Gå til innhold
Arkivverket
Otto Martin Christensen

Anene til Anne Kierstine Willumsdatter Jaabek (1779-1829), g.m. Peder Nilsen Skeie (1769-1843). Er hun av Ågedal/Foss-ætt?

Recommended Posts

Otto Martin Christensen

Gårdbruker, degn og lærer Peder Nilsen Skeie (1769-1843) vies i Harkmark 5. juli 1797 til Anne Kierstine Willumsdatter Jaabek. I Dag Hunstads utmerkede bygdebøker for Harkmark angis ingenting om hustruens aner. Enn så lenge har det ikke kommet noen bøker om Halse sokn (hvor, som kjent, Jaabek ligger). Jeg har derfor forsøkt å spore opp Anne Kierstines aner ved hjelp av Digitakarkivet og diverse bygdebøker, og vil gjerne ha kommentarer og tips til det jeg mener å ha funnet frem til så langt:

 

Anne Kierstine dør på Skeie 1. mai 1829 (begraves 8. mai). Alderen oppgis da til 49 år. Ved folketellingen i 1801 oppgis alderen til 23 år. Jeg har ikke funnet tilgjengelige data for fødte og døpte som dekker perioden rundt de aktuelle fødselsårene, siden det ser ut til å være et hull i kirkebøkene for Halse mellom 1754 og 1794. Heller ikke i skiftet etter Anne Kierstine fra 5. oktober 1829 finnes det noen nøkler til hennes bakgrunn, ser det ut til. Imidlertid finnes dåpen til de åtte barna (født i perioden 1799-1820) registrert i tilgjengelige kirkebøker, og med utgangspunkt i hvem som er oppført som faddere, kan man slutte seg til at hun er datter av Willum Rejersen. Ut fra det som er angitt ved dåpen til Willum Rejersens barn Freideriche (f. 1794) og Peder (f. 1797), ser man videre at han bodde på Jaabek i 1794 og hadde flyttet til Stie (Sti) i 1797.

 

Ved folketellingen for Halse i 1801 sitter Willum Rejersen fortsatt på Stie. Hans alder er oppgitt til 51 år, mens hustruen Mette Kierstine Sørensdatter angis å være 43 år. Barna er de to ovennevnte (Friederiche og Peder), i tillegg til to eldre sønner, Rejer (19 år) og Søren (12 år), åpenbart oppkalt etter hhv sin farfar og morfar. Dessuten er «mandens moder» angitt som boende på Stie: enken Torbor Pedersdatter, 87 år. 

 

Det et ikke urimelig å anta Willums mor er den samme Torbor som i henhold til klokkerboken for Bjelland blir trolovet med Rejer Villomson 15. april 1738, og at Willum Rejersen i Halse er deres felles sønn. Et av deres yngste barn er trolig datteren Gunluf. Hennes dåp står oppført i ministerialboken for Konsmo sokn 2. februar 1757, med foreldre Rejer Villumsen og Torbør Pedersdatter Undeland, og med tilføyelsen «døbt i Bjelland kirke». 

 

Undeland tilhørte Konsmo sokn, men under denne gården kan ikke Torbor eller Villum gjenfinnes i Kosmoboka. Derimot kan vi lese følgende på s. 437, under gården Øydneskleiv, brnr. 2: «I 1755 skjøter Gunnar Anenson 19 eng. i Øydneskleiv til ein som heiter REIER VILLUMSON. Kona til Reier heitte Torborg Persdotter». Her har vi vel Willum og Gunlufs foreldre, men denne oppføringen gir ingen nøkler med hensyn til slektslinjer, og den sier heller ikke noe om Willum og Torbor noensinne var brukere av Øydneskleiv. Imidlertid kan det tenkes at Torbor kom fra Konsmo, nærmere bestemt Undeland, gitt at hun er oppført med dette gårdsnavnet ved datteren Gunlufs dåp i 1757, og at «Torborg» er et jentenavn som ifølge Konsmoboka brukes i en slektslinje på denne gården (selv om Torbor Pedersdatter ikke finnes under Undeland). En annen tolkning av oppføringen i kirkeboken ved dåpen til Gunluf — der foreldrene skrives slik, skilt med komma: «Rejer Villumsen, Torbør Pedersdatter Undeland» — er at gårdsnavnet gjelder begge foreldrene, og at de begge bodde på Undeland, evt. at det var Rejer som opprinnelig kom fra Undeland. Men det er ikke mulig å finne støtte for noen av disse tolkningsmulighetene i Konsmoboka.

 

Hva angår den sannsynlige sønnen til Rejer og Torbor, Willum Rejersen — som altså havnet i Halse — kan han muligens være identisk med den «Villom» som blir døpt som sønn av «Rejer Villoms.» i Bjelland 19.11.1747. Men siden moren ikke er angitt, blir dette en ren gjetning. Faren Rejer oppgis med gårdsnavnet «Abelsel» (skrives også som «Apaasæ» eller «Abelseth»). Jeg finner imidlertid ingen Rejer Villumsen under denne gården i Bjellandsboka. Uansett er det et visst avvik mellom fødselsåret 1747 for Villom i Bjelland og det fødselsåret man kan regne seg frem til ut fra oppgitt alder til Willum Rejersen i Halse ved folketellingen i 1801: 51 år i 1801 skulle tilsi at han var født i 1750 eller 1749, avhengig av hvorvidt tellingen ble foretatt før eller etter hans fødselsdag i 1801. Data i folketellingene kan jo ofte være nokså upresise, og to-tre års avvik er innenfor feilmarginen. Imidlertid oppgis Willum Rejersen å være 69 år når han dør 29. oktober 1820, noe som skulle tilsi at han ikke er født før 1750. Dermed har man to separate kilder som bygger opp under at han ikke kan være født så tidlig som i 1747. Det angis for øvrig ved dødsfallet i 1820 at han bor på Malmø i Halse, og det samme ser vi at hustruen Mette Kierstine gjør når hun står fadder til datteren Anne Kierstines datter Frederikke i 1818. Willum og Anne Kierstine har nok flyttet til sønnen Søren, som ved dåpen til Frederikke — i egenskap av fadder — står oppført som «Søren Willumsen Malmøe».

