Gå til innhold
Arkivverket

Torkild Jonsen? Haugerud, Krødsherad, Buskerud, levde 1650


Svein Arnolf Bjørndal
 Del

Recommended Posts

I Gards- og slektshistorie for Flå i Hallingdal bd. III s. 838 nevnes det under Voll at Gunhild Knutsdatter Voll var gift med Torkjell/Torkild Jonsen på Haugerud i Krødsherad. I 1650 solgte de halvdelen i Rud til Tor Olsen Ve for 80 rdl.

 

Det jeg er ute etter her, er å få rede på hva kildebelegget er for at Torkilds farsnavn var Jonsen. Kan det være nevnt ved gårdhandelen i 1650? Noen som kjenner til dette?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sett noe bevis på at Jonsen er hans navn, selv om han har en sønn Jon. Imidlertid, selv om farsnavnet ikke er bevist, er han nevnt og skulle være en Dyresen, og da nevnes slekta slik:

 

  1. Torkild (Dyresen) Haugerud i Krødsherad. Først på Ulberg før han kom til Haugerud i Krødsherad, der han nevnes 1614-1647. Gift med Gunhild Knutsdatter Voll i Flå. Torkild Haugerud eide i 1615, 1/2 pund (10 lispund) og 3 lispund i Bjertnes.

    Barn:

    1. Knut Torkildsen, født ca. 1627. Gift med enka Helje Gudbrandsdatter på

        Søndre Sønsteby i Flå. Fra Åsland i Eggedal. Først her, så Gubberud og    

        tilbake til Haugerud. En sønn Ola Knutsen.

    2. Dyre Torkildsen. Var på Kongsberg i 1665, da han ga, på egne og

        medarvingers vegne, skjøte på Haugerud til broren Knut. Det gjaldt 12 setting

        kornrente med bygsel i Haugerud og 1 ½ setting i Leir.

    3. Kristoffer Torkildsen, født ca. 1622. Gift (1) med Astrid Andersdatter Hoffar

        i Sigdal. Gift (2) med Gunhild Toresdatter Juvet i Eggedal. Gift (3) med Helge

        Andersdatter. Først på Haugerud, så på Nedre Ulberg i Sigdal og til slutt på

        Søncdre Støvern i Sigdal.

    4. Jon Torkildsen. Gift 2 ganger og kom til Nordre Støvern i Sigdal.

    5. Nub Torkildsen. Kom til Nedre Lundesgården i Sokndal. En sønn Torbjørn.

 

Hvis dette stemmer er kanskje hans foreldre disse + to søstre.

 

866.  Dyre Jonsen

         Gift (2) med Kari.

            Barn:

  1. Ingebjørg Dyresdatter. Gift med Jon Bjørnsen. Jon Bjørnsens bror må etter tingsamlingen 21/2 1659 ha vært identisk med den Mads Bjørnsen 70 år (f. ca. 1594), på Nordre Rustad(en) i 1664. Han hadde da en sønn Bjørn Madsen på 24 år, som kom til Søre Rustand.

    Barn:

    1. Siri Jonsdatter. Fikk et barn med fetteren sin Ivar Kristoffersen Gren, myrdet det og ble selv henrettet.[1] Tb. Modum og Sigdal nr. 27, 21/2 1659, fol. 45f.: Fogden David Sinclair fremførte den fangne "Quindess Personn" som hadde fått barn med sitt søskenbarn Iver Christoffersen Gren, og som hadde tatt livet av det. Fogden mente hun måtte  dømmes til bål og brann for sin morderiske gjerning. Kvinnen (navnet ikke oppgitt) sa at Iver Christoffersen Gren var far til hennes barn, og ingen annen. Hennes  farbror Mads Rustad (Rustaden i Sigdal) og hennes søskenbarn Oluf Ramstad (Ramstad i Sigdal) var stevnet, men hadde ikke noe å si imot. Senere ble det oppgitt  at hun het Sigrid Jonsdatter. Barnet ble funnet i hennes skrin under lås og nøkkel. Hun nektet for å ha drept barnet, men sa at det var dødfødt, men retten mente likevel det ikke gjorde henne bedre enn enn drapsmann siden hun hadde født i dølgsmål og senere gjemt fosteret i skrinet sitt. Uansett mente retten at hvert ærlige menneske kunne se at barnet øyensynlig var blitt tatt av dage. Dessuten måtte aktes den uhyrlige blodskam som hun hadde avlet barnet i, som var med en trolovet mann Iver Christoffersen Gren, som for gjerningen var bortrømt, og som var søskenbarn på fedrende side. Retten mente at hun for sine skammelige gjerninger mot Guds lov og  mot den kristne øvrighets lov som hun hadde forsett seg, måtte dømmes til å miste sitt hode under sverdet, hennes hode å settes på stake og hennes legeme til bål og brann, andre sådanne lettferdige mennesker til forskrekkelse og avsky, og hvis gods, løst og fast, som hun måtte ha vært eiende, burde under Hans Majestet være forbrutt. Men dersom øvrigheten gunstelig ville bevilge hennes legeme å komme i jorden, sto det til Ham alene.

