Leilendingskatt 1617/Førstegangsbygsel 1622/23

[Olav Bonesmo]

I 1617 kreves Elling Setnes for leilendingskatt for ett av fire bruk på Setnes i Romsdal otting.

I fogderegnskapet for 1622/23 betaler Elling Setnes 9 rdl. i første års bygsel for 6 pd. i Setnes, og 1 1/2 rdl. i tredje års bygsel for 9 pd.

Jeg tolker denne "omvendtheten" til at Elling allerede i 1617 var driver på dette bruket men at det var en annen som ble krevd for landbohold/tredjeårstake for samme bruk.

Tar imot kommentarer/synspunkter på spørsmålet.

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Er "leilendingsskatt" ein skatt i pengar betalt av alle brukarar? (har ymse namn)  Iallfall må Elling ha vore brukar i 1617.

 

Første års bygsel må vere for ein part han ikkje har bygsla før.  Denne parten må rimelegvis nokon annan ha brukt før (kan evt. vere øydebruk).

Tredje års bygsel må vere for ein part han har bygsla minst tre år før.

 

Det er ikkje sikkert at brukartida den førre brukaren av den nye (for Elling) parten gjekk opp i tregangen. 

Han kan ha betalt 3.årstake i 1618/1621 eller 1619/1622.

Endret Februar 6, 2017 av Ivar S. Ertesvåg

[Olav Bonesmo]

Årene det finnes skattelister for mellom 1597 og 1617 viser, sammen med oppgaver over tiende, at det er fire brukere på Setnes.  (Vold, ikke Romsdal otting)

Lens- og fogderegnskaper mangler for så mange år at det ikke er mulig å finne noe mønster for innbetalinger fra de fire brukerne. Det gjelder for så vel tiden før som etter 1624.

Før 1624 kreves to av brukerne for odelsskatt, etter 1624 kreves tre for samme skatt.

Det fjerde, og største bruket var tidligere Giskegods, noe som vel forklarer at det bare er tre av brukerne som kreves for odelsskatt.  

De 9 pundene Elling betaler for i 1623/24 samsvarer med skyldsettingen for Ellings bruk i 1647 matrikkelen.

 

Elling har farsnavnet Ole/Oluf. Oluf er en av de som kreves for leilendingskatt/odelsskatt/tiende før 1617 og er borte etter 1620.

Når Elling kreves for odelsskatt etter 1620 så er grunnlaget for kravet det samme som Oluf hadde.

Derfor en tanke om en gradvis overgang på bruket mellom Oluf/Elling kunne forklare den "omvendte" rekkefølgen av leilendingskatt og første års bygsel.

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Her gjeld det å halde orden på skattane.

"Odelsskatt" er gjerne nemninga på ein skatt på jordeigedom. Det kan vere litt uklart om eigedom som eigaren brukte sjølv er skattlagd.

Odelsskatten for Martinin 1620, Voll otting er her (til venstre, byrjar på sida framom): https://media.digitalarkivet.no/rk20080909650658

Dette er ein brøkdel (truleg 1/4 eøøer 1/8, men det let seg finne ut) av landskylda for eigedomane. Elling eig tydelegvis gardpartar, og

dei treng ikkje vere (er sannsynlegvis ikkje) på Setnes.

Ein odelsskattytar (jordeigar) treng ikkje vere skattytar som brukar. Om ein ung mann har arva jord, kan han framleis bu heime med

foreldra sine (som er brukar). Eller ein eldre mann kan vere kårmann på ein gard, og framleis ha jordeigedom andre stadar.

Det er ikkje ein gong sikkert at det er den same Elling som yter odelsskatt og som yter brukar-skatt ("leilendingsskatt"); det kan vere

ein kårkall Elling som sit på jordeiga og ein ung Elling som er brukar.

[Olav Bonesmo]

Er med på at det ikke nødvendigvis er samme Elling som kreves for odels-, og leilendingsskatt, og at odelsskatten kan være knyttet opp til gårdparter på flere bruk. Tiendpengeskatten fra 1520 oppgir at de skattlagte på Setnes da kalles Elling, Ellings svigermor, Oluff og Ffynd. Elling og Oluf er tydeligvis vanlig brukte navn på Setnes.

 

Slik jeg har forstått det var det ulik praksis mellom geografiske områder mht. odelsskatt før 1647, men etter den tid skulle odelsskatten konsekvent være knyttet til gårdparter eieren ikke selv brukte.

I Romsdalsområdet ser det ut til at en før 1647 hadde skattlagt gårdparter eieren selv brukte, omfanget av odelsskatt gikk i hvert fall i sum for området radikalt ned etter 1647.

 

Med Ellings bruk som eksempel kommer det fram:

(Mellom 1597 og 1617 blir odelsskatten fra Setnes krevd av Marit med 1 pd. 4 mk. ett år, og Oluf med 4 pd. 12 mk ett år og 5 pd.12 mk. på to poster ett annet år.)

På 1620 tallet ble Elling krevd for 4 pd. i odelsskatt.

Tidlig 1630                           "        7  "                             

Fra 1634                                        7 pd. 12 mk.

Etter 1647                                      0

Elling går ut av soga omkring 1655, og neste bruker er Erik Eriksen (Devold).

Skyldsettingen på Ellings bruk går ned fra 9 til 6 pd. omkring 1650.

