Gå til innhold
Arkivverket

Noen vanlige tegn på reisende, tatere i Sverige?


Trym Vanhatalo
 Del

Recommended Posts

Jeg har en ganske så mørk del av slekten min fra Sverige. De fleste var snekkere, dränger, piger, statare eller soldater. Har også en som var både rytter og snekker(militær rytter). Jeg har ikke så mye erfaring med svensk slektsgransking. Kan noen fortelle meg om noen vanlige tegn som yrker osv.? Jeg har ikke funnet noen lumpsamlerske eller lignende, men leter fortsatt etter yrkene til noen av dem. Det har vært mye snakk om de kan ha vært tatere/reisende eller ikke.

Trym Vierhaug

Endret av trymvierhaug
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat

Jeg har en ganske så mørk del av slekten min fra Sverige.

 

Det behøver ikke bety at de var av reisendeslekt. Vi har jo f.eks. mange på mørekysten som er litt mørkere i huden, og der spekuleres det jo om de kan være etterkommere etter skibbrudne sjøfolk fra sydligere breddegrader. Jeg vet ikke om reisende så ut som typiske romfolk, med litt mørkere hud og mørke øyne, det var nok veldig avhengig av hvor de opprinnelige slektene kom fra. Jeg har ikke sett det nevnt noe om det i materialet om 'mine' reisende forfedre på 1600 og 1700-tallet. Det har jo også tidvis vært innvandrere innenfor visse yrker fra land sør i Europa, et eksempel jeg kommer på i farten er italienske gipsmakere og steinhoggere. De kom gjerne i forbindelse med store byggeprosjekter, f.eks etter bybranner.

Lenkene fra Grethe er interessante, jeg har også en annen: https://sv.wikipedia.org/wiki/Resandefolket  I listen over kildene til den siden er det en navneliste over finske reisendeslekter som kan lastes ned/skrives ut.    Romanisukujen nimiä - Namn på zigenarsläkter. Og jammen fant jeg der Palm og Lindberg som var navnene til noen av mine forfedre på Nordmøre. :-) De utgjør bare 1/64 del av mine tipp-tipp-tippoldeforeldre, men de er mere omtalt enn alle de andre! Tingbøkene er jo dessverre ofte en god kilde...

(den nevnte navneliste innholder svært mange kjente navn fra bl.a. svensk næringsliv!)

Endret av Olaf Larsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en annen del av slekten min fra Tornedalen i Sverige. Jeg trodde alle disse var kvener eller svensker, men to av navnene deres står på listen over finske reisendeslekter. Jeg er usikker på om disse virkelig var reisende eller ikke. De var ganske så mørke i huden, men de fleste hadde vel blå øyne. Slektene er Ruuth og Svart.

mvh Trym

Endret av trymvierhaug
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hei Trymvierhaug

Har du sjekka det svenske Anbytarforum vedrørande dei ulike familienamna? Om du ikkje det har, bør du det. Det er det mykje å finna.

Vennleg helsing

Arnvid Lillehammer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten ting som jeg har lurt på: de fleste litteraturhenvisninger til reisendeslekter  av typisk sigøyner/romani/tater, som de i lenkene ovenfor, nevner spesielt at de sjelden eller aldri giftet seg utenfor slektene. Mine aner som omtales som reisende, giftet seg jo ofte med folk utenfor slekten, så det er tydelig at det er forskjelige opphav for, eller definisjoner av, reisendefolk. Vi hadde jo f.eks. sjøfarende fantefolk langs kysten her til lands, deres opphav er ukjent for meg. Jeg leste nettop om den store DNA-testen av irske 'Tinkers', som til manges store forundring viser at de ikke hadde spor av romani i det hele tatt. De har det samme DNA som de fleste andre irer, men antas å ha blitt 'nomader' etter noen av de store nødårene med sult og sykdom. Noen av de eldste 'Tinker'-slektene kunne spores til 1200-tallet. Det de har til felles med romani, er at de har eget språk, og at de sjelden gifter seg utenfor slektene, og deres oppførsel på den måten har jo vært opphavet til antagelsene om kobling til romani.

