Holt-presten Morten Pedersen Ulff og de eldste kjente beboere på Nedre Garta (Holt, A-A)

[Oddbjørn Johannessen]

I begynnelsen av 1620-årene (sannsynligvis i 1622) ble en 'Knud Garten' henrettet.  Vi vet ikke hvilken forbrytelse han ble dømt for, og heller ikke nøyaktig hvor henrettelsen fant sted – men den ulykksalige mannen var antakelig identisk med den Knud som er nevnt som husmann på  Nedre Garta ("neere Gartten") i gamle Holt kommune (ligger nå i Arendal) fra rundt 1611/1612 og noen år framover. I 1620 er han krone- og leilendingsbonde samme sted, men så forsvinner han fra kildene.

 

Vi kjenner til henrettelsen fordi sognepresten i Holt, Morten Pederssøn Ulff, etterpå ble anklaget av lensherren i Nedenes, Christopher Goye (i Stavanger Domkapitel) for å ha 'skåret op Knuds uldskjorte med mestermannens kniv, da en knude hadde vært til hinder ved halshugningen og derpå holdt på misdederens hode da hugget falt' (Svensen: Holt bygdebok (1940) s. 175).

I Odelsmanntallet 1624 er en Tarald Knudsen nevnt med odel i Nedre Garta, og det er da nærliggende å tenke at han kan ha vært den henrettedes sønn.  Noe som taler mot en slik hypotese, er at det ser ut til at odelen er knyttet til Taralds kone og hennes søsken.  Tarald er for øvrig også nevnt et annet sted i OM 1624: "Tharalld Knudsenn neere Garttenn som sin weer moeder Jnngeborgh Halffuorsdaatter paa Fløyestad eiger 1/2 h.

 

Saken mot Morten Pedersen Ulff endte med at Holt-presten ble fradømt sitt embete – og den er fyldig referert i Stavanger Domkapitels protokoll 1571-1630 (som også finnes i en trykt utgave).

I saken mot Hr. Morten dukker det forresten opp flere interessante opplysninger knyttet til Garta. Det legges fram positive skussmål for ham etter hans 34 år som prest i Holt (24 menns segl) - men det blir likevel innvendt mot dette at 'mesten alle de som samme schudsmaall hadde vdsted, vaar inbunden mett h. Morten och hans børn i suogerschab och venschab; viste derfor iche om dett schudsmaall kunde gielde emod de tillagde sager och beschyldninger'.

 

De fleste som har gitt presten godt skussmål, blir altså betraktet som inhabile, siden mange av dem skal ha vært knyttet til hr. Morten enten i svogerskap eller vennskap. Det kan se ut som om svogerskapet først og fremst er knyttet til Nedre Garta, siden presten selv begrunner oppsprettingen av Knud Gartens skjorte med 'christen medønch, fordj hand haffde gifft sin datter ind till dette folch'.

 

Knud Gartas slektsforhold er, som allerede indirekte nevnt, aldri blitt kartlagt. Det kan imidlertid være interessant å registrere at en Morten Sørensen er nevnt som oppsitter på Nedre Garta i hvert fall fra 1645 t.o.m. 1661 (ant. død mellom 1661 og 1664). Rent kronologisk er det ingenting i veien for at han kan ha vært Hr. Mortens dattersønn, men jeg har aldri sett at hans foreldre har vært identifisert. Morten Sørensen Garta hadde sønnen Jon Mortensen (f. ca. 1660, 4 år i 1664) og dattera Maren Mortensdtr., g.m. Jon Tjøstolvsen Bjelland-Nedre Garta (f. ca. 1652). Morten Sørensens enke ble antakelig senere gift med Elling Ljødesen Strengereid.

 

Et av de andre anklagepunktene mot Morten Pedersen Ulff var 'att hand haffde vjed och giffuet Reer Garten och Maren Hansdaatter tillsammen førend de bleff troloffuett'. I 1624 er Tellev Reiersens og Aasulv Reiersens arvinger nevnt med 1 huds odel i Nedre Garta. Aasulv er nok identisk med han som er leilending samme sted i 1610, og den Reier Garta som altså ble gift uten trolovelse, bør være sønn til enten Tellev eller Aasulv Reiersen. Den eventuelle etterslekta er, så vidt jeg kan se, ikke identifisert - og hvorvidt det var slektskap mellom Tellef/Aasulv og den ulykksalige Knud, er også uklart.  Det er imidlertid påfallende at minst to av anklagepunktene mot herr Morten var knyttet til Nedre Garta, og selv sa han altså at han hadde giftet sin datter til 'dette folch'.

 

Et par andre anklagesaker var knyttet til en familie i Neskilen, som var av hollandsk opprinnelse. Morten Ulff hadde satt sin 'medtjener', herr Søren, til å døpe Walter skredders barn og nektet deretter å 'indlede moderen som andre dannequinder', selv om han tidligere hadde gjort det to ganger etter å ha døpt hennes barn. Det ble dessuten hevdet at han hadde overfalt Walters kone 3 uker etter hennes barselseng 'mett hug och slag'. Han skulle også ha nektet å 'jndlede' Hansz Walterszøns kone i kirken, uten at hun betalte ham 1 'rix ortt'. Denne familien hadde muligens også en tilknytning til Nedre Garta. I hvert fall betaler ei Anniken Valtersdatter Nedre Garta 16 skilling i krigsskatt i 1657, og i landkommisjonen 1661 er hun oppført med en eierpart på 3 ksk i gården. Det hører med til historien at Ulffs 'medtjener', herr Søren, muligens var 'den store stygge ulven' i avskjedssaken mot Morten Ulff. I hvert fall skriver Telleiv T Gaaskjenn følgende i boka Holt kirke ca. 1100-1953 (1953): 'Det ser ut til at hans medtjener Søfren gjør alt han kan for å male ham svart nok. Søfren, som later til å være en god kranglefant, spekulerer sterkt i at det skal gå Ulff ille, for han har et ganske godt håp om å bli hans ettermann i kallet. (...) Han hadde gjort sine hoser grønne i dobbel forstand. Først for befalingsmannen, og så for Adelut Lystrup. Hun hadde vært gift to ganger før, med presten Hans i Søgne, og siden med hans ettermann Christen Skjelderup. Hun hadde en søster som var gift med Salve Olufssøn Lunde i Holt. (...) Søfren ville gjerne ha Holt sognekall, og Adelut ville ha en ny prestemann. De ble trolovet og gift. Hun var ganske velstillet i økonomisk henseende, og la ut mange penger for Søfren. Hun håpet også at hennes frender og venner i Holt skulle greie å få make det slik at hennes mann ble kallet til Holt. (...) Da Adelut skjønte at Søfren ingen sjanser hadde, tross hennes mange venner, reiste hun sak mot ham. I retten beskyldte hun ham for at han 'havde overfaldet hende med skjelden og hug og slag'. Dette hendte i 1625. Søfren måtte medgi at han hadde brukt sterke ord mot Adelut, men han mente at hun var det vel verd. Domkapitlet prøvde forgjeves å få dem til å leve sammen, men det ble skilsmisse'.Herr Søfren var identisk med kapellanen Søren Knudsen Nested.

