Gå til innhold
Arkivverket

Hvem tror du at du er 2017 - Lise Fjeldstad


Tore S. Falch
 Del

Recommended Posts

Ikveld sendes det siste programmet i denne sesongen av "Hvem tror du at du er?" på NRK, og kveldens utgangspunkt er Lise Fjeldstad.

 

I forhåndsomtalen skriver NRK:

Skuespiller Lise Fjeldstad vet at mormoren og farmoren kom fra fullstendig ulik bakgrunn, men hvor store forskjellene faktisk var er ukjent for henne. Nå skal Lise gjøre oppdagelser som rører, provoserer og gir henne en helt ny oppfatning av de to bestemødrene.

 

Jeg ser at skuespillerinnens fulle navn er Lise Barbra Skappel Fjeldstad, og jeg har en mistanke om at vi skal tilbake til et miljø av kondisjonerte og storbønder på Hedemarken på hennes morsside.

 

Denne tråden kan bruker til kommentarer til programmet, tilleggsopplysninger o.l.

 

 

Endret av Tore S. Falch
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg la spesielt merke til at farmoren vokste opp på Braatan, han uttalte det med a. Min farmor bodde også på Braaten i Nydalen noen år som småjente, oldefar jobbet som valsearbeider i spikerverket. Gnr. 77 Bnr. 27 Aker Herred. Jeg har bare sett det skrevet Braaten med e. Både i FT og ved søsknenes dåp.

 Kanskje ikke samme sted.

Endret av Hilde Rossing
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dåpen til Jens Ring i Vår Frelsers kirke i 1815. Han framsto som en mann for de store anledninger og festligheter - og han var født 17. mai! Foreldrene var Ole Torgersen Ring og Jessine Ørbek Berg: 

 

Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 6 (1807-1817), Fødte og døpte 1815, Side 406-407
Permanent bilde-ID: kb20061005030016
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061005030016
Permanent bildelenke: URN:NBN:no-a1450-kb20061005030016.jpg 
 

Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Hilde Rossing skrev:

Jeg la spesielt merke til at farmoren vokste opp på Braatan, han uttalte det med a. Min farmor bodde også på Braaten i Nydalen noen år som småjente, oldefar jobbet som valsearbeider i spikerverket. Gnr. 77 Bnr. 27 Aker Herred. Jeg har bare sett det skrevet Braaten med e. Både i FT og ved søsknenes dåp.

 Kanskje ikke samme sted.

 

Jeg mener det i dette området var to husmannsplasser som het Bråten/Bråtan. Den nederste av dem lå omtrent der hvor bussholdeplassen Lillo terrasse ligger idag, rett på oversiden av Ringveien, mens den andre lå litt høyere opp i bakken. Blant nydølinger var uttalen temmelig sikkert Bråtan, men den vanligste skrivemåten har vært Bråten/Braaten. Husmannsplassen Bråten har gitt navn til Bråtenalleen på Grefsen - den går fra Grefsen allé i sørøst og ender nordvest nederst i Betzy Kjelsbergs vei, nettopp der hvor der nederste Bråten-plassen lå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ole Ring var enkemann da han giftet seg på nytt i februar 1812:

 

Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 6 (1807-1817), Viede 1812, Side 84-85
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061005020612.jpg 

 

Første ekteskap ble inngått i 1798:

Oslo fylke, Oslo og Oslo hospital i Oslo, Ministerialbok nr. 1 (1734-1818), Viede 1799, Side 167
Permanent bildelenke: URN:NBN:no-a1450-kb20061010010400.jpg 
Ole Ring var kjøpmann i Kristiania - her i 1801:

https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058191000320

 

 

Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Grethe Flood skrev:

Dåpen til Jens Ring i Vår Frelsers kirke i 1815. Han framsto som en mann for de store anledninger og festligheter - og han var født 17. mai! Foreldrene var Ole Torgersen Ring og Jessine Ørbek Berg: 

 

 

Hans kone Barbara Winsnes var født 1.desember 1819 i Vang på Hedemarken - se nr.12 blant Fødte Qvindekjøn her: Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1813-1826, s. 149-150. Barbara var datter av residerende kapellan Paul Winsnes og hans kone Hanna Olava født Strøm, for ettertiden bedre kjent som Hanna Winsnes.

