Gå til innhold
Arkivverket

Hva er pålitelig informasjon i Geni?


Jan Haugerud
 Del

Recommended Posts

 

Fra andre slektningers sin slektsgranskning og privat slektsbok er jeg i slekt med følgende par:

Elisabeth Larsdatter Feigum (1822-1899) gift med Nils Nilsen Trondskog (1820-1862)

 

Mitt spørsmål er knyttet til Geni da jeg ikke har erfaring med dette, og går kort og greit ut på hvor troverdig er den informasjonen jeg finner?

 

Her er mitt eksempel

  1. Jeg har funnet Nils Nilsen Tronskog med riktig f.år of d.år (https://www.geni.com/people/Nils-Nilsen-Tronskog/6000000004076441176)

  2. Jeg ser at han er registrert med match på hustru; Elisabet Larsdatter Feigum (https://www.geni.com/people/Nils-Nilsen-Tronskog/6000000004076441176)

  3. Jeg navigerer bakover i slekten og finner hennes far; Lars Ingebrigtsen Feigum (https://www.geni.com/people/Lars-Feigum/6000000008240459279)

  4. Lars sin mor: Kirsti Olsdatter Ottum (https://www.geni.com/people/Kirsti-Ottum/6000000008248046262)

  5. Kirsti sin mor: Sophie Ivarsdatter Kvalsvik (https://www.geni.com/people/Sophie-Ivarsdatter-Kvalsvik/6000000004077649088)

  6. Sophie sin far: Ivar Torkildson Kvalsvik (https://www.geni.com/people/Ivar-Torkildson-Kvalsvik/6000000004077523411)

  7. Ivar sin far: Torkild Haaversen Ottum (Holmestad) (https://www.geni.com/people/Torkild-Ottum/6000000007296056718)

  8. Torkild sin mor: Inga Pedersdotter Holmestad (Rebni) (https://www.geni.com/people/Inga-Holmestad/6000000004077625322)

  9. Inga sin mor: Anna Johannesdotter Rebni (Bringe) (https://www.geni.com/people/Anna-Rebni/6000000006848228595)

  10. Anna sin far: Johannes Nilsson Bringe (Dalsøyri) (https://www.geni.com/people/Johannes-Bringe-Dals%C3%B8yri/6000000011975694144)

  11. Johannes sin far: Nils Trondson Frakstue (Frakstu) (https://www.geni.com/people/Nils-Frakstue/6000000011976712574)

  12. Nils sin far: Trond Aamundsen Frakstue (https://www.geni.com/people/Trond-Frakstue/6000000011743643662)

  13. Trond sin mor: NN Tollefsdotter Benkestok (https://www.geni.com/people/NN-Benkestok/6000000022130562308)

  14. NN sin far: Torleiv Trondsson Benkestok (https://www.geni.com/people/Torleiv-Benkestok/6000000002342409509)

  15. Torleiv sin mor: Brynhild Torleifsdatter Kjællingmule (Kjellingmule) (https://www.geni.com/people/Brynhild-Kj%C3%A6llingmule/6000000002006386304)

  16. Brynhild sin mor: Ingeborg Ulvhildsdotter Kjellingmule (Smør) (https://www.geni.com/people/Ingeborg-Kjellingmule/6000000001169143193)

  17. Brynhild sin far: Jon Erlandsson Loen (Setten) (https://www.geni.com/people/Jon-Loen/6000000006751653001)

  18. Jon sin mor: Ragnhild Sigurdsdatter Bjørkedal (Søre Bjørkedal) (https://www.geni.com/people/Ragnhild-Bj%C3%B8rkedal/5265557920830110693)

  19. Ragnhild sin far: Sigurd Olavsson Søre Bjørkedal (https://www.geni.com/people/Sigurd-Bj%C3%B8rkedal/6000000004647633870)

  20. Sigurd sin mor: NN Sigurdsdatter Bjørkedal (https://www.geni.com/people/NN-Bj%C3%B8rkedal/6000000006260639547)

  21. NN sin far: Sigurd Atleson Bjørkedal (https://www.geni.com/people/Sigurd-Atleson-i-Bj%C3%B8rkedal/6000000006261193103)