 

Hva er det så jeg er ute etter i dette innlegget?  Først og fremst to ting:

 

1.  Er det noen i dette forum som kan bidra til å kaste lys over personen Knud Garta ("Knud Garten")?

2.  Er det mulig å finne kilder som kan belegge hva slags slektskapsforhold som eksisterte mellom sogneprest Morten Pedersen Ulff og folket på Nedre Garta?

PS!  For ordens skyld:  Deler av problematikken ble for noen år siden berørt i et par tråder i det gamle "Brukarforum" (#67205 og #67275).

Endret September 1, 2017 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Lenke til saken mot Morten Pedersen Ulff i den trykte utgaven av Stavanger Domkapitels protokoll 1571-1630:

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=stavdomkap&sideid=356&innhaldid=2&storleik=

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo legge til at hele saken mot Morten Pedersen Ulff, i alle dens detaljer, ble presentert av den senere sogneprest i Holt, Andreas Faye, i hans Bidrag til Holts Presters og Prestegjelds Historie (1859).  Denne framstillingen er for øvrig inkludert i jubileumsboka Holt kirke (2003; red. Øyvind Bjorvatn).

Endret September 2, 2017 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå gått gjennom de fleste av de tilgjengelige skattelistene (først og fremst "landskatten") for Nedre Garta i perioden 1610 - ca. 1650, for å få et så godt bilde som mulig av beboerne i første halvdel av 1600-tallet.  Problemet mht. til en nærmere identifikasjon av disse personene – og mulige slektskoblinger dem imellom – er først og fremst at de som oftest ikke er oppført med patronym. Dessuten mangler jo i stor grad kvinnene.

 

I perioden 1610 – ca. 1616 heter krone- og leilendingsbonden Aasulv. Han er i 1617 avløst av en Osmund, som muligens er identisk med den Osmund som er nevnt som husmann på gården i 1610. Osmund er også krone- og leilendingsbonde i 1618.

 

I perioden 1612 – 1617 er Knud oppført som husmann på Nedre Garta, og han bør være identisk med den "Knud Garten" som blir henrettet ca. 1622.  Ingen annen Knud er nevnt verken på Nedre eller Øvre Garta i aktuell periode, og Knud på Nedre Garta forsvinner fra kildene etter 1620.  I 1620 har Knud "rykket opp" fra husmann til krone- og leilendingsbonde, men er i 1622 avløst av Oluf, som i 1620 er husmann.  Denne Oluf er antakelig identisk med den Oluf Aasulvsen som er "dreng for full lønn" på Nedre Garta i 1618.  Nok en husmann er nevnt i årene 1614 – 1618. Han heter Tollef.  I 1621 heter imidlertid Tarald.

 

Er det mulig å koble noen av disse personene sammen?  Jeg tror det.  La oss se på hvem som nevnes med eierparter i Nedre Garta i Odelsmanntallet 1624: 

- Taralld Knudzsenn neere Garttenn, hans quinndes och quindes medsødschinnde till oedell i forne. Gaard 1 1/2 h.

- Talleff Reersenn Garttenn och Osullf Reersenns epterleffuersches arffuinger till oedell i neere Garttenn 1 h.

- I tillegg har Jens Mortensen Lofstad på Tromøya 1/2 huds pantegods i gården (det har han for øvrig i flere gårder).

- Dette er ellers nevnt i OM 1624:  Tharalld Knudsenn neere gartten som sin weer moeder Jnngeborgh Halffuorsdaatter paa Fløyested eiger 1/2 h.

 

Den eneste av de ovenfor nevnte personene som vi kan følge videre, er Oluf Aasulvsen. Han sitter som krone- og leilendingsbonde på Nedre Garta gjennom hele 1620-tallet og 1630-tallet – og er dessuten nevnt som eier både i rosstjenestemanntallet 1644 og i koppskatten 1645 – men ikke i skattematrikkelen 1647, så da er han vel død.  Han må ha vært voksen så tidlig som i 1612, for det året ble Knud Vatnebu tiltalt "for hand rebellit Oluff Garta med en kniv. Sonitt 2 1/2 rd." (Holtsboka 1940).

 

Forsøk på noen koblinger:
Oluf Aasulvsen må antakelig være sønn til Aasulv Reiersen (n. fra 1610).  Aasulv er åpenbart død før 1624 (jf. OM) – sannsynligvis før 1617, da han fra og med det året er borte fra skattelistene. Aasulv er antakelig bror til Tollef Reiersen (n. 1614-1617).  Oluf må være "skjult" i OM 1624 som en av Aasulvs og Tollefs "epterleffuerschers arffuinger".  Det er kanskje også den Reier Garta, som omtales i dommen mot sogneprest Morten Pedersen Ulff i 1623 (gift uten forutgående forlovelse med Maren Hansdatter). Reier bør være sønn enten til Aasulv eller Tollef.  Kan den henrettede Knud også ha vært sønn til en av dem?  Og kan Tarald Knudsen (som ser ut til å ha vært svigersønn til ei Ingeborg Halvorsdatter Fløystad) ha vært denne Knuds sønn?  Mot dette taler kanskje at OM 1624 knytter odelen i Nedre Garta til Taralds kone og hennes søsken.

Endret September 2, 2017 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder Morten Pedersen Ulffs barn, så skal han altså giftet bort en datter til Garta-folket - men denne datteren har så langt ikke latt seg identifisere.  Andreas Faye mente at Maren Mortensdatter, som giftet seg suksessivt med de tre prestene som fulgte etter Hr. Morten i Holt prestekall (Anders Davidsson, Hans Søffrensson og Mogens Lauridson lind), også var hans datter, noe O. A. Aalholm skal ha avvist (uten at jeg kjenner hvilken Aalholm-kilde det er snakk om).

 

Morten-navnet dukker opp på Nedre Garta i skattematrikkelen 1647.  Da leier Morten Sørensen 10 ksk av Jens Mortensen Lofstad, som han senere (1655) har kjøpt.  Morten Sørensen dør ca. 1662, og hans eierdel er i 1664 overtatt av Elling Ljødesen Strengereid, som formodentlig hadde giftet seg med enka - som jeg ikke kjenner navnet på.  Jeg kjenner heller ikke opphavet til Morten Sørensen, som sannsynligvis var født i 1620-årene.  Kan han ha vært en etterkommer av Hr. Morten (presten)?  Morten Sørensen hadde to (kanskje tre) kjente barn:  Jon Mortensen (f. ca. 1662) og Maren Mortensdatter (- og muligens Aase Mortensdatter).

Endret September 3, 2017 av Oddbjørn Johannessen

[Knut Holt Sandblost]

Ang Maren Holt

Tidligere var det lagt ut noen "geistlige skifter" her på DA, men jeg finner dem ikke igjen.

Av skiftet etter presten Hans Sørensen går det frem at hadde barn i to ekteskap. Han var først gift med enken etter forgjengeren Anders Davidsen, deretter med Maren Mortensdatter.

