Gå til innhold
Arkivverket

Gaute på Ænes og hans forferdre


Yngve Garen Svardal
 Del

Recommended Posts

Baronen i Rosendal, Gaute på Ænes levde på 1100-talet. Kor lett er det å spora det som ein antek skal vera hans forfedre?

 

Eg veit det er lite skriftleg frå den tida, men sidan det er adelsfolk, er det jo noko å henta. For nokre sommrar sidan brukte eg litt tid og Google og fekk det som skal vera hans forfedre frå det som angiveleg skal vera foreldra hans, Åle Munanson Uskøynd og Tora Guttormsdatter og heilt til Bård Dubre Ljotson som skal vera fødd i 942, seks ledd seinare.

 

Spørsmålet er jo sjølvsagt kor truverdigt dette er. Kan ein anta at det eg har funne stemmet til ein viss grad, eller er det grunn til å tru at det er tull og fanteri?

 

Eg antek det er minst to ulike synstpunkt på dette temaet her inne, men hadde vore interessant med innspel på dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Yngve Garen Svardal skrev:

Baronen i Rosendal, Gaute på Ænes levde på 1100-talet. Kor lett er det å spora det som ein antek skal vera hans forfedre?

 

Gaut bodde ikke bodde ikke på Ænes i Kvinnherad, men på Ornes i Luster. Hans forfedre er ikke kjent. Du kan lese Jo Rune Ugulens artikkel om emnet (Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1/2004).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Hei og beklagar treigt svar.

 

Det var jo forsåvidt greitt argumentert det frå Ugulens side. Men er han den einaste sanne sannheit og alle andre tek feil?

 

Eg berre spør, for eg prøver å verta klok på dette. Betyr det at t.d. denne berre kan avvisast? https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sunnhordlandsætter

 

Grunnen til at eg spør er at eg sit på eit slektstre frå det som skal vera Gaute på Ænes og fram til moderne tid. Er det berre tull det då? Og 2: Om han budde i Ornes i Luster, betyr dette at det er ein heilt annan person? Kven var hans forferdre då evt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Yngve Garen Svardal skrev:

Det var jo forsåvidt greitt argumentert det frå Ugulens side. Men er han den einaste sanne sannheit og alle andre tek feil?

 

Eg berre spør, for eg prøver å verta klok på dette. Betyr det at t.d. denne berre kan avvisast? https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sunnhordlandsætter

 

Grunnen til at eg spør er at eg sit på eit slektstre frå det som skal vera Gaute på Ænes og fram til moderne tid. Er det berre tull det då? Og 2: Om han budde i Ornes i Luster, betyr dette at det er ein heilt annan person? Kven var hans forferdre då evt?

 

Jeg kjenner ikke til at noen har argumentert mot Ugulen i etterkant. Artikkelen på lokalhistoriewiki.no har med Ugulens artikkelen i referanselista, men synes likevel å holde på Ænes, uten at det blir argumentert for hvorfor.

 

Gaut er bare nevnt én gang, men i ulike gjengivelser/håndskrifter. I det ene håndskriftet - som P.A. Munch i sin tid la til grunn - er han plassert på Ænes, men alle håndskriftene sett under ett tyder alt på at Ænes er feilskrift for Ornes, slik Ugulen redegjør for. Når Gaut likevel stort sett plasseres på Ornes, må det skyldes mekanisk reproduksjon av Munchs oppfatning, uten individuell vurdering av selve kildegrunnlaget.

 

Om omplasseringa av Gaut fra Ænes til Ornes gjør ham til en helt annen person, er vel et definisjonsspørsmål. Hvis Gaut bodde på Ornes, fantes det ikke noen Gaut på Ænes - og omvendt. Og uansett om han bodde det ene eller andre stedet, er det ingenting i kildene som kaster lys over hvem hans forfedre var.

 

For ordens skyld: Jeg har ikke kunnskap om denne ætta utover det jeg leser i Ugulens artikkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den som først viste til at Gaut kom fra Ornes var Hallvard Magerøy i 1988. Den artikkelen er også en av referansene i artikkelen på Lokalhistoriewiki:

  • Magerøy, Hallvard: «Urnes stavkyrkje, Ornes-ætta og Ornes-godset.» Historisk Tidsskrift nr. 2/88.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er interessant. Men sidan andre har vist til Wikipedia som kjelde her inne; https://no.wikipedia.org/wiki/Galtung

 

Er det nokon her inne som har kunnskap til å avvisa/anerkjenna den artikkelen?

 

Den seier forøvrig det same som det treet som eg har (som er laga for sikkert 20-30 år sidan). Byrjar i 1160 og frå 1491 er det kvinneledd.

 

Er dette då berre eit tilfelle av folk som har blanda fakta og segn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å svare ved å oppgi lenken til Jo Rune Ugulens doktoravhandling (52 MB):

"...alle the knaber ther inde och sædescwenne..." : ei undersøking i den sosiale samansetjinga av den jordeigande eliten på Vestlandet i mellomalderen

http://bora.uib.no/handle/1956/2108 - lenken med 2008 er mest oppdatert.

