Gå til innhold
Arkivverket

Kolseth fra Løten


Inger Kolseth
 Del

Recommended Posts

Jeg trenger hjelp til å finne en kobling, siden jeg lurer på hvor mitt Kolseth- navn kommer fra. Jeg finner ingen kobling til gården Kolset i Løten. Min bestefar, Andreas S. Kolseth, (tror det på dåpssattesten stod Andreas Sigurd Pettersen Kolseth Grefsum) har brukt Kolseth- navnet, mens andre helsøsken har brukt Pettersen-navnet. I tillegg har han halvsøsken, etter faren Petter/Peter/Peder Andreassen (Bakken) Kolseth F. 11.02.1857, mor: Anne Simensdatter f. 15.08.1859, brukere på Grefseng/ Græfsom/ Grefsum. Tror Petter Andreassen har tatt navnet en eller annen gang, men jeg tror han er født på Bakken på Tomter/Vallset, barn av Andreas Pedersen Bakken f. 1.1 1829, og Maria Olsdatter f.15.06.1837 (Lindstad). Det går igjen mange ulike husmannsplasser i ulike dokumentet, så de flyttet ofte tror jeg, eller så finner jeg feil personer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er bestefaren din født? 

Kan det vært denne karen, f. 1890?

Nr. 24:

https://media.digitalarkivet.no/view/8849/121

 

Her er Anne Simensdatter og Petter Andreassen foreldre.

 

Vielsen til Petter og Anne i 1884:

https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000002322908

Endret av Randi Elisabeth Haugros
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien i 1900:

https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037052004309

 

Petter Andreassen med foreldre og søsken i 1865:

https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038035004494

 

Legger inn noen lenker her, til de oppl du gir i innlegget ditt.

Endret av Randi Elisabeth Haugros
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal du ha! Jeg finner en del lenker på dem, men jeg finner ingen kobling til Kolseth. Jeg har prøvd å se om faddere, forlovere mm kan ha sammenheng med Kolsetgården, men jeg finner ingen lenke. Det kan jo hende at navnet kommer med Anne Simensdatter også, ikke Petter Andreassen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du god til å lese skriften i dåpsattesten? Jeg er ikke alltid like flink til det. Ser du hva som står etter farens navn Peder Andreassen? + hva det står etter Christoffer og ?? Olivsdatter? Er det Skjelve? + alt i siste kolonne? 

Endret av Inger Kolseth
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen i dette forumet, Inger Kolseth!

 

Din bestefar brukte navnet Kolseth som ugift tyveåring da han var ekstrabetjent ved jernbanen og bodde i Østre gate på Hamar - folketellingen 1910 her.

 

I 1920 er han blitt konduktør, han er blitt gift, og han har fått en sønn Egil (født 1915)  - se den kommunale folketellingen for Hamar i 1920 her.

 

Jeg har flere eksempler på at folk som har flyttet inn til byer på denne tiden, har tatt etternavn etter gårder og plasser som de bare har hatt perifêr tilknytning til. Kanskje har din bestefar hatt en tjenestepost på Kolset i Løten en kort periode?

 

Før vi fikk vår første navnelov i 1923, sto det folk ganske fritt å ta i bruk etternavn til seg selv og sin familie. Her er det som står om navneloven 1923 på lokalhistoriewiki.no:

 

Det er særlig to ting som ble innført i navneloven av 1923 som har blitt stående som helt sentrale prinsipper i norsk navnebruk siden. Den ene er at alle skal ha et slektsnavn, og den andre er at navnet skal ha én skrivemåte. Før loven kom hadde det vært en utvikling fra bruk av patronym, eventuelt sammen med et gårdsnavn, mot arvelige etternavn. Da loven kom måtte alle ta et slektsnavn, som skulle gå i arv til neste generasjon. I store deler av landet lå befolkninga her litt i forkant, for man ser blant annet av folketellingene fra 1900 og 1910 at patronym eller gårdsnavn i stor grad hadde blitt arvelige også blant befolkninga på landet. Prosessen hadde begynt gradvis i andre halvdel av 1800-tallet. De fleste valgte å ta patronym eller gårds- / plassnavn som etternavn, hvilket er grunnen til at vi har så mange navn som slutter på -sen eller som er identiske med gårdsnavn. I byene var tilstanden en noe annen, for blant borgerskapet hadde man lenge hatt slektsnavn som gikk i arv. At det skal være én fastlagt skrivemåte har senere blitt noe som er selvsagt, og det å skrive noens navn feil kan føre til mye irritasjon. Men før navneloven hadde de aller fleste ikke noe forhold til skrivemåten, det var navnet som var viktig. Man ser derfor ofte i tida fram til loven kom, og også i en tilvenningsperiode etter 1923, at man kan veksle for eksempel mellom Ole, Ola og Olav - det var den som skrev som bestemte, og en og samme person kunne også bruke flere skrivemåter alt etter hvor formelt det var eller etter dagsformen. Loven fastslo også at kvinner skulle ta mannens etternavn når de gifta seg. I likhet med innføringa av slektsnavn hadde man også her begynt å ta opp borgerskapets skikker på landet før loven kom.