I samme skifte nevnes hennes bror, Peder Mortensen Harboe. Maren kalles Maren Mortensdatter Holt (i hvert fall i skiftet etter henne)  

Maren ble gift andre gang med Mogens Lauritsen Lind. Det har altså vært 2 prestefruer som begge var gift med 2 Holt-prester; NN gift med Anders og Hans, og Maren gift med Hans og Mogens.

Faye skriver at "Tilnavnet Holt synes at hentyde til, at hun var født paa Holt, og det er saaledes ei urimeligt, at hun var en Datter af den afsatte Morten Pedersson Ulff." Om dette er tilfelle, synes det vel noe underlig at hun hadde en  bror med etternavnet Harboe.

 

Iom at Arendal sorterte under Holt, omtales disse prestene av Finne-Grønn i Arendals geistlighed .. http://www.nb.no/nbsok/nb/9a97a4c6856c7dcfd96d8581f6077b63.nbdigital?lang=no#10

  

[Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha, Knut, for en oppklarende kommentar.  Jeg tok med denne "ei urimelige" hypotesen til Faye - bare for å ha nevnt den.  Den bør nok parkeres som usannsynlig.

[Oddbjørn Johannessen]

Her fant jeg skiftet etter Maren Mortensdatter Holt, Knut:

 

https://media.digitalarkivet.no/sk20100209650004

[Oddbjørn Johannessen]

23 timer siden, Oddbjørn Johannessen skrev:

Jeg har nå gått gjennom de fleste av de tilgjengelige skattelistene (først og fremst "landskatten") for Nedre Garta i perioden 1610 - ca. 1650, for å få et så godt bilde som mulig av beboerne i første halvdel av 1600-tallet.  Problemet mht. til en nærmere identifikasjon av disse personene – og mulige slektskoblinger dem imellom – er først og fremst at de som oftest ikke er oppført med patronym. Dessuten mangler jo i stor grad kvinnene.

 

I perioden 1610 – ca. 1616 heter krone- og leilendingsbonden Aasulv. Han er i 1617 avløst av en Osmund, som muligens er identisk med den Osmund som er nevnt som husmann på gården i 1610. Osmund er også krone- og leilendingsbonde i 1618.

 

I perioden 1612 – 1617 er Knud oppført som husmann på Nedre Garta, og han bør være identisk med den "Knud Garten" som blir henrettet ca. 1622.  Ingen annen Knud er nevnt verken på Nedre eller Øvre Garta i aktuell periode, og Knud på Nedre Garta forsvinner fra kildene etter 1620.  I 1620 har Knud "rykket opp" fra husmann til krone- og leilendingsbonde, men er i 1622 avløst av Oluf, som i 1620 er husmann.  Denne Oluf er antakelig identisk med den Oluf Aasulvsen som er "dreng for full lønn" på Nedre Garta i 1618.  Nok en husmann er nevnt i årene 1614 – 1618. Han heter Tollef.  I 1621 heter imidlertid Tarald.

 

Er det mulig å koble noen av disse personene sammen?  Jeg tror det.  La oss se på hvem som nevnes med eierparter i Nedre Garta i Odelsmanntallet 1624: 

- Taralld Knudzsenn neere Garttenn, hans quinndes och quindes medsødschinnde till oedell i forne. Gaard 1 1/2 h.

- Talleff Reersenn Garttenn och Osullf Reersenns epterleffuersches arffuinger till oedell i neere Garttenn 1 h.

- I tillegg har Jens Mortensen Lofstad på Tromøya 1/2 huds pantegods i gården (det har han for øvrig i flere gårder).

- Dette er ellers nevnt i OM 1624:  Tharalld Knudsenn neere gartten som sin weer moeder Jnngeborgh Halffuorsdaatter paa Fløyested eiger 1/2 h.

 

Den eneste av de ovenfor nevnte personene som vi kan følge videre, er Oluf Aasulvsen. Han sitter som krone- og leilendingsbonde på Nedre Garta gjennom hele 1620-tallet og 1630-tallet – og er dessuten nevnt som eier både i rosstjenestemanntallet 1644 og i koppskatten 1645 – men ikke i skattematrikkelen 1647, så da er han vel død.  Han må ha vært voksen så tidlig som i 1612, for det året ble Knud Vatnebu tiltalt "for hand rebellit Oluff Garta med en kniv. Sonitt 2 1/2 rd." (Holtsboka 1940).

 

Forsøk på noen koblinger:
Oluf Aasulvsen må antakelig være sønn til Aasulv Reiersen (n. fra 1610).  Aasulv er åpenbart død før 1624 (jf. OM) – sannsynligvis før 1617, da han fra og med det året er borte fra skattelistene. Aasulv er antakelig bror til Tollef Reiersen (n. 1614-1617).  Oluf må være "skjult" i OM 1624 som en av Aasulvs og Tollefs "epterleffuerschers arffuinger".  Det er kanskje også den Reier Garta, som omtales i dommen mot sogneprest Morten Pedersen Ulff i 1623 (gift uten forutgående forlovelse med Maren Hansdatter). Reier bør være sønn enten til Aasulv eller Tollef.  Kan den henrettede Knud også ha vært sønn til en av dem?  Og kan Tarald Knudsen (som ser ut til å ha vært svigersønn til ei Ingeborg Halvorsdatter Fløystad) ha vært denne Knuds sønn?  Mot dette taler kanskje at OM 1624 knytter odelen i Nedre Garta til Taralds kone og hennes søsken.

 

Jeg siterer meg selv for å kommentere videre på noen detaljer.  Tarald Knudsen disponerer altså 1 1/2 hud i Nedre Garta i 1624 (halve gården).  Dette er imidlertid ikke hans egen, men konas og hennes søskens odel.  Hvordan skal vi forstå den halve huden som det ser ut til at han eier sammen med sin svigermor Ingeborg Halvorsdatter på Fløystad (Austre Moland)?  Denne opplysningen er innført helt til slutt i oversikten over Holt sogn - og det er ikke umiddelbart tydelig hvilken gård det gjelder.  Kan det tenkes at den er ment som en presisering av den totale eierparten vi får opplyst av Tarald disponerer? At det er snakk om svigermoras arv etter ektemannen?

 

Et naturlig spørsmål å stille blir da:  Hvem var Tarald Knudsens svigerfar?  Om vi bruker eliminasjonsmetoden, kan vi vel slå fast følgende: Det kan ikke ha vært Aasulv eller Tollef Reierssønner, siden deres etterkommere er nevnt eksplisitt med 1 hud i gården i 1624. Hvem er det da som gjenstår av dem som er nevnt på Nedre Garta i perioden 1610-1620?  Det begrenser seg til to personer: 1) Den henrettede Knud. 2) Osmund, som sitter som krone- og leilendingsbonde 1617-1618 (og som dermed "overlapper" Osmund og Knud).  Så må vi selvsagt være åpne for at det her kan være snakk om kjøpegods (etter Knuds død).