 

Meg bekjent er det få eller ingen i Norge i dag som er bedre skolert enn ham når det gjelder Vestlandsslekter i middelalderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngve Garen Svardal,

 

La meg med en gang slå fast at Jo Rune Ugulens artikkel fra 2004 byr på den mest gjennomarbeidede presentasjon av litteraturproblemet Ænes versus Ornes hittil satt på trykk noe sted. Og selv om artikkelen kom på trykk et par år før NST fikk vitenskaplig status på nivå 1, så er den likevel kommet til ved vitenskaplig tilnærming til arbeidet.

 

Wikipedia er ingen kilde som sådan, og kan ikke påberopes i denne sammenheng. Et avgjørende spørsmål vil alltid være: Hvem er forfatter av Wikipedia-artikkelen? Samtidig, hvilke kilder bygger denne på?

 

Det jeg undres over er om du i det hele tatt har lest Ugulens artikkel i sin helhet og i sine enkeltheter. Dette da spørsmålene du stiller tyder på at du ikke har satt deg inn problemstillingene knyttet til middelalder og den tilhørende vansklighetsgrad.

 

Konklusjonen hos Ugulen i 2004 er at allerede Magerøy (1988) fjernet muligheten for en Gaut på Ænes, denne må være Gaut på Ornes. Ugulen har fortjenestefullt brukt endel spalteplass i NST på å forklare hvorfor det må være slik, og han har satt opp svært illustrative slektstavler som viser alle sammehenger.

 

Hvilke spesifikke forhold eller konklusjoner hos Ugulen er det du har problemer å ville godta?

 

Mvh Are

 

 

 

Endret av Are S. Gustavsen
Korrektur
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen kunnskap om  Gaute på Ænes og hans forferdre.

Men å bruke en Wikipedia side som kilde er kanskje litt søkt.

Alle kan registrere seg og skrive en artikkel i Wikipedia.

Når det gjelder Baroniet i Rosendal har det foregått en heftig diskusjon.

https://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Baroniet_Rosendal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.4.2017 den 13.34, Yngve Garen Svardal skrev:

Det er interessant. Men sidan andre har vist til Wikipedia som kjelde her inne; https://no.wikipedia.org/wiki/Galtung

 

Er det nokon her inne som har kunnskap til å avvisa/anerkjenna den artikkelen?

 

Den seier forøvrig det same som det treet som eg har (som er laga for sikkert 20-30 år sidan). Byrjar i 1160 og frå 1491 er det kvinneledd.

 

Er dette då berre eit tilfelle av folk som har blanda fakta og segn?

 

Yngve,

 

Ja, Folk som ikke har hatt peiling har gjettet. Folk har senere ønsket å fortsette å tro på dette, og slik kan det fortsette til evig tid om vi ikke klarer å skille mellom fakta og fiksjon.

 

Hvordan stiller du deg til alt det nye som har fremkommet? Er du fornøyd eller skuffet?

 

Mvh Are

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngve,

 

Om du fortsatt følger med på denne tråden, så kan det samtidig passe å minne om at det ikke er kjent baroner i Norge fra 1100-tallet. Vi hadde mange flotte lendmenn som jo selvsagt var helt på høyde med baroner. Baronene kom på plass i 1277 og fikk være med oss i ca. 30 år. I 1308 var det jamt slutt og Håkon V fikk på plass en rettarbot som satte en stopper for noen utvidelse av den til da høyeste verdsllige rangsklasse. Noen av stormennene er blitt kalt baron i utenlandske kilder også etter dette (på 1300-tallet), men vi må igrunn frem til sent på 1600-tallet før den neste oppblomstring av baroner fant sted. Men, kun ett baroni, Rosendal.

 

Hva med å gi oss noen tilbakemeldiger på hvordan du synes diskusjonen går så langt. Har du noen svar tilbake og eventuelt noen tilleggsspørsmål? Det er fortsatt mulig å drive diskusjonen fremover i dialogs form.

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen
Korrektur
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...

Heisann

hvor troverdig er DNA test og myheritage i forhold til dette? For jeg får opp Ænes på mitt slektstre slik som først beskrevet med bla. Gaute på Ænes og  Åle Munanson.   Jeg trodde først at det var Ornes, men det er beskrevet som Ænes i Kvinnherad. Jeg får også opp bla Rossedal (Rosendal). Er helt fersk på dette. Når jeg bygger på treet, bruker jeg også andre kilder for og bekrefte/avkrefte. DNA treff sjekker jeg også opp. 

Har fulgt linje fra min oldemor Karen Laurentse Kolbeinsen f. 12. juni 1876 d. 4. januar 1951.

om det er interesse for det, kan jeg legge ut den linjen jeg har fulgt bakover i tid.

mvh

Mona Sølvi 

 

Endret av Mona Sølvi
Tilleggsopplysnin
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Mona Sølvi skrev:

Heisann

hvor troverdig er DNA test og myheritage i forhold til dette? For jeg får opp Ænes på mitt slektstre slik som først beskrevet med bla. Gaute på Ænes og  Åle Munanson.   Jeg trodde først at det var Ornes, men det er beskrevet som Ænes i Kvinnherad. Jeg får også opp bla Rossedal (Rosendal). Er helt fersk på dette. Når jeg bygger på treet, bruker jeg også andre kilder for og bekrefte/avkrefte. DNA treff sjekker jeg også opp. 