 

Hvorledes skal man så skrive Willum Rejersen inn i Sørlandsgenealogien? Både Rejer/Reier/Reyer og Villom/Villum/Willum er mannsnavn med høy bruksfrekvens i denne regionen på denne tiden, så her er det ikke veldig enkelt å sortere slektslinjer og enkeltpersoner. Men kunne det tenkes at Willum kan plasseres inn i linjen fra Ågedal og Foss som blir diskutert her?:

 

https://forum.arkivverket.no/topic/192883-slekten-foss-fra-bjelland-i-vest-agder/?page=4

 

Kunne han f.eks. være sønnesønn av Reier Olsen Ågedals sønn Willum Rejersen Foss (d.1738) , som havnet på Manflå i Finsland (som var et eget kirkesokn under Bjelland prestegjeld), og som ifølge Finslandsboka (se s. 426ff) hadde følgende barn: Reier, Ola (f. 1716), Nils (f. 1721), John (f. 1724), Asbor, Kirsten og Kari (f. 1731). Reier var trolig eldstesønnen, siden han overtok gården etter først å ha tjent hos obertstløytnant Tridsler i Undal. I så fall er han nok født ca. 1715, hvilket kunne passe godt med at han i sin tur er identisk med den «Rejer Vilomson» som i 1737 blir trolovet med Torbor Pedersdatter (som også er født ca. 1715, slik vi har satt av  folketellingen for Halse i 1801), og at han rundt 1750, ca. 35 år gammel, blir far til «min» Willum Rejersen. I Finslandsboka står det imidlertid ingenting om denne mulige farens eventuelle hustru, men man kan lese at han hadde en datter Kirsten (f.1747) som fikk tilkjent odelsrett til Manflå og kunne innløse gården for 400 rd. i 1759, etter at faren Rejer hadde solgt gården i 1746. Etter dette skrives Rejer ut av soga uten flere opplysninger. Er det noen som vet mere om denne sønnen Rejer til Willum Rejersen Foss-Manflå og hans hustru og etterslekt? Gitt at Willum Rejersen i Halse faktisk er sønn av Rejer Willumsen på Manflå, ville man få følgende slektslinje, så vidt jeg kan skjønne:

 

Tore Tollefsen Skofteland (ca.1555-1600) g.m. Gunvor Jonsdatter Baad (?)—> Rejer Toresen Ågedal g.m. (???) —> Ole Rejersen Ågedal (ca.1602-1646) g.m. Asgjerd Evensdatter Osestad —> Rejer Olsen Ågedal g.m. Susanne Pedersdatter —> Willum Rejersen Foss-Manflå (d.1738) g.m. Kari Toresdatter Foss —> Rejer Willumsen (f. ca.1715) g.m. Torbor Pedersdatter (f. ca.1715) —> Willum Rejersen Jaabek-Stie (ca.1750-1820) g.m. Mette Kierstine Sørensdatter (f.ca.1758) —> Anne Kierstine Willumsdatter Jaabek-Skeie (ca.1779-1829) g.m. Peder Nilsen Skeie (1769-1843)

 

Jeg har også en formening om anene til Anne Kierstine Willumsdatters mor, Mette Kierstine Sørensdatter. Dette kan jeg heller komme tilbake til — men hvis noen har kjennskap til anerekken på morssiden til Anne Kierstine, tar jeg gjerne i mot tips også om dette i denne tråden.

 

Jeg er ganske fersk i genealogi-faget, så det er bare å beklage hvis jeg her slår inn åpne dører eller har oversett opplagte kilder. Uansett setter jeg pris på alle tilbakemeldinger!

 

Mvh Otto MC

 

 

 

 

 

 

Endret av Otto Martin Christensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Elsa W. Adalberon

 

Hei Otto!

Jeg har lest innlegget ditt med interesse. Håper det er andre som leser dette som kan komme med mer utfyllende opplysninger hvis de sitter på kunnskap om dette.

Mine erfaringer er, etter mye leting og mange timer tilbrakt på nettet både med søkemotorer og i gamle skannede kirkebøker, er som følger:

Kirkebøkene er ikke alltid pålitelige. Det er en del rot, mange lakuner (manglende sider, noe jeg har fått bekreftet ved henvendelse til diverse arkiv), feil opptegnelser av presten—og så har man jo det faktum at folk forandret navn etter gården de bodde på der og da. Årstall skal man heller ikke stole på. I folketellingene blir en persons alder ofte beregnet, men man kan ikke stole fullt og helt på at den alderen er riktig. Noen ganger kan det forekomme flere års feilmargin. Når man går prestene nøyere etter i sømmene, ser man at deres personlighet kan ha spilt en rolle når det gjelder påliteligheten av det de nedtegnet i kirkebøkene.