 

Endret September 3, 2017 av Oddbjørn Johannessen

[Berit Frank Pagh]

Hej Oddbjørn,

 

Jeg kan desværre ikke hjælpe dig med selve hovedspørgsmålet, men siden du nævner Adelus Lystrup og Søren Knudsen Nested,

vil jeg gøre dig opmærksom på en artikel af Randi Rostrup: "En Schjelderup mer - og en mindre".

Du finder den på hendes hjemmeside rrostrup.no/Schjelderup.pdf

De to personer er omtalt i Del 2.

 

Vh,

Berit Pagh.

[Oddbjørn Johannessen]

Hei Berit,

 

Takk for denne interessante opplysningen!

 

Mvh

Oddbjørn J.

[Ivar S. Ertesvåg]

På 9/2/2017 den 20.28, Oddbjørn Johannessen skrev:

 

 

I perioden 1610 – ca. 1616 heter krone- og leilendingsbonden Aasulv. Han er i 1617 avløst av en Osmund, som muligens er identisk med den Osmund som er nevnt som husmann på gården i 1610. Osmund er også krone- og leilendingsbonde i 1618.

 

I perioden 1612 – 1617 er Knud oppført som husmann på Nedre Garta, og han bør være identisk med den "Knud Garten" som blir henrettet ca. 1622.  Ingen annen Knud er nevnt verken på Nedre eller Øvre Garta i aktuell periode, og Knud på Nedre Garta forsvinner fra kildene etter 1620.  I 1620 har Knud "rykket opp" fra husmann til krone- og leilendingsbonde, men er i 1622 avløst av Oluf, som i 1620 er husmann.  Denne Oluf er antakelig identisk med den Oluf Aasulvsen som er "dreng for full lønn" på Nedre Garta i 1618.  Nok en husmann er nevnt i årene 1614 – 1618. Han heter Tollef.  I 1621 heter imidlertid Tarald.

 

 

Ikkje meininga å spore av ordskiftet - men likevel eit spørsmål:   Kva er ein "husmann" her(på denne tida)?

 

Her reknar du vel med at det nærast er som ein "junior-bonde". Altså ein som rykker opp i status etter  nokre år;

anten ved at bruket hans vert større/betre, eller (helst?) at ein "gamling" fell frå.

Eg har sett ymse forslag  - først og fremst at det er ei nemning med uklar status - men somtid at det kan (m.a.)

vere ein eldre brukar; altså ein som har gjeve frå seg bruket, men som framleis driv litt av garden.

 

 

 

[Oddbjørn Johannessen]

14 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Ikkje meininga å spore av ordskiftet - men likevel eit spørsmål:   Kva er ein "husmann" her(på denne tida)?

 

Her reknar du vel med at det nærast er som ein "junior-bonde". Altså ein som rykker opp i status etter  nokre år;

anten ved at bruket hans vert større/betre, eller (helst?) at ein "gamling" fell frå.

Eg har sett ymse forslag  - først og fremst at det er ei nemning med uklar status - men somtid at det kan (m.a.)

vere ein eldre brukar; altså ein som har gjeve frå seg bruket, men som framleis driv litt av garden.

 

 

 

 

Takk for presiseringa.  Ja, du har opplagt rett i dette.  Husmannsbegrepet hadde et annet innhold på denne tida, noe det er lett å glemme.

[Ivar S. Ertesvåg]

ja... det var minst like mykje spørsmål som påpeiking.... - eg har lurt sjølv. 

Kjenner du (eller andre) til nokon som har greidd å gje eit rimeleg velfundert svar på kva ein "husmann" var i første delen av 1600-t?

 

 

Endret September 4, 2017 av Ivar S. Ertesvåg

[Helge Berntsen]

16 hours ago, Berit Frank Pagh said:

Hej Oddbjørn,

 

Jeg kan desværre ikke hjælpe dig med selve hovedspørgsmålet, men siden du nævner Adelus Lystrup og Søren Knudsen Nested,

vil jeg gøre dig opmærksom på en artikel af Randi Rostrup: "En Schjelderup mer - og en mindre".

Du finder den på hendes hjemmeside rrostrup.no/Schjelderup.pdf

De to personer er omtalt i Del 2.

 

Vh,

Berit Pagh.

 

Veldig interessant bidrag, Berit !

 

[Oddbjørn Johannessen]

På 2.9.2017 den 23.51, Oddbjørn Johannessen skrev:

Når det gjelder Morten Pedersen Ulffs barn, så skal han altså giftet bort en datter til Garta-folket - men denne datteren har så langt ikke latt seg identifisere.  Andreas Faye mente at Maren Mortensdatter, som giftet seg suksessivt med de tre prestene som fulgte etter Hr. Morten i Holt prestekall (Anders Davidsson, Hans Søffrensson og Mogens Lauridson lind), også var hans datter, noe O. A. Aalholm skal ha avvist (uten at jeg kjenner hvilken Aalholm-kilde det er snakk om).

 

Morten-navnet dukker opp på Nedre Garta i skattematrikkelen 1647.  Da leier Morten Sørensen 10 ksk av Jens Mortensen Lofstad, som han senere (1655) har kjøpt.  Morten Sørensen dør ca. 1662, og hans eierdel er i 1664 overtatt av Elling Ljødesen Strengereid, som formodentlig hadde giftet seg med enka - som jeg ikke kjenner navnet på.  Jeg kjenner heller ikke opphavet til Morten Sørensen, som sannsynligvis var født i 1620-årene.  Kan han ha vært en etterkommer av Hr. Morten (presten)?  Morten Sørensen hadde to (kanskje tre) kjente barn:  Jon Mortensen (f. ca. 1662) og Maren Mortensdatter (- og muligens Aase Mortensdatter).

 

Jeg velger å sitere meg selv igjen.  Det er nok få grunner til å være optimistisk med tanke på å få ytterligere kunnskap om den henrettede Knud Garta.  Det blir antakelig også vrient å komme nærmere noen konkretisering av hvem på Nedre Garta som eventuelt skulle være sogneprest Morten Pedersen Ulffs etterkommere.  Kildene mangler, rett og slett.  Likevel vil jeg ikke "parkere" denne tråden, for det er andre uklarheter ved Nedre Gartas historie på 1600-tallet som det kanskje kan være mulig å få kastet et oppklarende lys over.

 

Jeg holder det for svært sannssynlig at Aasulv Reiersen, som vi finner som krone- og leilendingsbonde på gården i perioden 1610-1616, kan ha vært far til den Reier Garta som Morten Ulff viet uten forutgående forlovelse.  I hvert fall må Oluf Aasulvsen ha vært en av hans sønner.  Og Oluf Aasulvsen kan vi følge som bruker fram til midten av 1640-årene.  Siste gang jeg har funnet ham nevnt, er i rosstjenestemanntallet 1646.  Antakelig døde han det året, for i skattematrikkelen 1647 er han borte.  I koppskatten 1645 finner vi følgende personer listet opp på Nedre Garta:

- Oluf Aasulvsen og hans kvinne.

- Oluf (uten patronym) og hans kvinne, samt datteren Siri.

- Gunder Garta.

- Salve Garta.

