Gå til innhold
Arkivverket

"Ta tilbake sitt gamle slektsnavn" - Hva trengtes av beviser?


Alf Kristian Andreassen
 Del

Recommended Posts

Har funnet noen perifere slektninger som tidlig på 1900-tallet fikk tillatelse til "å ta tilbake sitt gamle slektsnavn". Jeg synes disse mine fjerne slektninger har bommet grovt i antagelsene om sine opphav og lurer derfor på hvilke krav myndigheter har satt til bevisførsel for å få lov til å endre sine slektsnavn. Finnes slik korrespondanse i de statlige arkiver, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg trur det skal finnast ein stad - men du har nok rett i at det er mykje rart i mange av desse namnebyta, og "sosietetsfaktoren" har nok vore høg. For kven sitt namn skulle ein ta? Døme: Bygdefolk som kom til Bergen, nytta gjerne patronymet som etternamn, slik at Jens Nilsen Bø stort sett ville vere Jens Nilsen i offentlege samanhengar. Seinare fekk han då gjerne sonen Knut, som då gjerne vart kalla Knut Nilsen, og så var Nilsen innarbeidd og i bruk i dei neste generasjonane.  Men så svinga pendelen tilbake, og -sen-namna vart lågstatus. Folk leita etter "slektsnamnet" sitt, og det fyrste dei møtte på, var Bø...kjedelege greier...men kona til Jens var fødd Sidensvans - DET vil vi ha..

 

 

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev at "disse mine fjerne slektninger har bommet grovt i antagelsene om sine opphav". Det var kanskje litt bombastisk uttalt fra min side, når den ene (født på 1880-tallet) legger til grunn en av sine tippoldeforeldre ( i følge en anekdote i en slektsbok)  som opphav til sitt nyervervede og godkjente slektsnavn rundt år 1930. Altså hele 16 kandidater kan være den "skyldige"! Men meg bekjent er det ingen andre i samme slektsledd som ham selv som tok dette nye familienavnet.  

 

I en annen gren av mine fjerne slektninger fikk flere i en søskenflokk i 1918 Justisdepartementets bevilgning til å anta sitt nye familienavn. Kunngjøringene i Norsk Kunngjøringstidende beskriver ikke hvilket slektsledd det nye familienavnet kommer fra, men her kan man med litt velvilje forstå at det kan være en radbrekking av et gårdsnavn fra en av denne søskeflokkens oldeforeldre sin hjemstavn. 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Eg trur det skal finnast ein stad - men du har nok rett i at det er mykje rart i mange av desse namnebyta, og "sosietetsfaktoren" har nok vore høg. For kven sitt namn skulle ein ta? Døme: Bygdefolk som kom til Bergen, nytta gjerne patronymet som etternamn, slik at Jens Nilsen Bø stort sett ville vere Jens Nilsen i offentlege samanhengar. Seinare fekk han då gjerne sonen Knut, som då gjerne vart kalla Knut Nilsen, og så var Nilsen innarbeidd og i bruk i dei neste generasjonane.  Men så svinga pendelen tilbake, og -sen-namna vart lågstatus. Folk leita etter "slektsnamnet" sitt, og det fyrste dei møtte på, var Bø...kjedelege greier...men kona til Knut var fødd Sidensvans - DET vil vi ha..

 

 

Men kvifor skulle det ikkje vere kurant å ta namnet Sidensvans, sjølv om dette blir oppfatta som litt "finare", så lenge namnet har vore brukt av nokre i den nære familien? Eller er det berre mannslinja sine gamle slektsnamn ein skal gjere seg til talsmann for, anten desse er "fine" eller ikkje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Ottar Eliassen said:

Var dette før navneloven av 1923?  I så fall var mye "rart" brukt.

Søk på eks. "Tordenskjold".

Denne er født i 1903, Gift i 1947:  https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000000602098

 

 

Det kan hende ein skal passe seg litt så det ikkje vert "mykje rart" i kommentarfeltet også...

For dette "Tordenskjold" er eit førenamn, ikkje eit slektsnamn.

 

 

Til det første spørsmålet er det eit delvis svar her:

https://forum.arkivverket.no/topic/206711-navnebevilling/

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anita Aamo skrev:

Men kvifor skulle det ikkje vere kurant å ta namnet Sidensvans, sjølv om dette blir oppfatta som litt "finare", så lenge namnet har vore brukt av nokre i den nære familien? 

 

For så vidt, men dersom ein hoppar forbi både besteforeldre og oldeforeldre og tilbake til f.eks tipp-oldeforeldre, tykkjer eg ein - ja, kva skal vi seie? - historieforfalskar litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, her er eg einig. Vi har jo fleire døme på slike tilsynelatande merkelege namneval, t.d. det kjende slektsnamnet Moddy (eigentleg Moodie? ), tilhøyrande ein skotskætta familie som omtrent halve Sør-Troms stammar frå. No forsvann vel dette familienamnet ut av bruk på 1600-talet, såvidt eg veit, men nokre kreative personar ser ut til å ha "tatt" namnet som både mellomnamn/slektsnamn (og artisktnamn!) i våre dagar. 

Endret av Anita Aamo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Til det første spørsmålet er det eit delvis svar her:

https://forum.arkivverket.no/topic/206711-navnebevilling/

 

Tusen takk for tipset! Jeg har nå sendt en fyldig forespørsel til Arkivverket, så får man bare vente i spenning hva de eventuelt kan finne ut.  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.