  22. Sigurd sin far: Atle Sigurdson Bjørkedal (https://www.geni.com/people/Atle-Sigurdson-Bj%C3%B8rkedal/6000000006261152161)

  23. Atle sin far: Sigurd Ottarsson Bjørkedal (https://www.geni.com/people/Sigurd-Bj%C3%B8rkedal/6000000006261027377)

  24. Sigurd sin far: Ottar Kolbjørnsson Grepstad (https://www.geni.com/people/Ottar-Kolbj%C3%B8rnssen-Grepstad/6000000004381764069)

  25. Ottar sin mor: Ingebjørg Pålsdotter Giske (Pålsdatter Giske) (https://www.geni.com/people/Ingeborg-P%C3%A5lsdatter-til-Aure/6000000001041314713)

  26. Ingebjørg sin far: Aure-Pål Skoftesson Giske (Skoftesson) (https://www.geni.com/people/Aure-P%C3%A5l-Giske/6000000004381834243)

  27. Aure-Pål sin mor: Gudrun Torsdotter Giske (Tordsdatter), Giske (https://www.geni.com/people/Gudrun-Tordsdotter-p%C3%A5-Giske/6000000001205369626)

  28. Gudrun sin mor: Ålov Einarsdotter (https://www.geni.com/people/%C3%85lov-Einarsdotter/6000000001210506430)

  29. Ålov sin mor: Bergljot Håkonsdatter Tombarskjelve (Lade) (https://www.geni.com/people/Bergljot-Tombarskjelve/4957883020510080233)

  30. Bergljot sin far: Håkon Sigurdsson Jarl (Lade Ladejarl), Den mektige (https://www.geni.com/people/H%C3%A5kon-Jarl/6000000001200100841)
    Håkon Sigurdsson var konge i Norge 976-995

 

Hvis informasjonen i Geni er til å stole på er jeg direkte ane (34 genrasjoner) av en av Norges forhenværende konger - Og det er jo for godt til å være sant!!?

Hvordan kan jeg evt skille mellom pålitelig og upålitelig informasjon i Geni?

 

Mvh

Jan

Endret av Jan Haugerud
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Jan Haugerud skrev:

Mitt spørsmål er knyttet til Geni da jeg ikke har erfaring med dette, og går kort og greit ut på hvor troverdig er den informasjonen jeg finner?

 

Dette kan du finne svaret på ved å sjekke kva som er registrert av kjelder for dei ulike opplysningane i geni. Ingen kjelder registrert? Ikkje truverdig. Er det kjelder registrert? Sjekk dei...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Lars.O.Wangensteen skrev:

Og husk at kilder som MyHeritage, bygdebøker. slektsbøker eller andre sekundærkilder IKKE er pålitelige. Det er primærkilder som gjelder, ikke noe annet. 

 

Mange sekundærkilder er da pålitelige, og man kan ikke si det så kategorisk som at det kun er "primærkilder som gjelder, ikke noe annet".

Det finnes massevis av pålitelige sekundærkilder - (slekts-)historiebøker, avhandlinger, hovedoppgaver, tidsskrifter, nettsider - ja, til og med svar på Arkivverkets brukerforum er ofte svært pålitelige. Hvorfor skulle man ellers forske, skrive og publisere, hvis det man skrev, ikke "gjelder", og hvis alle måtte begynne på "nullpunktet" hver gang man lurte på noe?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Tore S. Falch skrev:

 

Mange sekundærkilder er da pålitelige, og man kan ikke si det så kategorisk som at det kun er "primærkilder som gjelder, ikke noe annet".

Det finnes massevis av pålitelige sekundærkilder - (slekts-)historiebøker, avhandlinger, hovedoppgaver, tidsskrifter, nettsider - ja, til og med svar på Arkivverkets brukerforum er ofte svært pålitelige. Hvorfor skulle man ellers forske, skrive og publisere, hvis det man skrev, ikke "gjelder", og hvis alle måtte begynne på "nullpunktet" hver gang man lurte på noe?

Hvis en sekundærkilde henviser til en primærkilde, så er det klart at sekundærkilden er pålitelig, men den hadde ikke vært det uten primærkilden.

Det er heller ikke snakk om å begynne på null.

