Gå til innhold
Arkivverket
Reidar Bringedal

Fritak for ekstraskatt. Kvegskatten fra 1657.

Recommended Posts

Reidar Bringedal

Bondelensmannen Johannes hadde frtak for skatt etter skattematrikkelen 1647. Han var største eier av gården han satt på og var enebruker i 1640¨årene.

Kvegskatten i 1657 lister opp Johannes som eneste bruker og han har en buskap som tyder på at han er enebruker av gården, navnet på brukeren er kun Johannes.

 

Bygdebokforfatteren konkluderer med at brukeren Johannes i 1647 var lensmann og hadde skattefritak og det er rett for det er ført i manntallet. Han konkluderer videre med at dette fritaket galt også i 1657 og innfører en ny Johannes som bruker, ved siden av Johannes lensmann. Jeg kan ikke se at dette er mulig,  og står det noen plass at en bondelensmann hadde fritak fra ekstraskatten i 1657??

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Håvard Moe

Eg har ikkje sett nokon oversikt over kva for skatter lensmennene fikk fritak frå og ikkje. Historisk leksikon nemner skattefritak for heimgarden, men ikkje nærare spesifisert:

 

"Utover i 1600-årene fikk lensmannen innrømmet visse særrettigheter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. Men det tok lang tid før dette privilegiet fikk landsomfattende utbredelse. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også innrømmet tiendefrihet. Lensmannen ble også ofte sammen med en av sine sønner fritatt for utskrivning til militærtjeneste. Denne indirekte, eller negative, avlønningsmåten var dominerende i forholdet mellom styringsverket og lensmannen til langt utpå 1700-tallet."

 

Det ser òg ut til at det kan variere i kor stor grad fritaket vart gjennomført. 

 

Tillegg:

Skattefritak for lensmannen er nemnt ved kongebrev av 28. juli og 3. august 1646 (N.R.R. b.6, s.443 og 449) for Råbygdelaget, Nedenes og Mandals

len. Her heiter det at bondelensmennene på disse steder skal ha sine gårder skattefri "lige med andre bondelensmænd udi Norge"

(Olafsen, 1930, s. 38)

 

Endret av Håvard Moe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Du kan vere heldig og finne nokon som veit dette.... - men det er neppe så mange som veit dette svaret, og dei få les kanskje ikkje dette forumet.

 

Då må du kanskje finne det ut sjølv. Det finst venteleg eit skattebrev eller kunngjering av skatten.

Eg ville ha byrja med skatteprotokollen. Brevet kan vere ført inn først der (for futedømet).

Dersom ikkje, ville eg sett etter i Tingboka. Slike brev vart leste opp på tinget, og kan vere ført inn som referat ved det tinglaget i sorenskriveriet/futedømet

som først hadde ting (og så berre vist til i referata frå dei andre tinga).

Endeleg finst det heilt sikkert ein kopi i eit sentralarkiv, men dette er neppe skanna (i motsetning til Tingboka).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Bringedal

Takk for svar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×