Gå til innhold
Arkivverket

Sykepleierutdanning 1900-1907


Merete J Bjørnstad
 Del

Recommended Posts

Min grandtante Elen Sivertsdatter Volden fra Hitra dro til USA i 1907. Da står det at hun er "ugift sygepleierske". Er det noen som vet noe om hvor hun ble utdannet? I Trondheim? Finnes det eventuelt noe arkiv over elever? 

Noen som vet? - Takknemlig for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trondheim Røde Kors sykepleieskole, etablert 1906 (Wikipedia)

 

Kanskje gikk hun her?

 

Ïfølge Arkivportalen er arkivet etter Trondheim Røde Kors sykepleieskole oppbevart ved Statsarkivet i Trondheim, du kan kanskje prøve å rette en forespørsel til statsarkivet?

 

Tilhører

Oppbevaringssted: Statsarkivet i Trondheim
Arkiv: Trondheim Røde Kors sykepleieskole

Tilknyttede aktører

Arkivskaper:  Trondheim Røde Kors sykepleieskole

Andre aktører:

Innhold

Røde Kors
Den internasjonale Røde Kors-organisasjonen ble stiftet i 1863 av sveitseren Henri Dunant, som en humanitær organisasjon som skulle hjelpe syke og sårede i krigssituasjoner. Den ble raskt en hjelpeorganisasjon også i fredstid, og Dunant fikk Nobels fredspris i 1901 for sitt arbeid. Den første Røde Kors-foreningen i Norge ble stiftet i Kristiania i 1865. Utdanning av sykepleiere ble tidlig en av Røde Kors` oppgaver.

Røde Kors i Trondheim
Trondheim Røde Kors Sykepleieskole, som er den eldste sykepleieskolen i Trondheim, ble startet i 1906. Forhistorien begynner med at oberst Johan Wilhelm Michelet i Trondheim i 1894 mottok brev fra sanitetsgeneral Thaulow i Kristiania med anmodning om å gjøre noe for å vekke interessen for Røde Kors i Trondheim. Michelet ba da dr.med. Lyder Borthen om å holde et foredrag. Emnet ble : ”En oversigt over den civile og militære sygepleies historiske utvikling.”

Foredraget ble godt besøkt. Oberstens frue, fru Augusta Michelet, tok etterpå kontakt med legefruen, fru Hedvig Borthen, for å planlegge stiftelse av en dameforening. Planen var å danne en forening blant offisersfruer, og 20. februar 1894 kalte fru Borthen sammen 18 damer til møte. Røde Kors’ Dameforening ble dannet, med Hedvig Borthen som formann (var formann i 22 år). Augusta Michelet dannet enda en dameforening i 1896, og de to foreningene arbeidet parallelt med samme mål: Å opparbeide sanitetsmateriell. I 1905 kom to nye foreninger til, dannet av Borghild Volckmar og Fernanda Mohn. Den ene ble oppløst 1907.

Dameforeningens møter hadde preg av private sammenkomster. Møtene ble holdt hver 14. dag, hjemme hos de forskjellige medlemmene, og kvinnene strikket og sydde sanitetsmateriale (forbindingssaker, bekledning og lignende). I mangel på oppbevaringssted ble beholdningene sendt til sanitetsgeneral Thaulow i Kristiania. Materialet ble brukt i krigssituasjoner i utlandet, men også ved katastrofer innenlands, som for eksempel etter brannen i Ålesund i 1904.

Nordenfjeldske filial
Etter hvert følte dameforeningenes medlemmer at de ønsket å gjøre mer enn bare å lage sanitetsmateriell. Tanken om å utdanne sykesøstre, dvs. Røde Kors-søstre, dukket opp. Men dameforeningene følte at de sto svakt i forhold til en slik oppgave, ikke minst økonomisk. Det man trengte, var å få opprettet en filial av Det Røde Kors i Trondheim, slik for eksempel Bergen hadde. Men de behøvde en sikrere økonomisk basis. Fru Anna Høitomt kom da med en idé om å forespørre forsvarsfondet om å få overta det beløp – kroner 9500 – som forsvarsfondet hadde i sin besittelse. Forsvarsfondets bestyrelse tok følgende beslutning: ”Det beløp hvorover arbeidsudvalget f.t. disponerer, overdrages den eventuelt oprettede ”Trondhjems filial av Det Røde Kors” paa betingelser som arbeidsudvalget senere godkjenner.”

16. mai 1905 ble det så avholdt et møte i Latinskolens festsal hvor beslutningen om dannelsen av en filial ble tatt. Et midlertidig styre ble også valgt:
Sanitetskaptein Brodtkorp, formann
Fru Hedvig Borthen, viceformann
Fru Anna Høitomt
Fru Augusta Michelet
Oberstøitnant Hagen
Stiftsprost Skavlan
Første generalforsamling ble innkalt 22. september samme år og den ”Nordenfjeldske filial av det Røde Kors” var en realitet. Lover ble vedtatt og det midlertidige styret ble gjenvalgt. Dameforeningene gikk inn under filialens ledelse, og deres kapital på ca. 500 kroner ble filialens grunnfond. Forsvarsfondets bidrag på 9500 kroner skulle stå som et ”urørlig fond.” Dette var betingelsene ved overdragelsen.

Den nordenfjeldske filial var ment å være moderforening for dameforeningene nordenfjelds. Filialen arbeidet derfor ivrig for å få dannet flere foreninger, både i byene og ute i distriktene. Man satte opprop inn i avisene og reiste rundt og holdt foredrag for å spre informasjon om Røde Kors og fremme interessen blant kvinnene rundt om.

Den nordenfjeldske filial gikk over til å hete ”Trondhjems krets av Norges Røde Kors” fra 1915.

Sykepleieskole startes
Vi har sett

Ordningsgrad

Ferdig ordnet

Katalogisering

Ferdig katalog
Endret av Frank Marton Pedersen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutes ago, Egil Johannessen said:

 

Neppe, skolen startet i 1906 med 2 elever og deretter 1 elev i 1907 og hun var ikke blandt dem!

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070506020

 

Ser man det, ja. Det var jo litt tynt med elever :)

 

Hvilken formell kompetanse/utdanning måtte man ha for å kalle seg sykepleier på starten av 1900-tallet? Kanskje var arbeidspraksis/erfaring tilstrekkelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen for innspill. Da må hun nok ha tatt utdanning et annet sted enn Trondheim. Uten folketelling mellom 1900 og 1907 blir hun ikke så lett å finne. Jeg får snuse videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden den første sykepleierutdannelsen i en såpass stor by som Trondheim først ble etablert i 1906, og da først med et fåtall elever de første årene, tror jeg ikke hun hadde formell utdanning. Hun hadde gjerne praktisk erfaring med håndarbeid og stell og pleie, og var dermed kvalifisert til å være sykepleier (ref. samtidens matroser som heller ikke hadde formell utdannelse). I 1900 var hun vel syerske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diakonisser var vel en slags sykepleier (m.m.) på den tiden og ordningen hadde eksistert siden 1860-tallet i Norge. Men om de faktisk ville vært oppført som "sykepleier" framfor "diakonisse" vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!
 

Jeg er også av den oppfatning at hun ikke nødvendigvis innehadde en formell utdannelse. Når ei i slekta giftet seg sto hun oppført med yrke sykepleier. Men i realiteten var hun såkalt pleier på Dikemark, og ville vel i dag blitt kalt miljøterapeut.

 

Mvh Bente

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.