Gå til innhold
Arkivverket

Delt odelsrett med eldre søster


Geir Maribu
 Del

Recommended Posts

Tre år etter at faren døde ble det tinglyst en erklæring om at sønnen som da var 33 år og søsteren på 35 år var eneste arvinger til gården Dette var i 1893. Det var ingen andre søsken i live, kun disse to. Dette synes jeg var litt merkelig. Er det ikke automatikk at sønnen har odelsretten og arver gården? Hvorfor da denne erklæringen? Eller legger jeg for mye i dette, at dette ikke har med odelsrett å gjøre men kun en formell stadfesting av arverett uten at det rokkes ved sønnens odelsrett.

Kan årsaken ligge i at sønnen ble ansett som ikke skikket til å driver gården. At det var grunnen til erklæringen om de to som eneste arvinger, dvs at søsteren var tatt med i denne erklæringen.

Jeg er litt sikker på dette. Kan noen hjelpe? Finnes det andre eksempler på lignende?

Sju år seinere selges gården. Da er det enken, sønnen og datteren som står som selgere. Kan noe av årsaken ligge her at de ved den nevnte erklæringen skulle sikre at både sønn og datter fikk deler av salgssummen?

Både erklæring om arv og om salg er funnet i aktuelle panteprotokoller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du skille mellom arverett og odelsrett. Bror og søster har lik arverett, men bror vil ha bedre odelsrett enn søster.

 

Bror og søster skulle arve like mye. Hvis eiendommen utgjorde halvparten eller mindre av boets netto verdi, kunne selvfølgelig bror arve hele eiendommen og søster arve andre verdier, men oftest ville både bror og søster arve en del av eiendommen.

 

Så ville den med best odelsrett ha rett til å innløse medarvingers eierparter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppklarende svar når det gjelder å skille mellom arverett og odelsrett. Men det er fortsatt ting jeg ikke forstår her. Hvorfor måtte det tinglyses en erklæring om like arverett? Det var vel ikke nødvendig siden loven ga søsken like arverett. Kan det ligge noe annet bak her, noe om skikkethet, pengemangel eller lignende. Gården ble solgt etter sju år. Kan det ha noe med at broren ikke hadde nok midler til å kjøpe ut søsteren? Det blir selvsagt bare spekulasjoner dette. Men dersom noen har lignende historier/erfaringer så vil jeg gjerne vite. Jeg har jo hørt om tilfeller der både pokerspill og fyll har ført til at man måtte gå fra gård og grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du ikke lenket til erklæringa, så jeg har ikke lest den ...

 

Men hensikten her er nok å få fastslått at det ikke var andre arvinger enn disse to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var dette for å unngå at mulige såkalte "uegte" barn i ettertid kom og gjorde krav på arv?

Endret av Geir Maribu
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan kanskje tenkes, men det er ikke godt å si.

 

Barn født utenfor ekteskap hadde for øvrig ikke arverett etter far på denne tida, med mindre faren hadde tinglyst deres arverett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.