 

Jernbanemuseet på Hamar har temmelig sikkert en personmappe med biografiske opplysninger om din bestefar, deriblant hans ansettelseshistorikk i NSB. Der vil du kanskje se når han begynte å bruke navnet Kolseth. (I andre tilfeller har jeg sett at unge menn fra bygdene har tatt seg et nytt etternavn nettopp da de ble ansatt i NSB.) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Tore :) Så morsom informasjon! Jeg har vært helt sikker på at det var oldefaren min som begynte å bruke Kolseth-navnet, men det er tydeligvis ikke sikkert. Det kan evt ha vært av samme grunn, han jobbet som "tjæner" blant annet, på Ådalsbruk stasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er din bestefars konfirmasjon i 1904 - se nr.23 her - 

Løten prestekontor, K/Ka/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1892-1907, s. 238

Her skrives han som Andreas Sigurd Pettersen Grefsum

 

Også da han meldte utflytting fra Løten til Hamar i 1912, skrev han seg som Andreas Sigurd Pettersen Grefsum - se nr.31 på fol.236 a her - 

Løten prestekontor, K/Ka/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1908-1917, s. 236

(Selve flyttingen hadde funnet sted allerede i 1910, jfr, kolonne 2 . Naar udflyttet)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som nå begynner å bli spennende er, hvorfor brukte de ikke Grefsum- navnet? Vi lurer på om det var et eller annet, som min bestemor fra Minnesund ikke likte med navnet eller familien. Har det skjedd noe i familien som hun tok avstand fra? Vi er to kusiner som mener vi var hørt noen hint. Finnes det kriminalprotokoller som jeg kan lete i? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er besynderlig at familien valgte Kolseth som etternavn og ikke Grefsum/Grefsheim.

 

Ifølge Løtenboka, bind 2, side 491-492, fikk din bestefars morfar Simen Andersen (1830-1905) skjøte på gården Grefsum i 1858, og han satt som selveiende bruker frem til 1896 da hans svigersønn (din oldefar) Petter Andreassen (født 1857 på Ljøstaddammen i Stange) overtok som eier og bruker av gården. Det står videre at Petter Andreassen (Kolset) i 1913 overdro gården til sin sønn (din bestefar) Andreas Sigurd Kolset, og det står at Andreas var bruker fra 1913 til 1920. (Nå vet vi at det siste ikke er riktig - Andreas var jo da ansatt i NSB og bodde på Hamar.) Andreas Kolset solgte gården i 1920.

 

Gården Grefsum var altså i din families eie gjennom tre generasjoner. Likevel velger de et etternavn fra en annen gård i Løten som vi ikke ser at de har hatt noen tilknytning til. Jeg er redd det blir vanskelig over hundre år senere å finne noen forklaring på dette, hvis det da ikke er noen som kjenner lokalhistorien godt og som tilfeldigvis vet noe om dette. Kanskje du bør kontakte Løten Historielag?

 

Da din tippoldefar Simen Andersen døde 3.mai 1905, var han fattiglem på Grefsum - se nr.25 blant Mandkjøn her: Løten prestekontor, K/Ka/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1892-1907, s. 349 . I begravelsesinnførselen er det gitt en referanse Att. 3/1109 - antagelig henvises det til et saksnummer i prestekontorets journal. Du bør høre med Statsarkivet på Hamar om hvorvidt prestearkivet fra Løten er bevart fra denne tiden - kanskje kan prestens kopibok gi ytterligere opplysninger om hva denne attesten dreier seg om.

 

Løtenboka opplyser også at Simen Andersen Grefsum ble umyndiggjort i 1863 på grunn av sinnssykdom. Det bør være mulig å finne ut mer også om dette forholdet, og igjen er det Statsarkivet på Hamar som er rett sted for videre leting.

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står at Simen Andersen ved folketelling i 1865 er på Gaustad. (Registrering Græfseng) Er det tilgjengelige arkiv på Gaustad? Jeg bør nok ta meg en Hamar-tur, både statsarkivet og jernbanemuseet, men evt også Gaustad? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, på Gaustad er det arkiver med bl.a. pasientjournaler. Både til Gaustad og til Jernbanemuseet vil jeg anbefale at du sender en e-post eller et brev, så får de litt tid på seg til å finne frem og sende deg relevante kopier.

 

Når det gjelder Statsarkivet på Hamar, er det nok best at du tropper opp selv. Der vil du få hjelp til å finne frem til de riktige arkivsakene.

 

Og en Hamar-tur er jo uansett hyggelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 måneder senere...

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.