Gå til innhold
Arkivverket

Gunder Toresen ytre Vefall i Drangedal-hvilke er hans barn?


Torbjørn Steen-Karlsen
 Del

Recommended Posts

Jeg mener å ha funnet mine slektsrekker tilbake til Gunder Toresen på ytre Vefall i Drangedal, nevnt 1610-1647. Han skal være sønn av Tore Haraldsen Farsjø i Sannidal.

 

Han sies å være gift med ei datter av Simen på ytre Vefald grunnet giftingsgods derfra, og derigjennom svoger av Tor Sannes i Drangedal.

 

Hvem kan bekrefte dette noe mer?

 

Og fremfor alt. Hvilke barn hadde han. Han hadde jo et enormt gods. Kan man finne igjen dette noe sted, slik at man kan sansynliggjøre noen barn. Finnes det dokumenter eller steder der noen av hans barn nevnes.

 

Kan hans kone ha vært gift andre gang med den Lars Toresen som i 1661 står som eier av tre tønner i ytre Vefall med sine stebarn. Den siste tønna ble eid av Torbjørn Vrålstad. Lars hadde en sønn Tore Larsen, født ca. 1639 som blei bosatt på ytre Vefall. Flytta Gunder Toresens barn ut fra gården og stebarn overtok grunnet en driftig far.

 

Jeg lurer og jeg lurer. :)

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal du ha Grethe. Ja, jeg husker denne diskusjonen, men det kom vel ikke så mye ut av den. :) Men flott med lenken. :)

 

 

TSK. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har notert at det skal ha blitt publisert en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 2011 vedrørende Gunder Toresens slektsforhold, som jeg dessverre ikke har tilgang til nå ?

 

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer det. Der står det at han er sønn av Tore Haraldsen Farsjø, men dessverre ikke et pip om hvilke barn han hadde.

 

 

TSK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står i bygdeboka at etter Gunnars død, kom Jørgen Torbjørnsen til Vefall. Kanskje Gunnar ikke etterlot seg barn? Det står at Gunnar døde i 1652, og hvor kommer den opplysningen fra i bygdeboka?  Det beste hadde vært om det fantes et skifte etter mannen. Kanskje det var året Jørgen kom til gården?

Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt mulig du har rett  i at Gunder var barnløs, Grethe. Jeg har notert at Jørgen Torbjørnsen var bosatt på Vefall i det minste fra 1652 til 1661, men jeg kjenner dessverre ikke til noe skifte etter Gunder Toresen eller hans kone. Men så snakker vi vel også om 2 jevnstore halvdeler av gården ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, han døde ikke barnløs. Jeg jobber fremdeles med dette, men jeg har funnet ut at det må være han det er skifte etter 12. april 1648. Der kalles han Gunder Toresen og det nevnes at han eide Kveim i Gjerstad som gikk over til hans sønn Harald Gundersen. Den siste her er en person jeg har leita etter etternavnet til siden jeg starta med slektsforkning, nemlig Harald Kveim i Gjerstad. Skifte 12. september 1655 står det her. I samme sak nevnes Harald Kveims barn: 1. Harald Haraldsen Kveim. 2. Anne Haraldsdatter, gift med Stian Alvsen Ulltveit og 3. Torbør Haraldsdatter som jeg forstår er død og har barn som vi ikke får navnene på, så jeg vet ikke hvor de bor.

 

Dette er revolusjonerende. :) :) :)

 

                                                                                 Kristen Stoffsson på Asdal i Bamle, nevnt 1528-1559

                                                                                 __________________I_________________________

Tord Farsjø i Sannidal, nevnt 1558. Trolig gift med Gro "Kristensdatter" Asdal i Bamle, levde 1589

                      I

Harald (Tordsen) Farsjø i Sannidal, død etter 1595

                      I

Tore Haraldsen Farsjø i Sannidal, død etter 1626. Bumerke Tord H.

                      I

Gunder Toresen ytre Vefall i Drangedal, skifte 12. april 1648.

                      I

Harald Gundersen Kveim i Gjerstad, skifte 12. september 1655. Gift med Kari Jensdatter

___________I_________________________________________________________

Harald Haraldsen                      Anne Haraldsdatter                  Torbør Haraldsdatter

Kveim                                        ~ Stian Alvsen Ulltveit              Død og etterkommere.

