Gå til innhold
Arkivverket

Sognehistorikken er ikke søkbar


Olaf Larsen
 Del

Recommended Posts

Et av de viktigste hjelpemidlene vi har i slektsforsking, er sognehistorikken. I alle deler av landet ble kirkesogn lagt ned, opprettet og flyttet utallige ganger opp gjennom historien. Jeg begynner å skjønne at mye av layouten i de nye sidene ikke er laget av folk som driver med slektsforsking i det hele tatt. Hvorfor sier jeg det, da? Fordi det ikke går an å finne noen ting i den nye sognehistorikken hvis man ikke på forhånd vet hvor man skal lete! Tidligere var det veldig greitt å kunne søke i nettleseren med Ctrl+F på den siden der sognehistorikken lå, fordi det var en stor fil for hvert fylke, en lang liste med alle sogn og menigheter.. Nå har en eller annen webdesigner laget det slik at man må klikke på hvert fylke, og så klikke på en av dagens sogn eller kommuner for å finne ut hva som står der, finner man ikke det man leter etter, så må man klikke på neste.

 

Hvis dere ikke skjønner hva jeg mener , så finn en som bodde  i Trondheimsveien i Oslo ved vielsen i 1878. Hvilken menighet tilhørte brudeparet, hvilken kirkebok skal vi lete i? Vi slår opp på Oslo, for der var det jo lett å finne fram. Ha, ha, ha!  Der er nå sognehistorikken delt opp i 38 sogn eller menigheter som man må lete igjennom én og én, istedenfor å kunne finne alle steder Trondheimsveien var nevnt, i et enkelt søk. Det er jo blitt en hel dags jobb å kunne finne fram til en riktig kirkebok!

 

Vær så snill,  gjør om dette med én gang! Lag en stor fil for hvert fylke, slik det var før, jeg vet at det ikke er noen stor jobb å gjøre det om. Hvis det er påtrengende nødvendig å beholde layouten på sidene som de er, så lag et lite tillegg, en ekstra knapp øverst over lista med sogn i hvert fylke, med teksten Vis alle.

Endret av Olaf Larsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soknehistorikken ligger under arkivverket.no. Vi har meldt fra til Arkivverkets webredaksjon for noen uker siden, at det må bli mulig å søke på sida. Jeg skal gjerne minne dem på saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I samband med den siste omlegginga skal det ha blitt sagt av amerikanarar at det er typisk "norsk" å endre på ting som allereie fungerer bra, og det er nesten slik at eg av og til er einig. Uansett, så er det alltid kjekt dersom det finst ei mogelegheit til å gå tilbake til tidlegare versjonar av websider, og her trur eg at eg har funne ein fungerande versjon av den gode gamle soknehistorikken:

http://web.archive.org/web/20150908000546/http://arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Slekt/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Jeg ser at det har blitt foretatt en 'forbedring' i forhold til det jeg klaget på, men det bærer jo preg av hastverksarbeide. Slik ser det ut i den 'forbedrede' utgaven, man har bare lagt til en lenke til kirkebøkene i det opprinnelige hovedsognet.

 

Sitat

 

