Gå til innhold
Arkivverket
Ivar Moe

Skjøge står det i kirkeboka. Hvor/hvem fikk presteskapet denne informasjonen fra ?

Recommended Posts

Ivar Moe

Tenker.. rent generelt hvor kom slike opplysninger om foreldrene fra ?

I denne saken var det bra at slik informasjon var tilgjengelig, da mora var prostituert og faren notorisk kriminell.

 

Dette var i Bergen i 1898.  Barnet ble overlevert til fadder. (Kan ikke se at det er familie)

 

Var det dåp inn-melder som gav slik informasjon ?

 

Kontakt mellom kirke og politimyndigheter ?

 

Familie ?

 

Andre ?

 

Kjekt om noen vil dele synspunkter om dette

 

Mvh

Ivar

 

 

Endret av Ivar Moe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Presten har neppe gjort seg umak med å føre referanseliste i noko tilfelle. Så då vert det vanskeleg å gje heilt sikre svar, både individuelt og generelt.

 

Akkurat i dette tilfellet kan det verke som om det er noko "alle veit". Sannsynlegvis vil du finne att barnet i den tids velferdsordningar (fattigstellet).

Prestegjelda var ikkje større enn at presten (og ganske mange andre) nok på ulikt vis fekk vite om kven som dreiv med kva slags synder.

 

Elles førte vel politiet og helsevesenet register over dei prostituerte i dei større byane.

På 1800-talet (og det meste av 1900-talet) flaut opplysningar nokså fritt mellom ulike etatar og organ.

(OG: kyrkjeboka var meint som informasjon frå ein prest til seinare bruk i embetet, altså for presten sjølv eller ein etterfølgjar.

Det var ikkje tanken at kven som helst - som meg og deg - skulle lese det dei noterte.)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Moe

Takk for svar Ivar.

 

Da var det vel omtrent slik jeg så det for meg. En annen mulighet er vel kanskje at faren har stilt spørsmål om dette var hans barn og dermed har moras næringsvei blitt belyst.

 

Ut fra slektsforskning så er jo dette  litt problematisk og reiser nye spørsmål.

 

Hvordan avgjorde man farskapssaker på denne tida, og da spesielt i en slik sak ?

 

Hvis "far" nektet for, eller var usikker på  om barnet var hans, ble dette registrert noe sted ?

 

Mvh

Ivar

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Det var nok ein del fedre presten (eller mora etter fødselen) ikkje såg så mykje til ..... Dette kan vere ein av dei.

 

Om farskapssaker: https://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Statsarkivet-i-Oslo/Nettartikler/Farskapssakene

Far (utanfor ekteskap) var den mora sa var far, så sant han ikkje møtte opp i retten innan ein viss first og avla eid på at han ikkje var det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sigbjørn Sandsmark

Og kunne ikke mora oppgi noen far,så skulle barnet ha Matronymikon.  For eksempel: Mariason.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg
55 minutes ago, Sigbjørn Sandsmark said:

Og kunne ikke mora oppgi noen far,så skulle barnet ha Matronymikon.  For eksempel: Mariason.

 

Kvar har du dette frå?

Det stemmer ikkje med Namnelova 1923, og ikkje med rundskrivet frå 1897.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Erling T. Endresen

Ivar moe, kan du legge ut lenke?  Det kunne jo være av almenn interesse å se dette notatet.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Moe
6 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Far (utanfor ekteskap) var den mora sa var far, så sant han ikkje møtte opp i retten innan ein viss first og avla eid på at han ikkje var det.

 

I 1898 som denne saken omtaler, så var det faktisk en politisak om far nektet sitt forhold til mora, ref. loven av 1892 som jeg finner i lenken lagt inn av Ivar E. i # 4.

Men vil jo anta at det tok noen år før slikt ble foretrukket praksis.

 

Sitat:

Privat politisak

 

Loven av 1892 innebar en prosessuell revisjon. Farskapssaker skulle ikke lenger anlegges som edssaker, men som private politisaker (§ 24), som var en meget praktisk form for rettsoppgjør. Prinsippene for rettsbehanlingen var å finne i forordning av 8.3.1799 ang. politi- og inkvisisjonssaker, som samtidig avgrenset mot de strengere regler i sivilprosessen. Rettergangen var skriftlig, og dommeren skulle søke all mulig opplysning om sakens sammenheng - "paa det at Retterne derved kan sættes i Stand til at bedømme med Vished, hvo der have Ret eller Uret, og hvo der er skyldig eller ikke". I de nye lovreglene kom dette konkret til uttrykk gjennom dommerens utvidete adgang til å innhente bevis, benyttelse av ekstrarett, kortere frister og det faktum at megling i forlikskommisjonen bortfalt. Partene fikk møteplikt og skulle normalt avhøres enkeltvis. Samlet utgjorde de prosessuelle endringer nye forutsetninger for en sikrere og hurtigere rettsavgjørelse, noe som bl.a. var en medvirkende årsak til at antall farskapssaker som ble bragt inn for retten etterhvert ble mangedoblet.

 

Til Erling, så vet jeg ikke hvor stor interesse akkurat denne dåpen har, det var nok mange slike.

 

Det eneste er kanskje notatet " Næringsvei skjøge" som kan se ut som er ført inn i ettertid.

 

 

Nr. 118

SAB, Sandviken Sokneprestembete, H/Haa/L0005: Ministerialbok nr. B 2, 1891-1901, s. 190
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050815020710

 

 

Skjøge var tydeligvis en yrkesbetegnelse, og dermed akseptert, selv om statusen nok ikke nådde de store høyder :)

https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052295008359

 

Ellers takk til alle som bidrar her

 

Mvh

Ivar

 

Endret av Ivar Moe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

(kanskje presten var en av kundene...)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

Klokkerboken

 

Det står Skjøge Marselia Olea Olsen.(Ser ikke ut som at det er ført inn i ettertid)

https://media.digitalarkivet.no/view/7174/218

Endret av Ann-Mary Engum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sigbjørn Sandsmark
7 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Kvar har du dette frå?

Det stemmer ikkje med Namnelova 1923, og ikkje med rundskrivet frå 1897.

Mener det står i "Norsk Lovsamling" for Folk på landet. inneholdende Love,Forordninger,Reskripter,Departements-skrivelser m.m. indtil Aaret 1875. Utgitt  af Otto B. A. Aubert. Christiania.Forlagt af Alb.Cammermeyer. 1875.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg
15 minutes ago, Sigbjørn Sandsmark said:

Mener det står i "Norsk Lovsamling" for Folk på landet. inneholdende Love,Forordninger,Reskripter,Departements-skrivelser m.m. indtil Aaret 1875. Utgitt  af Otto B. A. Aubert. Christiania.Forlagt af Alb.Cammermeyer. 1875.

Altså her:  http://www.nb.no/nbsok/nb/a439f3ca5ba3143b0f61451a32d3840a?index=24#0

- men kvar då?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sigbjørn Sandsmark
1 time siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Sliter med å finne rundskrivet. Men det henger sammen med 19 mars 1873. Skr. fra Kirke-Departementet,om at en Sognepræst,når en Moder ved Begæring om sit uægte  Barns Daab oppgiver flere Personer som Barnets Fædre og ikke drister sig til at  oppgive  en Enkelt som Barnefader,bør anføre  samtlige som som Barnets Fædre nevnte Personer i Ministrialbogen,uden at paatage sig at øve noget skjøn i saa hensende.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.