Det er snakk om å kunne bruke og forstå kildekritikk, og være systematisk i sitt arbeid

 

Slik som du skriver Tore, så er det nesten slik å forstå at vi bare skal godta sekundærkilder, feks MH og Geni som pålitelige kilder, og det synes jeg er skremmende. Du må gjerne svare på dette, men jeg kommer ikke til å "rive kjeft" med deg her på forumet. Jeg står på mitt, så får du stå på ditt

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Tore S. Falch skrev:

Mange sekundærkilder er da pålitelige, og man kan ikke si det så kategorisk som at det kun er "primærkilder som gjelder, ikke noe annet".

Det finnes massevis av pålitelige sekundærkilder - (slekts-)historiebøker, avhandlinger, hovedoppgaver, tidsskrifter, nettsider - ja, til og med svar på Arkivverkets brukerforum er ofte svært pålitelige. Hvorfor skulle man ellers forske, skrive og publisere, hvis det man skrev, ikke "gjelder", og hvis alle måtte begynne på "nullpunktet" hver gang man lurte på noe?

 

... og for å snu på det, så vil det jo også være primærkilder som ikke er pålitelige. Det er for eksempel mange feil i kirkebøkene, hvis man begynner å se nøye etter.

 

Oppgaven er derfor: Sjekk kildene, enten det er primær- eller sekundærkilder, og vurder dem kritisk. Er det ikke oppgitt kilder, kan opplysningene likevel være korrekte, men da må man også finne ut hva som er kildene; noe som ofte vil kreve erfaring og kunnskap om arkiver og historie. Ganske enkelt i papiret, men, akk, så tidkrevende!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Jan Haugerud said:

Mitt spørsmål er knyttet til Geni da jeg ikke har erfaring med dette, og går kort og greit ut på hvor troverdig er den informasjonen jeg finner?

 

 

Hvis informasjonen i Geni er til å stole på er jeg direkte ane (34 genrasjoner) av en av Norges forhenværende konger - Og det er jo for godt til å være sant!!?

Hvordan kan jeg evt skille mellom pålitelig og upålitelig informasjon i Geni?

 

 

hm... dersom du er direkte ane (34 ledd) til ein tidlegare konge, må du vere ganske gammal.

Sidan du framleis er rimeleg klar i hovudet, må du vel kunne stille som førstehands vitne til mykje av dette.

 

Eller....?   kan det vere ein feil her?

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lars.O.Wangensteen skrev:

Hvis en sekundærkilde henviser til en primærkilde, så er det klart at sekundærkilden er pålitelig, men den hadde ikke vært det uten primærkilden.

Det er heller ikke snakk om å begynne på null.

Det er snakk om å kunne bruke og forstå kildekritikk, og være systematisk i sitt arbeid

 

 

Det er vi helt enige i - men det var altså ikke det du skrev. Du skrev kategorisk at "sekundærkilder IKKE er pålitelige".

 

 

1 time siden, Lars.O.Wangensteen skrev:

Slik som du skriver Tore, så er det nesten slik å forstå at vi bare skal godta sekundærkilder, feks MH og Geni som pålitelige kilder, og det synes jeg er skremmende

 

Du leser akkurat som du skriver: ganske så unøyaktig og unyansert.

 

Jeg har slett ikke skrevet at vi "bare skal godta sekundærkilder" - jeg skrev at det finnes massevis av pålitelige sekundærkilder.

Hva du synes er skremmende, kan jeg ikke råde over, men lettskremt må du uansett være!

 

Da er det mer påfallende at et styremedlem i foreningen som utgir Norges eneste vitenskapelige slektshistoriske tidsskrift, avfeier alle sekundærkilder som upålitelige (- og i tillegg får en "like" fra den samme foreningens formann).

 

 

Endret av Tore S. Falch
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart Geni er til å stole på! Når det gjelder Odin. Æsenes hersker Gud:

 

"Odin is your fourth great aunt's 24th great grandfather's wife's fourth great grandfather. "

 

Så jeg sier som Håvard Moe:
 

2 timer siden, Håvard Moe skrev:

 

Dette kan du finne svaret på ved å sjekke kva som er registrert av kjelder for dei ulike opplysningane i geni. Ingen kjelder registrert? Ikkje truverdig. Er det kjelder registrert? Sjekk dei...