592 Stangvik

I 1589 hadde Stangvik prestegjeld 6 kirker og 2 prester. Soknepresten hadde Stangvik hovedkirke, Øye og Skei kirker, mens en kapellan hadde Halsa, Rindal og Mo kirker. Surnadal ble iflg. Erlandsen utskilt som eget prestegjeld fra 1704 etter reskript 6.5.1699. Det ble gitt tillatelse til å bygge Todalen kapell ved kgl.res. 4.1.1860 og Todalen ble kapelldistrikt. Ved kgl.res. 3.1.1874 ble gårdene Løset, Røttingsnes og Bekken i Stangvik fra 1.1.1874 overført til Tingvoll prestegjeld. Ved kgl.res. 19.8.1874 ble det gitt tillatelse til å oppføre et kapell på Åsskard. Halsa sokn, med unntak av noen gårder i Bøfjorden, ble ved kgl.res. 7.8.1876 utskilt fra Stangvik og gjort til eget prestegjeld sammen med Tustna sokn i Edøy prestegjeld. Samtidig ble Åsskard sokn opprettet av gårder i Øye, Halsa og Stangvik sokner, og Todalen ble gjort til annekssokn. Ved kgl.res. 13.9.1876 ble gårdene Follerøylia, Follerøy, Strand og Karlvika overført fra Stangvik til Ranes sokn i Surnadal prestegjeld. Ved kgl.res. 25.6.1885 ble gården Møklegjerdet fra 1.1.1886 overført fra Stangvik til Øye sokn i Surnadal. Ved kgl.res. 21.11.1896 ble Sjøflot, gnr 20 bnr 1-2, med virkning fra 1.1.1897 overført fra Stangvik til Øye sokn i Surnadal prestegjeld. Ved kgl.res. 4.9.1914 ble Stakkneset, Dragset, Heggem, Heggemsneset og Kaldset (gnr 1-5) overført fra Halsa sokn og herred i Halsa prestegjeld til Åsskard sokn og herred i Stangvik prestegjeld. Som følge av kgl.res. 12.6.1964 ble Ålvundfjord krets (gnr 34-49 fra 1.1.1965 overført fra Stangvik sokn og prestegjeld til Ålvundeid sokn i Øksendal prestegjeld, samtidig som Åsprong-Sandnes krets (gnr 32-33) ble overført fra Stangvik sokn og prestegjeld til Tingvoll sokn og prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:

Stangvik sokn

 

 

Jeg har en viss forståelse for at inkluderingen av nye kirkebøker og/eller retting av plasseringen av de gamle kirkebøkene kan ha medført endringer, men det kan da ikke være noen stor jobb å få fram en liste over de endringene, istedenfor bare å lage en lenke til kirkebøkene? Da kunne jo sommervikaren som laget arkivverkets nye sognehistorikk, brukt resten av uka til å legge til endringene i de gamle listene, slik at man kunne brukt hele den lista på de nye sidene. Slik det er nå blir det bare enda mere klikking og blaing fram og tilbake ved søk i områder hvor man ikke er kjent, det er ingen forbedring når den gamle sognehistorikken var på én side pr. fylke. Poenget med sognehistorikken er jo å ha en oversikt  foran seg som dekker hele området, ikke en liste med lenker. I oversikten ovenfor er det henvist til mange endringer som fører til at man må gå til andre deler av sognehistorikken for sogn som er flyttet, fjernet eller lagt til. I den gamle historikken ser man at de fleste endrede sogn har fått løpenr. som ligger like etter det opprinnelige sognet, slik at man får en helhet i oversikten, og ikke behøver å bla seg fordervet.

Den eneste forbedringen som jeg tror de fleste kunne se for oss i den gamle sognehistorikken, var at nummeret på kirkeboka også kunne være en lenke til den skannede utgaven av selve boka.

 

Slik så det ut i den gamle sognehistorikken, det er bare et utdrag. Litt lenger opp på samme side i lista vil man bl.a. finne Tingvoll, som det også henvises til vedr. endringer. Kjapt og oversiktlig!

 

Sitat

 

