Gå til innhold
Arkivverket
odd tømmerås

Den samiske befolkningen i Trondenes-bygdene Tømmeråsen-Munkholla-Steinnesset-Storvassbotn-Sørlia

Recommended Posts

odd tømmerås

jeg holder på å skrive slektshistorie for bygdene Tømmeråsen-Munkholla-Steinnesset-Storvassbotn-Sørlia i gamle Trondenes-Harstad. Det har bodd samer i disse

 

bygdene, uten tvil.  Jeg finner ingen i folketellinger. Ingen  i andre skriftlige kilder. Samene er en selvfølgelig del av slektshistorien for bygdene her.

 

Min farfar viste meg 2 bosettningsplasser og sa at det var 2 til. Den ene raserte Harstad Kommune ,Vannverket ca.1969 , den andre ble rasert av en bonde.

 

Jeg leverte til Trondarnes Distriktmuseum en metall-klump som ble klassifisert som metall-delen av et samisk bjørnespyd fra tidlig 1600-

 

Bygdene ble befolket av folk fra Øster-og Gudbrandsdal fra 1797 og fremover. Dessverre var mine forfedre med på å drive samene bort.

 

 

Finnes det noe som helst skriftlig om samene her , eller må jeg bare glemme  mine sambygdninger.

 

 

 

hilsen

 

Odd Einar Tømmerås 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Bragstad

Her har du "Antegnelser over Finnerne i Tronæs Menighed som ere over 12 Aar" fra 1763

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R68/L4845: Ekstraskatten Senja og Troms, 1762-1765, s. 58
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rk10041112050060
De stedsnavn du refererer til, kan jeg ikke finne, men de er kanskje skjult i betegnelsen "-mark" for eksempel Søevikmark (Sørvikmark) osv. Jeg finner også samer (finner) nevnt under Kvæfjord. Vet du om disse stedsnavnene var etablert den gangen, eller kom de med innvandrerne?

Jeg har hovedsakelig "forsket" på sjøsamiske steder i Ofoten, og her finnes opplysninger om samer (sjøfinner) helt tilbake til våpenmanntallet i 1609 og senere i lens- og amtsregnskapene (fogderegnskap). Kirkebøkene var også nøye med å anføre om noen var samer, til langt inn på 1800-tallet. Ville vært rart om ikke det samme var tilfelle på Hinnøy-siden.

Ser av matrikkelen for Kvæfjord 1838 at Nygård (Tømmerås) og Lyngmo (Munkholla) er rydningsplasser uten tidligere matrikulering og blir gitt matr.no 47 og 46 (som så blir forandret i matr.1886 til 72 og 73). RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 57
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061005000225
(Såkalte finnerydninger var umatrikulerte i Ofoten inntil siste halvdel av 1700-tallet, da "bumenn" etter hvert overtok.) I manntallet 1764 kalles disse stedene "finnesæder" i Trondenes, og de er verken benefisert eller kongens gods. RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R68/L4845: Ekstraskatten Senja og Troms, 1762-1765, s. 318
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rk10041112050325
 

Mvh.

Per Bragstad

 

Endret av Per Bragstad
Tilføyelse/utdyping

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×