~ Anne Mortensdatter               _______I_________________

Byholt. Trolig en datter             Harald Stiansen Ulltveit/Vestøl

av Morten Pedersen                 ~ Anne Åmundsdatter Kvifte

Byholt og Ingeborg                   på Vegårshei

Toresdatter Fone.

 

 

Kilde: SAK, Kristiansand lagdømme, F/Fb/L0004: Tingbok med register, 1729-1737, s. 158b.

 

 

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har oversikt over hvem som eide i gården ytre Vefall 1600-1624. Kanskje det kan lette på å finne ut hva kona til Gunder Vefall heter. :)

 

TSK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos Grethes innlegg nr. 4. Torbjørn Jørgensen Vrålstad eide vel odelsgods i Vefall både i 1615 og 1624 (Ytre Vefall eller Øvre Vefall ?). Hans datter Kari giftet seg med Peder (Per) Thygesen Finneid, og hans datter Johanne Persdatter er den som Grethe henviser til som var gift med Tor Larsen. Så vidt jeg kjenner til var Tor fra Landsverk, så det var kanskje Johannes morsarv i Vefall som førte dem dit ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 Her er resten av sida i Drangedalsboka. Den forteller mer om hvem som etterfulgte Jørgen Vrålstad på Ytre Vefall. NB Øvre Vefall er en anne gård i Drangedal.

Jeg er usikker på anerekka du setter opp for Gunnar Toresen. Er den dokumentert noe sted?

Forbindelsene mellom Farsjø, Vrålstad, Henneseid og Ytre Vefall, herunder også de tre Henrikssønnene som vokste opp på Lofthaug, er ikke klarlagt. Inn under dette hører også Asdal i Bamle og Tord Bolvik.

Tore Henneseid, som Sannes i Drangedalsboka antar er svoger til Ytre Vefall, eide i 1615 1 1/2 hud i Henneseid (odelsgods) sammen med Tord Bolvik sine arvinger (1 hud) og Bjørn Torp i Holt  1 1/2 hud (giftinggods). Etter Tore fikk sønn til Eiliv Solberg, Aasulv, Henneseid. Sannes sier Aasulv arvet gården etter sin mor, ikke etter sin far. Eiliv Solberg eide bare halve Solberggården. Den andre halvparten eide Rolf Bolvik (Tord Bolviks Arvinger).og den ble senere overtatt av Torbjørn Vrålstad før den ble overført til Asborg som var enke etter Aasulv. Synes det tyder på at det er en forbindelse mellom Tord Bolvik og Vrålstadslekta. Tord Bolvik og Harald Farsjø skal ha vært i slekt. Tore Farsjø skal ikke ha bodd på Farsjø og Sannes tilbakeviser at han kan være identisk med Tor Sannes.

I følge Jordeboka fra 1615 var det Thorbjørn Jørgensen Vrålstad som eide 3 huder i ytre Vefall og Knut Marum i Mælum 1 hud. Gunnar Toresen eide ikke del av gården, selvom han var lensmann fra 1610. Dette kan tyde på at han var gift med en søster eller datter av Torbjørn Vrålstad eller en datter av Knut Marum. Forbindelsen mellom Vrålstad, Bolvik og Farsjø er lite dokumentert. Men det er påfallende hvordan de eier parter i samme gårder.

Jeg tror det er en del søstergods ute og går her. Gunnar Hogholt ( i eidanger) synes å være bror til Torbjørn Vrålstad utfra gårdene han sitter med i 1615. Hogholt eier han sammen med Tord Bolviks arvinger. Gunnar eier også en part i Sillien, den andre parten eies av hans søsterbarn - dvs Torbjørn og Gunnar har hatt minst en søster.

 

Dette er kanskje litt på siden av hovedspørsmålet ditt Torbjørn, men det er jo et puslespill dette her. Hvis Gunnar hadde flere barn er det sannsynlig at også noen endte opp med gårdsarv etter mor.

Dette er "tjukke slekta" for meg. Og det er påfallende hvordan de giftet seg med hverandre i slektsledd etter slektsledd. Her er det ekteskap mellom søskenbarn og tremenninger i bøtter og spann. Sønn til Thorbjørn Vrålstad, Bjørn Thorbjørnsen, var gift med Asborg datter til Sten Torjussen Brokeland. Og Brokeland var odelsgodset til Gunnar Toresen.

