Gå til innhold
Arkivverket

Uekte barn


Ingvald Gudbrandsen
 Del

Recommended Posts

Kyrkja har vel aldri hatt "uekte barn i sitt rituale". Sjølve dåpsritualet er det same for alle. Men å føre i kyrkjeboka om barnet var fødd innafor eller utanfor ekteskap har vel vore vanleg heilt opp til nyare tid. Andre kan gjerne svare deg nærare om praksis der. Konkubinatparagrafen vart oppheva i 1972, og før det var dette barnet pr definisjon resultatet av ei straffbar handling - noko som høyrest svært fjernt ut for dei som veks opp i dag.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kirkebøker innrettet etter i årene etter 1877 finnes innheftet visse forskrifter angående føring av kirkebøker, der punkt 4 kan være av interesse.

 

I ei skanna kirkebok tatt i bruk på 2000-tallet ser jeg i det trykte skjemaet for døpte: Kolonne 9 "Født i eller utenom ekteskap". Presten som har ført kirkeboka, har fylt ut henholdsvis "i.e." og "u.e.".

 

Som Jarleif Nordheim skriver, er "uekte" / "uægte" egentlig en forkortelse for "utenom ekteskap". Opp mot vår tid kan det se ut til at forkortelsen er sløyfet for å unngå de "uheldige" assosiasjonene forkortelsen kan gi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

Som Jarleif Nordheim skriver, er "uekte" / "uægte" egentlig en forkortelse for "utenom ekteskap".

 

nei... det er feil.  "Uekte" (eller det tyske førelegget "unecht") tyder "illegitim", "rettslaus" - eller utanfor lova, om ein vil.

http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=uægte

I tysk har "echt" (ifl. ordboka til br. Grimm) vorte til som omsetjing i rettspråket av latin "legitimus", og er ukjendt i dei gamle dialektane.

 

Før i tida hadde barn fødde utanfor ekteskap ingen juridisk far.

Framleis - eller iallfall inntil nokså nyleg - har/hadde barn fødde utanfor ekteskap ikkje automatisk ein juridisk far. Far må(tte) ta på seg farskapen.

For barn fødde i ekteskap har ektemannen til mora automatisk vorte rekna som juridisk far ("pater est"-regelen, som skriv seg frå romarretten).

 

Legg merke til at i lovverket (Kristian Vs Norske lov frå 1687, som i store delar galdt til om lag midt på 1800-t) kjem definisjonen på ekte/uekte i arvebolken (ikkje i kyrkjebolken).

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

nei... det er feil.  "Uekte" (eller det tyske førelegget "unecht") tyder "illegitim", "rettslaus" - eller utanfor lova, om ein vil.

http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=uægte

I tysk har "echt" (ifl. ordboka til br. Grimm) vorte til som omsetjing i rettspråket av latin "legitimus", og er ukjendt i dei gamle dialektane.

 

Takk! Mon tro hvor langt opp i tid den etymologiske bakgrunnen for ordet har vært allment kjent, dvs. når har folk flest begynt å tenke på "uekte" som synonym til "ikke ekte", "falsk" etc.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

 

Takk! Mon tro hvor langt opp i tid den etymologiske bakgrunnen for ordet har vært allment kjent, dvs. når har folk flest begynt å tenke på "uekte" som synonym til "ikke ekte", "falsk" etc.?

Det kan vi kanskje lure på - men  det har vore samsvar mellom jussen og etymologien iallfall inntil nyleg (etter 2000).

 

elles: dette emnet burde vel vore flytta til brukarforumet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

elles: dette emnet burde vel vore flytta til brukarforumet?

 

Ser ut til at Riksarkivet kan bruke sin tid på andre spørsmål, ja. Flyttes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er usikker på hvor dette temaet skulle taes opp, så derfor havnet det her.                                                                                                            I kirkebøkene står det "egte" eller "uekte"  og det står ihvertfall på 1930 tallet. Så spørsmålet blir vell når det ble endret, og hvem var for og hvem var imot de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Ingvald Gudbrandsen skrev:

Jeg er usikker på hvor dette temaet skulle taes opp, så derfor havnet det her.                                                                                                            I kirkebøkene står det "egte" eller "uekte"  og det står ihvertfall på 1930 tallet. Så spørsmålet blir vell når det ble endret, og hvem var for og hvem var imot de

 

No har det nok kome på rett plass....

 

Men det er uklart kva du lurer på....  Det har ikkje vore med i ritualet (jf. #1), så då har det heller ikkje vore endra der.

Ifl. #4 vert "statusen" ført i kyrkjeboka også etter 2000  - men kyrkjeboka er ikkje lenger offisiell fødselsregistrering

etter at Folkeregisteret fekk den rolla  (det må vel ha vore på slutten av 1940-talet?)

 

Vi må rekne med at Folkeregisteret registrerer dette.

I jussen, dvs. barnelova §3 1. ledd  https://lovdata.no/lov/1981-04-08-7/§3 , er det framleis skilnad på barn fødde i og utanfor ekteskap.

Barn fødde i ekteskap har ein (juridisk) far dersom ikkje noko anna vert sagt/skrive, medan

barn fødde utanfor ekteskap har ikkje ein (juridisk) far dersom ikkje noko vert sagt/skrive (jf. §4 ). 

 

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

No har det nok kome på rett plass....

 

Men det er uklart kva du lurer på....  Det har ikkje vore med i ritualet (jf. #1), så då har det heller ikkje vore endra der.

Ifl. #4 vert "statusen" ført i kyrkjeboka også etter 2000  - men kyrkjeboka er ikkje lenger offisiell fødselsregistrering

etter at Folkeregisteret fekk den rolla  (det må vel ha vore på slutten av 1940-talet?)

 

Vi må rekne med at Folkeregisteret registrerer dette.

I jussen, dvs. barnelova §3 1. ledd  https://lovdata.no/lov/1981-04-08-7/§3 , er det framleis skilnad på barn fødde i og utanfor ekteskap.

Barn fødde i ekteskap har ein (juridisk) far dersom ikkje noko anna vert sagt/skrive, medan

barn fødde utanfor ekteskap har ikkje ein (juridisk) far dersom ikkje noko vert sagt/skrive (jf. §4 ). 

 

 

Nå var slik at det var statskirke fram til for noen år siden så spørsmålet blir når sluttet kirken å bruke ordene ekte og uekte i kirkebøkene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det slik at det var statskirke fram til for noen år siden så spørsmålet blir når sluttet kirken å bruke ordene ekte og uekte i kirkebøkene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.