Gå til innhold
Arkivverket
Ragnhild Tvedt

Hvordan skrive navn og stedsnavn?

Recommended Posts

Ragnhild Tvedt

Jeg undrer meg på hvordan man bør skrive navn og stedsnavn i slektsprogrammene. Når jeg leser kirkebøker, ser jeg at prestene skrev navn omtrent som de ble uttalt, med litt dansk vri. F.eks. stedet Skaret er blitt skrevet som Schare, Schara, Skara. Snekkeviken er blitt skrevet som Snechevigen, Snecheviig, Snechewiig osv. Navn som Pål er blitt skrevet som Paul, Povel. Nå kom vel ikke å-en før på 1900-tallet, så det er vel greit å skrive Paal. Ragnhild er Ragnille, Ragnilde, Rangele osv. Hvordan gjør dere andre det? Skriver dere rett av kirkeboken? (Har forresten oppdaget feil i kirkebøker også mht. navn. F.eks. het min mor Inger, men i kirkeboken under vielse har hun navnet Ingeborg.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Dette blir smak og behag. Eg brukar stort sett dagens normaliserte namn / stadnamn, og så veit eg at Pål og Ragnhild Snekkevik dekkjer alle desse formene..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Håvard Moe

Det blir som Åse seier smak og behag. Sjølv normererer eg til dagens form i det eg registrerer som skal vere søkbart, medan eg noterer den originale skriveforma i kvart tilfelle som ein notis. Erfaringa mi er at det kan vere så mange ulike variantar av enkelte namn at det vil vere nærast umogleg å søka eller finne att dersom eg ikkje legg inn ei slik normert form. Når eg i tillegg har originalforma notert har eg full dekning dersom det er nokon tvil.

 

For førenamn prøver eg å velja ei normert form som passer med lokal form, det vil seie at det kan vere lokale skilnadar. For stadnamn prøver eg å halda meg til dei godkjente skriveformane i sentralt stadnamregister.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Slik som eg har lagt opp hobbyen min, prøver eg å identifisere flest mogeleg av dei personane som har levd i kommunen vår i identifiserbar tid. Når eg då finn ein person i ei kjelde, er det viktig for meg å få fastslått om det er ein ny person, eller om det er ein eg har frå før. Det er den viktigaste grunnen til at eg normaliserer. Eg noterer heller ikkje Ola / Ole / Oluf som ulike namnevariasjonar, sidan eg svært godt veit at det er same namnet, gjerne skrive ulikt i same dokument.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Hildrum

Men er det alltid slik at Ola, Ole, Oluf og Olaf var samme navnet, Hvordan kan vi være så sikker på det?  Jeg har sett steder hvor det ikke var vanlig å ha barn med samme navn ha både en Ole og en Oluf eller en Olaf, eller en Ane og Anna. Det er godt mulig at dette var samme navnet noen steder, men ganske sikkert ikke over alt i landet.

Jeg bruker alltid navnet som står i kirkeboken, men kan lage navnvarianter der det virker fornuftig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Før i verda var namnet ditt det som foreldra dine sa du skulle heite :-) Skriftforma var ikkje så nøye med; du kan godt finne fleire variantar av eit namn i same okumentet, og du kan finne skriveføre folk som har signert med ulike skriftformer ved ulike høve. Når det gjeld t.d Ane / Anna tykkjer eg at eg ser ein tendens på siste halvdel av 1800-talet til at det blir handtert som to ulike namn, men for å vere på den sikre sida, normaliserer eg der og. I nyare tid gjer eg det sjølvsagt ikkje, for no er alle svært medvitne på stavemåten på namnet sitt - med dobbel a og utan h eller kva det no er. 

 

Ei god kjelde til korleis namna høyrdest ut i tale, har vi i ein del stadnamn som er laga ut frå namna på konkrete personar. Døme: Mari-jølet (kyrkjeboka skriv Marie). Per-Ola-lada (kyrkjeboka har Peder og Ole). Lisebett-dalen (kyrkjeboka har Elisabeth og Lisbeth).

 

Men som sagt - i nyare tid blir det noko heilt anna.

 

(At det er fleire sysken med same namn i ein familie, er nokså vanleg - eg har td ein familie med 15 born i 2 ekteskap, der 3 heiter Katrine og 2 heiter Anne (alle levde opp. Då vart det gjerne Store-Katrina, Katrina og Lissje-Katrina).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Hildrum

Jeg er fulstendig klar over at det enkelte steder i landet ikke var uvanlig med flere med samme navn, mens andre steder var det svært uvanlig. På samme måten som det enkelte steder var vanlig å beholde sen/son navn til nyere tider dvs 1900 tallet, mens det andre steder var like vanlig å ta gårdsnavnet tidlig å beholde det selv om man flytte til andre gårder eller andre steder i landet. Jeg mener selvfølgelig at dette er noe man selv bestemmer seg for, og så bør man være konsekvent med det man gjør.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan Arthur Hansen

Normaliserer navnene, men skriver inn navnevariasjoner. Stedsnavn skriver jeg inn slik det var dengang -  med den tidens prestegjeld og sokn, men med navn som er brukt i dag. Ellers så blir det et salig rot med å søke både på navn og steder. Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Niels Hegge

Når det gjeller stedsnavn registrerer jeg normalisert form så som det heter nå som hovedform. Det gjør att jeg enkelt får fram koordinater og kan vise stedet på kart. Som "kortform" tar jeg den formen som passer best for utskrift i rapporter og om det er nødvendig tar jeg med alternativ(e) form(er). Det viktigste for meg er altså å vise hvor personene bodde så jeg har mulighet til å besøke plassen eller i det minste se på flyfotografi hvordan det ser ut idag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Morset

Jeg registrerer personen med den eldste kjente skrivemåten, det vil i de fleste tilfeller si den formen presten skrev navnet på ved dåpen. Begrunnelsen er at vi her i landet nesten fram til våre dager har brukt patronymikon, ikke slektsnavn, med unntak av i noen få slekter. Bostedet ble derimot registrert, og dette kunne skifte mange ganger i en persons levetid. Det vanligste er vel kanskje å registrere personer med det bostedsnavn de hadde ved eventuell vielse.

Grunnen til at jeg bruker prestens skrivemåte av fornavnet er hensynet til historisk autentisitet, dvs av språkhistoriske grunner. Utbredte eksempler på dette er Ole og Oluf i stedet for Ola, som kanskje mest ble brukt muntlig, Thomes i stedet for Tomas, og Birgite / Birthe i stedet for Berit / Berthe.

 

Stedsnavn, dvs prestegjeld, gard eller annet som ikke er direkte knyttet til personnavnet, registrerer jeg i moderne form.

 

Men her må vel hver enkelt gjøre som han/hun finner best.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×