 

 

 

Endret av Mariken Øvrebø
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sjekket jordeboka for Telemark 1624. I 1615 eide Torbjørn Jørgensen Vrålstad 3 huder i Ytre Vefall ohg Knut Marum i Mælum 1 hud. I 1624 er Torbjørn oppført med 2 tønner og 4 mæler som odelsgods og Gunder Toresen med 1 tønne og 2 mæler som giftinggods. Dette tyder på at Gunder Toresen kan være gift av en datter av Knut Marum og at han muligens kan ha økt sin del noe ved makeskifte eller liknende. Det er derfor lite sannsynlig at Gunder var svoger til Tor sannes eller gift med ei datter av Simon på Vefall. Jordeboka avkrefter også påstanden om at Tore Henneseid og Gunder Vefall har samme giftinggods. Tore Henneseid sitt giftinggods er Øvre Vefall. Det er ikke samme gård.

Jeg synes ikke det er godtgjort at Gubder Toresen er sønn av Tore Haraldsen Farsjø. Utfra odelsgodset hans, synes jeg det tyder på at han kommer fra Agder. Han har ikke noe odel i Farsjø, og det er vel ikke noe av odelsgodset hans som stammer fra Farsjøslekta så langt jeg kan se.

Jeg mener tidligere å ha lest en debatt på dette forumet hvor det er sannsynliggjort at han var sønn av Tore Brokeland og bror av Torjus Toresen Brokeland.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per Rosenkilde har tidligere påvist at Gunder Toresen har nesten identisk odelsgods med Torjus Toresen Brokeland og at det er overveiende sannsynlig at de er brødre eller halvbrødre. Jeg kan ikke se at det er noe dokumentasjon som tilsier at Gunder stammet fra Farsjø - i så fall burde han ha hatt noe odelsgods som stammet fra Farsjø-slektene.

På Farsjø bodde det i 1624 ingen som hadde gården som odelsgods.

 

Utfra eierpartene i Ytre Vefall er det sannsynlig at Gunder var gift med en datter av Knut Marum. At Jørgen Thorbjørnsen Vrålstad kom til Ytre Vefall etter at Gunder var død og bodde der i 10 år tyder på at han som største eier også hadde beste odel etter at Gunder døde.

Angående Lars Landsverk er det mye som er uklart. Det er ingen ting som tyder på at han var sønn av Gunder. I Drangedalsboka er oppgitt at det er en deleier på Vrålstad som kommer fra Landsverk. Det kan tyde på at det er en sammenheng mellom Vrålstad og Landsverk her.

Det er lite sannsynlig at Lars Torson var gift med en datter av Gunder Toresen. I så fall ville hun ha sittet med eierparten og ikke barna hennes. Stebarnas arv må derfor være en farsarv.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mariken Øvrebø. Kilden til mine navn i rekka står jo i innlegget mitt, og der står det far til sønn hele vegen, og ut fra godset er det ingen tvil om at Gunder Toresen ytre Vefall er far til Harald Kveim. Jeg har ikke kilden til artikkelen der det står videre bakover til Sannidal, men dette er utledet fra bl.a. godset som finnes i Farsjø hos Gunder Toresen Vefall og oppkalling av Haraldnavnet. Bl.a.

 

 

Torbjørn.

Endret av Svein Åge
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per Rosenkilde har aldri bevist at Gunder Toresen og Torjus Toresen er brødre. Halvbrødre vet jeg ikke, men da må dette være gjennom et kvnneledd.

 

I 1624 sitter Gunnar Vefall med 2 1/2 huder i Tyvann i Sannidal. I tillegg har han 1 hud gods i Farsjø i Sannidal. Dette finner vi ikke hos Torjus Brokeland.

 

Jeg tror og mener at Torjus Toresen Brokeland er gift med den Torborg Brokeland som siden nevnes på gården med noe av det samme godset som Torjus står med. Det virker definitivt som om det er en konneksjon mellom Torjus Brokeland og Gunder Vefall. Bumerkene deres sier ikke noe. Torjus Brokeland står med pant i 10 kalveskinn i Kveim i Gjerstad mens Gunder Vefall står med på det meste 4 huder. Begge har odel i Brokeland med underbruket Rennestøl.

 

Kan vi da se for oss ei dame som ble gift (1) med Tore Torjussen Brokeland og fikk sønnen Torjus Toresen

 

Og så gift (2) med Tord Haraldsen Farsjø i Sannidal og fikk Gunder Toresen Vefall.