Når det gjelder de andre personene her, vet jeg ikke noe mer om den andre Oluf, men Salve (som i 1661 er nevnt med patronymet Asbjørnsen) er første gang nevnt som husmann på gården i 1625, og i 1660-årene eier han 4 ksk i Nedre Garta. Bl.a. i kontribusjonsskatten for 1649 får vi opplyst at Salve eier sin part på konas vegne - så det ser altså ut til at det er hun som har hatt tilknytningen til Nedre Garta.  Siste gang Salve er nevnt, er i 1666.  I 166X-manntallene varierer alderen hans fra 70 til 84 år, så han bør altså være født på slutten av 1500-tallet.  Gunder Garta er første gang nevnt i ei sakefallsliste fra 1642. Da fikk han 1 rd i bot for ikke å ha møtt med sitt gevær på Strengereid våpenting.  Siste gang jeg har sett ham nevnt, er i skattematrikkelen 1647 - med en eierpart på 6 ksk.

 

Dette kan være et startpunkt for noen videre refleksjoner omkring utviklingen på Nedre Garta.  Jeg vender tilbake - etter å ha sortert notatene mine litt bedre (til opplysning for de (sannsynligvis svært få) her i forumet som finner denne saken interessant).

Endret September 6, 2017 av Oddbjørn Johannessen

[Astrid K. Halleraker]

På 4.9.2017 den 14.05, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Kjenner du (eller andre) til nokon som har greidd å gje eit rimeleg velfundert svar på kva ein "husmann" var i første delen av 1600-t?

Vedr. betydningen av husmann

 

Kilde fra Bjerkreim i Rogaland
"Det kom en mann over heia - : Espeland i Bjerkreim : gards- og ættesoge"
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110320002

 

folio 7 Flash 10 Avsnitt "1.5 Husmannsvesenet"

Her står det en kort drøfting av begrepet husmann. Forfatteren mener at
betydningen er endret over tid. Og at det opprinnelig, på 1600-tallet var
nyrydningsmenn som ikke betalte skatt de første årene. Så, etterhvert som
befolkningen økte og færre bruk lå øde, så blir husmann mer og mer brukt
som betegnelse på leieboer i frittstående bolig.
"Av husmenn i Bjerkreim har jeg funnet sju stykker i 1603. I 1664 er
antallet steget til 17 ... Trolig var det som ble kalt "husmenn" her på
1600-tallet noe annet enn det vi kjenner fra husmannsperiodens siste tid".

[Oddbjørn Johannessen]

På 6.9.2017 den 8.32, Oddbjørn Johannessen skrev:

 

Oluf Aasulvsen kan vi følge som bruker fram til midten av 1640-årene.  Siste gang jeg har funnet ham nevnt, er i rosstjenestemanntallet 1646.  Antakelig døde han det året, for i skattematrikkelen 1647 er han borte.  I koppskatten 1645 finner vi følgende personer listet opp på Nedre Garta:

- Oluf Aasulvsen og hans kvinne.

- Oluf (uten patronym) og hans kvinne, samt datteren Siri.

- Gunder Garta.

- Salve Garta.

Når det gjelder de andre personene her, vet jeg ikke noe mer om den andre Oluf, men Salve (som i 1661 er nevnt med patronymet Asbjørnsen) er første gang nevnt som husmann på gården i 1625, og i 1660-årene eier han 4 ksk i Nedre Garta. Bl.a. i kontribusjonsskatten for 1649 får vi opplyst at Salve eier sin part på konas vegne - så det ser altså ut til at det er hun som har hatt tilknytningen til Nedre Garta.  Siste gang Salve er nevnt, er i 1666.  I 166X-manntallene varierer alderen hans fra 70 til 84 år, så han bør altså være født på slutten av 1500-tallet.  Gunder Garta er første gang nevnt i ei sakefallsliste fra 1642. Da fikk han 1 rd i bot for ikke å ha møtt med sitt gevær på Strengereid våpenting.  Siste gang jeg har sett ham nevnt, er i skattematrikkelen 1647 - med en eierpart på 6 ksk.

 

 

 

I skattematrikkelen 1647 finner vi følgende jordfordeling på Nedre Garta:

- Aasmund Garta  8 ksk

- Morten (Sørensen) Garta  10 ksk (som han leier av Jens Mortensen Lofstad)

- Jens Nielsen  8 ksk

- Gunder Garta 6  ksk

. Salve (Asbjørnsen) Garta  4 ksk (på konas vegne)

 

Vi kjenner igjen Gunder og Salve.  De andre personene er "nye".  Jeg vet ikke hvem Aasmund kan ha vært, men han sitter med eierparten på 8 ksk fram til slutten av 1650-årene.  Han kan ha vært en sønn eller svigersønn til Oluf Aasulvsen.  I landkommisjonen 1661 er hans 8 ksk overtatt av Ljøde Stiansen Strengereid som pantegods.  Jeg kjenner heller ikke opphavet til Morten Sørensen, men i midten av 1650-årene må han ha kjøpt gårdparten på 10 ksk av Jens Lofstad, og i 1661 er han nevnt som bygselrådig på gården.  Jens Nielsen vet jeg heller ikke særlig mye om, men jeg går ut fra at han må være identisk med den Jens Nielsen som i 1747 også eier 3 ksk i nabogården Øvre Garta (der er han for øvrig også nevnt i koppskatten 1645).

 

La oss så se nærmere på persongalleri og fordeling i 1661:

- Ljøde (Stiansen) Strengereid  8 ksk (pantegods)

- Morten Sørensen Garta  10 ksk (bygselrådig)

- Kari Jensdatter - 8 ksk (som Morten Sørensen leier)

- Anniken Valtersdatter  3 ksk

- Anne Ljødesdatter  3 ksk

- Salve Asbjørnsen  4 ksk

 

Ljøde Stiansen, en av sønnene til den eldste kjente brukeren på nabogården i øst - Strengereid, har altså overtatt Aasmunds part som pantegods.  Kari Jensdatter må sannsynligvis være en datter av Jens Nielsen - og så ser vi at Gunder Gartas 6 ksk nå er fordelt på to kvinner som eier 3 ksk hver.  Siden disse partene kalles odel, er det vel rimelig å anta at de har vært arvinger etter Gunder.  Begge de to kvinnenes patronymer er litt særegne, og i første omgang er det rimelig å tenke seg at Anne Ljødesdatter må være ei datter av Ljøde Stiansen Strengereid.  Min hypotese er imidlertid at hun heller er datter til Ljøde Strengereids fetter, Ljøde Olufsen Nes (Nes tilsvarer omtrent det nåværende industristedet Eydehavn).  Begge "Ljødene" hadde døtre med navnet Anne, men Ljøde Stiansens datter (for øvrig min 7xtippoldemor) var på dette tidspunktet gift med Gjeruld Sandå på Tromøya.  Ljøde Olufsens datter bodde som enke i Neskilen, nærmere bestemt på Frisøya, som tilhørte gården Vestre Mørfjær.  En av eierne/brukerne på Vestre Mørfjær var Annes bror, Ole Ljødesen d.e..  Også en annen bror, Ole Ljødesen d.y., bodde der.  Dessuten var ei søster, som vi ikke kjenner fornavnet på, gift med Anders Thomassen, som er nevnt både på Nes og på Frisøya.  Anne Ljødesdatter på Frisøya var enke etter Peder/Petter Frisøya, som var død før 1661, men som nevnes i koppskatten 1645.  I 1661 bor hun på Frisøya med sønnene Valter Pedersen (f. ca. 1635) og Poul Pedersen (f. ca. 1650).  Anne Valtersdatter - den andre eieren av Gunder Gartas tidligere jordegods i 1661 - må ha vært beslektet med Anne Ljødesdatter.  Det er vel ikkeurimelig å anta at de kan ha vært svigerinner, og at Petter Frisøyas patronym har vært Valtersen.  Fra 1610 og noen år framover finner vi ødegårdsmannen  Valter på Frisøya, og han er i så fall en god kandidat til å ha vært Anne Valtersdatters og Petter Frisøyas far.  Og da er vi muligens på et vis tilbake til utgangspunktet, for i saken mot sogneprest Morten Pedersen Ulff - så la meg derfor sitere noen linjer fra startinnlegget mitt:

 

"Et par andre anklagesaker var knyttet til en familie i Neskilen, som var av hollandsk opprinnelse. Morten Ulff hadde satt sin 'medtjener', herr Søren, til å døpe Walter skredders barn og nektet deretter å 'indlede moderen som andre dannequinder', selv om han tidligere hadde gjort det to ganger etter å ha døpt hennes barn. Det ble dessuten hevdet at han hadde overfalt Walters kone 3 uker etter hennes barselseng 'mett hug och slag'. Han skulle også ha nektet å 'jndlede' Hansz Walterszøns kone i kirken, uten at hun betalte ham 1 'rix ortt'. Denne familien hadde muligens også en tilknytning til Nedre Garta. I hvert fall betaler ei Anniken Valtersdatter Nedre Garta 16 skilling i krigsskatt i 1657, og i landkommisjonen 1661 er hun oppført med en eierpart på 3 ksk i gården."
Jeg er nokså sikker på at Walter Skredder og Valter Frisøya er samme person.  Ifølge Morten Ulffs eget vitneprov i saken, var Walter og kona kommet fra Holland - og det er dermed ikke så merkelig at de bosatte seg på Frisøya, som på 1500- og 1600-tallet hadde anløp av mange hollandske skip. Ja, navnet Frisøya (Friisøen) antas å ha sammenheng med Friesland/friserne.

 

La oss så vandre videre til preste- og fogdemanntallene 1664-1666.  Morten Sørensen er da død (antakelig rundt 1662) - og hans 10 ksk er overtatt av Ljøde Stiansen Strengereds sønn, Elling Ljødesen - som også har overtatt Mortens enke.  I 1666 nevnes Ellings "stiffsønn" Jon Mortensen, som da er 4 år.  I tillegg må Elling ha overtatt 2 ksk av faren Ljødes pantegods.  Ellings bror, Stian Ljødesen Strengereid, sitter med 4 ksk av det samme godset - og spørsmålet er da hvor de siste 2 ksk av Ljødes pantegods er blitt av?  Det ser ut til at det er blitt tillagt Jens Nielsens/Kari Jensdatters part - som nå har økt fra 8 til 10 ksk, og som eies av en kvinne som i fogdemanntallene bare kalles "Enken", men som i prestemanntallet 1664 navngis som Anne Henriksdatter.  I prestemanntallet 1666 er imidlertid samme eierpart (10 ksk) tillagt en Oluf. Salve Garta eier fremdeles sin part på 4 ksk i 1664-66, men er borte på 1670-tallet (da nevnes tre av hans døtre, noe jeg muligens kommer tilbake til).  Hva så med Gunder Gartas 6 ksk, som Anne Ljødesdatter og Anne Valtersdatter hadde hver sin halvpart av i 1661?  Jo, i 1664 er partene igjen slått sammen og eies av en Hans Garta, som jeg ikke vet noe mer om. Denne Hans forsvinner imidlertid raskt ut av bildet, for i 1666 er de 6 ksk overtatt av Jon (Olufsen) Strengereid.

Fortsettelse følger (antakeligvis), og dersom noen i forumet har innspill, er jeg selvsagt takknemlig.

Endret September 7, 2017 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

La oss rusle litt videre framover i historien:
Neste gang jeg finner en oversikt over eiere og brukere på Nedre Garta, er kobberskatten i 1674.  Da ser persongalleriet slik ut:

- Karen Jørgensdatter  19 ksk (brukelig pant)

- Jon Nedre Garta  12 ksk (brukelig pant)

- Lars Herbrandsen (Havnevolden)  1 1/4 ksk 

- Maren Salvesdatter  1 1/4 ksk

- Anne Salvesdatter  1 1/4 ksk

- Christen Hoskuldsen  1 1/4 ksk

 

Vi kan samtidig ta med jordeboka for 1683:

- Karen Jørgensdatter  19 ksk

- Anne Henriksdatter  12 ksk

- Lars Herbrandsen (Havnevolden)  1 1/4 ksk

- Maren Salvesdatter  1 1/4 ksk

- Anne Salvesdatter  1 1/4 ksk

- Christen Hoskuldsen  1 1/4 ksk

 

I 1674 er dessuten Nedre Gartas Rønning spesielt nevnt (senere matrikulert som egen gård). Der eier Jon (Olufsen) Strengereid 6 ksk, som ser ut til å være pantegods.

 

Hvem var Karen Jørgensdatter?  Det er nærliggende at hun kan være identisk med "dobbeltenka", som i bygdebøkene er navnløs - altså enka etter Morten Sørensen og Elling Ljødesen.  Det ser i hvert fall ut til at det er det jordegodset (+ litt til) som hun har overtatt.  En "forstyrrende" opplysning her, er at dette betegnes som pantegods.  Den betegnelsen brukes også om Jon Nedre Gartas 12 ksk i 1674, som ser ut til å bestå av det godset (+ litt til) som enken Anne Henriksdatter sitter med i 1664 (Oluf i 1666).  Det bekreftes vel av at Anne Henriksdatter (den samme?) igjen står som eier i 1683.  Hvem var hun?

Lars Herbrandsen var sønn til Herbrand Torvildsen på Øvre Garta og bodde på Havnevolden (som også tilhørte Ø. Garta).  De 1 1/4 ksk i Nedre Garta må være konas odel.  Han var nemlig gift med Ingrid Salvesdatter - som må ha været søster til Maren og Anne, og alle tre må igjen ha vært døtre av Salve Asbjørnsen (som antakelig døde rundt 1670).  Sistemann i oversikten, Christen Hoskuldsen, er første gang nevnt i 1664 - da som dreng på Nedre Garta.  I 1666 er han 30år gammel husmann u/jord (og har sønnen Gunder Christensen, 2 år) - men så er han altså blitt eier av 1 1/4 ksk, noe som kan tyde på at han også har vært gift med en datter av Salve.  