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tore S. Falch skrev:

 

Det er vi helt enige i - men det var altså ikke det du skrev. Du skrev kategorisk at "sekundærkilder IKKE er pålitelige".

 

 

 

Du leser akkurat som du skriver: ganske så unøyaktig og unyansert.

 

Jeg har slett ikke skrevet at vi "bare skal godta sekundærkilder" - jeg skrev at det finnes massevis av pålitelige sekundærkilder.

Hva du synes er skremmende, kan jeg ikke råde over, men lettskremt må du uansett være!

 

Da er det mer påfallende at et styremedlem i foreningen som utgir Norges eneste vitenskapelige slektshistoriske tidsskrift, avfeier alle sekundærkilder som upålitelige (- og i tillegg får en "like" fra den samme foreningens formann).

 

 

Nå tror jeg ikke du er helt oppdatert. Wangensteen gikk ut av styret i mai 2016.

 

DTH 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tore S. Falch skrev:

 

Det er vi helt enige i - men det var altså ikke det du skrev. Du skrev kategorisk at "sekundærkilder IKKE er pålitelige".

 

 

 

Du leser akkurat som du skriver: ganske så unøyaktig og unyansert.

 

Jeg har slett ikke skrevet at vi "bare skal godta sekundærkilder" - jeg skrev at det finnes massevis av pålitelige sekundærkilder.

Hva du synes er skremmende, kan jeg ikke råde over, men lettskremt må du uansett være!

 

Da er det mer påfallende at et styremedlem i foreningen som utgir Norges eneste vitenskapelige slektshistoriske tidsskrift, avfeier alle sekundærkilder som upålitelige (- og i tillegg får en "like" fra den samme foreningens formann).

 

 

Nå er ikke Lars Ove styremedlem i nevnte forening, men webredaktør. Det betyr likevel at jeg støtter hans uttalelse om bruk av primærkilder. En sekundærkilde bør inneholde en referanse til primærkilden, ellers må dette sjekkes før det kan tas for "god fisk".

 

Når det gjelder sekundærkilder som refererer til primærkilder er nok disse til å stole på, men jeg sjekker allikevel alltid om primærkilden gir samme svar som artikkelforfatteren tror det gjør.

 

Når vi for eksempel snakker om bygdebøker, er det såvidt meg bekjent ingen bygdebøker som har referanser til primærkildene.

 

Og selv om NSF utgir et vitenskapelig tidsskrift i dag, kan vi heller ikke underslå at det har vært tilfeller tidligere hvor artikkelforfattere har skrevet artikler som ikke er helt pålitelige og konstruert hypoteser som ikke holder vann. Slektsbøker inneholder også feil og har ikke nødvendigvis noen henvisning til hvor opplysningen som knytter personene sammen er funnet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det ikkje er gitt opp kjelder betyr ikkje nødvendigvis at dei ikkje finst, men betyr like snart at nokon ikkje har teke seg bryet med å leggje dei ut. Eg vil difor skrive sitatet ovanfor litt om:

Dette kan du finne svaret på ved å sjekke kva som er registrert av kjelder for dei ulike opplysningane i geni. Ingen kjelder registrert? Finn dei! Er det kjelder registrert? Sjekk dei...

 

Mi meining er at Geni er upåliteleg. Nokon av medlemmene har dårlege kunnskapar eller sjekkar ikkje godt nok det dei legg ut. Andre igjen har gode kunnskapar og prøver å rette på feil som dei kjem over. Men felles for det store fleirtalet (men ikkje alle) har som mål at det som ein sjølv legg ut skal vere korrekt. Diverre er det mange som ikkje legg ut kjeldeopplysningar, og då er det vanskeleg og tidkrevjande å kontrollere/ettergå opplysningane. Mitt generelle inntrykk er at opplysningane stemmer ganske bra i tidsperiodar der det finst rikeleg med kjelder (dvs. frå 1700/1800-talet og fram til i dag). Når ein kjem lenger tilbake i tid og kjeldene vert få aukar vanskegraden, og det vert større sjanse for at ivrige brukarar vert freista til å leggje inn informasjon som det ikkje finst kjelder for. Samstundes vert det vanskelegare å avdekke feil. Eg har sjølv lite greie på "middelaldergenealogi" eller dei gamle kongeslektene for den del, men eg vil tru at sannsynlegheita for at ei anerekkje på Geni som går tilbake til dei gamle norske kongane skal stemme er ganske lita. Om ein skulle undersøkje slike påstandar vert framgangsmåten den same som ved alle "usikre" kjelder, nemleg å sjekke ane for ane mot kjeldene, og sjå vekk frå alt det som ein ikkje kan finne kjelder for.

