Ole Olsen Sem i Borre (1603-1672) og hans slekt

[Cecilie Simon]

Jeg har forsøkt å finne slektskretsen rundt Ole Olsen nedre Sem i Borre (Nykirke). Jeg har prøvd å sammenfatte det jeg har funnet under, og prøvd meg på noen teorier om hans familie. Jeg vil gjerne ha innspill på mine vurderinger, og kanskje noen har funnet andre kilder som bekrefter eller avkrefter noen av mine betraktninger.

 

Ole Olsen var født ca 1603 og trolig død ca 1672 på Egetuft i Nykirke i Borre hos sin sønn Christen. Han var trolig gift med en datter av Christen og Randi Møklegård i Borre

og de ser ut til å ha bodd på nedre Sem.

Jeg mener jeg har identifisert følgende barn:

• Anders Olsen Sørby i Vaale
• Christen Olsen Eiketuft i Borre (Nykirke)
• En datter g. 1. Nils på nedre Sem i 1673 2. Christen Kjeldsen
• Maren Olsdatter g. Christen Hansen Stenbjørnsrød/Vegge i Borre

 

Ole Olsen Sem dukker ikke opp med odelsgods før i 1647, da jeg finner ham både i matrikkelen og odelsboken https://media.digitalarkivet.no/rk20080805640401. 

I odelsskatten er han oppført med følgende gods:

• Kjølsrød i Våle ½ skpd ½ rem mel
• Bjerkesti i Våle 3 lisp 1 rem mel
• Tufte i Nykirke 1 lispd mel
• Hem i Sandherred ? 1/5 part i en hud
• Solli i Borre 3 lispd

 

Bjerkesti, Tufte i Nykirke, Hem i Sandherred mener jeg er arv etter Christen Møkleby.

 

I 1647 matrikkelen står det at Bjerkesti eies av Christen Møklebys arvinger, mens samme gård i odelsskatten 1647 er oppført med 3 lispd til Ole Olsen Sem og Peder Clemetsen Haltung i Ramsnes og i overkant av 6 lispd til Jon Bø Sem Slagen (Borgersen i følge bygdeboken.). Disse 6 lispd til Jon Bø er året redusert til 3 lispd, men da står det at det er på hans egen og hans værsøsters vegne https://media.digitalarkivet.no/rk20080805640587. Jeg lurer på om ikke dette er feil, og om det ikke var året før det også var på hans værsøsters vegne.

I tillegg har Ole Sem, Peder Haltung og Jon Bø fått omtrent like store parter i Tufte i Nykirke og Hem i Sandherred.

Jeg tror derfor det egentlig var tre Christensdøtre, gift med henholdsvis Ole Olsen nedre Sem, Jon Bø og Peder Clemetsen Haltung.

I tillegg er noe gods overført til Jacob Christensen Helgeland, som jeg tror var en bror. (I koppskatten 1645 er Randi Møkleby oppført med 1 sønn, da er ikke Jacob ført opp på Helgeland)

Randi Møkleby forsvinner i listene i 1654, og dette året og året etter, ser det for meg ut som om mesteparten av hennes gods er fordelt og makeskiftet mellom Ole Sem, Jon Bø, Peter Holtung og Jacob Helgeland, slik at Ole har overtatt hele parten på ½ skpd i Bjerkesti.

I tillegg til godset etter Christen Møkleby er Ole i odelsskatten 1647 oppført med ½ skpd ½ rem mel i Kjølsrød og 3 lispd i Solli (denne øker senere til 4 lispd og blir overtatt av Ole Olsen Solli f. 1612).

 

Parten i Kjølsrød satt Ole Viulsrød med i 1623, mens Unnel Andersen Viulsrød, som jeg kommer tilbake til, muligens hadde parten i Solli.

Jeg har med bakgrunn i dette forsøkt å finne ut om Ole Olsen Sem kan være sønn av Ole Viulsrød (død ca 1624) og Birgithe som er oppført som Oles Viulsrøds enke i 1624 https://media.digitalarkivet.no/jo10051103290141.

 

Den eneste kildebelagte slektningen til Ole Olsen Sem som jeg foreløpig har funnet, er broren Hans. I 1661 oppgis det at Ole på sine brorbarns vegne hadde 3 lispd i Åsenden. https://media.digitalarkivet.no/rk10051201311101, 3 år senere er han oppført med 4 lispd 5 mrk på sin brorsønn Ole Hansens vegne. https://media.digitalarkivet.no/rk20110504727983.

Trolig er denne Hans, den Hans Olsen Viulsrød som i 1639 tok Halve Sanden som Oluf avstod. https://media.digitalarkivet.no/rk20080805610005. 

Hans levde med ektefelle på Sande i Borre koppskatten 1645, men var død i 1647 da Hans Sandes arvinger står oppført med 1 lispd i Åsenden. I tillegg til Hans Sandes arvinger står følgende oppført med parter i Åsenden i 1647 matrikkelen:

• Unnel Viulsrød (15 lispd)
• Ole Siltvedt (1 ½ lispd) (bygdeboken Ole Olsen Siltvedt/Skrikestad g. Kari Olstr).
• Tollef (Halvorsen i følge bygdeboken) Kile (2 ½ lispd), som vel må være sønn av ”enken Kile” som heter Tale Olsdtr som står oppført med disse 2 ½ lispd i odelsskatter 1647 https://media.digitalarkivet.no/rk20080805640420. (Bygdeboken sier at Tale var gift med Hans Knutsen og nevner ikke Tollef som sønn, men han kan være sønn fra et tidligere ekteskap).

 

Med unntak av Kjølsrød (som Ole Sem hadde i 1647) står Birgithe Viulsrød oppført med storparten av godset etter Ole Viulsrød i 1624.

I lensregnskapet 1627-1628 finner vi at ”Anuld Andersenn toeg Viffuelsrød som Oluff fra døde, och fick Encken igjenn…giffuenn till første Bøxell”

Deretter forsvinner Birgithe og godset fra odelslistene, frem til 1636 da Unnel Viulsrød har overtatt 11 lispd i Åsenden og muligens parten i Hem i Sandhered?, mens jeg ikke har klart å finne ut hvor resten befinner seg (parten Myre ser ut til å dukke opp hos Ole Christophersen Solberg i 1685, se senere). Unnel sitter i tillegg med 2 lispd i Braarød i Borre og 1 pd i Borkaker i Sem.

Jeg kan tenke meg følgende grunner til at Unnel overtar noe av godset etter Birgithe og overtar Viulsrød:

1.     Han er hennes sønn fra et tidligere ekteskap
2.     Han gifter seg med enken Birgithe
3.     Han gifter seg med en datter av Ole og Birgithe
4.     Ole og Birgithe var barnløse, og han er et søsken eller barn til et søsken

 

I 1647 er Unell oppført med følgende gods https://media.digitalarkivet.no/rk20080805640402:

• Åsenden i Våle 11 lispd
• Gutterød (under Åsenden) 4 lispd
• Borkaker i Sem 1 pd
• Sundby i Slagen/Stokke? 7 mrk
• Dreie borg i Stokke ½ pd
• Braaer/Borge i Stokke 2 ½ pd

De 4 siste gårdene mener jeg må være en del av godset som Anders Brandsønn Kverne (Stokke) (død ca 1628) satt med i 1626  https://media.digitalarkivet.no/jo10051103290185.

Unell er derfor trolig en sønn, og kan dermed ikke være sønn av Birgithe Viulsrød.

 

I 1656 har Ole Olsen Sem overtatt 11 lispd i Åsenden og 4 lispd i Gutterød (under Åsenden), mens Unell satt med resten av godset fra 1647.

 

Unnel døde før 1661, trolig i siste halvdel av 1650 årene. I 1660 står Rønnaug oppført på Viulstad (og er vel hans enke, selv om jeg ikke kan se at hun overtar noe gods) https://media.digitalarkivet.no/ma10051011240033, og i 1661 betalte Hans Andersen 1. bygsel for Viulsrød etter avdøde Unnel. https://media.digitalarkivet.no/rk10051201311005

 

I 1661 er Unnels gods fordelt slik: Tønsberg lagdømme. Alminnelig jordebok for Tønsberg len - Våle, Råbygge, Lardal og Sande skipreider., 1661, starte her:  https://media.digitalarkivet.no/ma10051011131006

• Aasenden m/ Gutturød finner jeg ikke registrert
• Borkaker til Ole Sem og hans søsken
• Sundby ?
• Dreie Berg ½ pd til Paul (Olsen) Sems brorbarn
• Borge?

 

I odelsskatten samme år er det samme godset fordelt på:

• Aasenden: Ole Sem 6 lispd 10 mrk, på sine brorbarns vegne 3 lispd 6 mrk, Christopher Heum 1 ½ lispd (Jeg mener at han må være gift med Marthe Olsdatter som døde på Sjue på Vassås. Hennes sønn Ole Christophersen Solberg eide senere gods i Myren (etter Ole Vilusrød) og i Barkaker.)
• Barkaker: Ole Olsen 10 mrk, Paul Olsen Sem 8 mrk, Christopher Heum 6 mrk.
• Sundby: ?
• Dreieberg: Paul Olsen på sine brorbarns vegne ½ pund
• Borge: Paul Olsen Sem 3 pd

 

Andre ting:

Unnel Vilulsrød hadde i 1655 2 ½ pd i Brårød, mens Paul Olsen Sem nevnes som Verge for sin brors barn for 3 pd i Brårød i 1658.

 

Det nevnes at både Ole Sem og Paul Sem er verge for sine brorbarn. Men om disse er barn av den identifiserte Hans Olsen, en ukjent Olsen eller Unnel Andersen Viulsrød har jeg ikke klar å finne ut.

Ole Olsen Sem hadde i 1665 overtatt ½ skipd 9 ½ lispd i Egetuft og 21 mrk i underliggende Kjettorp i Nykirke etter brødrene Alf og Ole Finnsen. Det må være et eller annet slektskap her, men jeg har ikke sjekket ut dette. Bygdeboken nevner at Ole kan være gift med en Finnssøster.

 

Jeg mener da at der tre mest sannsynlige teoiriene er:

 

Birgithe og Ole Viulsrød hadde en datter.

Hun var

g. 1 med Ole og de hadde barna

Ole Sem 1603-1672

Hans Sande ?-1646

Paul Sem 1614- 167?

Tale Olsdtr Kile g. 1 Halvor, g 2. Hans Knutsen

Kari Olsdtr g. Ole Olsen Siltvedt/Skrikestad

Marthe Olsdtr Heum/Sjue g. Christopher Heum

g.2 Anders Brandssøn Kverne. Hadde sønnen

Unnel død 165? g. Rønnaug.

 

Birgithe og Ole Viulsrød hadde barna:

Ole Sem 1603-1672

Hans Sande ?-1646

Paul Sem 1614- 167?

Tale Olsdtr Kile g. 1 Halvor, g 2. Hans Knutsen

Kari Olsdtr g. Ole Siltvedt/Skrikestad

Marthe Olsdtr Heum/Sjue g. Christopher Heum

Rønnaug g. Anders Brandssøn Kverne. Ingen barn, Rønnaugs søsken arver

 

Birgithe g.1 Ole Viulsrød hadde barna:

Ole Sem 1603-1672

Hans Sande ?-1646

Paul Sem 1614- 167?

Tale Olsdtr Kile g. 1 Halvor, g 2. Hans Knutsen

Kari Olsdtr g. Ole Siltvedt/Skrikestad

Marthe Olsdtr Heum/Sjue g. Christopher Heum

g. 2 Unnel Andersen. Han g. 2 Rønnaug

 

Som sagt har jeg prøvd å sammenfatte det jeg har funnet, og prøvd meg på noen teorier om Ole Olsen Sem og hans familie. Jeg vil gjerne ha innspill på mine vurderinger, og kanskje noen har funnet andre kilder som belyser problemstillingene?

