Marte Bjørnsdatter Vatnebu i Flosta, hvor?

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg har lest om denne Marte Bjørnsdatter Vatnebu i veldig mange forskjellige kilder, men aldri funnet ut hvor opprinnelseskilden finnes. Jeg tror aldri jeg har sett henne på trykk noe sted? Hun var enke etter en Jens (som aldri er identifisert), og skal med ham ha hatt en datter Kari Jensdatter (som er identifisert), gift med Harald Gundersen Kveim i Gjerstad. Hvor finner vi kilden til Marte - Jens ekteskapet?

 

Så skal hu ha blitt gift med Håvard Pedersen Hanto i Holt og blitt mor til hans ni barn, Bjørn Jorkjenn, Jon Simonstad, Torje Kvåstadlia, Hans Kvåstadlia, Peder Hanto, ei datter gift til Vestre Sandøya, Berte Homme i Søndeled, Mari ytre Haygen i Gjerstad og Gro Flosta.

 

Hvor finner vi kildene til Marte Bjørnsdatter, hennes to ekteskap og ikke minst at hun var fra Vatnebu i Flosta.

 

 

Mvh. Torbjørn.

[Grethe Flood]

Én av slektssidene - bare for å si litt om tidsepoken:

https://www.geni.com/people/Marte-Hantho/6000000008278018019

 

Marthe Bjørnsdatter (1584 - 1647 cirka)

[Grethe Flood]

1 time siden, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

Hun var enke etter en Jens (som aldri er identifisert), og skal med ham ha hatt en datter Kari Jensdatter (som er identifisert), gift med Harald Gundersen Kveim i Gjerstad

 

Hvor er Kari identifisert?

[Grethe Flood]

Er dette en sønn av Harald Gundersen Kveim????

Aust-Agder fylke, Nedenes, Skiftekort, Dokumentside, Side 16377
 
 

[Helge Berntsen]

Jeg fortsetter å kommentere på dine innlegg Torbjørn, selv om det dessverre ikke kommer innspill fra mange andre på disse "evige" gåtene, der det meste som er skrevet stammer fra forskjellige versjoner fra et antall bygdebøker som omfatter de aktuelle distriktene, og selv om mine kommentarer kanskje er av liten verdi for deg. Det som er felles for skriveriene ellers synes å være at det er mer hypoteser enn fakta, og at det er få eller ingen kildehenvisninger. Bjørn Vatnebu er nevnt som lagrettemann i 1591, og det er vel det eneste faktum vi vet om han. Hvorvidt de barna han har fått tildelt i forskjellige fremstillinger styrker eller svekker en tilknytning til Vatnebu i Flosta er vel også et åpent spørsmål. Drangedalssoga av Sannes har sin versjon, og om en blander inn andre bygdebøker blir det mer uklart jo mer man leser er min oppfatning. En teori er jo at Bjørn var bror til Gunder Toresen Vefall, som var lensmann i Drangedal i 1610 og fremover, men om det finnes kilder som kan bekrefte eller avkrefte den teorien kjenner jeg ikke til. Lensmannen skal ha dødd ca. 1652, og da finnes det muligens et skifte ? En teori om at Bjørn var sønn av Tore Torjussen Brokeland er vel på det nærmeste avkreftet gjennom tidligere diskusjoner på dette forumet. De barna som nevnes som Bjørns antatte barn, foruten Marte, er Gunvald Nipe som overtok 1,5 hud i Nipe, som tidligere ble benyttet av hans svoger Haavard Pedersen. Så har vi Sakse Bjørnsen, som bodde på Simonstad i 1623, og året etter på Nautenes i Søndeled, der han ble gift med enken til Jon Jensen. Hun skal ha vært av adelig slekt, men tross det er navnet hennes ukjent ? Sakse hadde trolig odelsrett til Simonstad, og dessuten til Tyvatn i Sannidal, og i odelsmannstallet i 1624 under Nautenes står han som eier av "hans hustrus gaffuegods i Giffuing, 1/2 hud 2 og 1/2 kalveskinn". Og så har vi Tor(e) Bjørnsen, som er nevnt som odelsbonde i Flosta i 1610, og blant "Krone- og leilendingsbønder" i 1620-årene. Han eide da 2 huder i Vatnebu "til odel", som han også hadde i 1647. Han er senere kalt husmann, og han er nevnt frem til 1648. Det refereres til flere av hans etterkommere ved skiftet etter den ugifte Torborg Olsdatter på Sjøverstø den 4/9-1726, uten at familietilknytningen mellom disse 2 er klarlagt (nevnt i Dypvågbøkene). Siden vi ikke vet noe konkret om den antatte faren Bjørn Vatnebu, og ingenting om moren, så er det også en hypotese hvem deres barn egentlig var.