      Tb. 27, 28/5 1659, fol. 59b: Lars Christensen lot fremkalle Helge og Sebjørn Sund om det henrettede kvinnfolk Sigrid Jonsdatter hadde noen formue utover hva hun gikk og sto i? Helge og Sebjørn Sund avla ed på at Sigrid ikke eide annet enn de klær som hun ble lagt i jorden i. - Det tyder på at kroppen hennes likevel ble begravet og ikke brent.

      Tb. 29, 7/2 1662, fol. 1b: Fogden David Sinclair innga en rigens stevning dat. Akershus 26. november 1661 over Iver Gren i Krødsherad, og tiltalte ham for leiermål i forbudne ledd med Sigrid Jonsdatter, som han skulle ha begått, og som hun ham offentlig for retten derfor skulle ha utlagt, og at han deretter straks hadde rømt og saken seg påtatt. David Sinclair mente derfor at Iver Gren måtte lide på sitt liv hans boslodd være forbrutt, med mindre han kunne legge frem den høyeste  øvrighets benådning og komme til bot. Iver Gren møtte ikke, og ingen på hans vegne. Saken ble derfor utsatt i 5 uker, om Iver Gren til da kunne erlegge den gunstige høye  øvrighets benådning, og da møte for retten, og til samme tid skulle 12 uvillige menn  tilnevnes for å dømme i saken.

       

                  Gift (1) med

      867.     Ingebjørg.

                  Barn:

  1. Taran Dyresdatter. Gift med Kristoffer Kolbjørnsen Gren, født ca. 1570. Se nr. 1021.

  2. Ragnhild Dyresdatter. Gift med Rasmus Gulliksen Søndre Ramstad i Sigdal. Død i 1650-åra. Se nr. 433.

  3. Torkild (Dyresen) Haugerud i Krødsherad. Først på Ulberg før han kom til Haugerud i Krødsherad, der han nevnes 1614-1647. Gift med Gunhild Knutsdatter Voll i Flå. Torkild Haugerud eide i 1615, 1/2 pund (10 lispund) og 3 lispund i Bjertnes.

Mvh. Torbjørn.

[1] Den slektsrekka nevnes på vintertinget 1659, da Kristoffer Gren må forsvare sønnen sin Ivar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. Jo, jeg har selv antatt at han kunne være en Dyresen - helt til jeg nå leste at han kategorisk skulle være en Jonsen (det var ikke anført med forbehold).

 

Har du sett gårdhandelen fra 1650? Jeg går ut fra at denne enten må være fra et utrykt diplom, alternativt at handelen er referert senere i tingboka. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg kjenner ikkje denne saki konkret, men har ætterøter frå same nabolaget.  Eg har stor tiltru til det som forfattar Terje Østro har lagt fram i mange andre spørsmål frå same tidsperiode, og Terje har fortalt meg følgjande pr. telefon:

 

Gardhandelen frå 1650 har han frå eit utrykt diplom, og fleire detaljar om ervingane etter Torkild Johnson skal finnast på side 1049 i same bok under garden Rud.

 

Eg vonar dette kan vera til litt hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Lars! Jo, slik opplysningene er formulert på s. 1049, virker det trolig at Torkilds farsnavn er oppgitt der som Jonsen.

 

Da må vel Torkilds sønn Dyre være oppkalt etter gården Haugeruds opprinnelige eier, Dyre Jonsen, men selv kan ha da ikke ha vært beslektet med ham, etter hva jeg kan skjønne.