 

Endret Mars 31, 2017 av Cecilie Simon

[Are S. Gustavsen]

Cecilie Simon,

 

Det meste av hva du presenterer i ditt innlegg er allerede kjent, idet undertegnede og Torbjørn Steen-Karlsen har skrevet artikler om disse kretsene i Gjallarhorn 12-13 år siden:

 

Are S. Gustavsen: «Kristen Nøklegård på Nykirke og hans nærmeste etterkommere», Gjallarhorn nr. 33 (16. årgang), Desember 2003, s. 102-110.

Torbjørn Steen-Karlsen: «Viulsrød ved Skoppum i Borre», Gjallarhorn nr. 35 (17. årgang), Desember 2004, s. 233-243.

 

Det vil trolig være en fordel om du skaffer deg de nevnte artikler, idet dette jo utgjør forskningsstatus.

 

Om du ikke er kjent med Gjallarhorn:

 

Tidsskrift for Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud 1988-1997, og senere for Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag fra 1997. Lagene feirer et slags 30 års jubileum i år, og Gjallarhorn går inn i sin 30. årgang, med sitt egentlig 30 års-jubileum i juli 2018. Mer informasjon kan søkes her: http://www.vestfoldslektshistorielag.no

 

Jeg vedlegger uansett et foto av oversiktstavlen jeg satte opp i forbindelse min artikkel i 2003.

 

Mvh Are

[Cecilie Simon]

Hei!

Takk for svar.

Jeg har ikke tilgang til Gjallarhorn, men nå når jeg vet hvilke nummer jeg kan finne informasjon om disse slektene, skal jeg prøve å få tak i disse.

Et spørsmål om oversiktstavlen din.

Er det, med utgangspunkt i fordelingen av gods, sannsynlig at det er 4 søstre?

Jeg synes det ser ut som om godset er delt i 3 søsterlodd, men jeg sliter fortsatt med dette gamle målesystemet.

 

Matrikkelen 1647 sier at Christen Møklebys arvinger eier ½ skipd i Bjerkesti. Det er vel 10 lispd?

 

I Odelsskatten 1647 er det fordelt slik:

1646	Bjerkesti
Jon Bø	6 lispd 1 bsp
Ole Sem	3 lispd 1 rem
Peder Haltung	3 lispd ½ bsp

Som vel er ca 13 lispd, som er mer enn det som faktisk eies

 

Mens det i 1648 odelsskatten er slik:

1648	Bjerkesti
Jon Bø	3 lispd ½ bsp
Ole Sem	3 lispd 1 rem
Peder Haltung	3 lispd ½ bsp

Som vel er 10 lispd?

 

Jeg har tolket den ”doble” godsmengden Jon Bø i 1647 som en feilføring for godset til en av de andre gifte søstrene. Altså at noe gods er dobbeltført.

Kanskje var Jon Bø verge for en av svigerinnene før denne giftet seg, og det har blitt en førefeil i odelsboken?

 

Selv om jeg skal prøve å få tak i Gjallarhorn, tar jeg gjerne i mot flere kommentarer og synspunkter på dette temaet.

 

Cecilie

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Viulsrød ved Skoppum i Borre

 

 

Her kommer ennå en artikkel om Borreslekter. Når man leter etter noe, er det utrolig hva annet man kan finne underveis av spennende materiale. I denne artikkelen vil jeg prøve å komplettere det som står om de tidligste brukerne på gården Viulsrød i Borre. Boka forteller at navnet Viulsrød kommer fra mannsnavnet ”Vifil”. Altså gården som Vifil ryddet. Med de kildene vi har i dag kan gården følges tilbake til 1593. Ved å gå igjennom de eldste sakefalls-listene for Vestfold, kom jeg over farsnavnet (patronymet) til den eldste kjente brukeren. Dette er vel et bevis på at man bør gå igjennom alt som finnes av kilder. Nettopp når man ikke leter, finner man det   utroligste. Jeg er også innom flere andre gårder som ikke nevnes i Borre bygdebok, som f. eks. Brårød og Solli. Gården Brårød ligger i dag  inne i Horten by. Slektshistorielaget har hatt møte på den flotte hovedbygningen på Brårød som hører til historielagets eiendom. Fra 1624 står at Anders Brandsson på Søndre Kverne i Arnadal bl.a. hadde følgende parter: Solli i Borre (en skogødegård) 4 lpd og Brårød i Borre 3 lpd. Den sistnevnte er feil og må identifiseres med parten i Brår i Borre som sønnen Unnulv har 2 ½ lp i 1647. Denne artikkelen og mange lignende før den inneholder nye bevis på noe av det som er mest forsømt i genealogien, det vi kan kalle ”kvinneforskning”. Det er like spennende hver gang man kan bevise et nytt kvinneledd, eller supplere med en eller flere døtre som kanskje også fører slekta videre. Vi forsker jo både på mors- og farssiden, gjør vi ikke?

 

 

 

 

 

 

Gårdens eldste historie

 

”Gunnar j Vigilsrud” nevnes 22. mars 1329[1] i en tvist om 1 markebol i en gård Brødholt.[2] Dette dokumentet er henvist til i Borreboka, men her står det feilaktig at ei Sigrid Aslaksdotter som nevnes i dokumentet eier 1 markebol i Viulsrød.[3] I 1560-1561 ble det betalt Oppbørsel på landsskyld i gården ”Wiuelsrudt” av 3 pd smør.[4]

 

***********

 

Den første kjente brukeren av slekta jeg skriver om, har i hvert fall bodd på gården fra 1593. Før dette har vi ingen opplysninger om brukere.

 

Brukerslekta

 

Tab. 1

 

Ola Arnesson på Viulsrød, nevnt 1593-1622.[5] Gift med Birgitte, nevnt 1624-1626.

”Michkel Thonn og Oluf Wielsrød”, lagrettemenn underskrev sammen med lensmannen Kristoffer Gardsson hyllings-brevet til Prins Kristian IV’s hylling fra Borrebøndene, datert ”Wllen[6] almindeling thieng udi Tønsberig len” 24. mai 1610.[7] I sakefallslistene for 1615-1616 finner vi: ”Olluff Arnnessen paa Wiffuelsrudt, for ett flad hand slaugh hand Slogh Claus Schopen, gaff effter Lougenn Pendinge - j daller”. Altså, han slo Claus Skoppum et flathandslag og måtte bøte ½ daler.

Ola Viulsrød har vært en rik mann skriver bygdeboksforfatteren. Så ramser han opp gårdene Ola eier. Denne godsrekka er imidlertid ikke samtidig, men over flere år. Gården Hem(b) er imidlertid feillokalisert. Forfatteren har ikke skjønt at det dreier seg om Hem i Våle. Ola på Viulsrød skatter av følgende gods:

1618[8]              1622[9]

 

Åsenden i Våle            12 lp

Kjølsrud i Våle                        10 lp

M. Hem i Våle             1 bp 8 m smør

S. Revetal i Våle          1 ½ lp              1 ½ lp

Ø. Eikeberg i  Sem                    3 ½ lp tunge[10]

Huseklepp i Sem                         15 m smør

Myre i Sem                                  2 pd smør

 

Ola Arnesson dør trolig mellom 1622 og 1624, for ved odelsskatten sistnevnte år skatter enka,  ”Byrgette Wiffuellsrød” av:

1624[11]

Åsenden i Våle            11 lp m/b

M. Hem i Våle             1 pd 8 m smør

Huseklepp i Sem         15 m smør

Myre i Sem                  2 pd smør

«Kannstaed»[12]            16 ½ m smør

Panntt                         3 m smør

Askerød i Stokke         ½ pd smør m/h og b

 

Ola og Birgitte hadde trolig følgende barn, bl.a. ut fra jordegods:

1.   Rønnaug (Olsdotter). Gift med Unnulv Andersson Søndre Kverne i Arnadal. Overtok Viulsrød. Se tab. 2.

2.   Ola Olsson Nedre Semb i Borre. Gift med N.N. Kristensdotter Ø. Nøklegård i Nykirke. Se tab. 3.

2.   Pål Olsson Øvre Semb i Borre. Gift med Berte (Taraldsdotter?). Se tab. 4.

4.   Marte Olsdotter. Gift med Kristoffer Auensson Åsgården i Borre. På Nordre Heum i Våle. Se tab. 5.

 

 

Tab. 2

 

Rønnaug (Olsdotter), (trolig datter av Ola Arnesson Viulsrød). Gift med Unnulv[13] Andersson, nevnt 1627-1660. (Må, ut fra gods, være sønn til Anders Brandsson på Søndre Kverne i Arnadal, n. 1591-1626.) Overtok Viulsrød i Borre. I 1636 står han med 1 bp 18 merker smør i Mellom Hem i Våle som er nøyaktig det Birgitte Viulsrød eide i 1624. og i 1647[14] står han med

 

Brår i Borre                2 ½ lp

Barkåker i Sem           1 bp smør

Åsenden i Våle            15 lp mel

 

Han eier ikke noe i Viulsrød. Barkåker kommer fra Anders Brandsson, mens Åsenden er fra Ola og Birgitte Viulsrød. Før vi går videre skal vi se på de enkelte gårdene. Dette fordi alt tyder på at Unnulv Andersson og Rønnaug (Olsdotter) på Viulsrød ikke hadde etterkommere som vokste opp. Her er det trolig utarvinger som arver, i dette tilfelle søsken på begge sider. Dette skjer ca. 1659-1660, da vi vet at fra 1661 kommer en ny bruker på Viulsrød.[15] Jeg har ikke her skrevet ned alle kildehenvisningene fra odelsmanntall, lensregnskaper eller skattematrikkelen, men kun brukt sekundærkilder som bygdebøkene er:

 

Åsenden i Våle

 

Gammel skyld på Åsenden i Våle er 1 skp mel eller 20 lp. I 1618 eier Ola Viulsrød i Borre 12 lp. Dette overtas av enka Birgitte som eier 11 lp med bygsel i 1624 og i 1647 svigersønnen Unnulv Andersson som øker parten til 15 lp. I 1656 står Ola Olsson Nordre Semb i Borre med 9 lp 1 remål, i 1659 9 lp 1 remål 6 ½ m mel. I 1661 nevnes han med 9 ½ lp i Åsenden og 4 lp i underbruket Guttulsrød. Samme året står Kristoffer Auensson på Nordre Heum med 1 ½ lp i Åsenden. Dette blir til sammen de 11 lp i Åsenden som kommer fra Unnulv, samt 4 lp i underbruket. I alt 15 lp.

 

Dermed mangler 5 lp i gården. De første 4 lp eies i 1620-1631 av Ola Tverrdal i Botne. Det siste lispundet må være det vi i 1647-1661 finner hos Rasmus Jensson på Bratte-Kverne i Arnadal. Han var trolig svigersønn til Jakob Andersson Skarpe-Borge i Arnadal og mann til Unnulv på Viulsrøds niese . Den parten skal tidligere ha tilhørt Hans Sande i Borre. De andre 4 lispund er i 1647 fordelt slik at enken på Vestre Kile i Ramnes, Tale Olsdotter eier 2 ½ lp og Ola Olsson på Siltvedt i Våle (senere Vestre Skrikestad i Fon) har de siste 1 ½ lp. Sistnevnte var gift med Kari Olsdotter. Enken på Kile og enten Ola Siltvedt eller hans kone var kanskje barn av Ola Tverrdal.

 

Mellom Hem i Våle

 

Oluf Viulsrød i Borre eide i 1622 1 bpd 8 m. smør. Unnulv Andersson Viulsrød hadde i 1636 økt denne part til 1 bpd 18 m. Trolig har dette godset blitt solgt til Auen Åsgården før 1636. Siden er det trolig å finne blant Mikkel Døvik i Våles gods, uten at dette kan sies sikkert.

 

 

Kjølsrud i Våle

 

I selve gården Kjølsrud eide Ola Viulsrød i Borre 10 lpd i 1618. Det øvrige, 14½ lpd, tilhørte oppsitteren Halvor i 1624 og senere. Ola Viuls­røds part tilhørte i 1647 Ola Semb i Borre. Den ble i 1650‑årene overtatt av oppsitteren.