Noe utkrystalliserer seg. Det er at barn ble oppkalt etter sine besteforeldre på denne måten: første sønn fikk navn etter farfar. Sønn nr 2 ble oppkalt etter morfar. I en søskenflokk kan det forekomme to identiske fornavn, f.eks. Ole den eldre og Ole den yngre. Det skjer også at et barn kunne få navnet til et barn som døde. Dermed har vi enda en kilde til forvirring.

Otto, når det gjelder ‘din’ Willum, så vil jeg tro at du har funnet frem til mye rett her. Jeg vil tro at dette er sønnesønn av Willum Rejersen Foss, født ca 1680, gift med Kari Toresdatter, og far til mange barn.  Han bodde med kone og  3 barn på Foss i 1711 (kilde: Bjelland bygdebok av Magnus Breilid). Det betyr at eldste sønn Rejer var født antagelig i tidsrommet 1700-1707 (?), så kom sønnen Thore (oppkalt etter morfar, som vi ser) og et barn til. Min forfar Ole (den eldste Ole, ettersom det visstnok fantes en Ole til, født i 1728) ble født i 1716. I alt var det visstnok 10 barn; foruten de nevnte var det sønnene Nils og Jon, pluss døtrene Susanna, Asbor, Kirsten og Kari.

Ånen Torson bodde på gården Mandflå. I 1718 makebyttet han med Willum Rejersen Foss, som da flyttet inn på Mandflå med sin familie, mens sønn til Ånen, Tore Ånensen,  flyttet til Foss. (Kilde: Bjelland bygdebok av Magnus Breilid.) Breilid skriver at Ånen makebyttet Mandflå med Villom Rejersen Foss og ‘ fekk att eit bruk i Foss og eitt i Røynesdal’.  Det betyr at Willum eide et gårdsbruk også i Røynesdal foruten det han hadde i Foss.

Dette var min kommentar foreløpig. Håper som sagt at andre kan melde seg på her og komme med innspill.

Mvh

Elsa

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Otto Martin Christensen

Mange takk for interessante kommentarer, Elsa! Det du skriver viser at genealogi ikke er en eksakt vitenskap (om noe slikt finnes), noe jeg selv også har erfart i møte med kilder som viser seg å være dels mangelfulle, dels misvisende. Og på mange punkter er det selvsagt ingen kilder overhodet å støtte seg på. Derfor er vel slektsforskning en disiplin som fordrer en viss kreativ fantasi -- og til tider kan nok kreativiteten ta overhånd. Dette forsøker jeg selv å unngå i mitt eget slektstre, men det er vel så pass mange indisier som peker i retning av at Willum Rejersen i Halse er sønnesønn av din (og i så fall også min) forfader Willum Rejersen Foss, at jeg kan overveie å føre inn denne koblingen i slektstreet. Selv om "min" Willum er født så pass sent som ca. 1750, kan han være første sønn -- etter flere døtre (og/eller etter avdøde guttebarn) --  i ekteskapet mellom Torbor Pedersdatter og den Rejer Willumsen som gifter seg med Torbor i 1737, og som altså man kan anta er Willum Rejersen Foss' sønn, og som man videre kan anta kaller opp sin egen sønn født ca. 1750 etter sin egen far.

 

For øvrig har jeg oppdaget er det du skriver om oppkalling er et svært nyttig prinsipp å ta med seg inn i utforskningen av diverse slektslinjer. Det ser ut til å være et lignende oppkallingsmønster når det gjelder jentebarn som det du gjør rede for på guttesiden. Derfor har jeg funnet ut at det kan det være nyttig å få oversikt (hvis mulig) over hele barneflokker i slike linjer som ikke lar seg sannsynliggjøre ved hjelp av eksisterende kildemateriale (som dessuten kan være upålitelig, slik du nevner).

 

À propos oppkaling av jentebarn: Er din erfaring at navnemønsteret her er like fast som for guttebarn? For øvrig ser det ut til at det blir en noe større fleksibilitet i navnevalg når store deler av befolkningen flytter inn til de voksende byene i løpet av 1800-tallet og "det store hamskiftet", så slektsforskning i bysamfunn kan til tider fremstå som mer krevende enn utforskning av slektslinjer i bygdesamfunn.

 

Hvis noen andre sitter på kunnskap eller har idéer om den spesifikke Rejer/Willum-tematikken som jeg drøfter i mitt opprinnelige inlegg, og som du, Elsa, har gitt verdifulle bidrag til, er jeg takknemlig også for nye innspill!

 

Mvh Otto

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Elsa W. Adalberon

 

 Hei Otto!

Ja, oppkalling kan være et meget nyttig spor å følge!

Som regel vil jeg tro at første sønn fikk navn etter sin farfar, sønn nr 2 etter sin morfar. Den samme regelen kan nok også gjelde for døtrene.

Nå har jeg saumfart kirkebøkene for Bjelland. Gotisk skrift er ikke alltid den letteste å tyde; særlig vanskelig blir det når prestens håndskrift ikke er den beste. Men nå har jeg funnet frem til noe som kanskje kan kaste lys over ‘din’ Willum, dvs her gjelder det hans far Rejer Willumsen, født antagelig rundt 1705 – 1708 ettersom vi kan gå ut fra at han var Willum Foss’ førstefødte sønn og oppkalt etter farfar Rejer, og i 1711 hadde Willum 3 barn.

Jeg finner at det ganske riktig ble født en Willum, sønn av Rejer Willumsen Abelsel (Apaasæ), døpt 19.11.1747. Men jeg finner også at det i samme klokkerbok står oppført i juli 1749 «Rejer Willumsens barn Willum død».