 

Jeg tror forøvrig at det var Gunder Torsens kone som andre gang ble gift med en enkemann Lars Toresen som i 1661 står med tre tønner i ytre Vefall med sine stebarn. Han hadde vært gift før og hadde sønnen Tore Larsen, som skal være født ca. 1639 (25 år i 1666) og  bruker hele ytre Vefall i 1662. Han blir da gift med Johanne Persdatter Finneid.

 

Her trengst det mer forskning. Men vi er inne på noe. :)

 

Mvh. Torbjørn.

 

 

Jeg bruker en annen profil når jeg er her inne og skriver, men det er Torbjørn Steen-Karlsen som skriver dette. :) :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

her tror jeg at det er en anne forklaring. Halvor Thorbjørnsen Vrålstad, sønn av Thorbjørn Vrålstad, var gift med Anne Knutsdatter Våje, datter av Knut Stiansen Våje. Han døde tidligere enn Gunder Toresen. Datteren Kari Ytre Vefall arvet farens part i ytre Vefall. Anne Knutsdatter giftet seg igjen med Lars Torsen Farsjø og fikk flere barn med ham. Den Lars Torsen som hadde Ytre Vedfall for sine stebarn må ha vært Annes andre mann. Kari var gift med Henrik Olavsen Landsverk og hadde bl.a. sønnene Halvor og Olav med ham. Som enke giftet hun seg igjen med Olav Vigbrandsen Lofthaug. Han solgte Karis del i Ytre Vedfall til Tor Larsson som giftet seg med Johanne Pedersdatter Finneid.

Vrålstadslekt hele veien. Kilde er bygdeboka for Sannidal.

 

Hva som skjedde med Gunder Toresen sitt giftinggods er uklart, men jeg synes dette tyder på at den ble solgt eller gikk tilbake til Vrålstadslekta.

 

Jeg stiller meg fortsatt tvilende til anerekken til Gunder Toresen. I følge Jordeboka for 1624 finner jeg ingen opplysninger om at han hadde odelsgods i Farsjø- Siden Gunder var en av de som satte sitt segl under opptegnelsene av odelsgods for Drangedalsbøndene vil jeg anta at hans odelsgods  er slik det er oppført i Jordeboka fra 1624. Han er da oppført med 2 og 1/2 hud i Tyvand. Foruten dette er det øvrige odelsgodset i Gjerstad.

 

I Gunnerusarkivet er det et dokument fra 1596 hvor Anund Lyckesen (Asdal - Tangvaldslekt) på Rinde med sin hustru Karren Haralds datter sitt samtykke gjør et makeskifte med Harald Brynjulvsen på Lindheim. Anund får halve Tyvand i bytte for 1 og 1/2 markebol i Norendal. Makeskiftet er bl.a. besglet av Tord Bolvik. Det er flere som har tatt til orde for at Harald Farsjø er samme person som Harald Brynjulvsen på Lindheim. Hans sønn Brynjulv var eier av odelsgods i Drangedal i 1624 selv om han selv bodde på Norendal. Det er mulig at Karren kan ha vært en datter av Harald Brynjulvsen, men det er uvisst. Navnet Harald går igjen i flere sammenhenger i Sannidal. det er ut fra dette nærliggende å tro at det kan være en sammenheng mellom Karen og bruken av Haraldnavnet.

 

Navnet Harald kan også knyttes til brukere på Tyvand. Harald Kristensen brukte Tyvand i 40 år. Han skal ha møtt som lagrettemann på ytre Vefall i 1653.

 

I Matrikkelen fra 1647 er Gunder oppført med 1t 2m i Tyvand, mens en Håvard Pedersen Hanto i Holt eide 1/2 hud. Kan denne Håvard gi oss noe mht Gunder sin bakgrunn?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver "I Matrikkelen fra 1647 er Gunder oppført med 1t 2m i Tyvand, mens en Håvard Pedersen Hanto i Holt eide 1/2 hud. Kan denne Håvard gi oss noe mht Gunder sin bakgrunn?"

 

Jeg har dessverre ikke tilstrekkelig tid til å arbeide med dette nå, men siden Haaver Pedersen dukker opp tar jeg med noen spredte notater som kanskje kan gi noen tanker i en eller annen retning:

 

Tilknytningen her er Marte Bjørnsdatter, datter av den mye omskrevne Bjørn Toresen Vatnebu i Flosta, som av enkelte er antatt å være en bror av Gunder Toresen. Hun var gift med Haaver Pedersen Hanto, men i et første ekteskap med en uidentifisert Jens skal hun ha fått datteren Kari Jensdatter, dermed altså stedatter av Haaver Pedersen. Kari giftet seg med den vi kjenner som Harald Kveim, nå muligens identifisert som Harald Gundersen, sønn av Gunder Toresen.