 

 

Søndre Revetal i Våle

 

I 1618-1622 eide Ola Viulsrød i Borre 1½ lpd. Vi finner det ikke igjen i 1624.

 

Huseklepp i Sem

 

I 1620-1622 står Ola Viulsrød med 15 merker smør i gården. Enka Birgitte står med samme parten i 1624. Før 1647 er hele gården gått over til Ida Lange.

 

Myre i Sem

 

Ola Viulsrød står med 2 pd smør i gården 1620-1622 og enka Birgitte i 1624. Parten er solgt til Halvor Myre før 1647 (1649)

 

 

Jeg tar også med en gård som må være arv etter Unnulv Anderssons far, Anders Brandsson. Den arves imidlertid trolig kun av Unnulvs kones arvinger. Dette kan vel da tas som et bevis på at Unnulv er giftet inn på Viulsrød med ei datter av Ola og Birgitte.

 

Barkåker i Sem

 

Anders Brandsson på Søndre Kverne i Arnadal eier i 1617 1 løp smør i Barkåker i Sem. Fra 1620-1624 eier han hele gården på 3 bpd smør. Godset holder seg helt fram til vi i skatten for februar 1628 kan lese at «Enchen Temb och Houffuer hesbye, samt Anders quernne ehr ved døden aff gangen, deris Goeds er schifft i mellom deris Børen, och Jchj Kand, beløebe saa høitt, der aff kand schattis, Menn findes, derfor i blantt Leilendinger att vere, Jndført,»

1 bismerpund smør er 24 merker, og vi skal etter hvert se at deler av Barkåker-godset spres. Fra 1633-1660 finner vi 2 pd smør i Barkåker hos sønnen Jakob Andersson på Skarpeborge i Skjee og i 1647 finner vi det siste pundet hos sønnen Unnulv Andersson på Viulsrød i Borre.

I årene 1659-1670 finner vi hos Ola Olsson Nedre Semb, 10 merker smør, hos broren Pål Olsson Øvre Semb, 8 merker smør og hos Kristoffer Auensson Nordre Heum i Våle, gift med Marte Olsdotter, 6 merker smør i Barkåker. Dette blir nøyaktig 1 bp smør som er parten Unnulv Andersson på Viulsrød eier i 1647. De 2 pd som Jakob Borge arvet går over til borgermester Anders Madsen i Tønsberg (1681) og fra ham til sønnen Mathias Andersson de Tonsberg, som er eier i 1700. De andre eierne i 1700 er Ola Solberg i Ramnes med 6 merker, Kristen Vegge i Nykirke med 10 merker og Tarald Brårød i Borre med 8 merker.

 

Den 21. august 1720 selger følgende personer sitt arvegods i Barkåker i Sem til lensmann Jørgen Kristensson Gulli i Sem og hans kone Live Andersdotter.[16]

1. Kristen Nilsson Freberg på ”min Svage og synsløse værfader” (svigerfar) Kristen Hansson Kjettetorps[17] vegne selger 10 m smør. Denne svigerfaren må være den samme som den Kristen (Hansson søndre) Vegge i Nykirke som eier 10 merker smør i Barkåker i 1700. Kristen Vegge er gift med Mari Olsdotter som døde i 1716 og hun må igjen være en hittil ukjent datter av Ola Olsson på Nedre Semb i Borre som eier 10 merker smør i Barkåker i 1659-1670.

2. Iver Taraldsson (Nordre) Jareteigen i Sem på egne vegne selger sammen med etternevnte svoger 8 m smør. Han er sønn til Tarald Pålsson Brårød i Borre som eier 8 merker smør i 1700. Og denne er igjen sønn til Pål Olsson på Semb Øvre i Borre som eier de 8 merkene i 1670.

3. Jørgen Sørensson Brårød på egne vegne. Gift med Maren Taraldsdotter, søster til ovennevnte Ivar Taraldsson N. Jareteigen.

4. Eli Mortensdotter Nordre Bø i Ramnes på egne vegne selger 4 m smør. Hun var enke etter Guttorm Olsson Nordre Bø i Ramnes som var sønn av Ola Kristoffersson Solberg i Ramnes. Mannen som eide 6 merker smør i 1700 og igjen var sønn av Kristoffer Auensson på Nordre Heum i Våle.

5. Amund Ditmansson (Nordre) Kverne i Stokke på sin hustru Berte Jakobsdotters vegne selger 1 pd 8 m smør med anpart bygsel. Hun var datter til Jakob Hansson på Øvre Klopp i Ramnes og Berte Olsdotter, datter til Ola Kristoffersson Solberg i Ramnes.

 

Artikkelen fortsetter………….

 

Tab. 3

 

Ola Olsson, født ca. 1603.[18] Nevnt 1643-1664. På Nedre Semb i Borre. Han er 61 år ved prestens manntall i 1664.[19] Gift med N.N. Kristensdotter. ( Datter til Kristen, n. 1604-1637 og Randi, n. 1637-1656. På Øvre Nøklegård i Nykirke.) Ola nevnes som bruker på Nedre Semb i Borre fra 1643. Dette året betaler han sammen med Endre Eskebekk, Brand Holtan og Ivar Brom 1 ort til landkisten.[20] I Gjallarhorn nr. 33 er det redegjort for Olas gods fra 1647-1659. Jeg tar bare med utdrag fra denne artikkelen på de gårdene som kan ha kommet fra Viulsrød. I 1647 eier han ½ skp ½ rem i Kjølsrud i Våle. I 1656 eier han 9 lp 1 rem i Åsenden i Våle. Dette øker til 9 lp 1 rem 6 ½ m mel i 1659. Are S. Gustavsen nevner også en part på 4 lp i Guttulsrød, 1656-1659, som er lokalisert til Borre. Våle bygdebok forteller imidlertid at dette må være underbruket til Åsenden, ”Gutterød” eller Guttulsrød som i 1661 nevnes med en skyld på 4 lp. Ola sitter med Åsenden og Guttulsrød ennå i 1661. I 1659 står han også med en part på 10 m smør i Barkåker. Dette må være gods han har arvet etter sin søster og svoger på Viulsrød.

Barn:

1.   Kristen Olsson, født ca. 1624 (20 år i 1664. På Nedre Semb i Borre.

2.   Guri Olsdotter. Gift 1. med Kristen Kjelsson.[21] Gift 2 med Halvor Andersson, nevnt 1691-1709.[22] I et panteboksreferat fra 1709 sies det at Halvor Andersson har stebarn. På Nedre Semb i Borre.[23]

      Barn:

1.   Ola Kristensson. Gift 1715 i Våle med Mari Jensdotter, f. ca. 1684. (Datter til Jens Kjellson, død 1703 og Mari Andorsdatter, d. 1718, 74 år. På Syrstad i Våle.[24]) Senere skjebne ukjent.

2.   Mari Kristensdotter d.e., født 1677. Død 1766. Gift med Anders Nilsson, 1677-1756. (Sønn til Nils Olsson, nevnt 1698-død 1719, og N.N. som døde 1713. På Toen i Borre.) På Toen i Borre. To sønner.[25]

3.   Mari Kristensdotter d.y., født 1684. Død 1737. Gift med Hans Olsson, 1659-1738. (Sønn til Ola Brandsson, 1618-1701 (46 år i 1664). Skifte 28. februar 1701 og Mari Torsdotter Apenes, nevnt 1679-1701. På Eskebekk i Borre.) På Eskebekk i Borre. Fem barn og etterslekt.[26]

3.   Mari Olsdotter, død 1716. Gift med Kristen Hansson Vegge Søndre/ Kjettetorp i Nykirke, død 16. november 1725.[27]

      Barn:

      1.   Hans Kristensson, død 1708. På Vegge Søndre.[28] Gift med Anne Sørensdotter. (Datter til Søren Larsson, født ca. 1598 og nevnt 1624-1675 og Kari Kristoffers-dotter Råen, død 1718. På Øvre Nøklegård.[29]) Seks barn og etterslekt.

      2.  Randi Kristensdotter, 1662-1738. Gift med Kristen Nilsson, 1655-1733. (Sønn til Nils Hansson, n. 1659-1675 og Ingeborg. På Freberg Nordre i Nykirke.) På Freberg Nordre.[30]

            To døtre, bl.a.:

            1. Ingeborg Kristensdotter, 1692-1733. Gift 1. med Fredrik Nilsson Solli, 1680-1730. Gift 2. Pål Jonsson, 1704-1752. På Solli i Borre. En gård som ikke står i bygdeboka.[31]

      3.   Ole Kristensson, 1663-1753. Gift 1717 med Anne Torsdotter, 1691-1758. (Datter til Tor Iversson, ca. 1644-1719 og Berte Nilsdotter Svinsland i Botne, død 1702. På Grette i Nykirke.[32]) På Kjettetorp i Nykirke.[33] Fire barn og etterslekt.

      4.   Ingeborg Kristensdotter. Gift med Tor Amundsson, 1666-1733. På Bergan i Nykirke. (Sønn til Amund Kristoffersson fra Røre i Borre, født på Råen 1643, og Kjersti Mikkels- dotter, død på Røre 1703. På Bergan i Nykirke[34]). Tre barn.

      5.   Mari Kristensdotter, død 1763, 98 år gml. Gift med Lars Hermansson i Sande. (Sønn til Hermann Persson, n. 1645-1694 og Maren Henriksdotter, død 1690. På Selvik Søndre i Sande. [35]) På Selvik Søndre. Åtte barn og stor etterslekt.

 

 

Tab. 4

 

Pål Olsson, født ca. 1614. (50 år i 1664). Nevnt ca. 1653-1670. Sistnevnte år er han lagrettemann. På Øvre (og Søndre) Semb i Borre. Gift med Berte (?Taraldsdotter?).[36]

Barn:

1.   Tarald Pålsson, født ca. 1639. 25 år i 1664. Død før 5 mai 1707 og skifte 3. oktober samme år.[37] Gift med Ingeborg Torsdotter Haug i Nykirke. Enke 1707. Død 1716. (datter til Tor Gulliksson og Anne Gulliksdotter Bergan i Lardal, skifte 5. mai 1707.[38] På Haug i Nykirke.[39]) På Brårød i Borre. Hans barn nevnes ikke i Borreboka, så jeg nevner dem her.

      Barn:

1.   Iver (Ivar) Taraldsson, født ca. 1661. Død 1752, 91 år gml. på Nordre Jareteigen i Sem.[40] Han fikk i 1698 amtmann Langes bygsel over halvparten i Semb i Borre.[41] I årene 1700-1752 er han bruker på Nordre Jareteigen i Sem. Han er blant de som selger arven i Barkåker i 1720.

      Gift 1. med enka Anne Kristens-dotter, død 1707, 63 år gammel, og skifte 8. september samme år. Enke etter Arne Kjelsson.[42] Ingen barn.[43] (Datter til Kristen på Ø. Roberg, nevnt slutten av 1650-tallet-ca. 1660 og Mari Rasmusdotter, død ca. 1690.[44])

      Gift 2. 1708 med Berte Olsdotter, død 1730, 46 år gml. (Datter til Ola Guttormsson, ca. 1643-1726 og Anne Gundersdotter, død 1713, 62 år gammel.[45] På Vestre Eikeberg i Sem.) Fem barn.

      Gift 3. 1731 med Kari Kristoffers-dotter, død 1765, 74 år gammel. (Datter til Kristoffer Auensson, død 1730, 85 år gammel og Berte Torsteinsdotter, skifte 1699.På N. Teigen i Slagen[46]) Ett barn.

      Barn i første ekteskap, 1-5, hvorav fire nevnes i bygdeboka.