 

Østro kaller også Gunbjørn Bjertnes i Krødsherad for en Jonsen, og mener at han og Torkild kan ha vært brødre. Jeg har aldri sett noe farsnavn eller initial for Gunbjørn Bjertnes, men det er vel han som i 1591 var på Haugerud (noe også Østro antar). Samme år nevnes Jon Bjertnes, vel den samme Jon Bjertnes som i jordeboka 1616/17 nevnes som bygselrådig over Haugerud. Som Torbjørn nevner over, eide Torkild Haugerud i 1615 også 3 lpd. i Bjertnes, noe som dermed kan peke i retning av at han var sønn av Jon Bjertnes. I 1615 eide ellers Gunbjørn Bjertnes 1/2 pd. i Bjertnes, og nevnes på gården senest fra 1612. Det er vel derfor grunn til å anta at opplysningene i jordeboka 1616/17 henger igjen fra tidligere, for bondeeiet i Haugerud var på 12 lpd. i 1647, hvorav Torkild altså eide 10 lpd. i 1615.

 

Det er jo litt pussig at Dyre Jonsens tre døtre av to ekteskap bare satt med 2 lpd. i Haugerud i 1615 (det går ikke frem da, men Ole Iversen Gren kom på tinget i 1697 og gjorde krav på å innløse 2 lpd. i Haugerud som bestefaren Christoffer Kolbjørnsen Gren hadde pantsatt til Rasmus Gulliksen i 1625. Christoffer Gren var gift med Taran Dyresdatter). For at Jon Bjertnes skulle være bygselrådig over Haugerud en gang før 1616/17, var han vel helst gift med Dyre Jonsens enke Kari. Men på bakgrunn av sønnenes alder kan han ikke ha hatt disse med Kari, og dermed er det jo enda merkeligere at Torkild og hans etterkommere etter hvert ble sittende med hele Haugerud, når han var ubeslektet med Dyre Jonsen og hans tre døtre, Taran, Ragnhild og Ingebjørg. På grunn av Tarans barns formodede fødselstidspunkt var Taran neppe født tidligere enn ca. 1585, og halvsøsteren Ingebjørg var jo yngre. Om Jon Bjertnes var gift med enken Kari, må det ha skjedd i 1591 eller litt tidligere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller kan Dyre Jonsen selv ha vært en sønn av Jon Bjertnes? Da ville jo han, Gunbjørn og Torkild evt. ha vært søsken. I så fall kan jo Gunbjørn ha overtatt på Haugerud en periode etter at Dyre falt fra, og kanskje hjulpet svigerinnen med å drive gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyre Jonsen er generasjonen (minst) før Jon Bjertnes.

 

Gunbjørn (Torsteinsen) Bjertnes.

Gunbjørn var leilending her i 1614 og skattet av en fullgård. Han hadde flomsag i 1621 og er nevnt siste gang 4. april 1630, da han tok imot 7 ½ riksdaler og 1 ort som kirkepenge av Erik Ringnes. Året etter var det Randi og Torgeir som skattet for Bjertnes.

Randi måtte i 1642 bøte ½ riksdaler fordi hun ikke hadde møtt på tinget etter lensmansstevning. Hun var nok da enke. Knut hadde overtatt i 1645.

Hans sønnesønns sønn heter Torstein Gunbjørnsen Steinsrud i Krødsherad.

 

Hans far er trolig:

 

Torstein Gunbjørnsen Bjertnes.

Han vitner 1589 «At denn tid Sagde hand jeg bode paa Biørtness ij Forne Krødsherrit» om et odelsbrev som Jon Helgesen hadde på gården Rud i Sokndal. Det ble da lest på Bjøre. Samme brev hadde Sigrid Torsteinsdatter, bosatt på Bjøre da Rudgården og odelsbrevet brant, hørt lese. Ligeså nevnes en Gulbrand Gunnulfsen om Jon Helgesens brev som skal ha kommet fra en Engebret Gudmundsen som var far til Torkild på Berg. Lagrettemennene Jon Mattisen og Ellef Eivindsen i Krødsherad og Sigdal, og Kittil Nore i lensmanns sted. Gulbrand hadde sett brevet to ganger, andre gangen på Bjøre om St. Mikkelstid om høsten. Utrykt diplom datert Hellig korsdag (3. mai) om våren 1589.[1]

Det må være den «Tostenn Bierttenes» som i 1557 måtte bøte 3 ½ riksdaler - mer enn en kyrværd – fordi han stakk en mann.[2]

 

 

I 1590 møter Jon Bjertnes i lensmanns sted. I 1591 nevnes Jon på Bjertnes i kongehyllinga. I et brev av 21. februar 1591 får vi vite at Jon Helgesen Gulsvik er rette odelmann til Rud i Sokndalen gjennom sin mor Ingri Monsdatter. Lagrettemennene heter Tolle Olmodsen, Bjørn Anfinsen og Olav Veggersen. (Tre segl).