 

Ein god del av det som ligg på Geni stammar nok frå bygdebøker o.l. Dersom ein kjem over folk som er utelatne frå bygdebøkene minkar sannsynlegheita for at dei er å finne på Geni. Som alle andre sekundærkjelder er også bygdebøkene upålitelege, og det finst eksempel på gode og dårlege bygdebøker. I alt arbeid vil det kunne oppstå skrivefeil eller andre feil frå tid til anna, og det vil difor finnast feil også i bygdebøker som elles stort sett er til å stole på. Det er difor viktig å sjekke også desse mot kjeldematerialet. Og som Kristian alt har peika på er heller ikkje primærkjeldene hundre prosent feilfrie.

 

Skal ein sjekke absolutt alt er dette tidkrevjande. Når ein kopierer andre sine arbeid utan å sjekke kjeldene er ein med på å spreie feil vidare. Eller som Lars Ove pleier å seie det: Geni og MH er med på å spreie "slektsvirus". Samstundes gjev Geni ei mogelegheit for å komme ut med korrekt kjeldebelagd informasjon der det er feil i bygdebøker og/eller slektstre på nettet. Sidan det er mange flinke folk som følgjer med og at alle medlemmer har vide fullmakter til å redigere og rette kan ein forvente at feil før eller sidan vert retta. Slik sett kan Geni også sjåast på som ein reiskap for å bekjempe "slektsvirus" og å nå ut med korrekt informasjon.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Jan Haugerud skrev:

Hvordan kan jeg evt skille mellom pålitelig og upålitelig informasjon i Geni?

 

Ved å prøve å spa opp kjelder som kan verifisere (evt. avkrefte) informasjonen/påstandane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Nå tror jeg ikke du er helt oppdatert. Wangensteen gikk ut av styret i mai 2016.

 

DTH 

 

Det beklager jeg (- at jeg ikke hadde fått med meg at han gikk ut av foreningens styre ifjor, altså...).

 

Endret av Tore S. Falch
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Rune Nedrud skrev:

Nå er ikke Lars Ove styremedlem i nevnte forening, men webredaktør. Det betyr likevel at jeg støtter hans uttalelse om bruk av primærkilder. En sekundærkilde bør inneholde en referanse til primærkilden, ellers må dette sjekkes før det kan tas for "god fisk".

 

Når det gjelder sekundærkilder som refererer til primærkilder er nok disse til å stole på, men jeg sjekker allikevel alltid om primærkilden gir samme svar som artikkelforfatteren tror det gjør.

 

Når vi for eksempel snakker om bygdebøker, er det såvidt meg bekjent ingen bygdebøker som har referanser til primærkildene.

 

Og selv om NSF utgir et vitenskapelig tidsskrift i dag, kan vi heller ikke underslå at det har vært tilfeller tidligere hvor artikkelforfattere har skrevet artikler som ikke er helt pålitelige og konstruert hypoteser som ikke holder vann. Slektsbøker inneholder også feil og har ikke nødvendigvis noen henvisning til hvor opplysningen som knytter personene sammen er funnet. 

 

Du og jeg er selvfølgelig helt enige i det meste av det du skriver her - og i det som Wangensteen modererte seg til i sitt neste innlegg.

Jeg reagerte bare på hans unyanserte og kategoriske avfeiing av alle sekundærkilder - han tok ikke alle disse forbeholdene i sitt første innlegg.

