Gå til innhold
Arkivverket

Gruben, Lunner Folketelling 1865


Per Otto Egeberg Asak
 Del

Recommended Posts

Det er flere skannede sider i 1865 folketellingen 1865 angående Malmgruben lp 111, 112 med plasser som er fullstendig uleselige. Håper dere er klar over dette??

Så mener jeg å lese der jeg kan tyde skriften at det står "Gruen" og ikke Gruben, som dere har tolket.

I 1875 blei gården skrevet "Malmgruben" som er det vanligste. Ellers har gården hatt diverse forskjellige skriftformer. I dag heter den Grua.

 

mvh Per Otto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Per Otto Egeberg Asak skrev:

Det er flere skannede sider i 1865 folketellingen 1865 angående Malmgruben lp 111, 112 med plasser som er fullstendig uleselige. Håper dere er klar over dette??

Så mener jeg å lese der jeg kan tyde skriften at det står "Gruen" og ikke Gruben, som dere har tolket.

I 1875 blei gården skrevet "Malmgruben" som er det vanligste. Ellers har gården hatt diverse forskjellige skriftformer. I dag heter den Grua.

 

mvh Per Otto

Helt vanlig over det hele land, best illustrert på et NRK språkprogram der en bekk som egentlig het Markskillebekken, når dette skulle fortelles til en nyutdannet skriver, kanskje utdannet i Danmark, og bonden i tillegg er litt bondsk i målet (vi snakker ca. 1700-tallet), faktisk ble til Makrell-bekken, et navn som fortsatt lever i dag. O.Rygh skriver også om temaeti sitt verk Norske Gaardnavne, der du kan faktisk slå opp den aktuelle gården og se de forskjellige skrivemåtene som er brukt. Tror bokverket ligger i "Bokhylla" her på digitalarkivet.

Endret av Gunnar Øra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja danske skrivere bomma nok flere ganger.

Men hva med de "proffe" tyderne i digitalarkivet. Skal de gjengi kilden slik det står der eller skal de normalisere teksten?

Er det det et lite forsøk på normalisering da de bruker "Gruben" i stedet for "Gruen"?

Hva tror du om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må jeg si meg enig med Espen, Gruben Vestre og Gruben Østre, men allikevel enig med deg at man ikke skal stole 100 % på transkriberingen, da mange ikke er lokalkjent med de områdene man transkriberer, og da kan det bli mye feil, spesielt med stedsnavn, gårdsnavn og navn på Husmannsplasser. Sitter selv for øyeblikket med en del transkriberte tingbøker som jeg refererer mot orginalen, og det er veldig mange feil i den transkriberte versjonen.

Mvh. Gunnar.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.