 

Kveldens program dreide seg jo mye om Lise Fjeldstads formødre, og da synes jeg vel det hadde vært naturlig å nevne også denne spesielle kvinnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en biografisk artikkel om Samuel Conrad Schwach - som startet Norges første avis - Norske Intellingenz-Sedler. Han giftet seg i 1758 med enken Jessina Maria Jensdatter Ørbeck, tidligere gift med Jens Andersen Berg. Da Schwach døde, sto det i en kort notis at stesønnen Jens Ørbeck Berg ville føre trykkeriet videre: https://nbl.snl.no/Samuel_Conrad_Schwach

 

Jens Ørbeck Berg var far til Jessine/Jensine Ørbeck Berg, gift med Ole Ring. Jens Ørbeck Berg var da morfaren til Jens Ring, f. 1815

 

Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1743-1786), Fødte og døpte 1784, Side 616-617
Permanent bildelenke: URN:NBN:no-a1450-kb20061005010475.jpg 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Hilde Rossing skrev:

Jeg la spesielt merke til at farmoren vokste opp på Braatan, han uttalte det med a. Min farmor bodde også på Braaten i Nydalen noen år som småjente, oldefar jobbet som valsearbeider i spikerverket. Gnr. 77 Bnr. 27 Aker Herred. Jeg har bare sett det skrevet Braaten med e. Både i FT og ved søsknenes dåp.

 Kanskje ikke samme sted.

 

59 minutter siden, Tore S. Falch skrev:

 

Jeg mener det i dette området var to husmannsplasser som het Bråten/Bråtan. Den nederste av dem lå omtrent der hvor bussholdeplassen Lillo terrasse ligger idag, rett på oversiden av Ringveien, mens den andre lå litt høyere opp i bakken. Blant nydølinger var uttalen temmelig sikkert Bråtan, men den vanligste skrivemåten har vært Bråten/Braaten. Husmannsplassen Bråten har gitt navn til Bråtenalleen på Grefsen - den går fra Grefsen allé i sørøst og ender nordvest nederst i Betzy Kjelsbergs vei, nettopp der hvor der nederste Bråten-plassen lå. 

.

Historielaget Grefsen, Kjelsås, Nydalens bok Sør for Maridalsvannet - Lokalhistoriske bilder i fokus II, har bildet som ble vist fra Bråten i programmet. Bildeteksten lyder: "Fra Sandakerveien ved Guldhaug går Tamburveien opp til Bråtan. Nedre Bråtan og Berget (bildet) er revet sammen med Gropa og Gatastua.Det var Ringveien som skulle fram."

Rett over Ringveien fra toppen av Tamburveien, ligger gårds- og bruksnummer 77/330 og 77/331, Othilie Thonnings vei 12 A og B. Ved siden av har nummer 10 A, B og 8 A,B gårds- og bruksnummeret som Hilde nevner. Nå er det to fireetasjes blokker ser det ut til. https://goo.gl/pA3HQg

 

Er det de to hvite husene i nr. 12 A og B som er Bråtengårdene?

 

Her er bildebasen til historielaget: http://bildebaser.deichman.no/collections/show/3

Søk på Bråtan.