[Oddbjørn Johannessen]

Da gyver vi løs på 1690-tallet:

Odelsskattemanntallene for årene 1691-1698 viser følgende persongalleri på Nedre Garta:

- Sivert Sørensen  3 ksk

- Jørgen  9 ksk

- Sivert Salvesen  6 1/3 ksk

- Anne Ellingsdatter  6 1/3 ksk

- Osmund Pedersen  61/3 ksk

- Ingrid Salvesdatter 1 1/4 ksk

- Maren Salvesdatter  1 1/4 ksk

- Anne Salvesdatter  1 1/4 ksk

- Christen Hoskuldsen  1 1/4 ksk

 

Her ser vi at det er tre eiere med like jordparter (6 1/3 ksk).  Summerer vi disse, får vi 19 ksk - noe som tilsvarer jordegodset til Karen Jørgensdatter i 1674 og 1683.  Det kan igjen indikere at Karen Jørgensdatter kan ha vært enka etter Elling Ljødesen (og Morten Sørensen).  Disse tre eierne var nemlig to svigersønner og en datter av Elling Ljødesen.  Sivert Salvesen (feilaktig kalt Sivert Halvorsen i Holtsboka) var gift med Torborg Ellingsdatter, Osmund Pedersen med Aase Ellingsdatter - mens Anne Ellingsdatter på dette tidspunktet bodde på Lunde i Fjære sogn, der hun var gift med Knud Gundersen.  Så skulle vi kanskje ha tenkt at Jørgen (med 9 ksk) kan ha vært en sønn av Karen Jørgensdatter, men vi har ingen holdepunkter for det (bortsett fra navnet Jørgen).  I så fall må han ha vært en sønn av Morten Sørensen, men da burde han ha vært nevnt i 1664/66.  Sivert Sørensen var imidlertid en svigersønn av Morten Sørensen - gift med Aaste Mortensdatter.  Men så er det en person som mangler i dette bildet:  Jon Tjøstolvsen Nedre Garta.  Han var også svigersønn til Morten Sørensen - gift med Maren Mortensdatter.  Det finnes et pantebrev, datert 22. juni 1687 fra Jon Mortensen til svogeren Jon Tjøstolvsen som forteller at Jon M. da pantsatte 6 ksk i Nedre Garta til Jon T.  Brevet er skrevet i "Christianshafn".  Fundering:  Kan "Jørgen" i skattelistene fra 1690-årene være feilskrift for Joen?  Det er sannsynligvis Jon Tjøstolvsen det siktes til i 1674 når det der står Jon Nedre Garta.  De 12 ksk pantegods som han der bruker, og må være de samme som enken Anne Henriksdatter disponerer både før og etter (1666 og 1683), må være dem som er fordelt på "Jørgen" (Jon?) og Sivert Sørensen med hhv. 9 og 3 ksk i 1690-årene.  Jon Tjøstolvsen kom antakelig fra Bjelland i Holt (der han hadde en liten odelspart).

Endret September 7, 2017 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Så er vi kommet til nytt århundre.  Da finner vi viktige opplysninger i et par odelskattelister fra 1700 og 1701 - samt i 1701-manntallet.  Det vi bl.a. ser, er at det er foretatt noen større og mindre forskyvninger mellom noen av eierpartene.  Sivert Sørensen av går antakelig ved døden i 1701. han er nevnt i de to odelsskattelistene, men i 1701-manntallet ser det ut til at Aaste Mortensdatter er enke.  Det blir også søsteren Maren Mortensdatter kalt, noe som må være feilskrift, siden ektemannen Jon Tjøstolvsen levde i beste velgående.  Det var nemlig skifte etter ham 8. april 1707.  Det er likevel, pussig nok, bare Maren som er nevnt i manntallet - samt sønnene Morten Jonsen (26 år),  Ommund Jonsen (24 år) og Tjøstolv Jonsen (22 år).  

I odelsskatten 1700-1701 møter vi dette persongalleriet:

- Sivert Sørensen  2 ksk

- Aaste Mortensdatter  1 1/2 ksk + 1 1/2 ksk på sine barns vegne

- Jørgen  9 1/6 ksk

- Sivert Salvesen  6 1/3 ksk

- Torborg Ellingsdatter  3 1/6 ksk på sine barns vegne

- Osmund Pedersen  6 1/3 ksk

- Maren Salvesdatter 2 1/4 ksk

- Anne Salvesdatter 2 1/4 ksk

- Christen Holskuldsen 1 1/2 ksk

 

Her ser vi at Anne Ellingsdatter med sine 6 1/3 ksk mangler.  Hun var fremdeles bosatt i Fjære, og det kan virke som om hennes part midlertidig (hun dukker opp igjen senere) er disponert av søstrenes barn, selv om matematikken ikke går helt opp.  Vi ser ellers at Ingrid Salvesdatter også er borte her, men søstrene Maren og Anne (samt Christen Hoskuldsen har fått en liten økning i sine eierparter).

 

Så ser vi på 1701-manntallet der enkelte endringer i forhold til den samtidige oppstillingen ovenfor, ikke er umiddelbart forståelige:

- Aaste Mortensdatter  3 ksk

- Maren Mortensdatter  9 ksk

- Torborg Ellingsdatter 6 1/3 ksk

- Osmund Pedersen  6 1/3 ksk

- Christen Nielsen ved Neskilen under Østre Mørfjær-eie i Tromøy sogn  6 1/3 ksk

- Ingrid Salvesdatter Havnevolden  1 2/3 ksk

- Christen Hoskuldsen  1 1/4 ksk

- Even Rørvik ved Arnevik i Flosta sogn  1 2/3 ksk

- Ole Olsen ved Østre Mørfjær i Tromøy sogn  5/12 ksk

 

Her ser vi at både Sivert Sørensen (Aaste Mortensdatters ektemann) og Sivert Salvesen (Torborg Ellingsdatters ektemann) er borte.  Det er også (som allerede nevnt) Jon Tjøstolvsen - som imidlertid er ført opp med 1 ksk i Bjelland i Holt.  (Maren Mortensdatters ektemann).  Maren Mortensdatter har overtatt "Jørgen"s 9 ksk.  Dersom ikke Jørgen er feilskrift for Jon - hvem var han da?  Ingrid Salvesdatter er tilbake, mens søstrene Maren og Anne er forsvunnet.  Nye personer med eierdeler er Even (Pedersen) Rørvik og Ole Olsen Mørfjær.  Even Rørvik er, i likhet med Jon Tjøstolvsen, oppført med 1 ksk i Bjelland. De var høyst sannsynlig i slekt.