Matrikkelen for 1661 viser at Eriks bruk er eid av hans stebarn og hustru med 5 pd. 12 mk., de siste 12 mk. eies av Grytten prestebol. (Samsvarer med kirkens jordebok fra 1625)

Fra 1657 til 1661 kreves Ole Ellingsen Setnes for odelsskatt av 5 pd. 4 mk. og for 1661/62 for 5 pd. 12 mk. Etter 1662 er han borte fra skattelistene.

 

Jeg tolker dette som at Elling har eid det meste av sitt bruk etter 1634. (7 pd. 12 mk. av  9 pd.) Erik har blitt gift med enken, ref. matrikkelen fra 1661. Hvorfor Ole Ellingsen alene har blitt skattlagt for eierskap på Setnes (ref. rosstjeneste 1661/1662) fram til 1662 er uvisst. Matrikkelen fra 1661 må  inkludere Ole Ellingsen blant Eriks stebarn, mens forfatteren av skattelisten legger skattekravet på Ole alene. Dårlig intern kontakt innen byråkratiet?

 

Det virker sannsynlig at Elling har blitt krevd for odelsskatt av eget bruk fram til 1647, og at skattepraksis har blitt endret etter den tid.

Jeg har ikke arbeidet med andre ottinger enn Romsdal, men for den ottingen er det ganske tydelig at det har vært en omlegging av skatteordningen omkring 1647.

 

 

 

 

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Finst det ei allmenn jordebok for Romsdal frå 1626?  (jf. for Sunnmøre her: http://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/jordebok_sunnm1626.html )

[Olav Bonesmo]

Jordebøker slik du definerer det i ditt oppsett for Sunnmøre har ikke jeg arbeidet med i Romsdal.

 

I lensregnskapene for 1620 og 1634/25 er begrepet jordebok brukt i forbindelse med oppsettet for leding, men der er ikke landskyld for enkeltbruk oppgitt.

Total skyldsetting for Setnes i jordeboken var i 1620 8 pd. mot 7 pd. i 1624/25.

Ledingen i 1619/20 Morten og Ingebrigt Setnes 9 tvetter (korn) 14 mk. (smør)

                                Oluf og Elling Setnes          8    "                  10  "

                 1624/25 Morten og Ingebrigt Setnes 9    "                  14  "

                                Elling Setnes                      8     "                 10  "

Tilsvarende oppgaver for det største bruket på Setnes må ligge under en annen eier.

Det finnes også en matrikkel fra 1624 for Romsdal. den er ikke fullstendig og jeg kjenner ikke til hva som er avgrensningene. Jeg fikk en kopi av den på RA for flere år tilbake og har ikke noen referanse til den på Digitalarkivet, men gi meg beskjed  dersom du ikke har den og ønsker å få den oversendt på ett eller annet vis.

Det er også flere år siden jeg arbeidet med dette grunnlagsmaterialet, og er usikker på om jeg klarer å finne igjen begrunnelsen for å legge 12 mk. inn som kirkegods i 1625, men det påvirker heller ikke problemstillingen omkring grunnlaget for odelsskatt før og etter 1647.

 

 

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Ordet "jordebok" er det originalen som brukar "En rigtig Jordebog over ....". Lokalhistorikarar/bygdebøker kallar det,

gjerne for "matrikkelen 1626" fordi denne nemninga stemmer betre med innhaldet.  Dei var forarbeid for Garnisonsskatten.

Dei inneheld opplysningar om eigar, som kan samanliknast med samtidige jordebøker for godssamlingar (Kruna, Elgeseter, Giske, Rosenkranz,

andre adelsfolk, kyrkjer, prestebord m.m .) og to sett odelsjordebøker. Desse var forarbeid for Ross-skatten.

 

Desse jordebøkene ligg i Statthaldararkivet, er skanna og ligg på Digitalarkivet http://www.arkivverket.no/arkivverket/content/view/full/8710

 

Det ser ut til at dei finst for heile Bergenhus. For heile Trøndelag er det langt  færre opplysningar og Romsdal og Nordmøre manglar.

På Sunnmøre finn vi att ein del av dei same opplysningane i skattelista for Garnisonsskatten eit par år seinare.

Det kan vere opplysningar samla for ross-skatten du har sett-

 

 

Dersom noko var kyrkjegods i 1625, var det nok kyrkjegods før den tid også.

[Olav Bonesmo]

I Romsdal brukes ikke begrepet rosstjeneste så vidt jeg kan se fra mine notater før i 1646.

 

Lenken til Stattholderarkivet ga for øvrig sporet til matrikkelen jeg nevnte, den finnes i Stattholderembetet for Trondheim 1624/25, L0013/00011 og her er begrepet rosstjeneste brukt.

[Ivar S. Ertesvåg]

 

Her er eit par til:

Ek/L0013: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste 1624-1626:, 1624-162 https://media.digitalarkivet.no/jo10041103292029

Odelsjordebok.

Ek/L0016: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste 1624-1626:, 1625-1626,  https://media.digitalarkivet.no/jo10041103300077

Her er eigedom og inntekter til alle kyrkjene lista opp, ordna etter otting for kvar kyrkje. (Fleire kyrkjer kunne ha eigedom i same otting, jamvel i same gard.)

[Olav Bonesmo]

Takk for lenker Ivar, vil komme godt med for å få bedre begrep om eierforhold på mange bruk jeg graver i.