Derimot, i Bjelland klokkerbok fra 1753 og utover står det oppført den 20.april 1753 :  Rejer Willumsen Langaas’ barn Willum døpt. Da bodde antagelig Rejer på gården Langaas, som er et underbruk av Ågedal. Dette stemmer bra. Rejer bodde antagelig på Langås/ Ågedal i denne perioden og flyttet til Konsmo senere (der hans kone Torbor kom fra?). Så sannsynligheten taler for at dette er ‘din’ Willum, nemlig sønn nr 2 som levde opp.

Rejer hadde også en datter, Kari, døpt 20.juni 1750. Hvis vi går ut fra at mønsteret med oppkalling følges, så stemmer dette helt med at Rejers mor het  Kari (Toresdatter).

https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000002758168

Se fadderne til Willum. Her står oppført en Monsieur Jørgen Ørbech!

 

Mvh

Elsa

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Otto Martin Christensen

Hjertelig takk for din saumfaring av kirkebøkene, Elsa! Som du selv påpeker, styrker det du har funnet teorien om at Willum Rejersen i Halse er sønn av Willum Rejersens Foss' sønn Rejer. Det er mye kildemateriale som nå peker i samme retning, uten åpenbare inkonsistenser, så nå er det like før jeg tar sjansen på å skrive inn denne linjen i slektstreet (og vi kan vel anse oss som syv-åttemenninger eller noe slikt...). Det er riktignok et par års misforhold mellom Willums dåpsdato og alder oppgitt hhv i folketellingen fra 1801 og ved hans dødsfall i 1820, men dette må ansees å være klart innenfor normale feilmarginer i slike kilder.

 

Jeg blir stadig slått av hvor stor hjelpsomhet slektsforskere yter hverandre her på Arkivverkets brukerforum (hvor jeg selv er ganske så fersk) og andre steder (f.eks. i diverse Facebook-grupper). Den interessen som hver enkelt av oss har for egne røtter utvides ganske så snart til en interesse for lokalhistorie, kulturhistorie, stedshistorie og felles røtter, slik at det skapes et fellesskap hvor man har glede av å ta del i andres genealogiske prosjekter, slik du nå har bidratt med verdifull informasjon inn i mitt prosjekt!

 

Artig med Monsieur Ørbech, forresten. På farmorssiden har jeg danskættede Ørbech-aner fra Sogn, men så vidt jeg vet, er det ikke noe slektskap mellom Ørbech-slektene på Vest- og Sørlandet.

 

Tusen takk igjen, og riktig god påske!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Søren Storaker

Monsieur Ørbech er min ttt-oldefar: http://gw.geneanet.org/hasto?lang=no&n=orbech&nz=storaker&ocz=0&p=jorgen+berntsen&pz=lise
Han hadde etternavnet fra Aurebekk i Torridal, og var nok født i Kristiansand. Men eg har ikkje klart å finne fødselsdata. Det var interessant å sjå at han hadde relasjoner i Bjelland i 1753. I 1754 blei han gift, og fekk stilling som klokker i Vanse. Dattera Åsille Dorthea reiste til Amsterdam, så der blei min t-oldefar født.

Eg har også mange Foss og Ågedal i slekta mi. Eg har 8 slektslinjer til den første lensmann Reier Toresen Ågedal. Den siste linja eg fant var at Søren Reiersen som havna på Lundshaugen i Tveit også hadde linje til Ågedal http://gw.geneanet.org/hasto?lang=no&iz=25&p=soren+reiersen&n=usland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Otto Martin Christensen

Hei, Harald, og takk for interessante opplysninger!

 

Fint å få plassert Monsieur Jørgen Ørbech også. Det at han er født i Amsterdam er vel et tegn på de temmelig tette forbindelsene det pga skipsfart og handel var mellom Sørlandet og Holland på denne tiden. I det hele tatt var det vel en bred kontaktflate mot det hollandske langs store deler av kysten i en lang periode, helt fra Hansa-tiden i Bergen, hvor det krydde av hollandske-ættede familier.

 

Morsomt å høre om dine mange lensmannslinjer til Ågedal! Når man kommer langt nok tilbake i sine genealogiske utgravninger innenfor en avgrenset region, tror jeg mange finner ut at slektslinjene tenderer til å samles i gitte punkter, hos et sett med patriarker og matriarker noen hundre år tilbake. Det var jo et begrenset antall ekteskapskandidater på denne tiden, i tillegg til begrensede muligheter for å reise langt av gårde for å finne seg ektefelle, og det virker som om det mange steder ble etablert nærmest en slags ekteskapssykluser mellom gitte slekter/gårder. I min egen Sørlands-slekt på morssiden er det veldig mange linjer som samles bl.a. hos lagmann Bent Henningsen i Holum, hos Torjus Eig i Oddernes og hos Audnedalspresten Peder Claussøn Friis (og deres respektive hustruer, naturlig nok). Og den oppadstigende Friis-linjen fra Peder Claussøn ender (ikke overraskende) i Hollender-kolonien i Bergen, hos et sett med Friis-forfedre som er identiske med mine Friis-forfedre i Vestlandsslekten på farssiden, hvor den nedadstigende linjen hekter seg på Ørbech-linjer som har sitt utgangspunkt i den danskfødte Finnmarksfogden Hans Jensen Ørbech (og hans hustru Christine Cunningham), som endte opp som rådmann i Bergen og proprietær i Luster. Men denne Ørbech-slekten har tydeligvis ingenting å gjøre med Jørgen Ørbech, som altså har sitt navn fra Aurebekk, slik du skriver. Greit å få oppklart dette. Uansett ser det ut til at folk i dette landet for en stor del har sitt utspring i et begrenset sett med fruktbare ættefedre og -mødre. Slik sett er det vel svært mange av oss som kan regne hverandre som "X-menninger"!

