Hvordan ble en gårds skyld/areal beregnet (hud, kalvskinn etc.)

[Leif Salicath]

Jeg forsøker å følge eierne av en gård bakover og finner data helt til skattematrikkelen i 1610.

 

Kildene er også  fogdregnskaper og panteregistre som er ganske greie å lese, men det er noe som er uklart for meg. Den aktuelle gård er i dag delt i 3 og var på midten av 1900-tallet på 45-50 dekar, altså en liten gård. Den varierer imidlertid i størrelse i tiden bakover uten at jeg finner noen forklaring.

 

I 1610 er det en eier. Gårdens størrelse er ikke nevnt.

 

I matrikkelen i 1647 er det en eier som har 10 ½ kalvskinn og Kongen har 1 ½ kalvskinn. Kanskje overtok Kongen sin del pga. ubetalt skatt?

 

Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666 har 2 eiere hver med ½ hud. (12 menn som vel betyr at det var nærmere 30 personer i alt).

 

Fogdregnskapene på 1670-1690 tallet har gården som halvgård med en underliggende ødegård på 1 ½ kalvskinn. (Kun odelsskatt og krigsstyr viser detaljer om gården). Kongen er nevnt flere steder som eier av 1 ½ kalvskinn.

 

1701-manntallet har en eier med 2 huder. Noen titalls år senere ser det ut i panteregistrene som om gården består av 2 deler hver på ½ hud.

 

Jeg er ikke helt i mål når det gjelder hele 1700-tallet, men det virker som om det hele tiden er 2 huder og jeg synes det er morsomt å registrere at det nesten har vært sammenhengende familiebånd helt tilbake til først kjente eier.

 

Mitt spørsmål er hvordan ble størrelse beregnet dvs. hva utgjorde for eksempel 1 hud (som er 12 kalvskinn)?

Endret beregningsmåten seg over årene?

Gården ligger ved sjøen og har lite drivbar skog, men har flere gode havner. Det er mulig at noe dyrkbar jord er grodd igjen, men det kan ikke utgjøre mange dekar.

Endret August 29, 2017 av Leif Salicath

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Du bør starte med å lese om landskyld i Norsk historisk leksikon.

 

Siden du finner at kronen eide 1 1/2 skinn både i 1647 og etter 1670, var nok så tilfelle også på 1660-tallet. Manntallene fra 1660-åra opplyser muligens at to brukere/oppsittere brukte 1/2 hud hver; de kan f.eks. ha eid 5 1/4 skinn hver og bygslet 3/4 skinn hver av kronen?

[Arild Kompelien]

Landskylda ble beregnet etter en besiktigelse av garden, hva den kunne produsere og hvilken besetning som kunne holdes på garden. Fra tid til annen kunne skylda bli forandret, helst forhøyet. Men skylda på 1600-tallet hadde en tendens til å holde seg uforandret i lang tid selv om det hadde skjedd store forandringer på garden. Det mest ekstreme jeg har har sett var garden Lund i Våler i Solør som fram til 1726 hadde ei skyld på 3 skinn, men etter 1726 1 hud 8 skinn. Forklaringa er nok at garden lå øde tidlig på 1600-tallet og fram til 1726 hadde det nok vært flere dyktige bønder som hadde forbedret garden uten at dette ble fanget opp før i 1726.

 

Under et notat fra besiktigelse av en gard i Våler i Solør i 1733 som viser hva som lå til grunn for forhøyelsen (Tingbok for Solør-Østerdalen 1733 fol. 126b):

 "- på nedre Rannumb for å se på dens tilstand. Enka Elj Guttormsdaatter med hennes to sønner Erich Erichsen og Ole Erichsen var tilstede. Åkerland til en tønne sæd. England til 2-3 lass høy. Har noen slåttenabber ved Nørdre aaen og Hasleaaen samt en slåttebråte i Finneberged. Kan underholde 5-6 stort fe, 20-24 stykker smådyr. Skylder 1 skinn, bør forhøyes til 2 skinn fra nyttårsdag 1734."

