønn Bjørnstjerne. I fortellingen "Et stygt barndomsminne" (1889) skriver han bl.a. 

Mor, der hadde vært så snill med ham og hadde fått hans takk for det, hadde nå sendt med flaske vin, som han skulle styrke seg på; første gang min lærer rakte ham den, så han på prestene, han ville vite om det ikke var synd. Min far nevnte Paulus's råd til Timoteus, og straks drakk han seg en god slurk.

Endret av Tore S. Falch

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jenny Dahl Bakken

Jeg er enig - noe jeg også skrev i mitt innlegg. Heldigvis har rettssikkerheten kommet lengre enn den gang.

Historiene jeg viste til, er i "Uten nåde", som er den jeg har.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×