 

Hvor Dyre Jonsen bodde hen vet vi jo ikke. Så barn kan ha arvet Haugerudgods fra sin mor også.

 

TSK.


[2] Sakefall av Krødsherad i Oppbørsel av Bragernes fogderi, Akershus lens regnskap 1557-1558, NLR I s. 55.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info om Torstein Gunbjørnsen Bjertnes. Jeg kjente ikke til ham. Imidlertid utelukker ikke dette at Gunbjørn Bjertnes var en Jonsen, (som altså Østro kaller ham, uten forbehold). Jon Bjertnes kan ha giftet seg inn på Bjertnes med en datter av Torstein, og fått sønnen Gunbjørn med henne. Randi, Gunbjørns enke, var fra Voll i Flå og datter av Knut Nubsen Voll og Brynhild Endresdatter.

 

Jeg vet om følgende barn etter Gunbjørn og Randi Bjertnes:

 

1) TORGEIR GUNBJØRNSEN f. ca. 1594. Bruker på Nordre Bjertnes. Han hadde en sønn Gunbjørn f. ca. 1632, bruker på Nordre Bjertnes etter ham. 16/6 1682 sies han å ha vært den eldste sønn etter Torgeir, men han hadde også de yngre sønnene Jon, Eivind og Ole Torgerssønner.

 

2) EIVIND GUNBJØRNSEN. Eivind Bjertnes nevnes i landskatten 1632-42. Han skattet i 1632-34 av 1/2 pd. i Nordre Hassel, 1/2 pd. i Komperud, 7 1/2 lpd. i Bjertnes og 1/2 pd. i Surteberg. I 1635 var det 1/2 pd. i Nordre Hassel, 1/2 pd. i Komperud, 7 lpd. i Bjertnes, 1/2 pd. i Hovde, 1 pd. i Disen, 13 lpd. i Bjøre og 8 lpd. i Skinnes. Gårdene Nordre Hassel, Komperud, Hovde og Disen er vel alle i Modum. I Stattholderens odelsjordebøker for 1641/42 nevnes i Modum Even Spone, som nok er samme mann. Han eide 1/2 pd. i Søhol på Ringerike, 8 lpd. i "Saachueed"? i "Sermingh"?, 1 fr. i Glesne i Krødsherad, 8 lpd. i Bjertnes i Krødsherad m.b., 12 lpd. i Toxsen på Hedemarken m.b., 1/2 fr. i Gutterud (pant), 6 lpd. i Komperud (pant) og 1 pd. 3 1/2 lpd. i Austad m.b. (pant). Gift med Karen Gulbrandsdatter. En sønn Jon f. ca. 1645 og en datter Kirsten f. ca. 1642.

 

3) KNUT GUNBJØRNSEN f. ca. 1609, g.m. NN Eilivsdatter Øvre Skinnes. De var på Søre Bjertnes fra 1645. Skifte etter Knut 10/10 1683.

 

4) ELLING GUNBJØRNSEN, snekker. Hadde sønnen Mads Ellingsen, sagfogd på Fjells bruk på Modum i 1678.

 

5) ERLAND GUNBJØRNSEN.

 

6) REIDAR GUNBJØRNSEN.

 

7) DIS GUNBJØRNSDATTER g.m. Østen Haraldsen Nordre Ørpen. Hun døde ca. 1648 på Nordre Ørpen. Skifte etter Østen på Nordre Ørpen 2/10 1676. Der går det frem at hans første kone het Dis Gunbjørnsdatter. De hadde en datter Åse.

 

8) RAGNE GUNBJØRNSDATTER g.m. Jon Helgesen Buøen i Flå (f. ca. 1595). De bodde på Øvre Kvie i Flå.

 

9) BRYNHILD GUNBJØRNSDATTER f. ca. 1625, g.m. Østen Helgesen Buøen i Flå (ca. 1615-ca. 1675), bror til Jon. De bodde på Ålrust i Hemsedal. Brynhild døde ca. 1693.