 

Som du skriver så skal Marte Bjørnsdatter ha vært enke etter en ukjent Jens, basert på at den Kari Jensdatter som var gift med Harald Kveim skal ha vært Martes datter. Skiftet etter Harald Gundersen Kveim ble holdt den 12/9-1655, men Kari levde i mange år etterpå. Harald eide 6 huder i Kveim i 1648, etter skiftet til faren Gunder Toresen Vefall den 12/4-1684. Enken Kari eide 3 huder og 11 kalveskinn i Kveim i 1670, og ifølge Sannes skal hun ha måttet pantsette deler av gården. I 1672 er den samme Kari oppført med 9 kalveskinn i Simonstad på Vegårshei ? Sønnen Harald Haraldsen skal ha overtatt 2 huder i Kveim etter sine foreldre.

 

At en Marte Bjørnsdatter var gift med Haavard Pedersen Hanto er det vel bedre belegg for, men var det den samme Marte Bjørnsdatter ?

 

Haavard og Marte fikk de 9 barna du nevner fra ca. 1610 og fremover, men vielse eller andre fakta finnes vel knapt. Haavard er betegnet som den yngste sønnen av Peder Rolfsen Kvastad. Han var bosatt på Nipe i Søndeled fra 1602 til 1620, og flyttet senere til Hanto (g.nr. 6 i Holt). Han fikk tildelt 1 hud i Kvastad da Peders sønner fordelte hans jordegods seg i mellom den 8/2-1619, i nærvær av bl.a. Oluff Langang og Knud Godderstad, og de var ved samme anledning overens om å drive Kvastad sag i fellesskap, som da var godkjent for produksjon av 200 bord årlig.

I 1611 måtte Haavard og Knut Fie stille en soldat til tjeneste i Kalmarkrigen, i 1613 ble Haavard bøtelagt for ikke å møte til lagretten, og han skattet 1 daler i krigsskatt, og samme året måtte han stille en ny soldat til tjeneste, i samarbeid med andre Søndeledbønder. Da Haavard ga opp sitt bo den 25/11-1647, fikk de 4 døtrene hans 2 huder i en gård i "Hollen Sogn i Bratsberg, nemlig Tveden Tou Tønders Skyld, Oddel og Pandt, Som bereignes for 2 huder". Eldste datteren, gift med Gram Ambjørnsen Vestre Sandøya var da død, og Haavard fikk hennes "søsterlod". Sønnene fikk hver 13,5 kalveskinn jordegods ved delingen i 1647, herav 0 ,5 hud i Kvastadlia, som ble delt mellom Torje, Hans og Peder, og Haaver skal også ha eid 0,5 hud i Tyvann i Sannidal.

 

Ifølge et brev datert den 16/2-1642 overdro Bjørn Saksesen Ytre Lyngør sin odelsrett til Simonstad til Jon Haavardsen, som var  hans søskenbarn, for 20 riksdaler. Brevet er gjengitt i Dypvågbøkene. Skiftet etter Jon ble holdt den 21/10-1674. Han skal ha brukt hele Simonstad gård, ialt 4 huder, men sto som eier av den vestre halvparten, hvorav 1,5 hud odelsgods. Den østre halvparten var eid av Jørgen Brokeland, som senere pantsatte gården til Peder Kveim i Gjerstad.

 

Jons bror Torje oppholdt seg i Kvastadlia, som hadde en skyld av 1 hud i 1661, og Torje var bruker av det hele. Han eide 3 kalveskinn og var "bøxelrådig" for resten. Broren Peder er nevnt som oppsitter på Hanto i 1661, 1664 og 1666. Broren Bjørn er registrert som eier av 1,5 hud i Jorkjenn (g.nr. 21 i Holt) i 1644, samt 1 hud i Gåskjenn, og 0,5 hud i Berge. Haavardsdatteren som kom til Sandøya var gift med Gram Ambjørnsen, som var enkemann i 1645, og han er ikke nevnt etter 1659.  I årene 1648-58 eide han 0,5 hud i "Thued i Bradtzbergs leen", hans hustrus farsarv.

