Gift mann med uekte barn

[Stian Myrabø Løkeberg]

Min tipptippoldefar Olaus Martinius Torbergsen var født 2. mars 1842 på Soløya i Bodø. 1. juli 1869 giftet han seg med Sanna (dpt. Synne) Rasmusdatter fra Lom (Skjåk) i Gudbrandsdalen, og fikk med henne 11 barn.

 

Sanna kom fra en familie med svært enkle kår og mange slektninger forlot hjembygda for å slå seg ned i nord. Hun hadde blant annet en yngre søster, Thora, som i 1873 også flyttet til Bodø. Samme år, 15. september 1873, fikk Thora en sønn sammen med storesøsterens mann. Olaus var på denne tiden allerede gift og hadde akkurat fått sitt fjerde barn med Sanna. Thora var ugift og arbeidet som tjenestepike. Noen år senere fikk Thora enda et uekte barn, men denne gangen med en annen mann. Etter dette giftet hun seg og fikk flere barn innenfor ekteskap.

 

Jeg har hørt at det var straffbart for en kvinne å få tre uekte barn, men to var visstnok juridisk greit. Men for en gift mann var saken en annen. Han kunne vel forvente en form for straff. Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan denne saken endte og ønsker dermed å finne ut hvor man kan finne de riktige kildene. Rettergangsmateriale for Salten sorenskriveri er ikke tilgjengelig på digitalarkivet etter 1800, så mulig jeg må lete andre steder. Setter stor pris på all hjelp jeg kan få.

 

Permanent sidelenke for den uekte sønnen til Olaus og Thora:
https://media.digitalarkivet.no/view/2529/16413/126

 

Med vennlig hilsen
Stian Myrabø Løkeberg

[Berit Knudsen]

Funnet på Google: Wikipedia, straffeloven, blodskam/incest.

"I 1800 ble det slutt på straff for blodskam i "uegentlig forstand", dvs. mellom besvogrede; personer som hadde fått slektsmessig fellesskap gjennom slekningers giftemål, men uten egentlige blodsbånd seg imellom. Dette gjaldt de tilfellene der man da normalt kunne forvente å få dispensasjon for inngåelse av ekteskap. Etterhvert hadde øvrigheten funnet ut at det på dette området lå en liten økonomisk "gullgruve" – og kongen trengte alltid penger. Derfor ble det mulig å søke kongen om ekteskap også med tremenninger og søskenbarn – mot å betale en avgift. Dermed ble "moralen" gjort til et spørsmål om penger.^[6]."

 

(6)^ Til sin Barnefader udlagde hun …" Av Bjørn Davidsen – basert på materiale fra statsarkivar Yngve Nedrebø besøkt 17. januar 2010

[Stian Myrabø Løkeberg]

3 timer siden, Berit Knudsen skrev:

Funnet på Google: Wikipedia, straffeloven, blodskam/incest.

"I 1800 ble det slutt på straff for blodskam i "uegentlig forstand", dvs. mellom besvogrede; personer som hadde fått slektsmessig fellesskap gjennom slekningers giftemål, men uten egentlige blodsbånd seg imellom. Dette gjaldt de tilfellene der man da normalt kunne forvente å få dispensasjon for inngåelse av ekteskap. Etterhvert hadde øvrigheten funnet ut at det på dette området lå en liten økonomisk "gullgruve" – og kongen trengte alltid penger. Derfor ble det mulig å søke kongen om ekteskap også med tremenninger og søskenbarn – mot å betale en avgift. Dermed ble "moralen" gjort til et spørsmål om penger.^[6]."