592 Stangvik

I 1589 hadde Stangvik prestegjeld 6 kirker og 2 prester. Soknepresten hadde Stangvik hovedkirke, Øye og Skei kirker, mens en kapellan hadde Halsa, Rindal og Mo kirker. Surnadal ble iflg. Erlandsen utskilt som eget prestegjeld fra 1704 etter reskript 6.5.1699. Det ble gitt tillatelse til å bygge Todalen kapell ved kgl.res. 4.1.1860 og Todalen ble kapelldistrikt. Ved kgl.res. 3.1.1874 ble gårdene Løset, Røttingsnes og Bekken i Stangvik fra 1.1.1874 overført til Tingvoll prestegjeld. Ved kgl.res. 19.8.1874 ble det gitt tillatelse til å oppføre et kapell på Åsskard. Halsa sokn, med unntak av noen gårder i Bøfjorden, ble ved kgl.res. 7.8.1876 utskilt fra Stangvik og gjort til eget prestegjeld sammen med Tustna sokn i Edøy prestegjeld. Samtidig ble Åsskard sokn opprettet av gårder i Øye, Halsa og Stangvik sokner, og Todalen ble gjort til annekssokn. Ved kgl.res. 13.9.1876 ble gårdene Follerøylia, Follerøy, Strand og Karlvika overført fra Stangvik til Ranes sokn i Surnadal prestegjeld. Ved kgl.res. 25.6.1885 ble gården Møklegjerdet fra 1.1.1886 overført fra Stangvik til Øye sokn i Surnadal. Ved kgl.res. 21.11.1896 ble Sjøflot, gnr 20 bnr 1-2, med virkning fra 1.1.1897 overført fra Stangvik til Øye sokn i Surnadal prestegjeld. Ved kgl.res. 4.9.1914 ble Stakkneset, Dragset, Heggem, Heggemsneset og Kaldset (gnr 1-5) overført fra Halsa sokn og herred i Halsa prestegjeld til Åsskard sokn og herred i Stangvik prestegjeld. Som følge av kgl.res. 12.6.1964 ble Ålvundfjord krets (gnr 34-49 fra 1.1.1965 overført fra Stangvik sokn og prestegjeld til Ålvundeid sokn i Øksendal prestegjeld, samtidig som Åsprong-Sandnes krets (gnr 32-33) ble overført fra Stangvik sokn og prestegjeld til Tingvoll sokn og prestegjeld.

Ministerialbøker

592.A01 1784-1819 06 Hele prestegjeldet. Ført kronologisk 1784-1819. Dessuten; F/D 1801-1813."Leiermål" 1797-1801. Eldre kirkebøker gikk tapt da prestegården brant etter lynnedslag 27.11.1783.

592.A02 1820-1830 06 Hele prestegjeldet. F/K/V 1820-1830. D 1819-1830. Fra 1822 egne bolker for Halsa. Innf 1819-1830. Utf 1821-1830. S 726 har folketall 1825 i Stangvik og Halsa.

592.A03 1831-1849 15 Hele prestegjeldet. F/D 1831-1849. K 1832-1848 (Stangvik i samme bolk som Halsa fra 1847). V 1831-1848. Egne bolker for Halsa. Innf 1831-1848. Utf 1831-1849. Dr 1831-1849. Fol 861b-873a har årlige sammendrag av kirkelig statistikk 1833-1846. Dessuten tall fra folketellingene 1835 og 1845.

592.A04 1849-1867 12 F/V/D 1849-1865. K 1849-1867. Fl 1849-1865 (også Halsa). Dr 1849-1865 (også Halsa). Ved ny innbinding 1954 ble fol 97-184, 244-293, 334-370 og 423-470 tatt ut og innbundet som kirkebok for Halsa 576A01.

592.A05 1865-1878 08 F/K/V 1865-1878. D 1865-1879. Fl 1865-1878 (1858-). Vaks 1866. Dr 1865-1878.

592.A06 1903-1909 02 Hele prestegjeldet. Lysn 1903-1909.

Klokkerbøker

592.C01 1820-1833 06 F/K/V/D 1820-1833. Innf 1821-1830. Utf 1822-1830.

594 Åsskard

Historikk; se 592 Stangvik.

Ministerialbøker

594.A01 1879-1933 02 F 1879-1891 og 1925-1933. K 1879-1890. V 1879-1890 og 1925-1933. D 1879-1891. Innf 1879-1884 (1869-). Utf 1879-1889 (1870-).

