Gå til innhold
Arkivverket

Var det møteplikt for faddere før i tiden, eller kunne folk skrives opp i kirkeboken uten å møte opp ved dåpen?


Svein O. Tislevoll
 Del

Recommended Posts

Har en slektning som bodde på Østlandet i 1891, han var fadder ved en dåpen på Vestlandet det året. Noen som vet om det var møteplikt for faddere ved dåpen på den tiden, eller om man kunne skrives som fadder uten å møte? Er interessert i reglene for dette, dersom noen vet det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk nett beskjed fra en, om at det ikke var møteplikt for andre enn foreldrene, barnet og presten. Ingen av fadderne, eller andre behøvde å møte opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis fadderne ikke er til stede ved dåpen, bruker det å være anmerket in abs ved navnet. Som hovedregel skal minst to faddere være til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, for svaret! Skal se etter i kirkeboken for den aktuelle dåpen, og se om det står noe anmerket. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var interessant!   Var nettopp på et søskenbarntreff og der kunne jeg "stolt" avsløre at en av våre oldeforeldre i 1910 reiste ens ærend fra Tromsø til Oslo for å være fadder til et av sine barnebarn. Alle syntes det var en flott handling som viste hvor god "slektsånd" oldefaren vår hadde.  Og så hadde han bare spandert et frimerke?   :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen "in abs" bak eller foran navnet hans, står Kand theol. som han var utdannet. Han var også lærer, og dåpen var 23. august. Kursene som han hadde på amtskolen på Østlandet startet stort sett 1. oktober hvert år, så får regne med at han reiste hjem der han egentlig var fra på ferie, og fikk den dåpen med seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Alf i at dette var interessant. Jeg noterer alltid i arkivene mine når en person er fadder, for jeg har altid regnet med at en faddergjerning plasserte en person i bygdas kirke på det tidspunktet, men det gjør det tydeligvis ikke. Vedkommende behøvde ikke engang være i bygda, men kanskje på arbeid et helt annet sted? Ja, ja, jeg noterer dem allikevel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møteplikt for foreldra er nemnt lenger oppe, men det var det slett ikkje i tidlegare tider. I alle fall fram til midt på 1800-talet var mor berre unntaksvis med til kyrkje, for barnet skulle døypast raskt og mor var ikkje velkoma til kyrkje før etter nokre veker. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oldefar seilte på Østen og var gjerne borte 2 år av gangen, men jeg kan ikke se at det er nevnt ved barnas dåp at han ikke var tilstede. Sånn var det vel bare, sjøfolk var ikke alltid hjemme ved barnas dåp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det normale var at fadderne var til stede ved dåpen. Mor ventet vel som regel på å bli 'indledet'. Far kunne som nevnt være på sjøen eller annet arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 20.6.2017 at 9:41 PM, Svein O. Tislevoll said:

Fikk nett beskjed fra en, om at det ikke var møteplikt for andre enn foreldrene, barnet og presten. Ingen av fadderne, eller andre behøvde å møte opp. 

 

Det kan hende reglane er slik i dag. Eitt av mine barn har iallfall ein fadder som ikkje var til stades.

Mne tilgangen på dokumentasjon av handlingar og slektskap har endra seg ein del dei siste 1-2 hundreåra


I eldre tid var det lagt vekt på at faddrane skulle vere vitne.

 

Kristian Vs Norske lov (1687) (2-5-5):

"De skal være Vidnisbyrd og Faddere til Daaben, som ere ærlige og uberygtede Folk;

Dog maa dertil ej fleere bedis, end fem af Mands og Qvindis Personer tilsammen. "

 

I "Alterbog" frå året etter (1688) heiter det i formaninga til faddrane på slutten av dåpshandlinga at

"I gode Christne, som nu have været Faddere til dette Barn, i skulle være Vidne, at det er døbt i

den Hellig Trefoldigheds Navn; ...."

Formuleringa er så å seie identisk i Alterbok 1884

http://www.nb.no/nbsok/nb/659deceb60b8ad449f7588254754995c?index=1#76

 

Det er vanskeleg å tenkje seg at ein kunne vere vitne utan å vere til stades.

 

Dersom nokon tek seg tid til å leite, ligg det ein serie med forordningar, rundskriv m.m. på nasjonalbiblioteket.

Gå til "avansert søk", klikk på fana "bøker", og skriv forordninger i titelfeltet.

Då kjem det ganske mange av denne serien (+ mykje anna):

http://www.nb.no/nbsok/nb/96cb3db53e5faf763f01c4ee1b14b093?index=12#0

og så finst det register til slike forordningar m.m.

 

Dersom det er gjeve nokon retningslinjer, vil dei kunne finnast i denne serien.

 

 

 

 

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.