      1.   Anders Iversson, født 1710. Død 1779. Gift 1745 med enka Eli Jensdotter Domsengen, 1713-1778. (Datter til Jens Abrahamsson, død 1746, 65 år gammel og Kari Nilsdotter Østre Bjune i Ramnes, ca. 1686-død 1735, 53 år gammel. På Søndre Lasken u/ Jarlsberg Hovedgård i Sem.) Tre barn. På Domsengen i Sem.[47]

      2.   Guttorm Iversson, født 1713. Gift 1749 med Anne Jakobs-dotter Ra i Borre.[48] Bodde i 1755 på plassen Ollebakken u/gården Horten i Borre.

      3.   Gunnar Iversson, født 1719. Død 1795. Gift 1753 med Anne Hansdotter, født 1717. Død 1800, 83 år gammel. (Datter til Hans Torsson, 1679-1740 og Marte Tollefsdotter Rød i Undrumsdal, født ca. 1684. På Fjugstad i Borre.) Fire barn hvorav en sønn vokste opp. Han ble igjen gift og fikk fire barn hvorav en datter vokste opp. Hun ble gift og fikk ni barn og stor etterslekt.[49]

      4.   Anne Iversdotter, født 1724. Død 1755. Gift 1754 med Lars Jonsson, født 1727. Død 1796. (Sønn til Jon Arnesson, 1706-1782 og Gunhild Kristensdotter Mellom Berg, ca. 1704-1756. På Mellom Berg og Nordre Undrum.) På Nordre og Mellom Undrum[50] Ingen barn.

 

      2.   Berte Taraldsdotter, 1676-død 17. august 1740, 64 år gammel. Gift med Lars Jørgensson, 1661-1753. (Sønn til Jørgen Arnesson fra Eik i Borre, født før 1678 og andre kona, Rønnaug Hansdotter Røre. På Røre i Borre [51]) På Røre i Borre.

            Barn:

            1.   Rønnaug Larsdotter. Gift 1.

            1727[52] med Per Jonsson Brom, 1692-1732.[53] Gift 2. 1734 med Lars Olsson Bakken eller Vealøs under Horten.[54]

            2.   Katarina Larsdotter 1710-1789.

            Gift 1734 med kaptein Jon Fredrik Qvernheim, 1708-1774. På Røre. Åtte barn.[55]

            3.   Hans Larsson, 1713-1778. Gift

            med Anne Kristensdotter Brårød, 1725-1804. Fem barn. Overtok Røre.

      4.   Ingeborg Larsdotter, født 1715. Død 1755. Gift med Nils Andersson, fra Toen i Borre. Født 1719. Død ca. 1755. (Sønn til Anders Nilsson, 1677-1756 og Mari Kristensdotter Semb nedre, 1677-1766. På Toen i Borre.) På Sande østre i Borre.[56] Ingen barn.

 

      3.   Ellen Taraldsdotter, nevnt 1707. Gift med Anders Arnesson, kjøpte Eik i Borre i 1726. (Sønn til Arne Sørensson, bruker fra ca. 1668. Død ca. 1675. På Eik i Borre.)[57]

            Barn:

            1.   Arne Andersson, Gift 1. 1735 med enka Eli Nilsdotter, f. 1696 på Nordre Sollerød, d. 1752 på Søndre Sollerød. (Datter til Nils Nilsson fra Steinbjørnrød i Borre og Mari Sørensdotter Nøklegård i Nykirke. På Nordre Sollerød i Undrumsdal og Råen i Borre.) På Søndre Sollerød i Undrumsdal 1735 -1752 Tre barn som døde små. Gift 2. 1753 med Oline Hansdotter, død 1798, 77 år gammel. (Datter til Hans Pålsson, død 1739, 52 år gammel og Kirsten Olsdotter, død 1728, 41 år gammel. På Søndre Kvån i Botne.) Åtte barn. På Nyerød (Nyrerød) i Undrumsdal.[58]

            2.   Lars Andersson, født 1705 og død 1796.        Gift 1747 med Jøran Hansdotter, 1720-1783. (Datter til Hans Torsson, 1679-1740 og Marte Tollefsdotter Rød i Undrumsdal, født ca. 1684. På Fjugstad i Borre.[59]) Åtte barn og etterslekt.

      3.   Tor Andersson, født 1711. Gift 1751 med Kari Kristensdotter, født 1727. (Datter til Kristen Torsson Nedre Råel, nevnt 1715-1744 og Berte Kristens-dotter Søndre Bø, død 1740, 60 år gammel. På Vestre Roberg i Slagen.[60]) Barn ikke undersøkt. På Apenes i Borre.

      4.   Klaus Andersson, født 1714. Død 1739.

      5.   Tarald Andersson, født 1717. Død samme år.

            6.   Mari Andersdotter, død 1719.

 

      4.   Maren Taraldsdotter, nevnt 1707. Gift med Jørgen Sørensson, 1682-1746. Bosatt på Brårød. Nevnt 1707-1720.[61] Jørgen Sørensson må ha blitt gift igjen 1717 med sin svigersønns søster, Eli Larsdotter. (Datter til Lars Nilsson fra Steinbjørnrød, død 1717 og Kari Amundsdotter Røre søndre fra Bergan i Nykirke. På Rygland Nordre.[62]).

            Barn nevnt i Borreboka:

            1.   Anne Jørgensdotter, født 1710.

            Død 1781. Gift 1734 med Kristen Andersson, 1708-1788. (Sønn til Anders Nilsson, 1677-1756 og Mari Kristensdotter Semb nedre, 1677-1766. På Toen i Borre.) På Toen i Borre. To barn.[63]

      2.   Ingeborg Jørgensdotter. Gift med Erik Larsson, død 1749. (Sønn til Lars Nilsson fra Steinbjørnrød, død 1717 og Kari Amundsdotter Røre søndre fra Bergan i Nykirke. På Rygland Nordre.) På Brårød.[64]

 

      5.   Gro Taraldsdotter, født ca. 1687. Hun var 20 år og ugift 1707 og bosatt hjemme på Brårød.

 

 

2.   Kristoffer Pålsson, født 1644. Soldat i 1664 og 20 år gammel. Ut fra navn, alder, bosted og tidspunkt må dette trolig være Kristoffer Sti i Borre, gift med Ragnhild Andersdotter, født ca. 1631. Begravet 22. mai 1740, 109 år gammel.[65] (Datter til Anders Torsson, født ca. 1612. 52 år i 1664. Død 1693 på Gannestad i Borre, og skifte på Fjugstad 9. september 1693. På Apenes i Borre.) Kristoffer Pålsson Sti, nevnt fra 1675 - død i Borre 3. desember 1718.[66] To sønner og etterslekt.

 

3.   Ola Pålsson, 1645-1718. 15 år i 1664. Gift med 1. Rønnaug Toresdotter Haug, Nykirke, skifte 2. oktober 1703. (datter til Tor Gulliksson og Anne Gulliksdotter Bergan i Lardal. På Haug i Nykirke.[67]) ?Gift 2. med Lisbeth Andersdotter, Død 1770 på Semb Øvre, 84 år gml. Det spekuleres i Borreboka om han er gift to eller tre ganger og om denne Lisbeth er hans kone eller ikke. Overtok Semb Øvre. Borreboka har lite opplysninger om barna hans, men fra ei panteboksak datert 11. desember 1720 om arvefordelinga i Øvre Råel i Slagen på skifte etter Nils Paulsson 10. desember 1710 får vi full oversikt.

      Barn i første ekteskap:

      1.   Pål Olsson, født 1671. død 1741. Gift med 1. Sissel Torsteinsdotter[68], (Datter til Torstein Bentsson, født ca. 1611 (53 år i 1664) og hans første ukjente kone. På Snapsrød i Borre.[69]) Gift 2. 1738 med Kjersti Halvorsdotter, 1704-1788. Seks barn i første og to barn i andre ekteskap. Overtok Øvre Semb.

      2.   Nils Olsson. Han var soldat i 1703. Kalles Råen i Borre i 1720. Det var nok han som ble gift med Mari Sebjørnsdotter Råen og overtok Ødegården under Råen.[70] ( Hun må ha vært datter til Sebjørn Kristoffersson, født ca. 1635 og Marte Hansdotter Kroks-Rom i Slagen, død 1702.[71] På Råen i Borre.[72]) Åtte barn

      3.   Kristoffer Olsson, født 1680. Død før 1720 og hadde ei datter.

            Barn:

      1.   Rønnaug Kristoffersdotter. Har onkelen Paul som verge 1720.

4.   Tor Olsson, født 1684. På Tveiten i Borre i 1720-1723. Kanskje gift

      med ei datter til Helge Bjørnsson

      Tveiten, dog ikke bevist.

Barn i andre (og event. tredje) ekteskap:

5.   Rønnaug Olsdotter. Umyndig i

            1720. Gift 1737 med Matias Hansson.

6.   Jøran Olsdotter. Død 1710.

7.   Søren Olsson, født 1710. Umyndig

      i 1720.

8.   Helge Olsson, 1713-1779. Gift med Mari Olsdotter, 1741-1826. (Datter til Ola Hansson, 1707-1755 og Marie Larsdotter, 1696-1777. På Eskebekk i Borre.) På Øvre Semb.[73] Fire barn.

9.   Marte Olsdotter, født 1717.

      Umyndig i 1720

 

4.   Hans Pålsson, 1649-1734. Gift med 1. Ingeborg Kristoffersdotter, død 1721. (Datter til Kristoffer Vold i Borre, død ca. 1692 og Anne Persdotter. På Nordre Vold.) Gift 2. i 1722 med Ragnhild Gunoldsdotter. (Datter til Gunold Andersson, 1654-1731 og Mari Trulsdotter, 1650-1732. På Læret i Borre.) Først på Vold Øvre, siden på Læret. Ingen barn i første og en datter i andre ekteskap.[74]

      1.   Ingeborg Hansdotter, født 1724.

 

5    Berte Pålsdotter d.e., død 16. desember 1716 på Nedre Ås.[75] Gift med Anders Amundsson, 1644-1744. (Sønn til Amund Tollefsson, født ca. 1602 (62 år i 1664) På Nedre Ås i Nykirke.[76]) I 1670-åra var nedre Ås ryttergård og Anders hevet rytterlønna. Han hadde bumerke AA. I 1711 er Anders bruker sammen med sine søskenbarn, Sven og Tollef Halvor-sønner. På Nedre Ås i Nykirke. I Anders brukertid nevnes følgende:                                  1668                1723

      Hester                   4                      3

      Storfe                   18                    15

      Sauer                    12                    10

      Korn i tønner        16                    13 3/8

      Trede tønner         6                      3

      Høylass                 60                    46

      Barn:

      1.   N.N. Andersdotter, død 1718. Gift med Ivar Torsson, 1676-1729. (Sønn til Tor Ivarsson, ca. 1644-1719 og Berte Nilsdotter Svinsland i Botne, død 1702. På Grette i Nykirke.[77]) På Grette i Nykirke. Ifølge panteboksreferatet fra 1720 hadde de barna Hans, Anders, Berte og Ragnhild.

      2.   Berte Andersdotter, født ca. 1680. Død 1654, 74 år.[78] Hun hadde en sønn før ekteskap med en mann ved navn Kristen. Gift med Jakob Olsson, død 1732, 54 år. På Oserød på Nøtterøy.

            Barn:

            1.   Lars Kristensson, født ca. 1708 (ikke i Borre). Død 1773, 65 år gammel. Han vokste opp som fostersønn på Oserød. Gift  1732 med Pernille Larsdotter, født 1710. Død 1778. (Datter til Lars Abrahamsson[79], nevnt 1707-1713 og Anne Eivindsdotter Mellom Kjøle på Nøtterøy. På Bergan, bruk 2, på Nøtterøy.) De første brukerne i Bergan-Rønningen u/Bergan. Syv barn og etterslekt.