 

Søsteren Gro Haavardsdatter skal ha vært gift 3 ganger, med Even Olsen Nedre Flosta, Halvor Nilsen Narestø, og Knud Gundersen Borøya/Nedre Flosta. Skiftet etter Knud ble holdt den 15/10-1714, men Gro var død lenge før det. Broren Hans Haavardsen og "hans qvinde" var oppsittere på Kvastadlia i 1645, men i 1661 var eiendommen overtatt av hans bror Torje. Søsteren Berte var gift med Ole Tengelsen d.y., bosatt på Homme i 1645. Og sist i flokken Mari, som giftet seg med Aasul Kittelsen Ytre Haugen. Aasul betalte odelsskatt av 1 hud i Haugen i 1657, som han brukte selv. Han eide 2 huder, og bygslet resten av gården som var krongods, 2 huder og 3 kalveskinn. I 1661-1662 skar Aasul 3000 furubord på Homme sag.

 

Hvorvidt noe av dette kan bidra til å fastslå sikkert hvem Haavard Pedersens kone Marte Bjørnsdatter var er det kanskje en mulighet for, men om det var den samme Marte som var mor til Kari Jensdatter er et annet spørsmål. Hvis noen har avvikende synspunkter på noe av dette ville det være hyggelig og velkommen om det ble kommentert.

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret September 9, 2017 av Helge Berntsen

[Helge Berntsen]

40 minutes ago, Grethe Flood said:

Er dette en sønn av Harald Gundersen Kveim????

Aust-Agder fylke, Nedenes, Skiftekort, Dokumentside, Side 16377
 
 

 

Dette er sønnesønnen, Grethe - sønn av Harald Haraldsen.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Enken Kari føres i Odelsmanntalet for 1657 med 4 huder i gården. Hun må ha blitt gift (2) mellom 1657-1659 med en Peder Evensen. Han driver og bruker 5 huder i 1664 og 1666. Sistnevnte år står Harald Haraldsen som hans sønn. I 1659 hadde han sagt ifra om at han ikke eide gården. I Tingboka for januar 1715 nevnes 2 pantebrev fra Kari Jensdatter til Jon Simonstad, begge på 100 riksdaler, datert 15. januar 1667 og 7. oktober 1671. Og Jon er jo Haavards sønn, og de skal være halvsøsken.

 

Bjørn Vatnebu og Gunder Toresen Vefall er trolig ikke brødre. Han er foreslått å kunne være en halvbror av Harald Farsjø i Sannidal, og sønn av Gro Kristensdatter på Asdal i et ukjent ekteskap med en Tor. Ut fra godset i Tyvann i Sannidal. (NST. artikkel om Asdal).

 

Skulle bare gjerne ha sett Marte Bjørnsdatters navn nevnt i en kilde. Men du nevner jo her Helge 1647 da han oppgir sitt gods. Kan hun være nevnt her og hvor er denne kilden. Hyggelig at du kommenterer min tråd Helge. :)

[Oddbjørn Johannessen]

8 timer siden, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

Jeg har lest om denne Marte Bjørnsdatter Vatnebu i veldig mange forskjellige kilder, men aldri funnet ut hvor opprinnelseskilden finnes. Jeg tror aldri jeg har sett henne på trykk noe sted? Hun var enke etter en Jens (som aldri er identifisert), og skal med ham ha hatt en datter Kari Jensdatter (som er identifisert), gift med Harald Gundersen Kveim i Gjerstad. Hvor finner vi kilden til Marte - Jens ekteskapet?

 

Så skal hu ha blitt gift med Håvard Pedersen Hanto i Holt og blitt mor til hans ni barn, Bjørn Jorkjenn, Jon Simonstad, Torje Kvåstadlia, Hans Kvåstadlia, Peder Hanto, ei datter gift til Vestre Sandøya, Berte Homme i Søndeled, Mari ytre Haygen i Gjerstad og Gro Flosta.

 

Hvor finner vi kildene til Marte Bjørnsdatter, hennes to ekteskap og ikke minst at hun var fra Vatnebu i Flosta.

 

 

Mvh. Torbjørn.

