Hva gjorde kirken for de som ble "savnet på havet"

[Hans Egil Hansen]

Jeg fikk ett spørsmål her fra en gammel historieinteressert: Hva gjorde kirken for de som ble "savnet på havet"? Når hele seilskip gikk ned og mannskapet druket. Gjorde kirken noe? Ble de overlatt til sin våte grav? Jeg vet at det ble gjort mye for å sokne etter folk som var druknet og at når en ukjent drev i land så gjorde de mye for å finne ut hvem det var osv. Men er det noen som har sett noe mer en det? Jeg vil tro at ved båter som var savnet så ble de nevnt i kirkebønnen, men har aldri sett noe om dette. 

[Ivar S. Ertesvåg]

Svaret er noko avhengig av årstal/hundreår....

 

Eg held på å skrive av kyrkjebøkene 1731-1788 for Herøy prestegjeld (Herøy, Sande, Rovde) på Sunnmøre, der drukning var den vanlegaste dødsårsaka for menn/gutar over 15 år. Dei fleste av desse kom ikkje i kyrkjegardsjorda.

 

I mange tilfelle er det ført inn "gravfæsting" av folk som har kome bort på havet. I nokre tilfelle er det uttrykkeleg sagt at dei ikkje er attfunne, så det kan ikkje vere jordpåkasting.

Dvs at det må vere det som vert kalla likpreike:

Kristian Vs Norske Lov (1687), 2-10-1: "Præsterne skulle kaste Jord paa de Døde, naar de ere hensatte, eller i Jorden nedsatte, og dersom de have stunder, og ere bedne derom, skulle de paa Prædikestolen holde en Prædiken og Formaning af Guds Ord til Folket, ...."

 

 

[Torbjørn Igelkjøn]

Her er eit par eksempel frå mitt eige slektstre:

 

1841: Sogn og Fjordane fylke, Dale, Holmedal, Guddal i Fjaler (Ytre Holmedal), Ministerialbok nr. A 6 (1835-1884), Døde og begravede 1842, Side 331
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050818031312

(Når det gjaldt dei som drukna 7/11 så kantra dei på heimvegen etter å ha vore til kyrkje i Holmedal på andre sida av fjorden).

 

1860: Sogn og Fjordane fylke, Dale, Holmedal, Guddal i Fjaler (Ytre Holmedal), Ministerialbok nr. A 12 (1854-1887), Døde og begravede 1860, Side 15
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050811020016
"Alle disse omkom på Søen under Vinterfisket i Kin, da Baaden i Snetykke drev ind paa en Brænding".

 

I begge tilfella legg ein merke til at det ikkje står nokon gravferdsdato, så desse fekk ei "våt" grav. Men korleis slike tilfelle vart markert i kyrkja er eit godt spørsmål som ikkje eg kan svare på.

Endret Mai 3, 2017 av Torbjørn Igelkjøn

[Tore Kristiansen]

I dag finnes det en egen liturgi for "begravelser" eller minnestunder for dem som ikke er funnet.

Jeg overværte en slik en St. Hansaften for 7-8 år siden ved Åsskard kyrkje. Da reiste de en minnestein over alle dem fra Bøfjorden som hadde omkommet på havet, og som ikke var blitt gjenfunnet. (Fått ei våt grav.) Presten forklarte før han begynte, at den vanlige liturgien som brukes ved begravelser ikke ble brukt ved slike anledninger, men at kirka hadde en egen liturgi til dette. (Det var tydelig at presten ikke var så godt kjent med denne, siden han ofte kikket ned i boka si.)

 

Kanskje de hadde noe lignende tidligere også?

[Ivar S. Ertesvåg]

10 hours ago, Tore Kristiansen said:

Kanskje de hadde noe lignende tidligere også?

 

Eg har sett etter i "Alterbog 1688" ("Forordnet Alterbog udi Danmark og Norge" ved Hans Bagger, Kph. 1688) og

Kyrkjeritualet 1685 ("Danmarks og Norges Kirke-Ritual", 1685) med revisjon 1761,

attgjeve i lett modernisert språkdrakt her: http://lutherdansk.dk/Web-Kirke-ritualet 1685/Web-Kirke-ritualet 1685/Kirkeritualet web-udgave.htm

(1761-revisjonen er litt meir enn halvegs nedover på sida).

Eg kan ikkje finne noko om dei som kom bort på havet - bortsett frå at likpreike tydelegvis (iallfall i praksis) var eit mogeleg tiltak.

 

I Noreg galdt desse i hovudsak fram til slutten av 1880-talet, men med ein del tillegg.  (Det kan tenkjast, utan at eg veit det, at eit slikt tillegg galdt

"våte graver".)

Alterboka 1920 har fått eit avsnitt om jordferd på havet, altså dei som døde om bord i skip langt til havs; http://www.nb.no/nbsok/nb/10c7c6876947c34a8d146646205a1a25?index=1#163 Men det er framleis ikkje noko om dei som kom bort på havet.

 

 

 

 

[Ivar Moe]

Kirken gjorde nok ikke stort. Det var jo stort sett fattigfolk som omkom på sjøen.

 

Nordpå spesielt omkom det ufattelig mange mennesker. Som igjen må ha medført ufattelige tragedier. Noe som denne minneboka over " Tjøttafjæringer omkommet på sjøen" vitner om.

http://www.nb.no/nbsok/nb/8849838eadc1d8b6fe75012177142530.nbdigital?lang=no#0

 

Mvh

Ivar

[Ivar S. Ertesvåg]

1 hour ago, Ivar Moe said:

Kirken gjorde nok ikke stort. Det var jo stort sett fattigfolk som omkom på sjøen.

 

 

... og dette er noko du har stor kunnskap om?    - eller er det helst eigenproduserte fordommar du framfører?

 

Eg trur ikkje vi treng lage "konkurranse" mellom landsdelane....

 - men den tilsvarande lista i "Folk ved havet - fiskarsoge for Sunnmøre og Romsdal", er på 150 sider, 28 av dei for Herøy prestegjeld.

http://www.nb.no/nbsok/nb/146078288a545548b15e06c38c5d93e5?index=20#383  (men eg ser det er ein del bortkomne som manglar i lista...)

Endret Mai 4, 2017 av Ivar S. Ertesvåg

[Hans Egil Hansen]

Takk til alle konstruktive svar. Slik jeg tolker det så "gjorde" kirken noe. Spørsmålet ble stilt meg av en eldre historieinteressert herremann. Nå kan jeg gi ham ett godt og utfyllende svar.