            2.   Ola Jakobsson, født ca. 1715 (ikke i Borre). Død 1759 på Bjerkø. Gift med enka Inger Svensdotter, født 1720. Død 1805 på Søndre Nes. (Datter til Sven Andersson, 1682-1741 og Gjøa Larsdotter Bjerkø, død ca. 1720. På Bjerkø på Nøtterøy.[80]) En datter Oline Olsdotter, født 1758. Død 1833. Gift 1785 med Skipper Henrik Nilsson Søndre Nes, 1754-1809.[81] 7 barn.

            3.   Anders Jakobsson, født 1718 på Oserød. Død 1780 i Amsterdam. Gift 1750 med Marte Andersdotter Roppestad, født 1725 på Tolvsrød i Slagen. Død 1801.[82] (Datter til Anders Knutsson, død 1738, 63 år og Mari Larsdotter Nordre Berg. På Tolvsrød i Slagen.[83]) Ni barn. Etterslekt. De overtok Oserød.

            4.   Kari Jakobsdotter, født ca. 1725. Gift 1760 med enkemann Nils Persson på Oterbekk, Nøtterøy, 1722-1793. (Sønn til Per Nilsson, død 1764 83 år gammel og Barbra Jakobsdotter Nordre Sundane, 1697-1741. På Nordre Sundane på Tjøme.) De kom til Østjordet på Tjøme. Ingen barn.[84]

            5.   Ola Jakobsson d.y., født 1725. Falt over bord på en reise til London i 1757. Ugift.

 

      3.   Ingeborg Andersdotter, nevnt 1712-1720. Trolovet 9. juli og gift 19. oktober 1712 i Borre med Dyre Olsson, n. 1712-Død 23. mai 1741 på Nedre Ås i Nykirke. På Nedre Ås i Nykirke. Nevnes ikke i Borreboka.

            Barn ifølge kirkeboka (vet noen mer om disse?):

            1.   Eli Dyresdotter, døpt 2. mars 1713 i Borre.

            2.   Anne Dyresdotter, døpt 10. mars 1715 i Borre. Nevnt 1749 på skiftet etter sin svoger. Hun hadde til gode tjenestelønn for 4 ½ års arbeid (1744-1749).

            3.   Birthe Dyresdotter, døpt 13. januar 1718 i Borre. Det må være henne vi finner igjen som død 1791 på Nordre Sperre i Undrumsdal, 75 år gammel.[85] Gift 1. 1744 med Per Persson, død 1749. (Sønn til Per Jonsson, død 1761 på Mellom Hem, 82 år og 1. kona Live Reidarsdotter Sperre i Undrumsdal, død 1729, 44 år. På Nordre Sperre.) Fire barn. Gift 2. 1750 med Halvor Jakobsson, død 1771, 68 år. Syv barn.  På Nordre Sperre.[86]

            4.   Olena Dyresdotter, døpt 24. september 1720 i Borre.

            5.   Karen Dyresdotter, døpt 1. august 1723 i Borre.

            Faddere: Barbro Ås, Ingeborg øvre Ås, Signe Ås, Lars Bruserød, Jon Ås.

            6.   Ola Dyresson, døpt 20. februar 1728 i Borre.

            Faddere: Barbro Ås, Tore Åses kvinne, Kristen Freberg, Nils Svendsen Ås, Tore Ås.

 

      4.   Eli Andersdotter, 1688-1766. Gift med Ola Jensson, født 1684. Død 1742. (Sønn til Jens Olsson, 1650-1715 og Live Andersdotter, død 1703. På Sande Vestre i Borre.) På Sande vestre. Ni barn og etterslekt.[87]

 

6.   Berte Pålsdotter d.y., født ca. 1657. Død 1718, 61 år.  Gift 1. 1690 med Pål Nilsson, nevnt ca. 1690-død ca. 1698. På Øvre Råel i Slagen. (Sønn til Nils Kristensson, nevnt 1645-død ca. 1690. På Øvre Råel i Slagen.)      Gift 2 med Per Hansson, nevnt 1698- død 1733, 68 år. (Sønn til Hans Persson, nevnt 1657-død 1675-1688 og Jøran Andersdotter Skatvedt i Andebu, født ca. 1634. Levde 1688 på Vallø i Slagen og død før 1702. På Nordre Linnestad i Ramnes og Nordre Gipø på Nøtterøy.[88]) Ingen barn. På Øvre Råel.[89]

      Barn i første ekteskap:

      1.   Nils Pålsson, skifte 10. desember 1710. Ingen etterkommere.

 

 

Tab. 5.

 

Marte Olsdotter, død 1667 på Sjue i Hof.  Gift med Kristoffer Auensson, nevnt 1629-1662. (Sønn til Auen Madsson Åsgården i Borre og Anne Bentsdotter.[90]) På Nordre Heum i Våle. I 1647 står: ”Kristoffer Heum skylder til Offuen Aasgaard smør 1 ½ bpd.”[91]

I 1660 står han med:

Åsenden i Våle            -           1 ½ lp

Barkåker i Sem           -           6 m. smør

Barn, se Gjallarhorn nr. 28, side 358-359.

 

---

[1] Diplomatarium Norwegicum, bd. I, nr. 201. Regesta Norwegica, bd. IV (1320-1336), dat. 22. mars 1329, nr. 658. Viulsrød i Borre eller Skoger.

[2] I Stokke eller Røyken.

[3] Lillevold, side 619.

[4] Norske Lensregnskapsbøker 1548.1567 II, Rekneskap for Akershus Len 1560-1561, side 73.

[5] Det står i Borreboka, side 620 at Ola Viulsrød nevnes til 1626 da enka overtar, men hun nevnes allerede i 1624, så dette er feil, så her mener Lillevold nok at enka nevnes fram til 1626, da ”svigersønnen” overtar i 1627.

[6] Auli i Sem.

[7] Aktstykker til de norske stændemøders historie 1548-1661, første bind, side 158.

[8] NRA, RK, lensrsk. Akershus len, legg 49.7 landskatt Tønsberg len Martini 1618.

[9] NRA, RK, lensrsk. Akershus len, legg 63.8 N bygningsskatt Tønsberg len påske 1622.

[10] Hadde det samme i Ø Eikeberg, Huseklepp og Myre fra 1620.

[11] NRA, stattholderarkivets jordebøker 1624-26 D IX, jordebok for Slagen, Våle og Sande. I bokform, lesesalen på Riksarkivet.

[12] Dette må ut fra smørskylden trolig være ødegården Kongstad under Kjær nordre i Nykirke som i 1647 hadde en samlet skyld på 1 ½ pd smør.

[13] Navnet skrives også Unnuld, Unnulf, Unnel, Undel, Vnuld, men forvrenges også til Anul, Anulf og derfra over til Arnulf. Det står i Norsk personnavn leksikon, utgitt av det norske samlaget i 1982, at Unnulv er det eneste mannsnavnet med forstavelsen Unn- man kjenner til som fornavn i det norrøne språket. I 1502 har vi en Unnul(f) som nevnes som oppsitter på Hotvedt i Andebu. D.N. XVIII, nr. 185.)

[14] Skattematrikkelen 1647, bind VI, Vestfold fylke, side 19, 22, 24 og 119

[15] ”Gammel og ny viten om Berg i Høyjord” av Torbjørn Steen- Karlsen. Gjallarhorn nr. 30, Høsten 2002, side 429.

[16] SAKO. Underrettsprotokoller, Søndre Jarlsberg. Pantebok 3, 1718-1738, side 58b

[17] Han er da bosatt hos sin sønn Ola Kristensson som er bruker på Kjettetorp 1721-sin død 1753. Borre bygdebok av Eyvind Lillevold, side 741.

[18] Eyvind Lillevold, Borre bygdebok 1954, s. 476.

[19] Are S. Gustavsen, ”Kristen Nøklegård på Nykirke og hans nærmeste etterkommere”. Gjallarhorn nr. 33. Desember 2003, side 108-109.

[20] Aktstykker til de norske stændemøders historie 1548-1661, tredje bind, side 394.

[21] Etter all sannsynlighet den Kristen Kjelsson, født ca. 1649. Han var 15 år i 1664 og tjente på Moss og sønn av Kjell Auensson på Kimestad/Søndre Kjær i Borre. Kjell igjen sønn av Auen Madsson Åsgården i Borre og Anne Bentsdotter. Se Gjallarhorn nr. 28, side 359.

[22] Halvor Andersson Sem i Borre må være han som ble gift igjen 1714 med Åsle Larsdotter, begge nevnt 1714. (Datter til Lars Persson, død 1714, 81 år gammel og første kona. På Søndre Rakkås i Slagen.) Sem og Slagen, andre del, Slagen sogn, side 645.

[23] Lillevold, side 476.

[24] Våle bygdebok av Sigurd H. Unneberg, bind I, første del, side 52.

[25] Lillevold, side 576 og Gjallarhorn nr. 34, side 160.

[26] Lillevold, side 494 og Gjallarhorn nr. 34, side 159.

[27] Lillevold, side 881

[28] På skiftet etter han nevnes Kristen Fosøla, Lars N. Rygland og Nils Solberg som hans søskenbarn. Lars Nilsson Rygland var sønn av Nils Hansson Steinbjørnrød som da kanskje var bror til Kristen Hansson Søndre Vegge

[29] Lillevold, side 843

[30] Lillevold, side 820.

[31] I Gjallarhorn nr. 27 (2001), side 302 nevner jeg hans bror Jakob Jonsson som er bruker på Holtan i Borre 1749-1753 da han selger til brorsønnen Fredrik Pålsson som jeg her har feillokalisert til Solli i Botne. Det skal selvfølgelig være Solli i Borre.

[32] Lillevold, side 686.

[33] Lillevold, side 741.

[34] Lillevold, side 732.

[35] Sandeboka av G. O. Kløvstad og Andreas Mørch, s. 649. Hadde følgende søsken: Per Hermannsson, født 1641. På Aunes i Skoger; Henrik Hermannsson. På Syverud i Sande; Anne Hermannsdotter, n. 1699. Gift med enkemann Anders Hansson Grytebakke i Sande; Live Hermannsdotter, ugift i 1699 og bosatt på Tuft i Sande; Maren Hermannsdotter, død 1699. Gift med Ellef Kristensson Bakke i Skoger. Alle nevnes på skiftet etter søsteren Maren 11. november 1699. Nordre Jarlsberg Sorenskriveri, skifteprot. 4, fol 234b. Gjallarhorn nr. 34, side 161-62, note 69.

[36] Lillevold, side 463-468.

[37] Han nevnes som salig (død) på skiftet etter svigermoren 5. mai 1707.

[38] Datter til Gullik Jensson Bergan i Lardal, nevnt 1607-1643 og barnebarn til Jens Brønnum i Sandeherrad. (Lardal bygdebok III, side 912.)

[39] Lillevold, side 812

[40] Sem og Slagen, en bygdebok, første del, Sem hovedsogn, side 546

[41] Lillevold, side 476. Lillevold skriver her, sitat. ” Hvor han er fra vet vi ikke, dersom han da ikke er en sønn av Tarald Brårød. Vi vet heller ikke om han hadde noen barn, så opphavet spiller ingen rolle”, sitat slutt. Ganske utrolig at en bygdebokforfatter kan skrive sånn uten en gang å undersøke nærmere. Skiftet etter Tarald Brårød fantes den gang også.

[42] Etter all sannsynlighet den Arne Kjelsson, født ca. 1640. Han var 24 år i 1664 og tjente på Moss og sønn av Kjell Auensson på Kimestad/Søndre Kjær i Borre. Igjen sønn av Auen Madsson Åsgården i Borre og Anne Bentsdotter. Se Gjallarhorn nr. 28, side 359

[43] Hennes arvinger var på skiftet: Jens Kristensson Adal i Borre, Anders Kristensen Nordre Roberg i Slagen som var død og hadde sønnene Hans og Kristen Anderssønner, begge fullmyndige. Søren Kristensson som før bodde på Basberg i Slagen, men nå var bosatt i Tønsberg. Idde Kristensdotter, salig Søren Kristenssons, før bosatt på Moss og Randi Kristensdotter, gift med Ole Torgersson Nordre Basberg i Slagen

[44] Sem og Slagen, en bygdebok, andre del, Slagen sogn, side 817.