[Leif Salicath]

17 timer siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

Du bør starte med å lese om landskyld i Norsk historisk leksikon.

 

Siden du finner at kronen eide 1 1/2 skinn både i 1647 og etter 1670, var nok så tilfelle også på 1660-tallet. Manntallene fra 1660-åra opplyser muligens at to brukere/oppsittere brukte 1/2 hud hver; de kan f.eks. ha eid 5 1/4 skinn hver og bygslet 3/4 skinn hver av kronen?

Takk for lenken. Det er nok riktig at kongens del var inkludert i hovedeiernes del i 1664-1666-tellingen (og da fordi de var brukere av det hele).

[Leif Salicath]

Takk Arild.

Jeg begynner å forstå at det var hva gården kunne produsere av mat som var det viktigste kriterie for landskyld (huder etc.).

 

Min aktuelle gård hadde ikke noen elv, men brukte helt sikkert fiske i sjøen som viktig næringsvei, men det har vel ikke noe med eierforholdet og landskyld å gjøre?

 

Jeg finner en interessant spesifikasjon av hva gården hadde i "Detaljer i matrikkelen i 1723" https://media.digitalarkivet.no/ma10411703230142

Selve matrikkelen 1723: https://media.digitalarkivet.no/ma20090819620599

 

Jeg finner ikke forklaring/tyding av hva alle kolonnene står for og trenger hjelp, men ser at gården har 2 hester og 9 kuer. Står det noe om tidligere matrikkel?

 

Her er for øvrig Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666 https://media.digitalarkivet.no/ft10051005310032 Den ene eieren bor faktisk på en annen gård så det er nok den andre som bruker kongens del. Legg merke til at nabogården Langedal har 2 huder selv om den har omtrent det samme antall kreaturer. Manntallet for Langedal:  https://media.digitalarkivet.no/ft10051005310031

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

2 timer siden, Leif Salicath skrev:

Her er for øvrig Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666 https://media.digitalarkivet.no/ft10051005310032 Den ene eieren bor faktisk på en annen gård så det er nok den andre som bruker kongens del.

 

Dette manntallet opplyser ikke hvem som eier gårdene, kunne hvor stor landskyldpart hver enkelt oppsitter bruker. Hvem som bygsler kongens part - eller om de bygslet den sammen - er heller ikke mulig å utlede fra manntallet.

[Leif Salicath]

Takk for forklaringen, Kristian.

 

Vet du også hvor jeg finner forklaring på kolonnene i matrikkelen 1723 (og deltaljlenken)?

[Ivar S. Ertesvåg]

Kolonnene er vel sjølvforklarande(?)

 

Er det tyding du spør etter, har overskriftene vore tyda før. Søk etter "1723" her og på slektsforum.

[Leif Salicath]

Takk for tipset, Ivar.

 

Men jeg finner ikke så mye om matrikkel-tyding, kun et svar i https://forum.arkivverket.no/topic/178495-tyding-av-matrikkel-1723/?tab=comments#comment-1521319

som ikke dekker alle kolonner. Det er dessuten forskjell på kolonnene i selve Matrikkelen og Eksaminasjonsprotokollen (detaljene).

 

Jeg må kanskje prøve en tråd i "tyding".

[Ivar S. Ertesvåg]

Du må leite betre.....

Overskriftene for matrikkelprotokollen er tyda her: https://forum.arkivverket.no/topic/188362-tyding-av-matrikkel-nr-41/?do=findComment&comment=1594866

 

Søkjer du på "1723" eller "eksaminasjonsprotokoll" finn du nok overskriftene der også.

[Ivar S. Ertesvåg]

Framhald i tydeforum,

https://forum.arkivverket.no/topic/214050-matrikkel-1723-for-vestre-moland-aa-kolonner-etc/

 

[Leif Salicath]

Takk igjen. Da anser jeg saken for oppklart.