Gå til innhold
Arkivverket

Tog Livet af sig selv ved at styrte sig udi et Vand. Er ikke jordefæstet, da ingen Bevilling er forevist


Ivar Moe
 Del

Recommended Posts

Jeg kjenner noe til problematikken rundt selvmord/begravelse i hellig jord etc

 

Men dette med Bevilgning vekket min nysgjerrighet.

 

Hvem kunne utstede bevilgning slik at vedkommende ble jordfestet ? Og hva måtte en slik bevilgning inneholde ?

 

Denne saken er fra Hordaland i 1832

 

Mvh

Ivar

 

 

Endret av Ivar Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Jon Mamen said:

Bevilling og bevilgning er to helt forskjellige ord.

 

Nei, tvert om. Det er det same ordet.

Å skilje det i to stavemåtar med ulike tydingar er eit nymotens fenomen i bokmål.

 

Korkje dansk  http://ordnet.dk/ods/ordbog?entry_id=426088&query=bevilgning&hi=Bevilgning

eller (ny)norsk http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+løyve&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk

har dette skiljet.

Ikkje svensk heller  http://www.saob.se/artikel/?seek=bevillning&pz=6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

18 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Nei, tvert om. Det er det same ordet.

 

Nå skrev hverken Ivar Moe eller Jon Mamen på dansk, nynorsk eller svensk, så da burde Kunnskapsforlagets "Norsk ordbok" være et mer relevant oppslagsverk:

 

bevilgning: det å bevilge

 bevilge: etter vedtak stille penger til rådighet

bevilling: tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en bestemt virksomhet; konsesjon

 

Når man har forskjellige ord for forskjellige fenomener, er det fint at man bruker dem. Dermed nyanseres språket, og man unngår tvetydigheter.

 

Endret av Tore S. Falch
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norske lov 2-10-4 står å lese, i kapittelet «Om Præsters Embede med Lig»:

«De maa ej kaste Jord paa, eller holde Ligprædiken over nogen, som for sin Misgierning er bleven rettet, eller har myrt sig selv med Villie, eller er bandsat og ikke afløst, eller er dømt til Mindre Mand, førend Øvrigheden og Sagsøgeren er tilfreds stillet.»

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til Ivar og Knut for oppklarende opplysninger.

 

Vedrørende det språklige så overlater jeg det til dere andre :) Men ser at språkrådet har sagt noe om betydningen av ordene Bevilling og Bevilgning.

 

 

 

Bevilling, bevilgning

 

Kan Språkrådet forklare meg forskjellen mellom bevilgning og bevilling? Begge ordene ser ut til å komme av det samme tyske verbet.

Svar

Når myndighetene gir en tillatelse til å drive en viss virksomhet, er det en bevilling (eller et løyve). Bevilgning er derimot tildeling av penger. Det kan derfor bare hete økte bevilgninger (nynorsk: løyvingar).

Om en tillatelse fra myndighetene kalles bevilling, løyve, lisens eller konsesjon, varierer. På nynorsk heter all tillatelse tradisjonelt helst løyve, jf. skjenkjeløyve. Løyve brukes også i bokmål, som i drosjeløyve.

G = penger

Hva heter bevilgning på nynorsk, da? Jo, løyving. Men hvordan skal man huske når det er riktig med det ene eller det andre ordet? Kanskje slik: Der vi finner mest g i hvert par (bevilGning kontra bevilling og løyvinG kontra løyve), er det penGer inne i bildet.

Etymologien

Bokmålsordene stammer fra lavtysk, fra bewillen eller bewilligen med betydningen ‘gå med på, samtykke i noens vilje’. Det første verbet er nærmest knyttet til å ville, det andre til adjektivet villig.

De innlånte variantene har tidligere blitt brukt mye om hverandre, men etter hvert har de fått klart atskilte bruksområder i norsk. Det er ikke så rart at de ofte blir blandet sammen. I dansk, som vi har delt ordene med, finner vi ikke igjen betydningsskillet. Og i svensk er det hele blitt til bevilja, som brukes litt annerledes enn de to norske ordene.