 

(Innlegget ble redigert for å kommentere Aurebekk-opprinnelsen til Ørbech-navnet på Sørlandet).

 

Mvh Otto

 

PS. Jeg tok en titt på ditt utmerkede slektstre på Geneanet, Harald, og der viser det seg at to av Jørgen Ørbechs tippoldeforeldre, nemlig Osmund Auensen Moi og Ingeborg Olsdatter Frigstad, gjenfinnes i mitt eget slektstre som direkte aner -- og ikke nok med det: ett trinn høyere opp langs "nabolinjen" drar jeg kjensel på mine direkte aner Jens Bentsen Stausland og Gunvor Olavsdatter Hamre, og på begge punktene har vi naturligvis sammenfallende oppadstigende linjer. Så her får vi bekreftet min påstand om at vi er mange X-menninger her i landet! Og når man har røtter i samme region, er man som regel beslektet langs mange ulike linjer, vil jeg tro, slik at vi sikkert har mange andre felles forfedre i tillegg til de jeg dro kjensel på ved første øyekast.

 

 

 

Endret av Otto Martin Christensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Søren Storaker

Klokker Jørgen Ørbech blei født i Kristiansand, og far hans kom fra Aurebekk i Torridal (Kristiansand). Ørbech er dansk skrivemåte for Aurebekk. Det er også Aurebekk-gardar i Halse og Holum, og som også blei skriven som Ørbeck før 1900.
Det var dattersønn til Jørgen Ørbech som blei født i Amsterdam 1791, Bernt Hansen. Denne Bernt Hansen var årsaken til at eg begynte med slektsforskning. Eg hadde hørt familiefortellinga om "hollenderen" i slekta vår. Og eg fant omsider ut at t-oldefar Bernt var født i Amsterdam, men at begge foreldra var norske. Dei var siste pulje av hollenderfarere fra Sørlandet, dei var der 20 år og kom tilbake i 1795. Eg har vore i Amsterdam og sett kirka der han blei døpt.

 

Et slektstevne med etterkommere etter Peder Clausen Friis ville bli ei tallrik forsamling. Halve Sørlandet kunne nok stille opp. Eg og kona mi har 12 slektslinjer til "Peder i svingen".

Men for å komme tilbake til tråden her, eg syns det kunne vere interessant å sjå kva du har funne om aner til Mette Kiestine Sørensdatter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Otto Martin Christensen

Fint at du fører meg tilbake til til trådens opprinnelig tematikk, Harald: Etter å ha jobbet med Willum Rejersen og fått sannsynliggjort — med svært god hjelp fra Elsa — at han var sønnesønn av Willum Rejersen Foss, gikk jeg i dag tilbake til hans hustru, Mette Kierstine Sørensdatter og tok fatt i et mulig spor som jeg fanget opp da jeg jobbet med Willum. Dette viste seg ganske snart å føre i riktig retning, slik at jeg fikk på plass Mette Kierstines slektsbakgrunn, i tillegg til at jeg fikk verifisert at ektemannen Willum faktisk har sin bakgrunn fra Foss og Ågedal:

 

Kirkebøkene for Halse sokn på slutten av 1700-tallet er ikke komplette, men de dekker fødselsårene til en del av Willum og Mette Kierstines barn, slik at fadderne til disse barna er dokumentert. Fadderne er gjennomgående fra omkringliggende gårder i Halse/Harkmark, men jeg bet meg merke i at én av fadderne til sønnen Peder, døpt 17. des. 1797, kom fra et annet prestegjeld. Han hadde lengre reisevei enn de andre, og jeg tenkte at det måtte være et slektskapsforhold som gjorde at han tok turen. Når han dessuten het Søren til fornavn, ante det meg at han kunne tilhøre slekten til dåpsbarnets mor, altså Mette Kierstine Sørensdatter. 

 

Den fadderen jeg bet meg merke i, var Søren Pedersen Smedsland, og dermed fant jeg frem til Grindheimsboka på http://www.bokhylla.no. Under Smedsland (Smittland), på s. 435, kan man lese at Søren Fredrikson Smedsland var gift med Anna Kierstina Christensdatter (her kjenner vi igjen fornavnet til Mette Kierstine og Willums eldste datter, som var utgangspunktet for denne tråden), og at de ved skiftet i 1775 bl.a. hadde en 16-årig datter ved navn Methe Kristina som senere ble gift med Willem Reyerson Waardal.

 

Da var det bare å finne frem til Vårdal i den samme Grindheimsboka, hvor man finner far til Willem Reyerson omtalt på s. 145: Reier Willumsen, gift med Torbør, og «bror til Ole og Jon Willumsøner og Asber». Navnene på hans tre oppgitte søsken stemmer helt overens med navnene på tre av barna til Willum Rejersen Foss, som også hadde en sønn kalt Reier, som vi vet, og vi kan dermed fastslå at sistnevnte Reier er far til den Willum Rejersen som ble gift med Mette Kierstine Sørensdatter fra Smedsland og som havnet i Halse. Hvorfor de havnet på Jaabek (og senere på Stie), har jeg ikke funnet ut av, men jeg er uansett ganske så sikker på at de rette slektslinjene nå er på plass. Riktignok vet vi at bygdebøker ikke er noen primærkilde og ofte inneholder feil, men her er det så pass mange kilder og data som peker i samme retning at jeg regner saken om Anne Kierstine Willumdatters aner som oppklart: Hun ætter fra Foss og Ågedal på farssiden og fra Smedsland på morssiden!