 

Hvorfor tror du Dyre Jonsen var en generasjon (minst) eldre enn Jon Bjertnes? Dersom Dyre fikk barn i 1580-årene og frem mot rundt 1590, kan han godt ha vært på samme alder som Gunbjørn og Torkild. Nei, vi kan ikke sikkert vite hvor Dyre Jonsen bodde. Jeg vet ikke om noen kilder fra 1500-tallet som nevner noen Dyre i Krødsherad, derfor er det påfallende at de personene som har patronymer med Dyre, eller selv ga en sønn navnet Dyre på tidlig 1600-tall, var folk som hadde en tilknytning til akkurat Haugerud (jordegods).

 

Ellers er det godset i Rud, som Torkild Jonsen solgte i 1650, ikke i Rud i Soknedalen, men i Rud (Ranesrud) i Flå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 måneder senere...

Hei,

 

Hvor har du alle de ekstra barna fra? Det nevnes ikke så mange i bygdeboka. Jeg er spesielt interessert i Reidar Gunbjørnsen, har du noe mer info om han, eller kan henvise meg til hvor du fant ham?

 

vh Alexandra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Alexandra R. skrev:

Hei,

 

Hvor har du alle de ekstra barna fra? Det nevnes ikke så mange i bygdeboka. Jeg er spesielt interessert i Reidar Gunbjørnsen, har du noe mer info om han, eller kan henvise meg til hvor du fant ham?

 

vh Alexandra

 

Kanskje du kan endre visningsnavnet Alexandra R. til ditt fulle navn? 🙂 

https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎23‎.‎08‎.‎2018 den 13.56, Alexandra Resch skrev:

Hei,

 

Hvor har du alle de ekstra barna fra? Det nevnes ikke så mange i bygdeboka. Jeg er spesielt interessert i Reidar Gunbjørnsen, har du noe mer info om han, eller kan henvise meg til hvor du fant ham?

 

vh Alexandra

 

Tingbok 11/6 1678, fol. 16: Åstedssak på søndre Bjertnes. Mads Ellingsen, sagfogd på Fjells bruk på Modum stevnet Knut Gunbjørnsen Bjertnes fordi han ikke hadde villet gjøre underretning om det gods som Mads' far, Elling Gunbjørnsen, hadde arvet på skiftet på Bjertnes 8. september 1647. Her fremkommer opplysninger om flere barn av Gunbjørn Bjertnes og Randi Knutsdatter: Eivind, Elling, Erland og Reidar Gunbjørnssønner, dessuten møtte Gunbjørn Bjertnes på egne, sin fars og søskens vegne, og Nils Sebjørnsen Buttedal på sin hustrus og Jon Hvals vegne, begge av Lier. Amund Jar(?) og hans hustru av Modum avsto i 1653 til Knut Bjertnes det som tilkom Reier Gunbjørnsen i Bjertnes.

 

Erland og Reidar Gunbjørnsen vet jeg ikke mer om enn navnene deres som fremgår i saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Kva er rett om Gunbjørn Bjertnes? Terje Østro. som har skreve : Gards- og slektshistorie for Flå i Hallingdal, Bd. III, (Utg. av Flå kommune 2014- 1084 s.) - henv. til s.  838 - skriv Gunbjørn Jonson Bjertnes, medan  mange andre slektsgranskarar skriv : Gunbjørn Eivindson Bjertnes. I  Andreas Mørch: Krødsherad: Gard og slekt, Bd. IV, s. 342 (utgitt av Krødsherad kommune, 2004. 576 s../pluss forklaringar og register).   blir det ikkje nemnt  noko om kven som er far til Gunbjørn.  Men  forfattaren nemner både ein Eivind Bjertnes( skatta  i 1528) og ein Jon Bjertnes( som er nemnt under kongehyllinga i 1591).  Om nokon kan koma med svar på spørsmålet mitt- evnt. kommentarar, hadde det vore interessant.