 

(6)^ Til sin Barnefader udlagde hun …" Av Bjørn Davidsen – basert på materiale fra statsarkivar Yngve Nedrebø besøkt 17. januar 2010

 

Selv om straffeloven for blodskam ikke lenger var gjeldene på dette tidspunktet, var vel et slikt utroskap i strid med loven ettersom mannen allerede var gift? Dette var iallefall tilfellet tidligere. Olaus sin tippoldefar Ola Johnsen på Soløya hadde også "problemer med å leve innafor de etiske rammene som bygdesamfunnet satte" som det het i Bodin bygdebok. Han havnet også i samme situasjon, der han fikk to uekte barn med forskjellige kvinnfolk samtidig som han var gift. Ved første leiermål i 1735 ble Ola dømt til å betale 24 lodd sølv - 12 daler i bot, imens kvinnen måtte betale 12 lodd eller stå tre timer i halsjernet. Andre gang i 1744 ble han imidlertid dømt til å "Straffes paa gods og penge effter yderste formue". Dersom han ikke eide noe skulle han sitte på vann og brød i 14 dager og deretter "til høyere Strafs lidelse at forføye sig til Givæhr, og der forblive udj 2de aar". Heldigvis er slike straffer forlengst avskaffet, men hva som gjaldt i 1873 da Olaus og Thora fikk sitt barn er jeg riktig ikke sikker på.

[Berit Knudsen]

Om du klikker på det blå (6) tallet for kilde, som står etter teksten, så kan du se hele artikkelen.

[Olaf Larsen]

Han skulle jo være takknemlig for at han ikke levde 200 år tidligere, her er et sitat fra Wikipedia:

Sitat

Den mest alvorlige straffen ble idømt hvis en gift kvinne og en gift mann hadde et utenomekteskapelig forhold. Ifølge loven skulle disse synderne, hvis de ikke avsluttet forholdet, dømmes hardt. Mannen skulle halshugges og kvinnen skulle legges i en sekk og druknes. Hvis man hadde hatt tredje gangs leiermål, skulle kvinnen piskes offentlig, mens mannen ble halshugd. (Forordningen av 1619)

Ta en titt på disse trådene hvor det er mange linker til dokumentasjon:

https://forum.arkivverket.no/topic/200046-straffen-etter-4-og-5-leiermål-noen-som-har-vært-borti-det/

og min egen tråd fra forumet i disnorge.no

Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene

Endret Mars 20, 2017 av Olaf Larsen

[Stian Myrabø Løkeberg]

Strafferegler for blodskam og 3. leiermål sees å ikke være relevante for denne saken. Derimot er jeg fremdeles nysgjerrig på om det faktisk var "ulovlig" i 1873 for en gift mann å få et uekte barn. Når ble denne loven avskaffet? Var det samtidig som straffeloven for 3. leiermål fra 1902? I så fall mener jeg at det må finnes opplysninger om denne forseelsen hos sorenskriveren, som sto ansvarlig for å gi bøter m.m. til de som ikke opprettholdt loven. Hvor kan man få tak i dette? Mulig statsarkivet i Trondheim? Det hadde vært svært artig å fått tak i originalmaterialet.

[Kjell Arne Brudvik]

"Dersom man ble tiltalt for leiermål, var sannsynligheten for å bli dømt svært høy. I de 59 leiermålssakene i Indre Sogn i perioden 1875-1904, var det ingen som ble frikjent. Ser man på den landsdekkende kriminalstatistikken, ser man den samme tendensen der. Hele 99 % av de tiltalte ble domfelt." - Eirin Forstrøm - "Han lovede hende Ægteskab..." - Straffeforfølgelsen av kvalifisert leiermål i Norge 1875-1904 og avkriminaliseringen av dette forholdet i 1902. (2012)

 

Så basert på den masteroppgaven som ble skrevet om akkurat dette temaet i 2012 - så vil jeg nok mene at svaret er ja. Man bør kunne finne dokumentasjon. Det er også min erfaring fra egne aner i dette tidsrommet.

[Stian Myrabø Løkeberg]

Tusen takk Kjell Arne! Da gjelder det bare å oppsøke statsarkivet i Trondheim og håpe på det beste. Det er vel trolig de som sitter på papirene over Nordland.

[Olaf Larsen]

Hvis du hadde lest igjennom lenkene jeg ga deg, så hadde du funnet det der.

[Tore S. Falch]

5 timer siden, Olaf Larsen skrev:

Hvis du hadde lest igjennom lenkene jeg ga deg, så hadde du funnet det der.

 

Nei, etter rask gjennomlesning kan jeg ikke se at trådstarter finner svar på sitt spørsmål der - og heller ikke i noen av de andre svarene i denne tråden. Han spør hverken om mulig blodskam ved svogerskap eller om straff for tredje gangs leiermål.