 

Jeg kan nok heller ikke hjelpe her.  Det ser ut til at disse opplysningene stammer fra Dypvåg gårds- og slektshistorie, der også et oppgivelsesskiftet etter Haavar Pedersen Hanto 25/11 1647 er nevnt (se Helges kommentar).  Siden bygdebokforfatterene Daniel Danielsen og Sophus Jenssen ikke oppgir hvilke kilder de har brukt her, er det jo vanskelig å behandle dem som noe annet enn påstander.

[Helge Berntsen]

15 hours ago, Torbjørn Steen-Karlsen said:

Enken Kari føres i Odelsmanntalet for 1657 med 4 huder i gården. Hun må ha blitt gift (2) mellom 1657-1659 med en Peder Evensen. Han driver og bruker 5 huder i 1664 og 1666. Sistnevnte år står Harald Haraldsen som hans sønn. I 1659 hadde han sagt ifra om at han ikke eide gården. I Tingboka for januar 1715 nevnes 2 pantebrev fra Kari Jensdatter til Jon Simonstad, begge på 100 riksdaler, datert 15. januar 1667 og 7. oktober 1671. Og Jon er jo Haavards sønn, og de skal være halvsøsken.

 

Bjørn Vatnebu og Gunder Toresen Vefall er trolig ikke brødre. Han er foreslått å kunne være en halvbror av Harald Farsjø i Sannidal, og sønn av Gro Kristensdatter på Asdal i et ukjent ekteskap med en Tor. Ut fra godset i Tyvann i Sannidal. (NST. artikkel om Asdal).

 

Skulle bare gjerne ha sett Marte Bjørnsdatters navn nevnt i en kilde. Men du nevner jo her Helge 1647 da han oppgir sitt gods. Kan hun være nevnt her og hvor er denne kilden. Hyggelig at du kommenterer min tråd Helge. :)

 

Siden Dypvågbøkene henviser så konkret til Haavard Pedersens oppgivelsesskifte i 1647 så må de ha hatt en kilde, selv om vi i dag ikke finner denne digitalt. Jeg har merket meg at det henvises til Angelstad i enkelte dokumenter vedrørende Hanto, men det mest konkrete jeg har funnet foreløpig er dette skiftekortet, som henviser til Haavard Pedersens jordegods, samt til hans nevø Hans Pedersen Skuggevik. https://media.digitalarkivet.no/view/39940/281?indexing=

 

[Helge Berntsen]

Og så kan vi jo lure litt på hvem Peder Evensen var. Marte Bjørnsdatter fikk jo jordegods etter hvert både i Østerholt og Simonstad..

 

[Oddbjørn Johannessen]

4 minutter siden, Helge Berntsen skrev:

 

Siden Dypvågbøkene henviser så konkret til Haavard Pedersens oppgivelsesskifte i 1647 så må de ha hatt en kilde, selv om vi i dag ikke finner denne digitalt. Jeg har merket meg at det henvises til Angelstad i enkelte dokumenter vedrørende Hanto, men det mest konkrete jeg har funnet foreløpig er dette skiftekortet, som henviser til Haavard Pedersens jordegods, samt til hans nevø Hans Pedersen Skuggevik. https://media.digitalarkivet.no/view/39940/281?indexing=

 

 

Ja, det er åpenbart at Dypvågbøkenes forfattere må ha sett et oppgivelsesskifte etter Haavard Pedersen.  Dette nevnes jo flere steder i bind 3.  En mulighet er at det er referert til dette i et senere skifte, eller f.eks. i en senere pantebok.

[Helge Berntsen]

Her henvises det til Haavard Pedersens barnebarn, Haavard og Hans. https://media.digitalarkivet.no/view/39940/10875?indexing=

[Oddbjørn Johannessen]

4 minutter siden, Helge Berntsen skrev:

Her henvises det til Haavard Pedersens barnebarn, Haavard og Hans. https://media.digitalarkivet.no/view/39940/10875?indexing=

 

Det er de samme det henvises til på kortet i den forrige lenken din, Helge.

[Helge Berntsen]

18 minutes ago, Oddbjørn Johannessen said:

 

Det er de samme det henvises til på kortet i den forrige lenken din, Helge.

 

Det har du nok helt rett i, Oddbjørn. Og Anne Ellingsdatter var datteren til Elling Oluffsen Langang, så jeg tar med litt om henne for ordens skyld:

 

I 1668 eide Anne storparten av Angelstad i Holt, men gården ble brukt av andre. Den 18/7-1689 opprettet Anne en overenskomst med Tore Halvorsen, bror til hennes da nylig avdøde ektemann Knud, på vegne av deres barn, med Haavard og Hans Pedersen som øvrige avtalepartnere. Avtalen gjaldt jordegods i Angelstad, 3 huder, med underliggende ødegårder, Noddeland 3 geiteskinn, og Grensen 3 geiteskinn). 