 

Mvh Otto

Endret av Otto Martin Christensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Otto Martin Christensen

Bare for å komplettere slektslinjen til Mette Kierstine Sørensdatter fra Smedsland (mor til Anne Kierstine Willumsdatter), som altså ble gift med Willum Rejersen og havnet i Halse: Hennes mor, gift med Søren Fredriksen Smedsland, var datter av Christen Knutsen Mørk fra Åsland i Åseral, og hun stammer således fra den trolig dansk-ættede Mørk-slekten som er utførlig behandlet i Tarjei Liestøl: Åseral. Gard og ætt, bd. 1 (1976). Det går dessuten diverse sidegrener opp til Nes (Gullestad og Sunde) og Hægebostad. Mor til Mette Kierstine Sørensdatter het for øvrig Anna Kierstine, og siden hennes mor i sin tur het Mette Kierstine, ser vi at disse to navnene alternerer gjennom flere generasjoner.

 

Far til Mette Kierstine Sørensdatter, Søren Fredriksen Smedsland, var på sin side eneste barn av Fredrik Olsen Smedsland og hans første hustru Anna Larsdatter. Anna var i sin tur datter av Lars Sørensen på Vestre Sveindal og hans hustru Karen, datter av Søren Schive, "den vise Bjellandspresten". Også en annen av Søren Schives døtre ble for øvrig giftet inn i den velstående delen av bondestanden (Rakel, som havnet på Ågedal). Herfra går det linjer bakover til Godtzen og Thrane. Dette er velkjent stoff som det ikke er nødvendig å gå nærmere inn på -- men nå har i alle fall spørsmålet om anene til Anne Kierstine Willumsdatter (utgangspunktet for denne emnetråden) blitt oppklart, og hun er grundig knyttet inn i sørlandsgenealogien. Takk til Elsa og Harald for gode innspill!

Endret av Otto Martin Christensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen
På 13.4.2017 den 21.32, Otto Martin Christensen skrev:

Kirkebøkene for Halse sokn på slutten av 1700-tallet er ikke komplette, men de dekker fødselsårene til en del av Willum og Mette Kierstines barn, slik at fadderne til disse barna er dokumentert. Fadderne er gjennomgående fra omkringliggende gårder i Halse/Harkmark, men jeg bet meg merke i at én av fadderne til sønnen Peder, døpt 17. des. 1797, kom fra et annet prestegjeld. Han hadde lengre reisevei enn de andre, og jeg tenkte at det måtte være et slektskapsforhold som gjorde at han tok turen. Når han dessuten het Søren til fornavn, ante det meg at han kunne tilhøre slekten til dåpsbarnets mor, altså Mette Kierstine Sørensdatter. 

 

Den fadderen jeg bet meg merke i, var Søren Pedersen Smedsland, og dermed fant jeg frem til Grindheimsboka på http://www.bokhylla.no. Under Smedsland (Smittland), på s. 435, kan man lese at Søren Fredrikson Smedsland var gift med Anna Kierstina Christensdatter (her kjenner vi igjen fornavnet til Mette Kierstine og Willums eldste datter, som var utgangspunktet for denne tråden), og at de ved skiftet i 1775 bl.a. hadde en 16-årig datter ved navn Methe Kristina som senere ble gift med Willem Reyerson Waardal.

 

Da var det bare å finne frem til Vårdal i den samme Grindheimsboka, hvor man finner far til Willem Reyerson omtalt på s. 145: Reier Willumsen, gift med Torbør, og «bror til Ole og Jon Willumsøner og Asber». Navnene på hans tre oppgitte søsken stemmer helt overens med navnene på tre av barna til Willum Rejersen Foss, som også hadde en sønn kalt Reier, som vi vet, og vi kan dermed fastslå at sistnevnte Reier er far til den Willum Rejersen som ble gift med Mette Kierstine Sørensdatter fra Smedsland og som havnet i Halse. Hvorfor de havnet på Jaabek (og senere på Stie), har jeg ikke funnet ut av, men jeg er uansett ganske så sikker på at de rette slektslinjene nå er på plass. Riktignok vet vi at bygdebøker ikke er noen primærkilde og ofte inneholder feil, men her er det så pass mange kilder og data som peker i samme retning at jeg regner saken om Anne Kierstine Willumdatters aner som oppklart: Hun ætter fra Foss og Ågedal på farssiden og fra Smedsland på morssiden!

 

Interessant tråd, som dukket opp etter et søk etter Smedsland (lenge siden siste søk, tydeligvis..), min mors fødested.

Kan ikke se at du nevner noe mer om denne Søren Pedersen Smedsland? Jeg er temmelig sikker på at dette må være lillebroren til min tiptippoldefar, Iver Pederson Smedsland.

Søren Pedersen (f. ca 1774) reiste til Mandal i ung alder, og bodde nok der da han var fadder - så det var nok ikke så langt å reise. Han ble kjøpmann som slo seg opp stort i Mandals borgerskap, og ble en rik mann. Han skal ha eid bl.a. 13 skip på det meste. Men han var bare en hårsbredd unna konkursen, som så mange på Sørlandet etter Napoleonskrigene, da han døde i 1827. 