 

Harald Kveim var eier av 2,5 hud i Kveim i 1644, og han bodde der i 1645. I 1646 hadde han 4 huder, og i 1648 6 huder i Kveim, etter skiftet til faren. Harald Kveim var gift med Kari som var datterdatter til Bjørn Vatnebu i Flosta. Harald var død i 1657, og enka Kari var da oppført i odelskattemanntalet med 4 huder i Kveim. Etterslekten ble boende på Kveim, og de fleste familier på Kveim idag har Harald og Kari som forfedre. Det er antatt at Harald var innflytter til gården. Fra Drangedalssoga: "Det gikk så fort at han ble eier av mye jord som tidligere hadde vørt pansett". I Drangedalssoga av Olav Sannes fortelles det om to bønder i Drangedal som hadde pant i Kveim. Gunder Toresen Vefall hadde pant i 3 huder i Kveim, og Tore Henneseid i 1 hud i Kveim. Gunder Vefall hadde dessuten odelsgods på 1,5 hud i Simonstad, 2,5 huder i Brokeland og 1 hud i øvre Røed. Sannes tror at dei var svogerer eller beslektet «då dei hadde likt giftings- og pantegods." Det passer defor godt at det var dette pantegodset i Kveim, som Harald overtok i 1640 åra. Skiftet etter Harald ble holdt den 12/9-1655. I 1670 hadde Kari 3 huder og 11 kalveskinn i Kveim, 7,5  kalveskinn i Østerholt, og i 1672 9 kalveskinn i Simonstad. Hun måtte pansette deler av gården slik at sønnen Harald hadde 2 huder da han fikk overta gården.

 

Av Marte Bjørnsdatters barn med Haaver Pedersen er det sønnen Jon (1611-1674) som trolig er mest interessant. Ifølge et brev datert den 16/2-1642 overdro Bjørn Saksesen Ytre Lyngør (sønn av Marte Bjørnsdatters bror Sakse) sin odelsrett til Simonstad til Jon Haaversen, som var  hans søskenbarn, for 20 riksdaler. Brevet er gjengitt i Dypvågbøkene. Gården har fra gammel tid vært delt i Østre og Vestre Simonstad, hvorav Jon var bosatt på Vestre. Jon skal ha vært bosatt på Simonstad fra begynnelsen av 1640-årene. Han fikk tildelt 9 kalveskinn i gården ved farens oppgivelsesskifte i 1647, men kjøpte seg opp etter hvert, så han ble eier av i alt 2 huder i gården. i 1670 står han sågar som eier av 2 og 1/4 hud. Deler av denne jorden skal ha vært eid tidligere som pantegods av Harald Kveim Gjerstad, som var gift med Jons halvsøster Kari, og i 1670 står hun som enke og eier av 3/4 hud i Simonstad. Jon var lensmann på Vegårshei en periode, slik at Simonstad da ble lensmannsgård. I 1655 eide han også 2 huder i Telemark (ikke spesifisert), 1 hud i Holt, og 0,5 hud i Lunde i Nissedal. Skiftet etter Jon ble holdt den 21/10-1674. Han skal ha brukt hele Simonstad gård, i alt 4 huder, men sto som eier av den vestre halvparten, hvorav 1,5 hud var odelsgods. Den østre halvparten var eid av Jørgen Brokeland, som senere pantsatte gården til Peder Kveim i Gjerstad. Hver av Jons sønner fikk 2 kalveskinn ved hans skifte, mens døtrene fikk 1 kalveskinn.
 

 

 

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens identifisert som Harald Gundersen er ikke riktig. Han er identifisert som Harald Gundersen sønn av Gunder Toresen, for dette står i kilden jeg har oppgitt, også p.g.a. at man får en oversikt over hans barn etterpå på Kveim, så den er banka helt fast forever. :) :)

 

At Bjørn Vatnebu i Flosta skal være en bror av Gunder Torsen vet vi ikke noe om, for etter det jeg vet, nevnes han aldri med farsnavn/patronym. Og hvor kilden til at Kari Jensdatter skal være hans barnebarn har ingen kunnet påvise noe sted, men siden den er oppgitt i all tenkelig litteratur, må det jo være fra et sted.