En slik typisk oppførsel blant slekter i Sverige, vil vel også være en viss indikasjon på om man tilhører reisendefolk eller ikke. Vi så jo i serien om svartedauen at folk brøt opp og reiste rundt etter epidemien. Både etter den, og andre senere katastrofer, er det er vel ikke utenkelig at noen aldri slo seg til ro igjen, men forsatte å reise rundt i Norden, og i likhet med 'Tinkere' dannet reisendeslekter.

Endret av Olaf Larsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av Schultzene i Trøndelag er etterkommere etter General Georg Christian von Schultz født 1632 i Hochen, Tyskland. Han hadde Værnes gård (Stjørdal) og flere etterkommere spredt rundt i Trøndelag.

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym,

 

Jeg kjenner kun til en kvensk slekt med navnet Svart, fra gården Svart i nærheten av Pajala. Kan det være denne du sikter til: https://www.geni.com/people/Efraim-Svart/6000000037711334917 Ikke reisende, men en gren av birkarlslekten Kyrö. Det finnes visstnok også en samisk Svart-slekt, men denne er fra Øst-Finnmark.

 

Vær klar over at det er et innslag av vallonerblod i enkelte tornedalske/kvenske slekter. Særlig hvis disse har tilknytning til Kengis. Det er typisk at smedslekter fra dette området er av vallonsk opprinnelse.

Endret av I A K
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må dog lete deg bakover i rekkene til 1700 og 1600-tallet. Da kan det hende at du møter på navn som Servio, Pepin, Pipping, eller lignende.

Ruuth er trolig et soldatnavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, I A K skrev:

Trym,

 

Jeg kjenner kun til en kvensk slekt med navnet Svart, fra gården Svart i nærheten av Pajala. Kan det være denne du sikter til: https://www.geni.com/people/Efraim-Svart/6000000037711334917 Ikke reisende, men en gren av birkarlslekten Kyrö. Det finnes visstnok også en samisk Svart-slekt, men denne er fra Øst-Finnmark.

 

Vær klar over at det er et innslag av vallonerblod i enkelte tornedalske/kvenske slekter. Særlig hvis disse har tilknytning til Kengis. Det er typisk at smedslekter fra dette området er av vallonsk opprinnelse.

Jeg oppfordrer "I A K" til å endre visningsnavn fra I A K til fullt navn.

Les pkt. 1 her:

https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene-discussion-forum-rules/

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ei anna slekt i Østerbotten som også fikk påhenget Svart, Henrik Larsson Lithovius-Corvius (Svart). Han var prest i Oulu. Sønnen Johan ble gift med Christina Sursill. Jeg skal visstnok være av samme slekt, og får 10 DNA-treff med finner som er etterkommere av nevnte Henrik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv etterkommer etter Hans Larsson Griis Ruuth, som var soldat. https://www.geni.com/people/Hans-Larsson-Griis-Ruuth/6000000009480883246 Ruuth var et ganske et vanlig soldatnavn, i likhet med Beck, Bjørn, etc. Det er ikke nødvendigvis borgelig, og det er det neppe i dette tilfellet.

 

Henrik Larsson Lithovius (Svart) levde på 1500-tallet, og hans etterkommere bar visstnok ikke navnet Svart (eg. Swartz?) https://www.wikitree.com/wiki/Lithovius-15 

https://www.geni.com/people/Henricus-Laurentii-Lithovius/5468379126870043421 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.9.2017 den 1.27, Odd Annar skrev:

Else B. Rustad oppfordrer deg til og endre visningsnavn. Gjør det nå.

 

Vedkommende har også tidligere fått  anmodninger om å bruke fullt navn,men har kanskje ikke til hensikt  å etterkomme  kravet om fullt navn?

https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene-discussion-forum-rules/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.