 

 

Mvh

Ivar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Tore S. Falch said:

 

 

Nå skrev hverken Ivar Moe eller Jon Mamen på dansk, nynorsk eller svensk, så da burde Kunnskapsforlagets "Norsk ordbok" være et mer relevant oppslagsverk:

 

bevilgning: det å bevilge

 bevilge: etter vedtak stille penger til rådighet

bevilling: tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en bestemt virksomhet; konsesjon

 

Når man har forskjellige ord for forskjellige fenomener, er det fint at man bruker dem. Dermed nyanseres språket, og man unngår tvetydigheter.

 

 

Spørsmålet galdt ei sak der ordet vart brukt i 1832.  Både bokmål og skiljet mellom beville/bevilge er monaleg nyare enn det.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Spørsmålet galdt ei sak der ordet vart brukt i 1832.  Både bokmål og skiljet mellom beville/bevilge er monaleg nyare enn det.

 

 

Ordet som ble brukt i 1832, var bevilling, jfr. temaets overskrift: "Er ikke jordefæstet, da ingen Bevilling er forevist". Her er ordet forøvrig brukt med den samme betydningen som det har idag, nemlig en myndighetstillatelse.

 

Trådstarters innlegg er skrevet nesten to hundre år senere, og om det ikke ble skilt mellom ordene bevilling og bevilgning dengang, har de forskjellig betydningsinnhold idag, jfr. Språkrådets kommentarer som Ivar Moe siterte i sitt innlegg. Jon Mamens påpekning var derfor helt på sin plass.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Tore S. Falch said:

 

Ordet som ble brukt i 1832, var bevilling, jfr. temaets overskrift: "Er ikke jordefæstet, da ingen Bevilling er forevist". Her er ordet forøvrig brukt med den samme betydningen som det har idag, nemlig en myndighetstillatelse.

 

Trådstarters innlegg er skrevet nesten to hundre år senere, og om det ikke ble skilt mellom ordene bevilling og bevilgning dengang, har de forskjellig betydningsinnhold idag, jfr. Språkrådets kommentarer som Ivar Moe siterte i sitt innlegg. Jon Mamens påpekning var derfor helt på sin plass.

 

 

Vi kan sikkert leve med å vere usamde om dette. Men då kan det vere greit å ha det klart føre oss kva vi er usamde om.

 

Det eg siterte og gjekk i rette med, var dette:

On 30.5.2017 at 10:40 AM, Jon Mamen said:

Bevilling og bevilgning er to helt forskjellige ord.

 

Og det er feil, også om ein legg "Bokmålsordboka" til grunn.

Det er eitt og same ord, med to stavemåtar, som i dagens bokmål har fått skilde bruksområde.

 

Det er heller ikkje

5 hours ago, Tore S. Falch said:

 ord for forskjellige fenomener,

 

I begge bruksmåtane er det snakk om å gje lov til noko; anten lov til å drive med/gjere noko, eller lov til å bruke ein pengesum.

Altså løyve.

 

No brukar eg ikkje bokmål særleg ofte, så det vert mest som observatør.

Men det eg observerer er at så seint som i 1983 var skiljet ikkje klart gjennomført i "Norsk riksmålsordbok"  (b.1, 2. utg., Kunnskapsforlaget, 1983)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tro at det i 1832 var biskopen i det aktuelle bispedømmet som avgjorde om en person som hadde tatt sitt liv skulle bli begravet kirkelig og i viet jord, eller om den døde bare skulle graves ned uten jordpåkastelse osv, og at presten foretok det ene eller det andre altetter hva biskopen ga løyve til.  Men det er kanskje ikke slik det foregikk?  Enda tidligere ble "selvmordere" gravlagt "i mark og myr".  Jeg er usikker på når dette ble endret på, slik at avdøde ble gravlagt på kirkegård uansett.  Jeg kjenner også til at "selvmordere" eller andre "misdædere" ble båret over kirkemuren istedenfor inn porten, hvis de skulle graves ned i vanære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært "opplysende" å kunne se en slik bevilling, og hva som evnt. måtte stå i den.