 

Og at denne Gunder Toresen er bonden på ytre Vefall har jeg heller ingen problem med å godta.

 

Så er det bakenfor her da.

 

Det Mariken Øvrebø mener (og mange med henne) er følgende: Og jeg legger til litt selv.

 

Tore Torjussen Brokeland

Nevnt 1581-1591

~ N. N. (mer enn ett ekteskap?)

________________________________________________________________________I_______________________________________________

Torjus Toresen Brokeland                   Gunder Toresen ytre Vefall      Tyri Toresdatter                Inge Toresdatter                        Ingeborg Toresdatter

Nevnt 1610-død ca. 1642                    Nevnt 1610-skifte 12. april      ~ Salve Jakobsen Vestre   ~(1) Åsulv Andersen Ljøstad    ~ Knut. En sønn Tore

~ Torborg, nevnt 1645-1649                1648                                       Mørefjær, nevnt 1624-        ~(2) Kristoffer Osmundsen        Knutsen Brårvol

                I                                            ~ N. N.                                   død før 1645                        Salterød. På Mæsel                  i Austre Moland

________I_________________           _____________I_______    _________I____________    ______________I___________   

Sten Torjussen Brokeland                     Harald Gundersen Kveim    Laurits Salvesen Vestre         Tore Åsulvsen Ljøstad/Mæsel                  

Jørgen Torjussen Brokeland                 Skifte 12/9 1655                  Mørefjær                                 Ingerid Åsulvsdatter                                  

________I_________________                           I                            Stian Salvesen Gryting          ~ Erik Olsen Gryting

Inge Jørgensdatter  Bgrv. 23/7 1728                    I                            ________I___________       ________I________________________

~ Bent Olsen Mæsel                                             I                            Tyri, Magnhild, Jakob           Ola, Ingeborg, Anne, Inger, Ingeborg,

________I__________________________        I                            Lauritsbarn                           Peder, Siri Eriksbarn.

Ola, Torjus, Sissel, Gunnar, Jørgen, Maren         I

_______________________________________I____________________________________________________

Harald Haraldsen Kveim                         Anne Haraldsdatter                         Torbør Haraldsdatter

~(1) N. N. (Ingeborg?)                            ~ Stian Alvsen Ulltveit                      ~ N. N.

~ Anne Mortensdatter Byholt                  s.t. Alv Mikkelsen Ulltveit

d.t. Morten Pedersen Byholt og             _______I___________________________________________

Ingeborg Torsdatter Fone                      Harald Stiansen  Vestøl            Alf Stiansen         Jon Stiansen

                          I                                    ~ Anne Omundsdatter Kvifte

_________1ste ekteskap________________________

Sjur Haraldsen    Peder           Gunder Haraldsen

Kveim                  Haraldsen    Tjente på Vefall i 1701

                                                 ~ 1703 i Drangedal med

                                                 Helge Andersdatter. På

                                                 Grønnøya. Etterslekt.

 

 

Jeg elsker sånne tavler. Kan dette ligne på noe?

 

TSK

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedrørende Ingeborg Toresdatter g.m. Knud Brårvoll, så var sønnen Tore Knudsen Brårvoll. Tore var del av et forlik vedrørende gården Uberg på Vegårshei i 1635, på vegne av sine barn. Ved skiftet etter sin mor samme året fikk Tore utlagt 1 hud i Levatn i Sannidal, og 0,5 hud i Mesel i Vissedal. Om nå det har noen  betydning for noe. Ellers liker jeg også dine oppstillinger :-)

 

Harald Haraldsens barn med Anne Mortensdatter, Morten (ca. 1706-1763), og Vrold ?

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Harald Haraldsen og Anne Mortensdatters barn er Morten Haraldsen 1696-trolig død før 1706, Vrål Haraldsen 1698-1759 ugift, Karen Haraldsdatter, ca. 1702-1714 ugift, og Morten Haraldsen Kveim 1706-1763 overtok gården

 

 

TSK.

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, si det. På Anne Mortensdatters side er det ingen Vrål som jeg kan finne. Jeg mener hun er datter av Morten Pedersen Byholt og Ingeborg Toresdatter Fone. Og besteforeldrene er vel Peder Ljødesen Byholt og kone og Tore Knutsen Fone og Karen Gundersdatter Mo.

 

Dermed sitter vi igjen med Kveimsida.

 

 

TSK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.