595 Surnadal

I 1589 hørte Skei, Øye, Mo og Rindal sokner til Stangvik prestegjeld. Etter Erlandsen ble disse 4 sokna utskilte fra Stangvik og gjort til Surnadal prestegjeld ved reskript 6.5.1699. Delinga skal ikke ha blitt iverksatt før i 1704. Skei sokn tilsvarer det senere Ranes sokn. Ved kgl.res. 26.8.1857 ble Rindal fradelt Surnadal som eget prestegjeld. Samtidig ble gården Aune i Mo sokn overført til Rindal. Ved kgl.res. 7.8.1876 ble gårdene Svorken, Svorkbogen, Neverholt, Myrholt og Gravvoll overført fra Øye sokn til det nyopprettede Åsskard sokn i Stangvik prestegjeld. Ved kgl.res. 13.9.1876 ble gårdene Follerøylia, Follerøy, Strand og Karlvika overført fra Stangvik til Ranes sokn i Surnadal prestegjeld. Ved kgl.res. 25.6.1885 ble gården Møklegjerdet fra 1.1.1886 overført fra Stangvik til Øye sokn i Surnadal. Ved kgl.res. 21.11.1896 ble Sjøflot, gnr 20 bnr 1-2, med virkning fra 1.1.1897 overført fra Stangvik prestegjeld til Øye sokn.

Ministerialbøker

595.A01 1750-1796 09 Hele prestegjeldet. F/K/V/D 1750-1796 (også forl). OS 1756-1796. Dr 1750-1796. Fol 379 har notat om Stristrups bibler. Fol 380 har notat om sendt kollekt 1793-1796.

595.A02 1797-1819 06 Hele prestegjeldet. F/V/D 1797-1819 (forl til 1798). K 1798-1818. "Leiermål" 1797-1819. Dr 1797-1819. Fol 19 (tenkt) brukt til kopibok 14.12.1826. Fol 20 har oppl om prestegården 27.11.1876. Fol 279a har kirkelig statistikk 1797-1818. Fol 279b-280b har notat om sendte kollekter og meldinger til biskopen. Baksiden av forsatsen har notat om Stristrups bibler 1803-1808 og summer fra folketellingene 1801 og 1815.

595.A03 1819-1829 12 Hele prestegjeldet. F/D 1819-1829. K 1820-1828. V 1820-1829. Dåp, vigsel og begravelse har egne bolker for Øye, Rindal, Mo og Ranes sokner. Register på baksida av forsatsen.

595.A04 1829-1843 08 Hele prestegjeldet. F/V/D 1829-1843. K 1830-1842. Fl 1830-1842. Vaks 1839-1842. Dr 1829-1843. Fra fol 508b brukt som kallsbok der det er ført; A "Protokoller" (509). B "Love, Anordninger m;v;" (510-515). C "Surendals Præsteskab fra 1590" (553-564) - til og med Svend Vinsnes.

595.A05 1843-1851 09 Hele prestegjeldet. F/K/V 1843-1851. D 1843-1852. Fl 1843-1851. Vaks 1843-1852. Dr 1843-1852.

595.A06 1852-1863 10 Hele prestegjeldet. F/V/D 1852-1863. K 1852-1861. Fl 1852-1863. Vaks 1852-1862. Dr 1852-1863.

595.A07 1863-1873 13 Hele prestegjeldet. F/K/V/D 1863-1873. Fl 1863-1873. Vaks 1863-1867. Dr 1863-1873. Dåp, vigsel og begravelse har egne bolker for Øye, Ranes og Mo sokner.

595.A08 1874-1884 07 Hele prestegjeldet. F/K/V/D 1874-1884. Innf 1874-1884 (1860-). Utf 1874-1884 (1862-). Dr 1874-1884.

Klokkerbøker

595.C01 1805-1819 03 Hele prestegjeldet. Ført kronologisk 1805-1819.