Antar bevillingen var i brevs form.

 

Det var vel også klare krav hvor lenge et lik kunne oppbevares før det ble begravet/brent. Mener å huske at i Danmark var grensen 6-8 dager.

Hvis det var samme krav i Norge, så virker det litt vanskelig tidsmessig( på bygda) hvis biskopen skulle ta stilling til dette ?

 

Ellers takk for alle svar . (Og språkdebatten ser jeg på som både artig og lærerik)

 

Mvh

Ivar

 

Endret av Ivar Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordet "Øvrigheden" i lovteksten som det vises til i innlegg #6 betydde på 16-1700-tallet statens myndighetspersoner. Begrepet kunne videre deles i underøvrighet, som var amtmannen på landet og magistraten/byfogden i byer og ladesteder, og overøvrighet: stiftamtmannen og evntuelt de over ham (stattholderen og sentralmyndighetene i København).

 

 

Så jeg ville lett etter bevillingen først i amtmannens arkiv, eller i et magistratsarkiv hvis det gjelder en by, deretter i stiftamtet og så i Danske kanselli. Etter 1814 må Danske kanselli byttes ut med et norsk departement.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Erling T. Endresen skrev:

Enda tidligere ble "selvmordere" gravlagt "i mark og myr".  Jeg er usikker på når dette ble endret på, slik at avdøde ble gravlagt på kirkegård uansett.  Jeg kjenner også til at "selvmordere" eller andre "misdædere" ble båret over kirkemuren istedenfor inn porten, hvis de skulle graves ned i vanære.

 

Her lokalt ble de som tok sitt eget liv båret over kirkegårdsmuren (med hodet først). Siste gang mellom 1877 og 1897. Forklaringen jeg har hørt er at den døde ikke skulle finne veien ut av kirkegården dersom vedkommende ikke fikk fred i graven. I mine ører høres dette ut som en veldig gammel skikk, og jeg er usikker på om dem som tok sitt eget liv faktisk har blitt begravet "på utsiden". Finnes det noen skriftlige kilder som viser at dette faktisk skjedde? Jeg har sett skrevet at henrettede personer har blitt begravet på retterstedet, men det blir liksom noe annet.

  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kansje lenken er til hjelp ? Vet ikke om den ble klikkbar,men det går å klippe og lime.

Endret av Sigbjørn Sandsmark
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var både interessant og underholdende lesning, og det er ikke alltid tilfelle! Man skulle kanskje bevilge seg 'en lille',  selv om man ikke har bevilling! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi avla Time kirke et lite besøk for å se på gravsteinen til far til Arne Garborg, Eivind

 

Garborg Aadneson. Gravstøtten hans stod like ved kirkemuren. Far til Arne Garborg tok

 

sitt eget liv, og det var skikk den gang at den som hadde tatt sitt eget liv, skulle ligge utenfor kirkegårdsmuren. Men Eivind Garborg Aadnesen var en av bygdas fremste menn,

 

det ble derfor søkt både til Amtmann og Konge om å få gravlegge han i vigsla jord. Det fikk han, men ble lagt tett opp til kirkegårdsmuren

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for interessante henvisninger, betraktninger og historier. 

 

Det ser ut som det var forskjellig praksis fra prestegjeld til prestegjeld.

 

I den saken jeg tar opp i # 1, så tok vedkommende livet av seg 30.11 og ble begravet 07.12.