Og jeg reagerte på at du som formann i NSF applauderte dette innlegget:

 

3 timer siden, Lars.O.Wangensteen skrev:

Og husk at kilder som MyHeritage, bygdebøker. slektsbøker eller andre sekundærkilder IKKE er pålitelige. Det er primærkilder som gjelder, ikke noe annet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med sekundærkjelder er gjort meir enn tydeleg i mange trådar her på forum - for øyeblikket er det Lemmichen-tråden som er den mest aktuelle for min del.

 

Sjølvsagt står det mykje som er rett og påliteleg i alle bygdebøker og andre bøker som omtalar denne familien, men sidan kjeldetilvisingane mange gonger er fullstendig fråverande, må vi starte på null igjen: Kva er kjelda til den eine eller den andre påstanden? Mange gonger finn vi ut at bygdeboka har rett. andre gonger tek ho feil. Men å vite NÅR - ? Ja, det er problemet.

 

Det same gjeld Geni - mykje er rett, og mykje feil. Når folk får God Almighty i treet sitt, seier noko meg at kjeldekritikken ikkje er av dei beste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel bare si at jeg startet med dette etter å ha overtatt en bråta med slektsforskning fra min far. Da jeg skulle systematisere det, fant jeg en haug med huller i hans oppsett. Han hadde brukt mye skrevne bygdebøkedr i sitt arbeid. Så da var det bare å lære gotisk skrift og starte rettingen. Min erfaring er at i alle bygdebøkene jeg har drevet med, finner jeg stadig vekk feil, så med alle notisene, krussedullene og rettelsene det har blitt, så regner jeg at verdien på disse bygdebøkene på det antikvariske marked er null, men for meg er det en opptur vær gang jeg for ryddet opp i rotet. Vil bare si at jo lenger tilbake i tid man kommer, jo større kritisk sans skal man ha til opplysningene som står (sjekk alt og noter kilden) Men det har blitt mindre plass i bokhylla etter at jeg startet, da avskrifter av skifter, tingbøker, kirkebøker og pantebøker kan bli ganske omfangsrik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tore S. Falch skrev:

 

Det er vi helt enige i - men det var altså ikke det du skrev. Du skrev kategorisk at "sekundærkilder IKKE er pålitelige".

 

 

 

Du leser akkurat som du skriver: ganske så unøyaktig og unyansert.

 

Jeg har slett ikke skrevet at vi "bare skal godta sekundærkilder" - jeg skrev at det finnes massevis av pålitelige sekundærkilder.

Hva du synes er skremmende, kan jeg ikke råde over, men lettskremt må du uansett være!

 

Da er det mer påfallende at et styremedlem i foreningen som utgir Norges eneste vitenskapelige slektshistoriske tidsskrift, avfeier alle sekundærkilder som upålitelige (- og i tillegg får en "like" fra den samme foreningens formann).

 

Det er bra Tore S. Falch skriver både nøyaktig og nyansert her på forumet, og er mann nok for å irettesette en som ikke er så god til å skrive.

Men det er også påfallende at nevnte Tore S. Falch ikke holder seg oppdatert når det gjelder det sittende styret i NSF, og i tillegg forsøker etter beste evne å kritisere undertegnede. Det er ikke første gang :-)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 31.5.2017 den 0.58, Jan Haugerud skrev:

 

Geni kan på ingen måte stoles 100% på, selv om det er veldig mye bra som ligger ute. Jeg har ikke kunnskap til å bedømme om din slekt er etterkommere av Benkestok, men når det gjelder Ingeborg Ulvhildsdatter/Jonsdatter så er hun nevnt i den såkalte Smør-tavla fra 1548-57 (se Benkestok-seminaret side 22-23), men hennes far navnes bare som Jon. Det kan selvfølgelig ha vært Jon Erlandsson Loen, men jeg har ikke funnet kilder for at det stemmer. Jeg har heller ikke sett kilder for at Jon Erlandssons mor var fra Bjørkedal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for den saklige delen av tilbakemeldingene og som jeg føler treffer i forhold til mitt opprinnelige spørsmål.

 

Jeg har nå laget meg en bruker på Geni for å få tilgang til det som evt måtte være av kildehenvisninger slik at jeg kan ettergå disse. Jeg ser også at mange av personene jeg har listet opp mangler kildehenvisninger og jeg tenker at jeg rett og slett får spørre de som er oppført som såkalt "managed by:" for respektive person eller henvende meg til de som forvalter trær der mulige aner opptrer.

