Frikirkelige bevegelser og menigheter

[Roald Sjursen]

 

Etter at dissenterloven kom i 1845 kunne kristne utenfor statskirken fritt praktisere sin tro offentlig. Det medførte at mange meldte seg ut av statskirken. Mine oldeforeldre gjorde også det. Jeg har fått opplyst at oldemor var medlem av en frikirkelig retning som kalte seg Fri-Fri.

Har også sett at denne bevegelsen knyttes til filosofen Søren Kierkegaard.

Er det noen som har kjennskap til denne bevegelsen?

[Leif B. Mathiesen]

Jeg har prøvd å google om Fri-Fri

Det nærmeste jeg kommer er dette.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kristen_eksistensialisme

https://no.wikipedia.org/wiki/Frikirker

[Roald Sjursen]

Takk for svar Leif. Har også søkt på Wikipedia med tanke på eksistensialismen og Søren Kierkegaard.  Eneste informasjonen som jeg har funnet er i en årbok for en menighet fra Frie Evangeliske forsamling. Det er en av de frikirkelige menighetene som kommer frem på Wikipedia.

 

mvh  Roald

 

[Lene Benedicte Lauritzen]

Dette er langt utenfor mitt kompetanseområde, men "Fri - Fri" høres i mine ører ut som et kallenavn.  Men jeg kan selvfølgelig ta feil.

 

Jeg ser at  "De Frie Evangeliske Forsamlinger" het "Den frie bevegelse" i begynnelsen.  Bevegelsen kan spores tilbake til 1880-årene.  Den har visst store likheter med Pinsebevegelsen.  Hvorvidt disse to bevegelsene har noe med Kierkegaard å gjøre, vet jeg ikke, men tenkte at siden ordet "frie" er en del av bevegelsens navn, så er det verdt å undersøke.  

 

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011106101

 

[Lene Benedicte Lauritzen]

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014050706091

 

 

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Har skrevet noe om denne bevegelsen i min egen slektshistorie 

 

Sterk i troen

 

Oldemor Ingrid var religiøs og sterk i troen . En må nok tro at det hadde sitt utspring fra hennes foreldre Anders og Brynhild . Anders og Brynhild var i sin tid tilhengere av Haugianismen som hadde et sterkt grep om bygdene i Nord Østerdalen , og deriblant Alvdal . Oldemor Ingrid var med i bevegelsen “ Frie venner “  eller Den Frie Evangeliske Forsamling ( DFEF ) som den egentelig het , samtidig som hun sto i statskirken  . Det vi kjenner som pinsemenigheten hadde sitt utspring fra nettopp DFEF . Hovedforskjellen på disse to bevegelsen var vel slik at pinsemenigheten sine møter ble avholdt i mer kontrolerte og protokollførte former , mens DFEF sine religiøse møter var av en mer uformell karakter . Således kan man si at Haugianismen og DFEF har store likhetstrekk .

 

Oldemor Ingrid satte 9 barn til verden , 5 av disse døde i ung alder , og hun mistet også oldefar John i tuberkulose . Det er sagt at både Harald og Aslaug Edit kan ha blitt  smittet av sin far John da de bodde på Åker i Vang .

Det er ingen i dag som kan tenke tanken engang hvordan oldemor Ingrid klarte å takle slike tragiske hendelser av et slikt omfang . Dette gjelder ikke bare henne , men også mange andre familier bakover og fremover i vår slektshistorie .

 

Oldemor Ingrid sin sønn , Gurin og hustru Berte Marie mistet også 5 av deres barn i ung alder .

 

Oldemor sin kristne tro og overbevisning var nok en viktig faktor i hennes måte å takle alle disse store tapene , uten den sterke troen så hadde det nok vært vanskelig for henne å gå videre i livet .

 

Sitat :

Marx skrev for nær 170 år siden at religion var som opium for folket ( fritt oversatt ), Marx hadde et poeng uten derigjennom å trekke inn den politiske ideologi som “ sitatet “ var ment å rettferdiggjøre

Marx hadde nok mye rett i det minste i dette isolerte sitatet . Det dekker nok de  fleste av mine betraktninger og funderinger rundt dette med hvordan de taklet slike tragedier i samtiden .

 

Døden var ikke “ usynliggjort “ dengang som den er til dels i dag , det var noe folk , høy som lav , levde med , og hadde i utgangspunkt et langt mer naturlig forhold til enn i dag .

En må også huske  på at i Norge hadde pietismen ( og den kristne fundamentalismen ) stått sterkt helt siden reformasjonens dager .

 

Haugianismen og bevegelsen “ Frie venner “ var jo nettopp for pietisme å regne .

Endret Juli 18, 2017 av Bjørn A Løkken

[Terje Sæterli]

Hei
Tror du kan finne noe av interesse i avhandlingene til Ingulf Diesen om frimenighetene i Norge, samlet under "Veiryddere & veien videre", Hermon Forlalg 1994. Boken er avfotografert av Nasjonalbiblioteket og kan leses digitalt.
Diesen tar for seg etablering og spredningen av disse menighetene rundt om i Norge, fra gjennombruddet på midten av 1800-tallet og opp til i dag. Når og hvor, hvem var personene, og hvilke ideer var de inspirerte av (Lammers, Kierkegaard o.a). Inneholder også betydelig biografisk materiale.

 

Mvh Terje

[Hans Egil Hansen]

På 16.7.2017 den 10.22, Roald Sjursen skrev:

 

Etter at dissenterloven kom i 1845 kunne kristne utenfor statskirken fritt praktisere sin tro offentlig. Det medførte at mange meldte seg ut av statskirken. Mine oldeforeldre gjorde også det. Jeg har fått opplyst at oldemor var medlem av en frikirkelig retning som kalte seg Fri-Fri.

Har også sett at denne bevegelsen knyttes til filosofen Søren Kierkegaard.

Er det noen som har kjennskap til denne bevegelsen?

 

Hvis du slår de opp i folketellingene - hvilken menighet står de på da? Presten noterte seg jo også folk som "meldte seg ut". Hvis ikke vil jeg tro at det var ett bedehus hun var medlem av eller frie evangeliste - som nevnt tidligere.

[Roald Sjursen]

Takk for svar alle sammen.

Jeg kjenner godt til DFEF (Den frie Evangeliske Forsamling) og den historie. På mitt hjemsted var det både DFEF og Pinsevenner. Fri-Fri bevegelsen var en bevegelse som vi hadde der rundt 1900 tallet og mine oldeforeldre meldte seg ut av statskirken. I historien om DFEF på mitt hjemsted står det at i begynnelsen var det to ulike "retninger" og de brukte samme bedehus. Imidlertid så oppsto det uenighet og ettersom flertallet holdt seg til DFEF, ble Fri-Fri gradvis faset ut.

Jeg har oversikt over alle som meldte seg ut av statskirken i det aktuelle perioden, og kjenner til de som deltok i DFEF.

 

Jeg har søkt endel på NB, og funnet endel litteratur der. Men lite som omhandler Fri-Fri bevegelsen.

Det er noen henvisninger her som jeg vil forfølge videre. Muligens jeg finner noe mer der. 

Takk for disse linkene.