Endret av Anne-Lise Hansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, tusen takk Tore og Anne-Lise! Ser ut for meg som det ligger seks husholdinger på Braaten 77/27 i FT 1891 og Berget 77/23 under Øvre Braaten 77/1. Tror jeg har lokalisert området sånn nogenlunde med min noe sparsomme Oslogeografiske kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg, Tore! Det hadde vært veldig naturlig å nevne Hanna Winsnes i hvert fall med en setning eller to! Denne delen av programmet var mat dessuten veldig i fokus, og formødrene stod jo klart i fokus gjennom hele programmet. For øvrig mente jeg meg å se både kokebok og bilde av damen liggende fremme, så her snakker vi nok om dårlig redigering. Klart at man må stoppe et sted, men i stedet for å trekke frem at Barbara Ring var prestedatter fra Larvik måtte det passet bedre å si at hun var datter av den kjente kokebokforfatteren Hanna Winsnes, synes nå jeg... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte programmet. Men ble sittende å undre meg over om Barbara Ring hadde tilknytning til forfatterinnen av nesten samme navn. Og det har hun vel, for hun beskrives også som etterkommer av kokebok-Hanna'en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forfatterinnen Barbra Ring skal ha vært en sønnedatter av Barbara Winsnes, gift Ring. Men Barbara og Jens Ring hadde jo flere sønner, og jeg vet ikke hvem som var faren hennes. Men det kan man vel finne ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forfatterinnen Barbra Ring (1870-1955) var en kusine av Lise Fjeldstads mormor Antonette Barbara Ring, gift Skappel (1877-1946) idet deres fedre, henholdsvis Ole Ring (1842-1910) og Paul Ring (1843-1909) var brødre (- sønner av Jens Ring (1815-1874) og Barbara Winsnes (1819-1906), Hanna Winsnes' datter).

 

Lise Fjeldstads mor Julie Antoinette Skappel Fjeldstad var således en tremenning av skuespillerinnen og teaterinstruktøren Gerda Ring Christensen (1891-1999), og Lise Fjeldstad er dermed en firmenning av skuespillerinnen Bab Christensen (født 1928) som var gift med Lasse Kolstad (1922-2012).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt historikk fra Søndre Skøyen gård drevet av Lise Fjeldstads morfar:

 

http://www.nettavisen.no/dittoslo/lise-fjeldstad-om-sndre-skyen-gard/3422988421.html

 

I programmet besøkte Lise sin søter i tillegg til en mann med navn Øivin - var det en fetter? Muligens jeg ikke fulgte godt nok med, men jeg fikk ikke med meg dette ...

 

DTH

Endret av Dag T. Hoelseth
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke så imponert over akkurat dette programmet - skuespillerkunst eller ikke - her må jo Lise ha visst en del mer om bestemødrene sine enn hva hun lot som i programmet.  Hanna Winsnes burde jo vært nevnt, men det som trigget meg, men som ble liggende upåtalt, var forbindelsen til familien Todderud. Her måtte det da virkelig vært morsomheter for det brede publikum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I programmet så vi noen glimt av Lise Fjeldstads farfar Martin Fjeldstad. Noe om hans slektsbakgrunn og opprinnelsen til Fjeldstad-navnet kan også ha interesse:

 

Slektsnavnet er avledet av gardsnavnet Fjælstad i Gjerdrum, hvor slekta til Lise Fjeldstad kan føres tilbake til Jens Torgersen på Negarden Fjælstad (1749-1813), lensmann i Gjerdrum (se Birger Kirkeby: Gjerdrum bygdebok bind 1, side 476). Jens var fra Vollen eller Skedsmovollen i Skedsmo og hadde røtter på forskjellige garder her i bygda, i Nittedal og i Sørum. Farslinja går til Asak i Skedsmo (se Skedsmo II av Halvor Haavelmo).

 

Jens Torgersen var gift med enka på Negarden Fjælstad, Margrete Jensdatter (1748-1821), som opprinnelig var fra Rud i Søbygda i Gjerdrum. Sønnen Torger Jensen Fjeldstad (1776-1833) var også lensmann i Gjerdrum og hadde både politiske og kulturelle interesser, og var en nær venn av bokhandler og redaktør Hans Abel Hielm i Aker. Dette ifølge Birger Kirkeby, som har skrevet en del om Torger i Gjerdrum bygdebok. Torger ble gift med Berthe Christine Olsdatter, datter til Wergelandsvennen Ole Jacobsen Grinder i Nes. (Ifølge Kirkeby flyttet Ole Grinder til Nedgarden Fjælstad etter svigersønnens død i 1833 og drev garden til en dattersønn tok over. Henrik Wergeland besøkte Fjælstad på denne tida.) Blant Torger og Berthes barn var Oluf Martinus (Martin Oluf) Fjeldstad (1824-1889), som ifølge Kirkeby var gardbruker på Stovner i Aker og senere Sivesind på Toten. Han døde i Gjerdrum som skogbetjent og ugift, men fikk en sønn Christian eller Kristian Martinsen, som tok Fjeldstad-navnet.