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39940/283?indexing=

Endret September 10, 2017 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Det hadde jo vært artig om vi kunne fått mer kjøtt på beinet når det gjelder Marte Bjørnsdatter.  Dette er personlig interessant for meg også, siden hun er en av mine direkte aner (noe for øvrig Elling Oluffsen Langang også er).

[Oddbjørn Johannessen]

Bare for ordens skyld:  Hanto (Haneto, Hantho) i Holt var krongods i 1647.  Gården hadde vært i Erik Munks eie, men gikk over til kronen etter at Munk ble fengslet.  Skattematrikkelen 1647 viser at Peder Haavarsen da leide 1 1/2 hud i gården av kronen.  Det er derfor lite trolig at vi vil finne et oppgivelsesskifte etter Haavar Pedersen, datert 25/11 1647, ved å lete på Hanto.

 

Jeg kan jo ta med det som står i koppskatten 1645 for "Hanndtaa":

"Hoffuer och hans quinnde, deris börenn Peder och Groe".

Endret September 10, 2017 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

13 minutes ago, Oddbjørn Johannessen said:

Bare for ordens skyld:  Hanto (Haneto, Hantho) i Holt var krongods i 1647.  Gården hadde vært i Erik Munks eie, men gikk over til kronen etter at Munk ble fengslet.  Skattematrikkelen 1647 viser at Peder Haavarsen da leide 1 1/2 hud i gården av kronen.  Det er derfor lite trolig at vi vil finne et oppgivelsesskifte etter Haavar Pedersen, datert 25/11 1647, ved å lete på Hanto.

 

Godt poeng, Oddbjørn. Kanskje Nipe, eller Kvastad-Kvastadlia..

[Helge Berntsen]

Nevner den ukjente adelsdamen på Nautenes igjen: "Så har vi Sakse Bjørnsen, som bodde på Simonstad i 1623, og året etter på Nautenes i Søndeled, der han ble gift med enken til Jon Jensen. Hun skal ha vært av adelig slekt, men tross det er navnet hennes ukjent ? Sakse hadde trolig odelsrett til Simonstad, og dessuten til Tyvatn i Sannidal, og i odelsmannstallet i 1624 under Nautenes står han som eier av "hans hustrus gaffuegods i Giffuing, 1/2 hud 2 og 1/2 kalveskinn".

 

Frants Hansen Gjeving, som det var skifte etter den 29/1-1697, var i sitt første ekteskap gift med en Aase Bjørnsdatter av ukjent opprinnelse ? De fikk sønnen Bjørn Hansen ca. 1650.

[Oddbjørn Johannessen]

Flosta bygdebok II (2014) lister på s. 117 opp følgende barn av Bjørn Torsen Vatnebu:

 

- Tor (1560-1648), bosatt Vatnebu

- Sakse, bosatt Simonstad

- Marte

- Gunvald, bosatt Nipe, Søndeled

[Helge Berntsen]

1 hour ago, Oddbjørn Johannessen said:

Flosta bygdebok II (2014) lister på s. 117 opp følgende barn av Bjørn Torsen Vatnebu:

 

- Tor (1560-1648), bosatt Vatnebu

- Sakse, bosatt Simonstad

- Marte

- Gunvald, bosatt Nipe, Søndeled

 

Av disse er jo Tor Bjørnsen godt dokumentert, som nevnt i mitt innlegg nr. 5. Han bodde på Vatnebu, og der kan det ikke ha vært mange familier på den tiden, så det er all grunn til å tro at han var sønn til Bjørn Vatnebu som er nevnt i 1591. Men heller ikke Flosta bygdebok har vel noen kildehenvisninger vedrørende de andre personene ?

 

[Oddbjørn Johannessen]

5 minutter siden, Helge Berntsen skrev:

 

Av disse er jo Tor Bjørnsen godt dokumentert, som nevnt i mitt innlegg nr. 5. Han bodde på Vatnebu, og der kan det ikke ha vært mange familier på den tiden, så det er all grunn til å tro at han var sønn til Bjørn Vatnebu som er nevnt i 1591. Men heller ikke Flosta bygdebok har vel noen kildehenvisninger vedrørende de andre personene ?