[45] Sem og Slagen, en bygdebok, første del, Sem hovedsogn, side 54.

[46] Sem og Slagen, en bygdebok, andre del, Slagen sogn, side 922.

[47] Sem og Slagen, en bygdebok, første del, Sem hovedsogn, side 130.

[48] Lillevold, side 268. Der nevnes det imidlertid ingen brukere i 1740.

[49] Sem og Slagen bygdebok, første del, Sem hovedsogn, side 546.

[50] Sem og Slagen bygdebok, første del, Sem hovedsogn, side 30.

[51] Lillevold, side 452.

[52] Feilskrevet 1827 i Borreboka, side 452.

[53] På skiftet etter Nils Persson Ollerød i Undrumsdal i 1727 blir Per Jonsson Brom og Gunder Eivindsson Tangen i Nykirke verger for barna. De kalles frender. Våle bygdebok av Sigurd H. Unneberg, bind 1, andre del, side 1449.

[54] ”Buviken under Falkensten i Borre” av Torbjørn Steen-Karlsen.  Gjallarhorn nr. 27, vinter 2001, side 302.

[55] Lillevold, side 449-450.

[56] Lillevold, side 576

[57] Lillevold, side 429.

[58] Våle bygdebok av Sigurd H. Unneberg, bind 1, andre del, side 1183, 1291, 1301 og Botneboka, side 167.

[59] Lillevold, side 282.

[60] Sem og Slagen bygdebok, andre del, Slagen sogn, side 825 og Gjallarhorn nr. 34, side 161, note 65.

[61] Det nevnes i Borreboka, side 494 at ei datter til Ola Brandsson Eskebekk, Mari d.y. født 1671 ble gift til Brårød, men det nevnes ikke med hvem. Gården var imidlertid delt i Nordre og Søndre Brårød.

[62] Lillevold, side 565.

[63] Lillevold, side 576.

[64] Lillevold, side 565.

[65] Borre bygdebok forteller at hun må være den  Ragnhild Larsdotter som døde på Sti i 1740, 109 år gammel (Borreboka, side 368). Mer feil kan man ikke lese, for det står faktisk Ragnhild Andersdatter Sti i kirkeboka. Borre kirkebok nr. 1, 1710-1750, side 107. Film PF 36.

[66] Se Gjallarhorn nr. 34, juni 2004, side 160.

[67] Lillevold, side 812.

[68] Feilaktig skrevet Toresdotter på side 468 i Borreboka.

[69] Lillevold, side 664.

[70] Lillevold, side 364.

[71] Sem og Slagen, en bygdebok, andre del, Slagen sogn, side 861.

[72] Lillevold, side 628-629. Hun nevnes imidlertid ikke blant barna i bygdeboka.

[73] Lillevold, side 468

[74] Lillevold, side 274 og 418.

[75] Dette var altså Anders Ås første kone. Hun er helt ukjent for Borreboka, side 796. Også flere av hennes barn. Anders ble gift igjen med ei Abelone Olsdotter, 1678-1765. Ingen kjente barn.

[76] Igjen sønn til Tollef på Nedre Ås som er bruker 1611-død før 1624 og trolig Maren Ås, nevnt 1624.

[77] Lillevold, side 686-687.

[78] At hun var fra Nedre Ås i Nykirke er helt ukjent for Nøtterøy bygdebok av Lorens Berg, side 434.

[79] Sønn til Abraham Larsson Østre Tue i Sandeherrad, (født ca. 1650 på Kjærås i Andebu og sønnesønn til lensmann Jakob Olsson Kjærås. Død 1730) og Mari Andersdotter, (skifte 1728). Lorens Berg, Sandeherred en bygdebok, side347.

[80] Nøtterøy bygdebok av Lorens Berg, side 399.

[81] Ibid, side 381

[82] Hun var nok i huset hos broren Knut Andersson Roppestad. Nøtterøy bygdebok av Lorens Berg, side 428.

[83] Sem og Slagen, en bygdebok, andre del, Slagen sogn, side 1062

[84] Tjøme bygdebok av Lorens Berg, side 327-328, 509.

[85] Hun er bare 73 år gammel.

[86] Våle bygdebok av Sigurd H. Unneberg, bind 1, andre del, side 1402.

[87] Lillevold, side 595.

[88] ”Gammel og ny viten om Berg i Høyjord” av Torbjørn Steen-Karlsen. Gjallarhorn nr. 30, høsten 2002, side 428.

[89] Sem og Slagen, en bygdebok, andre del, Slagen sogn, side 1136-1137.

[90] Torbjørn Steen-Karlsen, ”Auen Madsson Åsgården og Anne Bentsdotters kjente og ukjente etterslekt i Vestfold.” Gjallarhorn nr. 28, sensommer 2001, side 359.

[91] Skattematrikkelen 1647 (1649), VI, Vestfold fylke, side 27.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Fig 1.

Ola Arnesson på Viulsrød

~ Birgitte

_________________I_________________

Ola         Pål           Rønnaug       Marte

Olsson    Olsson     (Olsdtr.)       Olsdtr.

Nedre    Øvre         ~ Unnuld      d. 1667

Semb      Semb      Andersson    ~ Kristoffer

i              i Borre    S. Kverne     Auensson

Borre      Tavle 2   i Arnadal      N. Heum

n. 1643-                På Viulsrød   i Våle

1664                                           n.1629-1662

__I_____             _ bl.a.__________I_____

Mari                            Ola Kristoffersson

Olsdotter                    Solberg i Ramnes

d. 1716           ___________I___________

~ Kristen         Guttorm              Berte Olsdt

Hansson          Olsen Nordre      ~ Jakob

Vegge/            Bø i Ramnes       Hansson

Kjettetorp       ~ Eli Mortens-     Øvre

__I______      datter Tufte        Klopp i

Randi                                         Ramnes

Kristensdtr.         _______________I_____

~ Kristen             Berte Jakobsdotter Klopp

Nilsen                 ~ Amund Ditmansson

Freberg               Nordre Kverne i Stokke

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Fig 2.

 Pål Olsson på Øvre Semb i Borre

        ca. 1613-nevnt 1666

        ~ Berte (Taraldsdotter??)

bl.a.____________I__________________

Tarald Pålsson           Ola Pålsson

på Brårød i                 på Øvre Semb

Borre.                         1649-1718

1640-1707                  ~1 Rønnaug

~ Ingeborg                  Torsdotter

Torsdotter                   Haug i Borre.

Haug i Borre,              d. 1703

d. 1716                       Gift flere ganger.

            I

bl.a.__I____________________________

Ivar Taraldsson           Maren Taraldsdotter

Nordre Jareteigen       ~ Jørgen Sørensson

i Sem.

1661-1752

Gift 3 ganger og fikk

seks barn. Stor

etterslekt.

 

Endret April 1, 2017 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Anders Brandssons gods:

                                   1617                           1622                           1626

Sundby i Skjee           8 m. smør                    8 m. smør                    8 m. smør

Østre Borge i Skjee    ½ pd. smør                 ½ pd. smør                 ½ pd. smør

Deie Borge                 1 fj.                             1 fj.                             1 fj.

Barkåker i Sem           1 løp smør                   3 pd. smør                  3 pd. smør

Hesby (nedre) i Sem   1 fj.                             1 pd. smør                  1 pd. smør

Kimestad i Borre      14 m. smør                 15 m. smør                 15 m. smør

Solli i Borre (en          4 lpd                           4 lpd                           4 lpd

skogødegård)                        

Tveten i Borre            2 ½ lpd                       3 lpd                           3 lpd

Brårød i Borre            3 lpd                           2 ½ lpd                       2 ½ lpd

Tilsammen                  2 skpd. 8 ½ lpd 16

                                   bismermerker

 

Barn:

1. Maren Andersdotter, nevnt 1632-ca. 1641. Gift med Trond «Håkonsson», nevnt ca. 1620-

    1631. På Øvre Klepåker i Tjølling. I et dokument fra 1633 blir det lagt fram et pantebrev

    datert Kimestad 12. oktober 1632 der Maren Andersdotter pantsetter 7 merker smør i

    Kimestad til Rasmus Kimestad, og får 10 riksdaler.[1]

2. Unnuld Andersson, nevnt 1627-1660. Gift med Rønnaug «Olsdotter», (mulig datter av Ola

    nevnt 1593-1626 og Birgitte, nevnt 1626.[2] På Viulsrud i Borre). På Viulsrud i Borre.

                                               1636                           1647.[3]

    Brår(ød) i Borre                                                     2 ½ lp

    Barkåker i Sem                                                      1 bp smør

    Åsenden i Våle                                                      15 lp mel

    Mellom Hem i Våle            1 bp 18 m smør

 

3. Jakob Andersson, nevnt ca. 1617-1657. Gift med Gunne Åsmundsdotter, nevnt 1613-1648.

    (Datter av Åsmund, nevnt 1604 og Signe Torsdotter, nevnt 16. PÅ Skarpe-Borge.) Solgte i

    1648 8 merker smør i Kimestad til Knut Knutsson Kvån. På Skarpe-Borge i Skjee.

    Jakob Borges gods                                    1618                1634-1660   

    Skarpe-Borge i Skjee                                 6 pd smør

    Borge Jørgen påbor (Mellom) i Skjee        2 pd smør

    Borge Øvre             i Skjee                                    3 pd smør

    Borge Gregers (Bals-Borge) i Skjee          1 pd smør

    Reinsgata i Skjee                                       1 pd 10 m smør

    Tori Nordre i Skjee                                    4 ½ pd smør

    Nes  i Høyjord                                           2 pd smør

    Amundrød i Skjee                                     6 m smør

    Rød i Andebu                                           2 pd smør

    Ektvet Søndre i Vivestad                          12 lp mel

    Bjørndalen i Vivestad                               12 lp mel

    Barkåker i Sem                                                                  2 pd smør

    Tilsammen 9 ½ skp 1 ½ lp 10 b.m. smør

 

    Barn:

    1. Guttorm Jakobsson, nevnt 1649-1661. Gift med Karen Andersdotter, nevnt 1664-1689

        På Østre Borge.

        Barn:

        1. Jakob Guttormsson, nevnt 1699-1705. Gift med 1. N.N. Nilsdotter søs.t. Hans Nilsen

            Vogn og 2. med ??. På Østre Borge.

            Barn:

            1. Nils Jakobsson, f. 1697. På Bruk 1 på Østre Borge.

            2. Karen Jakobsdotter. Gift og på bruk 1 på Østre Borge.

 

---

[1] Dette brevet legges fram av Rasmus Kimestad i et brev datert Fresje stevnestue i Slagen 8. mai 1633. Se note ??

[2] Ole Viulsruds gods i 1618: Åsenden 12 lp. 1622: Mellom Hem i Våle 1 bpd 8 merker smør, Myre, Huseklepp, Hem. Eikeberg, Kongstad i Slagen

[3] Skattematrikkelen 1647, bind VI, Vestfold fylke, side 19, 22, 24 og 119

 

[Cecilie Simon]

Tusen takk begge to. Her var det mye nytt og interessant. Utrolig flott at dere tar dere tid til å hjelpe en amatør som meg, når dere har så mye kunnskap om temaet. Jeg trenger nok en stund for å gå igjennom dette. Enda godt det snart er påskeferie :). 

Har forsøkt å få fatt i noen av artiklene i Gjallarhorn, men de ser ut til å være utsolgt hos Vestfold slektshistorielag, og biblioteket der jeg bor er for øyeblikket stengt pga noen uhell ifm utbygging. Jeg får prøve igjen etter påske.

Bare et par kommentarer etter en rask gjennomlesning. Gi gjerne tilbakemelding, enten dere mener det er feil eller riktig.

Etter flere gjennomlesninger av lensregnskapene, har jeg gått glipp av at Ole Viulsrøds patronym var Arnesen, men nå har jeg funnet det. Takk!