Har fulgt linje fra min oldemor Karen Laurentse Kolbeinsen f. 12. juni 1876 d. 4. januar 1951.

om det er interesse for det, kan jeg legge ut den linjen jeg har fulgt bakover i tid.

mvh

Mona Sølvi 

 

Å bruke slektstrær på MyHeritage i dette tilfellet, blir som å benytte Wikipedia, dvs ikke til å stole på. 

 

Når det gjelder DNA, så er eneste muligheten her (så langt bak i tid) å bruke yDNA (ubrutte farslinjer).

 

En mulig måte å gjøre det på, er om denne Gaut f.eks hadde to sønner, og at det i dag finnes to menn som mener å kunne følge hver si farslinje tilbake til hver sin Gaut-sønn. Stemmer yDNA overens - med eventuelle tilkomne forskjellige nye mutasjoner (få) for de to linjene, vil jeg tro at mye er bevist.

 

Et godt eksempel på slik forskning er det som er gjort i Sverige når det gjelder Bureslekten. http://buredna.sjolunds.se/

 

Man har også noe skikkelig på gang når det gjelder Skanke i Sverige og Norge, og andre slekter...

Endret av Arnstein Rønning
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen middelalderforsker, men jeg har lest Jo Rune Ugulens artikkel flere ganger og den er fantastisk bra. Argumentasjon ekstraordinaire. Jeg har fuska i faget rundt eldre slekter i Vestfold i mange år, og ser at vi ofte blir blendet av tidligere "storheters" argumentasjoner, dokumentering eller mangel på denne og svulstige fraser. Vi må vel ta en del steg tilbake og gni restene av morgendugg ut av øynene og se på hva som faktisk foreligger. Når man sitter med en så gjennomarbeidet artikkel med så grundig argumentasjon som denne artikkelen av Ugulen, blir det veldig merkelig for meg når noen faktisk bruker frasen: Det var jo forsåvidt greitt argumentert det frå Ugulens side. Men er han den einaste sanne sannheit og alle andre tek feil? Da føler jeg i mine genealogiske nervetråder at man egentlig ikke vil se det som er rett forran øynene på en, men heller vil gå for det som passer best inn i den slektshistorien man lager.

 

Grunnen til Ugulens artikkel var vel nettopp og rydde opp i og stadfeste så langt kildene kan hjelpe oss. En genealogisk feiekost gjennom artikkel etter artikkel med store vyer men lite troverdighet. Jeg følger Are Gustavsen og sier Les artikkelen fra perm til perm, gjerne to ganger, gjennom alle krumspring.

 

Man må ikke finne opp hjulet hver gang. Noen middelalderforsker blir jeg aldri, men jeg slutter aldri og undre meg over kunnskapen middelaldergenealoger har, og deres argumentasjon i arverekker og bilaterale forhold gjennom hundreåra. Alt dette gir ringvirkninger for oss som forsker ett par tre tusenår nærmere nåtida. Også er jeg litt irritert fordi Gaut på Ornes ikke er min forfar. Dårlig gjort.

 

Mvh. Torbjørn. Autodidakt volontør.

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 måneder senere...
På 31.7.2019 den 13.46, Arnstein Rønning skrev:

Å bruke slektstrær på MyHeritage i dette tilfellet, blir som å benytte Wikipedia, dvs ikke til å stole på. 

 

Når det gjelder DNA, så er eneste muligheten her (så langt bak i tid) å bruke yDNA (ubrutte farslinjer).

 

En mulig måte å gjøre det på, er om denne Gaut f.eks hadde to sønner, og at det i dag finnes to menn som mener å kunne følge hver si farslinje tilbake til hver sin Gaut-sønn. Stemmer yDNA overens - med eventuelle tilkomne forskjellige nye mutasjoner (få) for de to linjene, vil jeg tro at mye er bevist.

 

Et godt eksempel på slik forskning er det som er gjort i Sverige når det gjelder Bureslekten. http://buredna.sjolunds.se/

 

Man har også noe skikkelig på gang når det gjelder Skanke i Sverige og Norge, og andre slekter...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider


Tusen takk for svar🌞

Jeg sjekker opp mot bla vedlagte link. Der er mange av mine slekter beskrevet. 
Benkestok, Aga, Torsnes, Ænes osv. er på mitt anetre på MH. Det går i direkte linjer. 
 

http://vagshaug.no/allslekt/5193.htm
 

Her finner jeg kilder til mine slekter. 

dette er utrolig spennende og jeg lærer mye om mine forfedre. Har ubevisst gått i fotspora til flere av dem, noe som har satt meg i tenkeboksen mer enn en gang😂🌞👍🏻
mvh

Mona Sølvi 

Endret av Mona Sølvi
Jeg gav et for kort svar
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.