 

Les heller hva han egentlig spør om:

 

21 timer siden, Stian Myrabø Løkeberg skrev:

Strafferegler for blodskam og 3. leiermål sees å ikke være relevante for denne saken. Derimot er jeg fremdeles nysgjerrig på om det faktisk var "ulovlig" i 1873 for en gift mann å få et uekte barn. Når ble denne loven avskaffet? Var det samtidig som straffeloven for 3. leiermål fra 1902?

 

Kriminalloven av 1842, kapitel 18, paragraf 7 sier følgende:

Den, som gjør sig skyldig i Hor, straffes, naar det sker med ugift Person, med Fængsel eller Bøder. Den Ugifte straffes med Bøder.

 

(Paragraf 8 dreier seg om "dobbelt hor" og kom ikke til anvendelse i dette tilfellet:

Bedriver gift Mandsperson Hor med anden Mands Hustru, skal enhver af dem belægges med Fængsel.)

 

Barnefaren i 1873 var gift med en annen kvinne enn barnemoren, og etter loven skulle han derfor straffes med fengsel eller bøter. Den ugifte barnemoren kunne i dette tilfellet straffes med bøter ettersom barnefaren var en gift mann.

 

 

Endret Mars 21, 2017 av Tore S. Falch

[Stian Myrabø Løkeberg]

19 minutter siden, Tore S. Falch skrev:

 

Kriminalloven av 1842, kapitel 18, paragraf 7 sier følgende:

Den, som gjør sig skyldig i Hor, straffes, naar det sker med ugift Person, med Fængsel eller Bøder. Den Ugifte straffes med Bøder.

 

(Paragraf 8 dreier seg om "dobbelt hor" og kom ikke til anvendelse i dette tilfellet:

Bedriver gift Mandsperson Hor med anden Mands Hustru, skal enhver af dem belægges med Fængsel.)

 

Barnefaren i 1873 var gift med en annen kvinne enn barnemoren, og etter loven skulle han derfor straffes med fengsel eller bøter. Den ugifte barnemoren kunne i dette tilfellet straffes med bøter ettersom barnefaren var en gift mann.

 

 

Ja det var virkelig dette jeg ønsket svar på, og har nå allerede sendt mail til statsarkivet i Trondheim  for mer informasjon. Rettergangsmateriale er virkelig morsomt å fordype seg i, og er absolutt en undervurdert kilde. Alt fra nabokrangler til utroskap er å finne her, bare synd at nyere saker fra dette distriktet ikke er publisert på nett enda.

[Tore S. Falch]

22 minutter siden, Stian Myrabø Løkeberg skrev:

 

Rettergangsmateriale er virkelig morsomt å fordype seg i, og er absolutt en undervurdert kilde. Alt fra nabokrangler til utroskap er å finne her, bare synd at nyere saker fra dette distriktet ikke er publisert på nett enda.

 

Helt enig! Veldig mye interessant og - ja, morsomt (- hvis man kan bruke et slikt ord om andres mer eller mindre ublide møter med loven og øvrigheten). De er riktignok tidkrevende kilder å lete igjennom ettersom det sjelden finnes registre, men man finner alltid noe av interesse, selv om det man finner, kanskje ikke var akkurat det man lette etter!

[Olaf Larsen]

Sitat

Nei, etter rask gjennomlesning kan jeg ikke se at trådstarter finner svar på sitt spørsmål der

Da leste du nok litt for fort, Tore, for det refereres til Straffeloven av 1842 som kildemateriale i en av lenkene, det ligger til og med en lenke til scannet versjon ved historisk fakultet ved uib, kapittel 18, §7 og §8.

Forøvrig er det uinteressant for denne lovanvendelsen om det ble barn eller ikke av den ulovlige handlingen, selv om det neppe hadde blitt noen sak uten barn. De hadde vel ikke vitner til handlingen! Det blir en separat sak som gjelder datidens barnebidrag/oppfostringsbidrag som kunne idømmes faren. Den skal la seg gjøre å finne i protokollene, dersom det ikke ble avgjort ved samme rettssak.

Endret Mars 22, 2017 av Olaf Larsen
bug