Eiendomsrett til privat historisk kildemateriale?

[Anita Aamo]

Det er mulig at dette blir feil forum, men jeg tar sjansen og spør likevel:  Hvem har eiendomsretten til privat kildemateriale som statsarkivene har  kopi av? Jeg har vært så heldig at jeg har arvet noen gamle brev som forteller om den såkalte (!)  "barnehandelen" i Nord-Norge på 1800-tallet, da kvenbarn ble sendt alene til til landsdelen for å kunne komme unna fattigdom og nød i Nord-Sverige. Disse brevene har Statsarkivet i Tromsø på deres eget initiativ fått en kopi av, men nå opplever jeg at personer etter å ha fått tilgang til disse brevene legger ut opplysninger om innhold og navn m.m. på nettet, og dét uten å kontakte meg for å høre om det er i orden. Tross alt er dette private brev med et privat innhold, selv om vi snakker om et historisk materiale som noen forskere kan ha interesse av, men i dette tilfellet er det ikke snakk om forskning.  Hvem har med andre ord eiendomsretten til disse brevene, er det Statsarkivet i Tromsø, eller er det undertegnede? 

[Dag T. Hoelseth]

Er det du som ga kopiene? Hvis du ikke avtalte restriksjoner, tror jeg løpet er kjørt nå. 

[Jarl V. Erichsen]

Dette er jo interessant å diskutere.

Digitalarkivet har jo en prinsippiell tilnærming til sperrefrist på persondata, og alt eldre enn 100 år er vel fritt tilgjengelig.

Jeg vil tro at du, i alle fall om du deponerer ditt eget materiale på et arkiv, kan velge å klausulere/begrense tilgangen/bruken av stoffet.

Generelt tenker jeg at historien om "mine folk" for over hundre år siden i stor grad er felles historie, og jeg finner liten grunn til å holde info tilbake.

[Anita Aamo]

Ja, jeg var nok så dum at jeg ga samtykke til at Statsarkivet i Tromsø kunne få digitalisere disse brevene, men uten å legge inn betingelser for framtidig bruk.  Moralen er med andre ord: La for all del ikke Arkivverket få tilgang til kildemateriale om du ikke vil ha innhold og navn spredt utover nettet uten ditt samtykke! For min del synes jeg at det er greit at f.eks. forskere bruker brevene og gjerne refererer til dem, men jeg er ikke interessert i at hvem som helst (!) får adgang til disse og bruker dette materialet på mer eller mindre seriøse måter. I alle fall burde det være en selvfølge at man får uttale seg om evt bruk av disse kildene.

Endret Februar 21, 2017 av Anita Aamo

[Jarl V. Erichsen]

Jeg er ikke sikker på at du var dum... ;)  Men du vet selv om du har sterke grunner for å begrense innsynet i denne historien.

 

Det er sikkert noe i vår felles historie som er ubehagelig. Men nettopp det som var vanskelig eller galt i tidligere tider er det ekstra viktig at vi lærer noe av og vet om for å ha respkt for dette. Og en person som levde for hundre år siden har kanskje hundre etterkommere. Hvem skal da bestemme at noe skal holdes skjult.... også for øvrige etterkommere og omgivelser.

 

Men jeg har også noe i egen slektskrets som er så ubehagelig at jeg til nå ikke har skrevet offentlog om alt. Et underslag i 1918 og gale valg under siste krig. Smertefullt....

[Anita Aamo]

Jeg må presisere at dette ikke er ubehagelig materiale på noen som helst måte, men jeg reagerer bare på at noen tenker på å publisere disse kildene uten å forhøre seg på forhånd med meg om dette er i orden! Poenget er at jeg føler, med rette eller urette, at det er familien som først og fremst har eiendomsretten til disse brevene, og følgelig bør andre interesserte være så høflige at de spør om det er greit at de publiserer innholdet og mer til på nettet!

[Håvard Moe]

Som nemnt over kan det avtalast avgrensa tilgang, jfr. Arkivlova sin §16, fyrste ledd: 

 

"Dersom verneverdig privatarkiv vert avlevert til eller deponert i Arkivverket eller annan oppbevaringsinstitusjon, kan arkiveigaren fastsetja særskilde avgrensingar i tilgjenget til arkivet. Slike avgrensingar kan ikkje gjerast gjeldande ut over hundre år etter avlevering eller deponering."

 

Når det gjeld eigedomsretten er det omhandla i dei neste to ledd i same paragraf:

 

"Ved avlevering går eigedomsretten til arkivet over til mottakarinstitusjonen.

 

Ved deponering har deponenten og seinare ervingane hans eigedomsretten til arkivet. Eigedomsretten går likevel over til mottakarinstitusjonen når ervefølgda etter deponenten vert broten, eller når det er gått hundre år sidan deponeringa."

[Anita Aamo]

Takk for interessant informasjon. Men så blir selvsagt spørsmålet fra en "lekmann": Er en kopi i digitalisert versjon å regne som en "deponert kilde"?

[Håvard Moe]

Digitale kopiar kan òg vere ei deponert kjelde. For meir om avlevering og deponering sjå m.e. her: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Avlevering

 

Ut frå det eg kan finne ved litt søk på nett er rutinane kring slike avtalar om eigedomsrett og eventuell avgrensing av tilgang variabel - eg trur det beste er å kontakte Arkivverket for ei avklaring. Dersom slikt ikkje vart avklart da materialet vart levert burde du kunne kreve dette i ettertid med referanse til §16.

[Anita Aamo]

Takk for innspill. Da er forespørsel sendt Arkivverket.