 

Man må vel da anta at han var begravet på kirkegården, ellers hadde vel dette vært bemerket i kirkeboka. Men jordfestelsen hadde ikke funnet sted "Er ikke jordefæstet, da ingen Bevilling er forevist"

 

Mvh

Ivar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var presten som stod for jordfestelsen, jf. det eg siterte ovanfor frå NL (Norske Lov)  2-10-4.  Men gravlegginga måtte ordnast lokalt, ikkje alle kyrkjegardar hadde prest i nabolaget. Dei som stod for gravferda, måtte rette seg etter bestemmelsen i NL 6-6-21: «Den, som sig selv ombringer, have sin Hovedlod forbrut til sit Herskab, og maa ej begravis enten i Kirken, eller paa Kirkegaard, med mindre hand giør det i Sygdom og Raseri

 

Frå 1700-talet har eg sett mange døme på at slike saker har vore oppe på bygdetinget. I dei aller fleste tilfella har retten kome til at sjølvmordet skjedde som følgje av sjukdom eller raseri, slik at dei etterlatne har fått sin arv, og slik at liket kan jordfestast.  

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Erling T. Endresen skrev:

Her er et eksempel på gravlegging utenfor kirkegården, i vill mark, grunn:  Sodomi  

Jo, men dette var en person som ble henrettet ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Knut Skorpen skrev:

Det var presten som stod for jordfestelsen, jf. det eg siterte ovanfor frå NL (Norske Lov)  2-10-4.  Men gravlegginga måtte ordnast lokalt, ikkje alle kyrkjegardar hadde prest i nabolaget. Dei som stod for gravferda, måtte rette seg etter bestemmelsen i NL 6-6-21: «Den, som sig selv ombringer, have sin Hovedlod forbrut til sit Herskab, og maa ej begravis enten i Kirken, eller paa Kirkegaard, med mindre hand giør det i Sygdom og Raseri

 

Frå 1700-talet har eg sett mange døme på at slike saker har vore oppe på bygdetinget. I dei aller fleste tilfella har retten kome til at sjølvmordet skjedde som følgje av sjukdom eller raseri, slik at dei etterlatne har fått sin arv, og slik at liket kan jordfestast.  

 

 

 

Takk skal du ha Knut, da er saken klar.

 

Mvh

Ivar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først er igang med norsk lov og rett, og med språkmektige deltakere så er det sikkert noen som kan hjelpe med denne saken også. Jeg kunne sikkert Googlet meg frem til oversettelsen men prøver nå her først.

 

I denne settingen som beskrevet under, betyr dette at Brite og Ole var fetter og kusine ? 

"ere hin anden i tvendis lige Leed beslegtede "

 

Og "Kobberverket i Song" menes da Årdal gruver i Sogn ?

 

d. 26 July 1715 Brite Johansdatter, en egtegiftt koene, der haver sin levende mand udi i Kongens Tieniste og haver begaaet horeris og Barne-avling med Ole Johansøn  og eftter deris egne tilstaaelser ere hin anden i tvendis lige Leed beslegtede, tildømte at straffis yderlig paa deris formue og hon at forsendis til Børnehuuset i Bergen, der to aar at ardbeide og hand at forsendis til Kobberverket i Song, der to aar at ardbeide

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutes ago, Ivar Moe said:

Jeg kunne sikkert Googlet meg frem til oversettelsen men prøver nå her først.

 

I denne settingen som beskrevet under, betyr dette at Brite og Ole var fetter og kusine ? 

"ere hin anden i tvendis lige Leed beslegtede "

 

 

- no måtte eg berre .... prøve Google translate:

frå dansk

til norsk: er hin andre i tvendis bare Leed beslegtede

til svensk: är hin tvåa i tvendis bara Leed beslegtede

til engelsk: Honor the other in the same way, Leed resolved

til tysk: sind Hin zweite in tvendis nur Leed beslegtede

...  Google slit litt med denne.

..........................

 

Dei er slekt med kvarandre i to like ledd;

eller sagt enklare:  Dei er syskenborn.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.