På Vest-Agder-museet avd Mandal (Andorsengården) har de en oval silhuett i orange/svart av han og hans familie, som de bruker i en av brosjyrene sine.

Søren Pedersen var ikke i direkte nær slekt med dåpsbarnet til Mette Kierstine, da gården ble splittet i to rundt 1640, og de tilhørte hver sin grein. Men gode naboer var de jo, og Søren Pedersen var nok 4-menning med dåpsbarnet.

Skulle gjerne ha sett på det du har om disse etterkommerne. Det er en av de greinene jeg ikke har fulgt så mye opp, men jeg er alltid interessert i få tak i greiner fra Smedsland - og spesielt de med nålevende. 

Legger ved en slektskapstavle for dette.

Jeg har forøvrig også mangegreiner til/fra Foss, men har så langt ikke fulgt opp eventuell sammenfall av Willum fra Foss og Vårdal.

Slektskap Søren Pedersen Smedsland og Mette Kierstine Smedsland.pdf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Otto Martin Christensen

Hei, Bjørn, og mange takk for interessante opplysninger om Smedsland-folket! Ikke minst var det artig å få vite litt mer om Søren Pedersen og hans mangfoldige virksomhet i Mandal, og at han og familien til og med har fått status som brosjyremateriell på Vest-Agder-muséet i Mandal!

 

Du etterspør informasjon om linjer ned til nålevende etterkommere av våre felles Grindheims-aner, slik de går via Smedsland, og her har du den direkte linjen ned til meg selv: Tremenning til din direkte ane Iver Pedersen Smedsland, Mette Kierstine Smedsland, blir altså gift med Willum Rejersen, som etter alle solemerker var sønnesønn av Willum Rejersen Foss. De får datteren Anne Kierstine (født ca.1779 , død 1829), som gifter seg meg degn/lærer Peder Nielsen på Skeie i Harkmark. Peder og Anne Kierstine er mine 2x tippoldeforeldre. De får åtte barn, hvorav den nest yngste datteren Frederikke (1818-1899) gifter seg med Fredrik Torkildsen (1811-1883) fra Ås i Harkmark (sønn av Todne Fredrikdatter fra Ås og Torkel Pedersen fra Mæbø på Flekkerøy). Fredrikke og Fredrik bosetter seg i Kristiansand og får 6 barn, bl.a. Josefine Fredrikke (1852-1931), som først gifter seg med Gottfred Waldemar Corinth, som dør allerede 30 år gammel, i 1881. Disse får én datter sammen, med nålevende etterkommere. Josefine gifter seg deretter med Peter Zelius Petersen (1845-1931), som var byggmester og (fra 1902) overmåler i Kristiansand. De får fem barn, herunder sønnen Martin Petersen (1889-1965), min morfar, som gifter seg med Sigrid Kristine Schøpp (1888-1970), datter av Johann Gerhard Schøpp (1860-1915), kjøpmann og mineralvannsprodusent i Holbergsgate, og hustru Marie Pauline Christine Lochner (1868-1950), som begge var barn av tyskfødte immigrantfedre. Min morfar Martin er først ansatt som ingeniør ved Hunsfoss fabrikker i Vennesla, og avslutter sin ingeniørkarriere ved Nøsted bruk i Drammen. Han var for øvrig én av flere unge menn som var med og grunnla IK Start på stiftelsesmøtet 19. september 1905. Tre av barna til Martin og hans hustru Sigrid Kristine har nålevende etterkommere, inkludert meg selv og min bror, som er sønner av Martin og Sigrid Kristines yngste datter (som giftet seg med en mann fra Drammen — min far — med slektsrøtter i Vestfold og Sogn) , samt våre barn, som foreløpig er siste generasjon i denne nedadstigende linjen fra Smedsland!

 

Jeg har for så vidt litt informasjon også om andre slekts-forgreninger fra Mette Kierstine Smedsland. Gi beskjed dersom du ønsker tilgang til noe av dette.

 

Til slutt — siden jeg først har ordet — litt om forfedrene til Peder Nilsen Skeie, som altså var gift med datter til Mette Kierstine Smedsland: Hans farfars mor, Pernille Pedersdatter, var datter av Peder Olsen på Østre Farestad i Halse. Han var i sin tur sønn av Ole Madsen på Kige og Apelone Rasmusdatter fra Toftenes. Jeg opprettet her på forumet et eget emne (lenke) med noen spørsmål relatert til Peder Olsen for ikke så lenge siden, men har enn så lenge ikke fått noen respons på innlegget. Om du eller andre som leser dette har informasjon eller idéer som kan bidra til å kaste lys over de spørsmålene jeg stiller der, er jeg mer enn takknemlig.

 

Mvh Otto
 

Endret av Otto Martin Christensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Takk for svar :-)  Må bruke litt tid til å gjennom alt.

 

Her er forresten bildet av Søren Pedersen Smedsland m familie: 

https://www.nb.no/items/3f6b164b785fefd4820c15c2d8079b72?page=93&searchText=mandal bys historie

 

Har kikket litt gjennom notatene mine, og fant dette fra foketellinga i 1801 :

Sitat

I folketellingen 1801 for Mandal står det at han er krambokarl og bor hos Giert Torrisen Giertsen, commissionar og kjøpmand. Han må ha vært en riktig kakse, med egen skriverkarl, en "næger og opvarter', husholderske + ca 20 tjenestefolk av ulike slag!