mh Håkon  Arnljot Sukke

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4. april 1630 kvitterer Gunbjørn Bjertnes for halvåttende rdl. 1 ort i kirkepenger fra Erik Ringnes. Her setter han sitt segl under, og initialene synes å være "GIS", altså Gunbjørn Ionsen. Bokstav S er speilvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kva er rett om Gunbjørn Bjertnes? Terje Østro. som har skreve : Gards- og slektshistorie for Flå i Hallingdal, Bd. III, (Utg. av Flå kommune 2014- 1084 s.) - henv. til s.  838 - skriv Gunbjørn Jonson Bjertnes, medan  mange andre slektsgranskarar skriv : Gunbjørn Eivindson Bjertnes. I  Andreas Mørch: Krødsherad: Gard og slekt, Bd. IV, s. 342 (utgitt av Krødsherad kommune, 2004. 576 s../pluss forklaringar og register).   blir det ikkje nemnt  noko om kven som er far til Gunbjørn.  Men  forfattaren nemner både ein Eivind Bjertnes( skatta  i 1528) og ein Jon Bjertnes( som er nemnt under kongehyllinga i 1591).  Om nokon kan koma med svar på spørsmålet mitt- evnt. kommentarar, hadde det vore interessant.

mh Håkon  Arnljot Sukke

 

Takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎15‎.‎09‎.‎2017 den 16.59, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

 

4) ELLING GUNBJØRNSEN, snekker. Hadde sønnen Mads Ellingsen, sagfogd på Fjells bruk på Modum i 1678.

 

 

Jeg har siden jeg skrev dette, funnet mer om Elling Gunbjørnsens familie. Skifte etter Elling Gunbjørnsen snekker på Hølen i Modum 26/10 1677. Gift med Maren Bertelsdatter. På skiftet nevnes arvingene: 1. Nils Ellingsen, død, etterlatt seg Nils Nilsen, Kari og Anne Nilsdøtre; 2. Gunder Ellingsen, død, etterlatt seg Søren Gundersen; 3. Mads Ellingsen; 4. Karen Ellingsdatter g.m. Hans Jacobsen. Ellings bror Knut Bjertnes av Krødsherad møtte på skiftet og fordret noe gammel gjeld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...
På 26.8.2018 den 16.53, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

 

Tingbok 11/6 1678, fol. 16: Åstedssak på søndre Bjertnes. Mads Ellingsen, sagfogd på Fjells bruk på Modum stevnet Knut Gunbjørnsen Bjertnes fordi han ikke hadde villet gjøre underretning om det gods som Mads' far, Elling Gunbjørnsen, hadde arvet på skiftet på Bjertnes 8. september 1647. Her fremkommer opplysninger om flere barn av Gunbjørn Bjertnes og Randi Knutsdatter: Eivind, Elling, Erland og Reidar Gunbjørnssønner, dessuten møtte Gunbjørn Bjertnes på egne, sin fars og søskens vegne, og Nils Sebjørnsen Buttedal på sin hustrus og Jon Hvals vegne, begge av Lier. Amund Jar(?) og hans hustru av Modum avsto i 1653 til Knut Bjertnes det som tilkom Reier Gunbjørnsen i Bjertnes.

 

Erland og Reidar Gunbjørnsen vet jeg ikke mer om enn navnene deres som fremgår i saken.

 

Kan Reidar Gunbjørnsen Bjertnes være identisk til Reier Jar?  I 1624 står Reier Jar som eier av 10 lpd korn i Jar og 7 settinger korn i Veien (Ringerike). Reier er nevnt i skattelistene fram til tidlig på 1640- tallet. I 1646 har (svigersønnen?) Amund Hansen tatt over. Amund Hansen var gift med Guro Reiersdtr.  Når Amund Jar og hustru i 1653 avsto til Knut Bjertnes det som tilkom Reier Gunbjørnsen i Bjertnes tyder vel dette på nær slektskap med Reier Gunbjørnsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎21‎.‎06‎.‎2020 den 15.29, Odd K. Stuvstad skrev:

Kan Reidar Gunbjørnsen Bjertnes være identisk til Reier Jar?  I 1624 står Reier Jar som eier av 10 lpd korn i Jar og 7 settinger korn i Veien (Ringerike). Reier er nevnt i skattelistene fram til tidlig på 1640- tallet. I 1646 har (svigersønnen?) Amund Hansen tatt over. Amund Hansen var gift med Guro Reiersdtr.  Når Amund Jar og hustru i 1653 avsto til Knut Bjertnes det som tilkom Reier Gunbjørnsen i Bjertnes tyder vel dette på nær slektskap med Reier Gunbjørnsen.

 

Dette høres veldig trolig ut. Har du sett om Reier Jar er oppført med jordegods i listene etter 1624?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.