Ole Viulsrød ser ut til og fortsatt å være registrert som lagrettsmann i 1624 (jordeboken) https://media.digitalarkivet.no/jo10051103250141. Han er vel trolig død dette året?

Jeg ser Ole og Birgithe Viulsrød ikke er registrert med en sønn Hans i ditt innlegg Torbjørn. Kan det være riktig?

I 1661 Er Ole Sem oppført med 3 lispd 5 mrk i Åsenden på sine brorbarns vegne (kan det være 4 lispd?) https://media.digitalarkivet.no/rk10051201311101 og i 1665 står det spesifsert at det er 4 lispd 5 mrk på hans brorsønn Ole Hansens vegne https://media.digitalarkivet.no/rk20110504728040.

Med mindre ”brorsønn” er feil i odelsskatten, må det være en bror Hans. Er det ikke trolig at dette er den Hans Olsen Viulstad/Sande som jeg nevner i #1?

Jeg tror uansett at Paul og Ole må ha minst en bror til (som kan være Hans). Også Paul nevnes med brorbarn, i alle fall i 1658 (3 lispd i Brårød. Er dette også Brår som nevne i #4?, og er Unnel allerede død?)  https://media.digitalarkivet.no/rk20080805660679 og i 1660 og 1661 (Dreie Borg).

 

Et siste spørsmål: Torbjørn skriver om Myre at: "Jeg tar også med en gård som må være arv etter Unnulv Anderssons far, Anders Brandsson. Den arves imidlertid trolig kun av Unnulvs kones arvinger. Dette kan vel da tas som et bevis på at Unnulv er giftet inn på Viulsrød med ei datter av Ola og Birgitte." Hvis så var tilfelle, burde det ikke vært Unnel sin side som arvet denne parten, ikke Rønnhaugs? Og hva med Barkåker? (Som allerede i 1658 er fordelt mellom Ole og Paul Sem + Christopher Heum). Hvorfor er ikke Rønnhaug oppført med gods, hvis hun er enke etter Unnel?

 

Resten trenger jeg tid til å se nærmere på.

 

Cecilie

Endret April 1, 2017 av Cecilie Simon

[Are S. Gustavsen]

Cecilie,

 

Legger en lenke til din tilstøtende debatt tidligere i mars: 

 

https://forum.arkivverket.no/topic/208381-var-christen-hansen-vegge-1638-1725-og-nils-hansen-stenbjørnsrød-1635-1723-borre-brødre/

 

Du kommer inn på Helgeland i debatten, noe jeg kan kommentere der.

 

Mvh Are

Endret April 2, 2017 av Are S. Gustavsen
Feil lenke

[Cecilie Simon]

Jeg har begynt å gå igjennom alle opplysningene i innleggene over, og det er masse nytt og interessant som jeg kan supplere med det jeg allerede vet om denne familien. Kjempespennende, tusen takk!

Men jeg er fortsatt svært usikker på om Unnel var gift med Rønnaug, en datter av Ole og Birgithe Viulsrød. Og siden jeg fortsatt strever med å forstå hvordan gods ble overført på den tiden, prøver jeg med noen av mine motforestillinger her, og håper på hjelp til å forstå hvordan sammenhengen er.

 

1.     I 1624 har Birgitte i følge Torbjørn i # 4 følgende jordegods.

På 1.4.2017 den 19.19, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

Åsenden i Våle            11 lp m/b

M. Hem i Våle             1 pd 8 m smør

Huseklepp i Sem         15 m smør

Myre i Sem                  2 pd smør

«Kannstaed»[12]            16 ½ m smør

Panntt                         3 m smør

Askerød i Stokke         ½ pd smør m/h og b

 

Av dette har Unnel i 1636 11 lispd i Åsenden og 1 pd 8 mrk i Hem (i tillegg til det godset han har overtatt fra Anders Brandsen Kverne). Er ikke dette en veldig stor del av godset etter Ole og Birgitte, og mye mer enn en ev søsterlodd som en datter skulle arve. Er det ikke mer sannsynlig at Unnel giftet seg med enken Birgithe? Eller sitter han også med gods for Ole Sems og hans søsken?

 

2.      Når det i #4 står at

 

På 1.4.2017 den 19.19, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

Han eier ikke noe i Viulsrød. Barkåker kommer fra Anders Brandsson, mens Åsenden er fra Ola og Birgitte Viulsrød. Før vi går videre skal vi se på de enkelte gårdene. Dette fordi alt tyder på at Unnulv Andersson og Rønnaug (Olsdotter) på Viulsrød ikke hadde etterkommere som vokste opp. Her er det trolig utarvinger som arver, i dette tilfelle søsken på begge sider. Dette skjer ca. 1659-1660, da vi vet at fra 1661 kommer en ny bruker på Viulsrød.

 

Er vel ikke dette riktig?

 

	1647	1658
	Unnel	Ole sem	Paul Sem	Pauls brorbarn	Christo. Heum	Tot (m forbehold)
Åsenden	11 lispd	9 lispd 1 rem 6 ½ m			1 ½ lispd 2 1/2m	11 lispd
Gutterød	4 lispd	4 lispd				4 lispd
Brårød (Brår?)	2 ½ lispd			3 lispd		3 lispd
Barkaker	1 pd	10 mrk	8 m		6 m	1 pd
Sundby	7 m					?
Dreie Berg	½ pd		2 m	10m		½ pd

 

Hvis vi sammenliger Ole Sem og hans søskens gods i 1658, ser vi at de har overtatt tilnæret alt av Unnels gods fra 1647 (med unntak av 7 m i Sundby som jeg ikke finner igjen og en økning på ½ pd i Brårød (Brår?)). Unnels søsken har derfor, så vidt jeg kan forstå, ikke arvet noe etter Unnel.

Det er også verdt å merke seg at Ole Sem (og hans søsken?) allerede i 1656 har overtatt godset i Åsenden og at Borkager i jordeboken 1661 er ført på Ole Sem og hans søsken.

Hvis det er slik at Ole Sem og hans søsken arver alt og Unnels søsken ingenting, ser jeg for meg følgende mulighet for dette:

1. Det foreligger et testamene/avtale på en slik fordeling
2. Når Unnel dør, lever fortsatt hans kone og barn, og disse arver ham. Deretter dør hans barn og Unnels enke sitter med hele godset. Når hun dør er det hennes (ut)arvinger som arver henne. (Hun kan dermed både være enken etter Ole Viulsrød Birgithe, eller være deres datter). Men siden arvingene er oppført med dette godset allerede i 1658, kan vel ikke Rønnaug være Unnels enke? Rønnaug blir vel ikke nevnt før i jordeboken 1661? https://media.digitalarkivet.no/ma10051011240033
3. Andre forslag?

3.     Hvis Rønnaug allikevel var Unnels enke, hvorfor har hun ikke overtatt halvparten av Unnels gods?

 

4.     For meg ser det også ut som om Ole Sem overtar dobbelt så mye gods som de andre søsknene (I odelsskatten 1661 er Åsenden ført med 6 lispd 10 mrk til Ole Sem og 3 lispd 5 m til hans brorbarn). Betyr dette at Ole og de andre søsknene er halvsøsken? Eller kan det hende at også noe av søsknenes god er inkludert i det han er oppført med?

 

Og så blir jeg fortsatt gled for innspill på spørsmålene mine i #8 :)

 

Cecilie

Endret April 4, 2017 av Cecilie Simon

[Cecilie Simon]

På 1.4.2017 den 19.19, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

Guri Olsdotter. Gift 1. med Kristen Kjelsson.[21] Gift 2 med Halvor Andersson, nevnt 1691-1709.[22] I et panteboksreferat fra 1709 sies det at Halvor Andersson har stebarn. På Nedre Semb i Borre.[23]

      Barn:

1.   Ola Kristensson. Gift 1715 i Våle med Mari Jensdotter, f. ca. 1684. (Datter til Jens Kjellson, død 1703 og Mari Andorsdatter, d. 1718, 74 år. På Syrstad i Våle.[24]) Senere skjebne ukjent.

2.   Mari Kristensdotter d.e., født 1677. Død 1766. Gift med Anders Nilsson, 1677-1756. (Sønn til Nils Olsson, nevnt 1698-død 1719, og N.N. som døde 1713. På Toen i Borre.) På Toen i Borre. To sønner.[25]

3.   Mari Kristensdotter d.y., født 1684. Død 1737. Gift med Hans Olsson, 1659-1738. (Sønn til Ola Brandsson, 1618-1701 (46 år i 1664). Skifte 28. februar 1701 og Mari Torsdotter Apenes, nevnt 1679-1701. På Eskebekk i Borre.) På Eskebekk i Borre. Fem barn og etterslekt.[26]

 

Her er det vel Guro Olsdatter nedre Sem og Christens Kjeldsens arvinger som i 1720 selger sin del av Eiketuft som er 7 lispd 13 1/2 mrk? til Hans Olsen Dragon. 

I tillegg til 2 x Mari Christensdatter, er det en datter Anne Christensdatter g. Simen Ovesen og en Nils Vik som selger etter sin sal sønn Lars Nilsen.  https://media.digitalarkivet.no/tl20070325350509 som han arvelig er tilkommet.

 

Lars Nilsen hadde arvet et brorlodd i Eiketuft, og må vel være den Lars Nilsen Vik som døde 1719, begravet 4. juni. Hvis Ole Christensen g. 1715 i Våle med Mari Jensdatter er sønn av Guro og Christen nedre Sem, må det vel være hans brorlodd som Nils Viks sønn sal Lars har arvet, og dermed må vel Nils Vik ha vært gift minst 4 ggr (bygdeboken sier 3) og ha vært g. med eneste datter til Ole Christensen i et tidligere ekteskap?

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Her får du alle Kristen Kjeldsens barn, samt noen brorbarn også.

 

 

https://media.digitalarkivet.no/view/11109/97

 

TSK.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Det må være Simen Auensen og Anne Kristensdatter i Åsgårdstrand som døper ei datter i 1715.

 

Kristine, døpt 27. oktober 1715. Far Simen Aasckest: (Åsgårdstrand).

[Cecilie Simon]

Takk :)

Her er skiftet etter Simen Auensen og Anne Christensdatter: SAKO, Søndre Jarlsberg sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0006: Skifteprotokoll, 1738-1746, s. 230b-231a
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20081127340879

 

Tre døtre, Siri, Ingeborg (død 1740, 36 år gml) og Bethe.

 

Anne døde i 1740, begravet 19 januar, 76 år gml, Simen døde 1739, begravet 25. januar, 82 år gml.

 

Cecilie

Endret April 19, 2017 av Cecilie Simon

[Cecilie Simon]

Jeg har nå endelig fått tak i Gjallarhorn via biblioteket, og etter å ha gjennomgått disse og sammenlignet med det jeg selv har funnet ut, prøver jeg meg med en oppsummering av det jeg foreløpig har funnet ut om Ole Arnesen Viulstad sine etterkommere. Jeg har merket med rødt, de personene jeg mener har kommet til etter at artiklene i Gjallarhorn er publisert, eller der jeg mener det er en del tilleggsinfo, men kan naturligvis ha oversett noe her, slik at andre kan ha publisert dette tidligere. Når det gjelder Marthe Olsdatter g. Christopher Auensen Heum og Paul Olsen Sem g. Berthe, har jeg ikke gått i detaljer om deres etterkommere.

Har noen kommentarer, enten det er motforestillinger eller enighet mottas dette med takk.

 

Ole Arnesen d. ca 1624, g. Birgitte. Bodde på Viulsrød. De hadde følgende barn (selv om vi ikke med sikkerhet kan si at Birgithe er moren):

 

1.       Ole Olsen (ca 1603 – ca 1673) g. NN Christensdatter (Datter av Christen Møklegård og Randi), bodde på nedre Sem. Barn:

i.        Anders Olsen (ca 1634 -1705). Han var 30 år, på Sørby i Våle i 1664. Gift ca 1663 med Maren Iversdatter (d. 1702, skifte , https://media.digitalarkivet.no/sk20081126330057) enke etter Vemund Mathisen. (En datter Ragnhild Vemundsdatter død før moren, g. Christen Holtung, 3 sønner). Levde på nordre Sørby.