595.C02 1819-1834 08 Hele prestegjeldet. F 1819-1834 (egne bolker for hvert sokn, samlet for prestegjeldet fra 3.5.1829). K 1820-1828. V 1819-1834 (ført samlet fra 20.2.1831). D 1819-1834 (ført samlet fra 10.3.1831). Øye, Rindal, Ranes og Mo.

595.C03 1866-1891 08 Øye og Ranes sokner. Øye sokn; F 1866-1884. K 1884-1891 (Øye og Ranes, dels også Rindal). V 1866-1884. D 1866-1884. Ranes sokn; F 1866-1891. K sammen med Øye. V 1866-1891. D 1866-1891.

595.C04 1885-1901 03 F/D 1885-1900. V 1885-1901. Df 1886-1899.

595.C05 1901-1919 03 F/V/D 1901-1919. Df 1901-1916.

596 Ranes

Historikk; se 595 Surnadal. Ministerialbøker før 1891; se 595 Surnadal.

Klokkerbøker

596.C01 1891-1907 04 F/V/D 1892-1907. K 1891-1907. Df 1895-1907.

596.C02 1908-1922 03 F/K/V 1908-1922. D 1908-1923. Df 1908-1921.

597 Mo

Historikk; se 595 Surnadal. Ministerialbøker før 1866; se 595 Surnadal.

Klokkerbøker

597.C01 1866-1898 07 F/V/D 1866-1898.

597.C02 1899-1930 03 F/V/D 1899-1930. Df 1900-1920.

598 Rindal

Rindal var i 1589 annekssokn i Stangvik prestegjeld og ble sammen med Surnadal utskilt i 1704. Rindal ble eget prestegjeld ved kgl.res. 26.8.1857. Gården Aune ble samtidig overført fra Mo sokn til Rindal prestegjeld. Ved kgl.res. 4.101.1862 ble gårdene Bjørnslia, Ljøsevollen og Lillehaugen overført til Vinje sokn i Hemne prestegjeld. Ved kgl.res. 22.5.1909 ble det gitt tillatelse til å oppføre Øvre Rindal kapell på Furuhaug.

Ministerialbøker

598.A01 1858-1871 11 F/K/V/D 1858-1871. Innf 1858-1871 (1855-). Utf 1859-1871 (1851-). Vaks 1858-1868. Dr 1858-1871.

598.A02 1872-1881 09 F/K/V 1872-1881. D 1872-1882. Innf 1872-1881 (1868-). Utf 1872-1881 (1866-). Dr 1872-1881.

598.A03 1882-1895 11 F/K/V 1882-1895. D 1882-1896. Df 1822-1895. Fl 1882-1895. Dr 1882-1895.

598.A06 1896-1910 11 Dåp 05.01.1896-11.12.1910. Dødfødte 1896-1910. Konf. 1896-1910. Vigsel 1896-1910. Gravl. 1896-1910. Innfl. 1896-1905. Utfl. 1896-1910. Utmeldte 1897-1905. Dagreg. 01.01.1896-30.12.1910

Klokkerbøker

598.C01 1867-1878 08 F/K/V/D 1867-1878. Innf 1867-1878 (1858-). Utf 1867-1878 (1865-).

598.C02 1879-1892 08 F 1879-1892. K/V/D 1879-1891. Df 1879-1890. Innf 1879-1888. Utf 1879-1891.

598.C03 1892-1909 09 F 1892-1909. K/V/D 1892-1908. Df 1892-1907. Innf 1892-1905 (1890-). Utf 1892-1908 (1883-).

598.C04 1909-1927 09 F/D 1909-1927. K/V 1909-1926. Df 1909-1923. Utf 1909-1923.

