Gå til innhold
Arkivverket

Hvor mye er? måleenheter på 1600-tallet


Cecilie Simon
 Del

Recommended Posts

Hei!

Jeg prøver å forstå eiendomsoverdragelser på 1600-tallet, men sliter med disse måleenhetene og sammenhengen mellom dem. Hver gang jeg føler jeg har fått "taket på det", har jeg visst ikke det allikevel. Dette er det jeg (tror) jeg forstår:

1 skippund = 20 lispund

24 merker = 1 bismepund

1 bismebund = 3/4 lispund altså 5 bismepund = 4 lispund?

1 hud = 5 skinn?

Hvordan er forholdet mellom pund og lispund?

og huder og lispund?

1 fjerding er det 1/4 av gården eller 1/4 av noe annet (f. eks 1/4 av 1 skippund)?

 

Cecilie

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måleenhetene du viser til er mål på landskyld, dvs. hva en brukeren av en gård skulle betale in årlig leie. Landskylden ble også brukt som et mål på størrelsen og verdien av gården når den skulle selges eller skatt skulle utlignes. Så de huder og pund, eller våger fisk osv., står ikke egentlig til hverandre, de er forskjellige måter å utrykke landskylden til gårder.

 

Jeg tror denne lenken er oppklarende:  https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Landskyld

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Landskyldenheter for korn:

1 skippund tunge ("tungt korn") = 4 fjerdinger  = 20 lispund (tunge)

1 lispund = 4 remål = 16 ringsmun

1 tønne malt = 12 settinger

Huder:

1 hud (kuhud) = 12 skinn (kalveskinn) = 48 skinnklinger

Smør:

1 bismerpund = 24 (bismer)merker

3 bismerpund = 1 laup smør

Omregning til Skippund tunge:

1 skippund = 2 huder = 3 bismerpund smør = 2 tønner malt

 

mvh jan w

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det viktig å vere nøye og trø varsamt....

 

Ulike måleiningar for same storleik kan samanliknast, og høvet kan vere fast,  eller det endre seg med tid og stad.

Mark og pund er begge måleiningar for vekt, og lenge var 24 mark = 1 pund; likeins er skippund og lispund einingar for vekt, og kan reknast om til kvarandre.

 

Tønne og setting er begge volummål, og det kan gå eit visst tal av det eine på det andre; dette kan endre seg med tid og/eller stad, evt. vere fast over lang tid.

Eit (lis)pund av noko kan vere like mykje verd som ei tønne av noko anna; men dette vil endre seg utan at måleiningane endrar seg.

 

Kuhud og kalveskinn er ulike ting. Ein kan observere at til ei viss tid er t.d. 5 eller 12 av det eine verd like mykje som det andre; men dette kan endre seg.

 

Dvs at Jan si omrekning sikkert er rett - for ei viss tid på ein viss stad; men vil like sikkert vere feil ei anna tid på same stad eller på ein annan stad til same tid.

 

"Fjerding" (fjordung) er kort og godt ein firedel; brukt oftar om somme ting enn om andre. Dei som brukte uttrykket i kjeldene gjekk ut frå at lesaren ( altså du, i ditt tilfelle) utan vidare forstod kva det var firedel av.

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finner også i "ordbok for slektsforskere" av Terje Tetmo(utgitt 1997): 1 bismerpund var 12 skippund, og 5,98 kg . Et lispund var 7,97 kg 

Fjerding var 1/4 skippund, og utgjorde ca 35-46 kg. 1 våg var 17,94 kg, men i andre kilder har jeg lest at det var 18,52(tror det var forskjell

ut fra hvor man befant seg i Norge her). Så har jeg også sett at en tønne kunne være 139 liter, men har også sett 144 liter(tar akkurat 

dette etter hukommelsen da) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Takk alle sammen. Det som i alle fall kommer frem er at jeg forstår hvorfor jeg er forvirret :)
For dette er jammen ikke enkelt!

 

Cecilie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.