 

Riktignok er jeg ganske ferske på dette her, men jeg skjønner såpass at det å finne frem til og vurdere det som evt finnes av primær- og sekundærkilder for alle de listede personene blir en meget omfattende jobb og som jeg nok mangler erfaring og kunnskap for å klare alene. Om ikke annet så er det ihvertfall et godt utgangspunkt å starte med disse personene som Geni nå engang har gitt meg samt evt få starthjelp fra andre som har disse oppføringene i sine trær

 

Ellers så setter jeg selvfølgelig pris på alle tilbakemeldinger som kan hjelpe på min vei til fornuftig kildemateriale

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 5/31/2017 at 0:06 PM, Ivar S. Ertesvåg said:

 

hm... dersom du er direkte ane (34 ledd) til ein tidlegare konge, må du vere ganske gammal.

Sidan du framleis er rimeleg klar i hovudet, må du vel kunne stille som førstehands vitne til mykje av dette.

 

Eller....?   kan det vere ein feil her?

 

Som jeg skriver "for godt til å være sant" - Men du har rett, får kanskje snu på det hele :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det første problemet du støter bort i Jan, er Trond Frakstue, https://www.geni.com/people/Trond-Frakstue/6000000011743643662 og som der står i Trond sin profil, så er det kun gjetninger at Trond er sønn av en Aamund Frakstue og ei søster av Trond Benkestok. Så denne linjen din stopper nok der inntil nye kilder blir funnet. Denne linken bør så klart også slettes på Geni, og jeg skal se om jeg ikke kan få gjort det i løpet av helgen.

 

Mvh

Remi

Endret av Remi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis informasjonen i Geni er til å stole på er jeg direkte ane (34 genrasjoner) av en av Norges forhenværende konger - Og det er jo for godt til å være sant!!?

Hvis en begynner å regne på hvor mange etterkommere en konge kan ha etter 30 generasjoner(over milliarden med 2 etterkommere pr ledd) er det nok mere sannsynlig at du er en direkte ane enn at du ikke er det, om tråden er riktig i alle ledd er en annen sak.

Du vil kanskje også finne at du er etterkommer av Odin. Noen har lagt inn Flatøybokas slektshistorie. Selv om den ble skrevet på 1300-tallet, neppe en primærkilde, men kanskje litt morsom?  Flatøyboka har også slektshistorie tilbake til Adam

Endret av Gunnar Tangvald
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutes ago, Gunnar Tangvald said:

Hvis informasjonen i Geni er til å stole på er jeg direkte ane (34 genrasjoner) av en av Norges forhenværende konger - Og det er jo for godt til å være sant!!?

Hvis en begynner å regne på hvor mange etterkommere en konge kan ha etter 30 generasjoner(over milliarden med 2 etterkommere pr ledd) er det nok mere sannsynlig at du er en direkte ane enn at du ikke er det, om tråden er riktig i alle ledd er en annen sak.

Du vil kanskje også finne at du er etterkommer av Odin. Noen har lagt inn Flatøybokas slektshistorie. Selv om den ble skrevet på 1300-tallet, neppe en primærkilde, men kanskje litt morsom?  Flatøyboka har også slektshistorie tilbake til Adam

 

Først, om sagt... dersom han er ane til ein tidlegare konge, må han vere ganske gammal. Ein ane er ein forfar(eller ei formor); ikkje etterkomar.

 

Dinest, kor mange etterkomarar nokon (t.d. ein konge) kan ha er noko heilt anna enn kor mange etterkomarar ein viss person (konge) faktisk har.

Det første er ein leik med tal; det andre er fakta  - og dei har ikkje så mykje med kvarandre å gjere.

 

Det er nok slik at det er temmeleg mange i fortida (også av dei som hadde etterkomarar i første ledd), som ikkje har etterkomarar i dag. Mellom anna fordi evne og vilje til å skaffe seg avkom som lever opp, saman med med rein flaks/uflaks, er svært ulikt fordelt.

Om du har lyst til å leike med tal, kan du også rekne statistisk på kor mange som ikkje har etterkomarar etter 30 ættledd; eller kor sannsynleg det er.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.