 

SørenPedersenSmedslandFam-Silhouette.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jarl B Haagensen

Om Peder Farestad: Jeg har registrert at Ole Madsen først var gift med en Else Pedersdatter Kige

fca. 1615. Det skulle løse med navneproblemet med barna Else og Peder.  I tillegg tror jeg det finnes en Peder Ytre Farestad fca. 1560 +ca.1627, med barna Gunder og Anne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Otto Martin Christensen
1 time siden, Jarl B Haagensen skrev:

Om Peder Farestad: Jeg har registrert at Ole Madsen først var gift med en Else Pedersdatter Kige

fca. 1615. Det skulle løse med navneproblemet med barna Else og Peder.  I tillegg tror jeg det finnes en Peder Ytre Farestad fca. 1560 +ca.1627, med barna Gunder og Anne.

 

Mange takk for dette innspillet, Jarl. Det du skriver forklarer flere ting jeg har lurt på, med utgangspunkt i følgende resonnement:

 

De to yngste sønnene til Olle Madsen Kige, Lauritz og Rasmus, er født når han er hhv 70 og 72 år gammel, etter hans egen og sønnenes oppgitte alder i fogdemanntallene fra 1664 og 1666 å dømme, en alder som for Olles del samsvarer helt med oppgitt alder i sogneprestens manntall fra 1664. Aldersangivelsene i disse manntallene kan vel være ganske så omtrentelige, bl.a. på den måten at eldre personer ofte blir notert med høyere alder enn det de faktisk har. Dette kan også være tilfelle med Olle, men det er likevel påfallende at det er helt sammenfallende aldersopplysninger om Olle i alle de tre manntallene fra 1660-årene. Det samme gjelder f.eks. ikke sønnen Peder, som blir oppgitt å være 22 år i fogdemanntallet fra 1664, mens han i sogneprestens manntall fra samme år blir gitt en alder på 19 år. Men Peder er nok uansett født innenfor første halvdel av 1640-tallet. Ut fra opplysninger om søstrene Else, Svane og Ingeborg i diverse skifter, er det lite sannsynlig at disse ble født før Peder. Dermed er det sannsynlig at Olle Madsen giftet seg med Apelone Rasmusdatter rundt 1640. Aldersangivelsen i alle de tre manntallene fra 1660-tallet tilsier at han er født ca. 1586, hvilket skulle bety at han var over 50 år da han giftet seg med Apelone. Så lenge ville neppe en mann som Olle vandre rundt som ungkar, har jeg tenkt.  På denne bakgrunn har jeg antatt at enten aldersangivelsen i manntallene bommer grovt, eller at ekteskapet med Apelone ikke er Olles første. Hvis vi går inn i odelsmanntallet for Mandal len fra 1624, får vi en pekepinn på hvilket av disse alternativene som er mest sannsynlig: «Olluff Madzsøn Kiige», med odel i Østre Farestad og Landøy, står der angitt med 1570 (!) som fødselsår. Jeg ser ikke bort fra at dette er en transkriberingsfeil, siden manntallet kun er tilgjengelig i transkribert versjon her på Digitalarkivet, så vidt jeg kan se. Uansett indikerer dette at den høye alderen til Olle/Olluff Madzsøn på Kige som oppgis i manntallene fra 1660-årene neppe er så gal likevel. Dette indikerer i sin tur at ekteskapet med Apelone ikke er hans første. Siden det bare er felles barn med Apelone som oppgis i Olles dødsskifte fra 1668, har i så fall det første ekteskapet vært barneløst, eventuelt vært uten gjenlevende arvinger ved Olles død. Siden Olles første sønn med sin andre hustru Apelone blir oppkalt den første hustruens far, er det sannsynlig at ekteskapet med Else var barnløst, og at det navnet som normalt hadde blitt brukt på sønn nr. 2 i ekteskapet med Else, blir brukt på den første sønnen i ekteskapet med Apelone, som et minne om Else og hennes familie, og som en erstatning for den etterkommeren de ikke fikk; mens Olle venter med å bruke navnet  til sin egen far på sønn nr. 2 med Apelone (et navn han normalt ville ha brukt på sin førstefødte sønn). Samtidig blir hans første datter med Apelone, Else, oppkalt etter Olles avdøde hustru, i pakt med en vanlig navneskikk, etter det jeg har skjønt.

 

For øvrig fremgår det helt klart av skiftene etter både Olle og Apelone at Peder og Else -- i tillegg til Mads, Rasmus, Lauritz (Lars), Ingeborg og Svane -- er deres felles barn. Dette bekreftes dessuten av at Peder oppkaller tre av sine barn -- Bent, Svane og Apelone -- etter morens slekt, mens Else også bruker Svane-navnet på en av sine døtre i ekteskapet med Peder Pedersen Svennevig. I det hele tatt kan vel de særegne kvinnenavnene Svane og Apelone ansees som temmelig spesifikke slektsmarkører på denne tiden: Etter min erfaring, fremstår Agder-kvinner som bærer disse navnene på 16-1700-tallet så godt alltid som etterkommere av Apelone Vig og Bent Nielsen (hvis bestemor het Svane, som kjent) -- i særdeleshet dersom de brukes i samme søskenflokk (og noen ganger til og med sammen med Bent, slik vi ser i barneflokken til Peder og hans hustru).

 

Har du for øvrig en kilde hvor det fremgår at Olle Madsen Kige først var gift med Else Pedersdatter?

 

Mvh Otto

Endret av Otto Martin Christensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.