Anders arvet jordegodset tilsvarende en brorlodd i Åsenden og underliggende Gutterød etter faren, (I 1673 nevnes Anders Sørby i tingboken, men jeg klarer ikke å tyde det som står her. På venstre side midten). https://media.digitalarkivet.no/rg20090604610219).

Det skiftes etter ham 21.4.1705 og opplyses at han er død for kort tid siden. Barn i følge skiftet 1705:

• Vemund, gift på gården (han nevnes i skiftet 1708 etter tanten Berthe Olsdatter under, som formynder for søsteren Ingeborg og hennes første mann Søren Tordsen Aas sine 2 barn. Søren var sønn av Berthes mann Tor Evensen i hans første ekteskap).
• Ole 27 år
• Ingeborg g. Tore Ås i Nykirke (g. 1 med Søren Tordsen, se over)
• Maren g. Ole Faasøe (Fossøla) nå på Myre i Fon
• Randi g. Christopher Myre samme sted
• Anne g. Jon Mosekvisl
• Karen g. Peder nedre Sem
• Anne dy ugift, på gården

 

ii.       Christen Olsen (ca 1644- 1693). Han var 20 år og på nedre Sem i 1664. Gift 1. NN Hansdatter? (d. 1687, datter av Hans Røre?. Christen nevnes som Rønnaug Hansdatters svoger her https://media.digitalarkivet.no/rg20090604610211).

g. 2 Maren Christensdatter. Christen arvet en brorlodd i Eiketuft av faren (som flyttet fra nedre Sem til Eiketuft der han nevnes i 1672 https://media.digitalarkivet.no/rg20090604610168) og bodde der.

Det henvises flere steder til skiftet etter NN 18.2.1787 og Christen 13.11.1693

Christen og NNs barn (i tilfeldig rekkefølge), var i alle fall:

§  Ole Kalaker (vel Kaldåker i Våle) g.  Barbra Larsdatter. Nevnes som Jørgens bror i 1708, https://media.digitalarkivet.no/sk20081126330268 og her 1700 ifm salg av Eiketuft til sin stefar? Ole Larsen Eiketuft (Er gift med hans stemor? Mari Christensdatter) https://media.digitalarkivet.no/tl20070325350042

• Lars Christensen på Røre nevnes som Oles bror i 1700 g. Bodil Pedersdatter.
• Anders g. Karen Jensdatter som det skiftes etter og der Anders sine foreldres skifter nevnes. https://media.digitalarkivet.no/sk20081127341118
• Jørgen (muligens umyndig i 1708)
• Gjallarhorn 35 s 236 nevner at hans barn er Ole Christensen g. Mari Jensdatter, Mari Christensdatter de g. Anders Nilsen og Mari Christensdatter dy g. Hans Olsen Eskebekk i Borre, men disse 3 må være barn til Guri Olsdatter og Christen Kjeldsen (se under?)

 

iii.      Guri Olsdatter (-1713). g. 1 Nils*, nevnes på nedre Sem 1673, g.2 Christen Kjeldsen (sønn av Kjell Auensen), g.3 Halvor Andersen (bror av Live Andersdatter). Guro arvet en søsterlodd i Eiketuft etter faren, og godset føres på henholdsvis Nils, Christen og Halvor. Bodde på nedre Sem.

Guri og Christen sine barn var:

• Ole Christensen g. 1715 i Borre med Mari Jensdatter. (Han døde på nedre Sem 1717)
• Anne Christensdatter g. Simen Auensen. Anne døde i Aasgårdstrand 1740, 76 år gml. Hvis alderangivelsen er riktig, betyr det at hun var født ca 1664, og da kan ikke hennes mor ha vært gift med Nils* nedre Sem i 1673. På den annen side var hennes far trolig den Christen Kjellsen som tjente på Moss i 1664 og da var 15 år gammel. Trolig er Annes alder (10 år?) feil i kirkeboken ved hennes død.
• Maren Christensen de g. Anders Nilsen på Toen i 1720.
• Maren Christensdatter dy g. Hans Olsen på Eskebekk i 1720

 

iv.      Berthe Olsdatter (1641-1708) g. enkemann Tore Evensen. Bodde på søndre Torp i Våle. Arvet en søsterlodd i Eiketuft etter faren. Hun ble begravet 20. april 1708 66 år 7 mnd gammel, Skifte https://media.digitalarkivet.no/sk20081126330268

 (Tore var formynder for Christen Olsen Eiketufts sønn Jørgen, og skiftet etter Jørgens foreldre nevnes i skifte etter Berthe) Berthe og Tore hadde datteren:

• Ingeborg Torsdatter g. Halvor Larsen, bodde på Torp i Våle

 

v.       Maren Olsdatter ( - 1716). g Christen Hansen, sønn av Hans Nilsen og Elin Hansen på Stenbjørnsrød. De bodde på søndre Vege og senere Kjettorp. Arvet i Barkåker og Kjettorp etter faren.

Maren og Christen hadde barna:

§  Ingeborg Christensdatter (?) g. Tor Amundsen (ca 1666-1733) sønn av Amund Christophersen og Kirsten Mikkelsdatter) . Bodde på Røre, senere på Bergan. (Dette er min gren via datteren Barbro)

• Hans Christensen (-1709) g. Anne Sørensdatter på søndre Vegge
• Randi Christensdatter (ca 1661-1738) g. Christen Nilsen sønn av Nils Christensen og Ingeborg Hansdatter. Bodde på nordre Freberg i Borre
• Ole Christensen (ca 1663 – 1753) g. 1717 med Anne Torsdatter Grette, datter av Tor Iversen og Berthe Nilsdatter. Bodde på Kjettorp
• Maren Christensdatter (ca 1665 – 1763) g. Lars Hermansen, sønn av Herman Pedersen og Maren Henriksdatter. Bodde på søndre Selvik i Sande

 

2.       Hans Olsen (-ca 1646?) er vel gift med en datter av Ole Sanden? I 1639 tok Hans Olsen Viffuelsrød halve sanden i første bygsel som oluff avstod. https://media.digitalarkivet.no/rk20080805610005. Dette var halve sanden, Ole beholdt den andre halvparten og i 1645 finner vi Hans og Ole med sine kvinner på Sanden. I 1647 eide Hans Sande sine arvinger 1 lispd i Åsenden. Vi finner Hans sin bror Paul Sem som formynder for sin brors barn (dette kan være Hans sine barn, men det vet vi ikke) i rosstjenesten i 1658 og 60 med 3 ½ lispd i Brårød (Brår?) og 10 mrk i Dreie Borg. Dette er gods som Unnel Andersen Viulsrød har hatt tidligere og Anders Brandsen Kverne før ham. I odelsskatten 1661 hadde Paul Sem ½ pund i Dreie-Borg på sine brorbarns vegne og Ole Sem 3 lispd 5 mrk i Åsenden på sine brorbarns vegne. Om dette er de samme brorbarna vites ikke, men i 1664 finner vi at Ole Sem på sin brorsønns Ole Hansens vegne har 4 lispd 5 mrk i Åsenden. Dette kan være de 3 lisp 5 mrk fra 1661 som må være arvet fra Unnel + 1 lispd fra Hans Sanden i 1647? Paul nevnes ikke som formynder i 1664 eller senere.

Hans hadde sønnen

i.        Ole, nevnt 1664, hvor ble han av? (Han burde finnes i 1664-manntallet?)

 

3.       Marthe Olsdatter (-1667) g. Christopher Auensen, sønn av Auen Madsen og Anne Bentsdatter på Aasgaarden. De bodde på Heum, og da Christopher døde flyttet Marthe til datteren Siri på Sjue i Hof. Der døde hun i 1667.

Marthe og Christopher hadde flere barn.

 

4.       Paul Olsen (ca 1614 –ca 1670) g. Berthe. 50 år på øvre Sem i 1664. De bodde på øvre Sem.

Paul og Berthe hadde flere barn.

 

Jeg har ikke med meg Unnel Andersen Viulsrød i oversikten, fordi jeg rett og slett ikke klarer å plassere ham på noen logisk måte i slekten.

Fakta:

Unnel dukker opp på Viulsrød i Lensregnskapet 1627-28 ”Anuld Andersenn toeg Viffuelsrød som Oluff fra døde, och fick Encken igjenn, gaarden schølder aarlig till hans Mais iiii pund smør, der aff giffuenn till første Bøxell”.

Av det som ikke blir solgt ut av godset som Birgithe arvet etter Ole (som hun satt med i 1624), sitter Unnel i 1636 trolig med det resterende.

Birgithe 1624		Av godset finner vi i 1636 hos Unnel	1647
Myrer i Sem	2 pd		Overtatt av Halvor Myre
Åsenden i Våle	11 lispd	11 lispd	15 lispd
Hem i Våle 1 pd 8 mrk	1 pd 8 mrk	1 ½ pd 7 mrk	Overtatt av andre
Huseklepp i Sem	15 mrk		Overtatt av Ida Lange
Kannestad	16 ½ mrk		?
Pant 3	3 mrk		?

 

Av annet i 1647 kan nevnes at:

§  Hans Sandes arvinger hadde 1 lispd i Åsenden (Ole Viulsrød hadd 12 lispd i 1618, og Birgithe 11 lispd i 1624).

§  Ole nedre Sem hadde 10 lispd i Kjølsrød i Våle, som i 1618 tilhørte Ole Viulsrød

 

Det er antatt at Unnel giftet seg med en datter (Rønnaug) av Ole og Birgithe, men er det ikke adskillig mer sannsynlig at han giftet seg med enken Birgithe?

I tillegg til godset etter Ole Viulsrød sitter Unnul Andersen i 1636 med 8 mrk i Sundby i ski, 1 pd i Barkaker i Sem og 2 lispd i Brårød (Brår) i Borre, som er arv etter Anders Brandsen Kverne som døde ca 1629. ( I 1647 hadde dette økt til 2 ½ lispd i Brårød og ½ pd i Dreie-Borge som også tidligere hadde tilhørt Anders Brandesen Kverne). Det har derfor vært antatt at Unnel er sønn av Anders Kverne, men kan vi være sikker på at det ikke var hans kone som var datter av Anders?

Grunnen til at jeg synes dette spørsmålet er betimelig, er at når Unnel dør, trolig uten livsarvinger, ville det vært naturlig at arven ble delt mellom hans kone (eller hennes arvinger) og hans utarvinger. Hvis Unnel var sønn av Anders Kverne, ville han hatt søsken som arvet ham, men så vidt jeg kan finne ut er ikke dette tilfelle. Det er kun Ole Viulstad og Birgithes arvinger som arver ham. Hva er grunnen til dette? (Deler av godset, Åsenden, begynner å føres på dem fra 1656, resten 2 år senere).

Rønaug står oppført på Viulstad i 1660, før Hans kommer i 1661. Hvor kommer Rønnaug inn i bildet, og hvis hun virkelig var Unnels enke hvorfor er hun ikke ført opp med noe jordegods etter ham?

Endret Mai 10, 2017 av Cecilie Simon

[Cecilie Simon]

På 10.5.2017 den 23.44, Cecilie Simon skrev:

Guri Olsdatter (-1713). g. 1 Nils*, nevnes på nedre Sem 1673, g.2 Christen Kjeldsen (sønn av Kjell Auensen), g.3 Halvor Andersen (bror av Live Andersdatter).

Halvor hadde forresten også søsteren Maren Andersdatter Eik i Borre. Det skiftes etter hennes mann Nils Pedersen i 1701, og Halvor nedre Sem er hennes lagverge. https://media.digitalarkivet.no/sk20081127310503