 

 

Nei, ingen andre kildehenvisninger, dessverre.  Det er kun Tor Bjørnsen, som jo ble boende på Vatnebu, som følges videre.  Det var for øvrig bare to bruk på Vatnebu midt på 1600-tallet (ifølge bygdeboka).

Endret September 10, 2017 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Et par notater:

 

Rannei Alvsdatter, Jon Haavardsen Simonstads andre hustru, ga opp boet sitt i 1703 (tinglyst den 8/3-1703). I 1689 sto hun som eier av 1,5 hud i Simonstad, mens Jons barn var registrert med det samme. Dette tilsier at han også overtok den såkalte "Kveim-delen" på 3/4 hud i Simonstad før han døde (den østre delen av Simonstad, eid av Jørgen Brokeland, pantsatt til Peder Kveim). https://media.digitalarkivet.no/view/39942/12027?indexing

 

Torjus Pedersen Godderstad hadde odelsretten til Simonstad, som eldste sønns eldste sønn, men den 24/10-1712 overdro han denne retten til sin farbror Haavard Jonsen Simonstad, mot å få tildelt jordegods i plassen Rønningen under Moland i Søndeled. Dette førte til en senere strid, i og med at Torjus ved en dom avsagt den 1/5-1715 igjen fikk tilkjent odels- og åsetesretten til Simonstad.

 

Den 6/3-1697 kjøpte Haavard Jonsen 1 hud i Tveiten i Holla, som var morsarven til hans avdøde halvsøster Torborg Jonsdatter. Torborgs mor var Ragnhild Kittelsdatter fra Ytre Haugen, som det var skifte etter den 20/10-1649. Ragnhilds mor Anne skal ha kommet fra Tveiten i Holla, og hun var gift med Kittel Aasulsen Ytre Haugen. Annes foreldre er ukjent for meg, men hun skal ha hatt 6 kalveskinn odelsgods i Eikeland, og 8 kalveskinn i Svennevig i Eide, hvordan nå det kan henge sammen med Tveiten i Holla..

 

Se ellers fra skiftet til Haavard Jonsens kone Anne Olsdatter i vedlagte skiftekort: https://media.digitalarkivet.no/view/39942/12029?indexing

 

 

 

Endret September 10, 2017 av Helge Berntsen

[Helge Berntsen]

Saksesen med tilknytning til Vatnebu: https://media.digitalarkivet.no/view/17668/467

[Helge Berntsen]

2 hours ago, Oddbjørn Johannessen said:

 

Nei, ingen andre kildehenvisninger, dessverre.  Det er kun Tor Bjørnsen, som jo ble boende på Vatnebu, som følges videre.  Det var for øvrig bare to bruk på Vatnebu midt på 1600-tallet (ifølge bygdeboka).

 

Men hvem var da Knud Vatnebu, Oddbjørn ? I 1610 var Knud den største jordeieren i Flosta, med 2 huder i Vatnebu, 1,5 hud i Nipe i Søndeled, 1 hud i Asdal i  Bamble, 1 hud i Tveite, og 1 geiteskinn i Moredal.

[Oddbjørn Johannessen]

28 minutter siden, Helge Berntsen skrev:

 

Men hvem var da Knud Vatnebu, Oddbjørn ? I 1610 var Knud den største jordeieren i Flosta, med 2 huder i Vatnebu, 1,5 hud i Nipe i Søndeled, 1 hud i Asdal i  Bamble, 1 hud i Tveite, og 1 geiteskinn i Moredal.

 

Jeg vet ikke hvem Knut Vatnebu var, men kan jo referere hva Flosta bygdebok skriver om ham:  Han var, som du allerede har nevnt, den store jordeieren i Flosta i 1610. Hans datter skal ha vært gift med Torkild Gundersen Lia i Fjære. Som enke giftet hun seg med Oluf Halsteinsen Håbbestad. De bosatte seg på Vatnebu, der de bl.a. fikk sønnen Halstein Olufsen Vatnebu-Håbbestad.

 

Men dette er jo et stoff som er blitt drøftet ganske inngående i to NST-artikler av Per Reidar Christiansen (NST XLII, hefte 1 og hefte 2-3, 2010-2011).

Endret September 10, 2017 av Oddbjørn Johannessen