 

Kristian Fjeldstad var født på Asmyr i Gjerdrum i 1853 (https://media.digitalarkivet.no/kb20060308040083) og døde i Aker i 1927 (https://media.digitalarkivet.no/kb10040904020020). Han var smed og flyttet til Skedsmo, hvor han ble gift i 1876 (nr. 40: https://media.digitalarkivet.no/kb20061002010092) med Lina Kristiansdatter fra Åsen av Myrer i Skedsmo, født 1847, og fikk sønnen Martin i 1877 – Lise Fjeldstads farfar (nr. 39: https://media.digitalarkivet.no/kb20060929090521). Familien flyttet senere til Kjelsås.

 

Når det gjelder Jens Torgersen, døpt i Skedsmo kirke 10. september 1749 og sønn av Torger Jakobsen på Skedsmovollen, støter en på det eiendommelige at han føres både som Larsen og Torgersen; og her har det ikke vært tvil om farskapet. Ved dåpen er han skrevet som "Jens Larsen" (nr. 70: https://media.digitalarkivet.no/kb20061101040432) og ved gravlegginga som "Jens Larsen T. Fielstad", der T-en må stå for Torgersen (https://media.digitalarkivet.no/kb20061102020719). Ved andre anledninger, for eksempel ved trolovelsen/vielsen i Gjerdrum i 1775 (https://media.digitalarkivet.no/kb20061102020386) og ved 1801-tellinga (https://media.digitalarkivet.no/ft20090804660015), er han ført med Torgersen-navnet. Som sønn av Torger Jakobsen (skifte i 1750: https://media.digitalarkivet.no/sk20090128350342) er Torgersen naturligvis det riktige patronymikonet, mens Larsen-navnet, som var en del av døpenavnet, gjetter jeg kan være oppkalling av morbroren og forhenværende bruker på Skedsmovollen, lensmann Lars Larsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om nevnte Ole Jakobsen Grinder (1781-1844), Lise Fjeldstads 3xtippoldefar, som faktisk var yngre enn sin egen svigersønn Torger, har bygdeboka for Nes på Romerike (bind 1, side 207) en interessant beskrivelse:

 

"Ole Grinder bodde lenge på Fjellstad i Gjerdrum for å styre garden for sine barnebarn. Det er fra denne tiden vi har Asbjørnsens skildring av Ole Grinder som proprietæren i "En Aftenstund i et Proprietærkjøkken". Asbjørnsen skildrer ham som en sur og gretten kranglefant som til stadighet plager Asbjørnsen med alle mulige politiske problemer. Ole Grinder beskrives som skallet og låghalt, og det siste stemmer med folketellingen fra 1801 der det er nevnt at han var låghalt. Asbjørnsen vanket også på Grinder, og han var en tid forlovet med Ole Grinders datter Karoline Marianne. Denne forbindelsen ville imidlertid ikke proprietæren vite noe av, og som tidligere nevnt ble hun gift med lensmann Kolderup.

Ole Grinder var en av de fremste i striden om kirketienden, og her arbeidde han sammen med stortingsmann Walstad. I den nevnte skildringen i "En Aftenstund i et Proprietærkjøkken" forteller også Asbjørnsen at proprietæren har lagd et manuskript om kirketienden."

 

Ole Jakobsen på Grinder i Fenstad i Nes i 1801, nevnt som låghalt, høyre side:

RA, Folketelling 1801 for 0236P Nes prestegjeld, 1801, s. 847b-848a
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ft20090804660145

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter og tenker på at for farmor Josefine, som måtte ut og jobbe da hun bare var 12-13 år gammel, måtte det ha vært stort å se at sønnen kom seg fram og fikk brukt talentet sitt innen musikken, både som fiolinist og dirigent. Skal tro hvor denne musikaliteten kom fra? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.