 

 

Endret av Olaf Larsen
tyrkleif
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedkommende i Arkivverkets webredaksjon som har omarbeidet soknehistorikken - for øvrig en fast ansatt og ingen sommervikar - har beholdt selve soknehistorikkene, dvs. de administrative beskrivelsene, men sløyfet listene over kirkebøker og erstattet dem med lenker til skanna kirkebøker. Dette var en fornuftig løsning av to årsaker: 1) Hvert fylkes side blir vesentlig kortere, slik at man slipper "å bla seg fordervet". 2) Listene over kirkebøker ble laget for ca. 20 år siden og viste hvilke kirkebøker som var mikrofilmet. Det er ingen grunn for Arkivverket å bruke tid på å oppdatere ei statisk nettside med kirkebøker, når vi kan lenke til trefflister som viser de til enhver tid tilgjengelige kirkebøkene.

 

Soknehistorikken er med dette rendyrket som soknehistorikk, og det synes jeg er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som var greit med dei gamle listene var at ein fekk vite kva som fanst av materiale, både det som var skanna og det som ikkje var skanna. Når dette no er teke vekk er det vel Arkivportalen som er einaste måten å få ei slik oversikt på, og den har eg aldri blitt vant med å bruke. Det er vel også slik at det meste av kyrkjebøker frå SAB manglar i Arkivportalen om eg ikkje hugsar feil.

 

Ved feil eller manglar i dei skanna kyrkjebøkene er det greit å ha ei liste å samanlikne med som, trass i at ho er utdatert, viser kva som skulle ha vore der. Dette var avgjerande for ein tråd eg hadde her for eit par veker sidan der eg påviste manglar i ei klokkarbok frå Selje.

Når dette no er teke vekk må ein nøye seg med Wayback machine. Eg har også materialet på pdf-filer som eg lasta ned for nokre år sidan. Eg har etter kvart lært at dersom ein finn noko på nettet som er nyttig må ein "ta" det medan ein har sjansen, før nokon av ein eller annan grunn finn på å slette det.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var forresten ikkje noko problem med å "bla seg i hel" i dei gamle listene, desse var ordna på ein fornuftig måte og med tilvisningar, og om ein leita etter eit bestemt område var det raskt å finne fram ved å bruke søkefunksjonen i nettlesaren.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Det som var greit med dei gamle listene var at ein fekk vite kva som fanst av materiale, både det som var skanna og det som ikkje var skanna. Når dette no er teke vekk er det vel Arkivportalen som er einaste måten å få ei slik oversikt på, og den har eg aldri blitt vant med å bruke. Det er vel også slik at det meste av kyrkjebøker frå SAB manglar i Arkivportalen om eg ikkje hugsar feil.

 

Ved feil eller manglar i dei skanna kyrkjebøkene er det greit å ha ei liste å samanlikne med som, trass i at ho er utdatert, viser kva som skulle ha vore der. Dette var avgjerande for ein tråd eg hadde her for eit par veker sidan der eg påviste manglar i ei klokkarbok frå Selje.

 

Det er bare to av kirkebøkene fra de gamle listene som ikke er tilgjengelige, jf. Digitalarkivets presentasjon av kirkebøker. Eksempelet med klokkerboka fra Selje hører heldigvis med til unntakene. (Det ser ut til at alle bildene har vært indeksert, men at deler av indekseringstabellen kan ha blitt slettet ved et uhell. Sjansen for slike uhell har blitt betydelig redusert med de oppgraderingene vi har gjort og er i ferd med å gjøre.)

 

1 time siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Det var forresten ikkje noko problem med å "bla seg i hel" i dei gamle listene, desse var ordna på ein fornuftig måte og med tilvisningar, og om ein leita etter eit bestemt område var det raskt å finne fram ved å bruke søkefunksjonen i nettlesaren.

 

Jeg brukte - litt spøkefullt - uttrykket "å bla seg fordervet" fordi Olaf Larsen allerede hadde introdusert det. Som nevnt er all prosatekst om sokneinndelingene beholdt, så man kan jo søke som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.