Gå til innhold
Arkivverket

Jordegodsparter ført i skattelistene i 1615/17 ikke gjenfunnet i 1612?


Erik Bjune
 Del

Recommended Posts

Hei!

Jeg har et slags kilde-/metodespørsmål;

 

Om et sett av jordegodsparter er ført opp under en jordeiende bonde i Odelsjordeboken 1615 og Jordeboka 1617, men man ikke finner noen av disse partene vedr Landsskatten 1612 hos samme bonde eller noen andre jordeiende bønder i samme prestegjeld, kan det da fattes en "automatikk" om at partene i 1612 må ha tilhørt utenbygds folk?

 

Et annet eksempel innenfor det samme er om man finner så og så mange bondeeide parter vedr en spes gård i 1615 og 1617, men de ikke kan gjenfinnes i samme prestegjeld i 1612, vil det da være samme, at det på det tidspktet må ha tilhørt utenbygds?

 

Eller kan ikke "jordeiende bønder" innen et prestegjeld tolkes så bokstavelig i skattelistene (at det kun er de som eier parter, innenbygds som utenbygds)?

 

(jeg tror man kan se bort i fra at Kronen, prest, kirke, adel m.a. var inne i bildet i dette tilfellet, ...evt kun som pantegods)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er slik at en person kun nevnes i Landskatten hvis han eide over en viss mengde gods. Et eksempel fra Røyken: Ved Landskatten 1622 opplyser fogden at Trond Kjekstad har pantsatt sitt odelsgods til herr Thomas (Laugessøn) i Oslo, Trond Claussøn, Rådmann i Oslo, Hans Heggedal i Asker, Guldbrand Kjekstad og Hans på Nordre Heggum i Røyken, slik at han ikke lenger har nok gods å skatte av.  https://media.digitalarkivet.no/view/76305/70

 

Et annet eksempel fra Røyken. Reier Flater oppføres med gods i Flater ved Landskatten 1612, 1614 og ved Jordeboka 1615. Ved Landskatten 1618 står det at Reier Flaters gods er skiftet og kommet til de rette arvinger og heretter skatter med leilendingene. https://media.digitalarkivet.no/view/76290/367

Endret av Roger Fossum
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er riktig som Roger Fossum skriver; man måtte ha en viss mengde eiendom for å bli skattlagt som odelsbonde. Hvis man eide mindre, ble man skattlagt som leilending. På den måten fikk fogden inn et minimumsbeløp fra hver skattyter. Man kan med andre ord regne med at det i ei bygd var mer bondeeie enn hva landskattene gir beskjed om, men da selvsagt småparter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, ...jeg var vel litt "redd for" at noe sånt kunne være forklaringen:)

 

Men dog, i hvert fall vedr første del av eksemplet mitt, så kan man håpe på at det var velstående folk som hadde disse partene samlet også i 1612, og at de da også kan ha hatt flere parter, og derav eide nok samlet til å ville stå i en slik skatteliste, i et eller annet prestegjeld hvor det måtte være....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.