Endret September 7, 2017 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Dette var en spennende reise, Oddbjørn. Takk for at du også fikk med navnefeilen fra Holt-bøkene ! Alt tyder vel på at Knud Gartes etterslekt forsvant fra gården kort tid etter hans død, etter en gjesteopptreden i 1624 fra Tarald Knudsen, som var svigersønn til Knud. Så vi kan jo lure på hvem denne Tarald var, og hvem hans kones søsken var. Og så var det denne Gunder Garta da. Der var jo flere Gunder Knudsen i nyere tid, men alle synes å gå tilbake til Elling Ljødesen og hans etterkommere, og ingen er aktuelle i 1647. Og vi har denne utenforliggende tilknytningen til Askerøya, og Gierul Sandå. Kan Gunder ha vært bror til Torborg Knudsdatter Brårvik, g.m. Ljøde Stiansen ? Et par notater: "Skiftet etter Torborg sluttet den 17/9-1663. Ved dette skiftet fikk døtrene Anne og Karen tildelt 4 kalveskinn odelsgods i Vestre Askerøya (6 kalveskinn etter gammel skyld), som ved en lagrett på Strengereid den 19/1-1675 ble tilkjent deres respektive umyndige barn, etter kunngjørelse av søstrenes ektemenn, Gierul Sandå og Christen Brekke. Denne eiendommen ble samtidig solgt til Ingebret Madsen Vestre Askerøya for 32 riksdaler "in specie". Og om Knud Brårvik: " Knud er den første kjente oppsitter på Brårvik, av gammel skyld 4,5 hud. 4 huder var krongods, og 0,5 hud lå under Holt prestebol. I eldre tid var Brårvik kirkegods under Dypvåg kirke. I 1668 ble skylden nedsatt til 3 huder, med 2 huder 8 kalveskinn krongods, og 4 kalveskinn tilhørende Holt kirke. Gården ble da kalt "offisersgård", og i 1701 "Oberstens frigård". Knud eide i 1624 2,5 geiteskinn, "sin quindis Odell", i Valle i Holt. Svigerfaren hadde eid 3 og 3/4 hud i Vestre Valle, hvorav sønnene Gjerulv og Aamund fikk 1 og 1/4 hud, mens Jon Pedersen Kvastad "med sin quinde" fikk 7,5 kalveskinn, og Knud og hans "quinde" tilsvarende (2,5 geiteskinn). Han eide også 0,5 hud kjøpegods i Vestre Myklebostad. Kronens tidligere eierdel i Brårvik på 2 huder og 8 kalveskinn, ble i 1696 solgt til Gunder Hansen og Tarald Knudsen fra den danske obersten Jens Leegaard." Og til slutt har vi denne datteren til Tarald Sunde, Berte Taraldsdatter, som var gift med en ukjent Knud, men da er vi tilbake til Erik Munks brever, og Oluff Halvorsen på Askerøya.

[Oddbjørn Johannessen]

17 minutter siden, Helge Berntsen skrev:

Dette var en spennende reise, Oddbjørn. Takk for at du også fikk med navnefeilen fra Holt-bøkene ! Alt tyder vel på at Knud Gartes etterslekt forsvant fra gården kort tid etter hans død, etter en gjesteopptreden i 1624 fra Tarald Knudsen, som var svigersønn til Knud. Så vi kan jo lure på hvem denne Tarald var, og hvem hans kones søsken var. Og så var det denne Gunder Garta da. Der var jo flere Gunder Knudsen i nyere tid, men alle synes å gå tilbake til Elling Ljødesen og hans etterkommere, og ingen er aktuelle i 1647. Og vi har denne utenforliggende tilknytningen til Askerøya, og Gierul Sandå. Kan Gunder ha vært bror til Torborg Knudsdatter Brårvik, g.m. Ljøde Stiansen ? Et par notater: "Skiftet etter Torborg sluttet den 17/9-1663. Ved dette skiftet fikk døtrene Anne og Karen tildelt 4 kalveskinn odelsgods i Vestre Askerøya (6 kalveskinn etter gammel skyld), som ved en lagrett på Strengereid den 19/1-1675 ble tilkjent deres respektive umyndige barn, etter kunngjørelse av søstrenes ektemenn, Gierul Sandå og Christen Brekke. Denne eiendommen ble samtidig solgt til Ingebret Madsen Vestre Askerøya for 32 riksdaler "in specie". Og om Knud Brårvik: " Knud er den første kjente oppsitter på Brårvik, av gammel skyld 4,5 hud. 4 huder var krongods, og 0,5 hud lå under Holt prestebol. I eldre tid var Brårvik kirkegods under Dypvåg kirke. I 1668 ble skylden nedsatt til 3 huder, med 2 huder 8 kalveskinn krongods, og 4 kalveskinn tilhørende Holt kirke. Gården ble da kalt "offisersgård", og i 1701 "Oberstens frigård". Knud eide i 1624 2,5 geiteskinn, "sin quindis Odell", i Valle i Holt. Svigerfaren hadde eid 3 og 3/4 hud i Vestre Valle, hvorav sønnene Gjerulv og Aamund fikk 1 og 1/4 hud, mens Jon Pedersen Kvastad "med sin quinde" fikk 7,5 kalveskinn, og Knud og hans "quinde" tilsvarende (2,5 geiteskinn). Han eide også 0,5 hud kjøpegods i Vestre Myklebostad. Kronens tidligere eierdel i Brårvik på 2 huder og 8 kalveskinn, ble i 1696 solgt til Gunder Hansen og Tarald Knudsen fra den danske obersten Jens Leegaard." Og til slutt har vi denne datteren til Tarald Sunde, Berte Taraldsdatter, som var gift med en ukjent Knud, men da er vi tilbake til Erik Munks brever, og Oluff Halvorsen på Askerøya.

 

Takk for innspill, Helge!  Ja, det er så pass mange "hull" i historikken som trenger utfylling, at det er naturlig å filosofere litt "bredt".  Nå kan vi vel ikke slå fast at Tarald Knudsen var "Knud Gartens" svigersønn, men det er vel en hypotese god som noen annen. Det er i hvert fall ikke utenkelig at den kan ha vært en forbindelse fra Tarald Knudsen til Gunder Garta.
Brukene på Nedre Garta var små - og vi må anta at de fleste hentet hovedinntekten fra sjøen (sjøfart og fiske).  Det var en del utveksling med nabogårdene, naturlig nok - særlig Strengereid (i mindre grad, overraskende nok, Øvre Garta).  Ellers var det en del kontakt langs kysten både østover (Flosta, Dypvåg) og vestover (Neskilen, Mørfjær).  I en tidligere tråd var vi jo innom bl.a. Morten Sørensen Gartas og Karen/Maren Jensdatters kobling til Tverdal i Flosta.

Det kan ellers legges til at øyene og holmene mellom Gartafjorden og Tromøy (Buøya, Furuholmen, Skarsholmen) hørte til Nedre Garta. Dette siste er selvsagt mest interessant for lokalkjente :-)

Endret September 7, 2017 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Kan det være Jon Mortensen som er Jørgen, som er død i 1701. Skiftet etter Jon Tjøstolvsen ble etter mine notater holdt den 8/2-1707. Han eide da 0,5 kalveskinn i Bjelland, og 4 og 4/5-del kalveskinn pantegods i Nedre Garta.

 

[Helge Berntsen]

PS: Om vi er overens om at Ingeborg Halvorsdatter var Knud Gartes kone, så er det vel også hun som er Tarald Knudsens svigermor i det materialet som har fremkommet så langt ? Selv om teksten er noe uklart nedtegnet.