Gå til innhold
Arkivverket
Dag Jarnøy

Betydning av gammelt navn: Bækkelaget

Recommended Posts

Dag Jarnøy

Er det noen språkkyndige som kan si noe om dette?

Mange mener at navnet Bekkelaget kommer av Bekk og Lag (fiskested). Andre mener det er ordet Bakke og Lag (fiskested). Man nevner da en Kjell på Bakken. Bæckelauget som i år 1730 ble arrondert.  I biskop Eysteins ”Røde bog” kalles det Beckelaahen, i det 17. og 18. århundre skrives det Bæckelauget eller Beckelauged, og i folkefortellingen fra året 1664 finnes navneforvanskningen Bexvig. Navnet er sammensatt av de to ordene bekk og lag. Lag betyr fiskested, og navnet betyr derfor ”fiskestedet ved bekkene” , eller er det et vadested for fiske ved en skrå bakke i vannet?  

Er det noen som kjenner til gammel språkbruk som kan bekrefte eller avkrefte en av teoriene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Jeg tror ikke vi som jobber med Digitalarkivet har noe å tillegge det som har blitt sagt i dine to tilsvarende tema i Brukerforumet; i september 2016 og september 2017.

 

Det er vel et nokså klassisk problem, når man bare har et par eldre skriftlige belegg å forholde seg til, at flere tolkninger er mulige. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Jarnøy

Hei, jeg håpet at kanskje noen som jobbet med gamle skrifter kunne ha litt kjennskap til gammelt språk. Vi skulle hatt en arvtager etter Rygh og hans tolkninger av gårdsnavn etc.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)
46 minutter siden, Dag Jarnøy skrev:

Hei, jeg håpet at kanskje noen som jobbet med gamle skrifter kunne ha litt kjennskap til gammelt språk. Vi skulle hatt en arvtager etter Rygh og hans tolkninger av gårdsnavn etc.

 

Meg bekjent er det ingen av oss som jobber med Digitalarkivet som har særskilt kompetanse på norrønt og gammelnorsk.

 

Det er nok en håndfull ansatte i Arkivverket for øvrig som har slik kompetanse, så vi kan flytte spørsmålet til "Spør Riksarkivet", så får du kanskje napp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)
7 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Elles er vel kanskje språkrådet rette instans?

http://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/

 

Eller kanskje heller Institutt for lingvistiske og nordiske studier (UiO), eller tilsvarende enheter ved andre universiteter og høgskoler, som faktisk forsker på navn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Jarnøy

Takk for tips, jeg har skrevet dit.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Jeg er langt fra noen ekspert på noe som helst, men våger meg likevel på et lite innspill.

 

Betydningen av endelsen -laget som fiskested er vel ganske grei, innenfor noen kilometre fra Bekkelaget finner man også stedsnavnene Blylaget, Svartlaget, Østlaget og Tangelaget. Samtlige er gamle fiskesteder.

 

Etter det jeg har forstått dreier spørsmålet seg om navnet opprinnelig har vært Bakkelaget eller Bekkelaget - og at teorien om at navnet er utledet av en bakke stammer fra en eneste fortolkning av ett eneste dokument. Mitt forslag er å ta en ny kikk på skriften og skriverhånden i dette dokumentet.

 

Hvordan er det forresten med forekomsten av bekker på stedet, og har en slik dannet en grense? Mener jeg en gang la merke til noe slikt på et eldre kart. Hvis det er tilfellet så vil det gi en eventuell bekk økt betydning. Det samme om det har vært flere bekker på samme sted.

 

Uansett blir det interessant å se hva språkrådet mener.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Jarnøy
På 21.9.2017 den 12.20, Espen Tjernshaugen skrev:

Jeg er langt fra noen ekspert på noe som helst, men våger meg likevel på et lite innspill.

 

Betydningen av endelsen -laget som fiskested er vel ganske grei, innenfor noen kilometre fra Bekkelaget finner man også stedsnavnene Blylaget, Svartlaget, Østlaget og Tangelaget. Samtlige er gamle fiskesteder.

 

Etter det jeg har forstått dreier spørsmålet seg om navnet opprinnelig har vært Bakkelaget eller Bekkelaget - og at teorien om at navnet er utledet av en bakke stammer fra en eneste fortolkning av ett eneste dokument. Mitt forslag er å ta en ny kikk på skriften og skriverhånden i dette dokumentet.

 

Hvordan er det forresten med forekomsten av bekker på stedet, og har en slik dannet en grense? Mener jeg en gang la merke til noe slikt på et eldre kart. Hvis det er tilfellet så vil det gi en eventuell bekk økt betydning. Det samme om det har vært flere bekker på samme sted.

 

Uansett blir det interessant å se hva språkrådet mener.

Hei

 

Det er mange små bekker, men en litt større som har vært en grensebekk. Ref. en rettsak med et kart vedlagt. 

Så teori om at det kommer av bekk er nok mest sannsynlig.

Kart 1772.png

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Takk for gensekart og de opplysninger som fulgte med. Har forsøkt å rote litt rundt i de opplysningene som er gitt, men det har bare resultert i flere spørsmål. I en annen tråd om samme tema refereres det til to utsagn fra Arne Iversen, sitat 1.:

 

En kan søke i kvasir.no om Bekkelaget, der bekreftes det om Kield ( Kjell ) på Bakken. Han fikk lov å rydde seg en plass, om det var hus, eller om han bygget noe er usikkert.Men han fikk ikke fiskerett eller beiterett, allikevel hadde han ei ku som gresset på det feite fine gresset på Bakken. De folkene som hadde beiterett bodde i "Opslo". Gamle Oslo, hadde også kuer som om sommeren ble rodd ut hit,og gresset på samme plass, Kield jagde disse kuene til fordel for sin egen ku. For dette ble han dømt til fengsel på Akershus fengsel. Derfor er det skrevet ned, antar jeg. Det er helt klart " Bachelauget", etter Bakken og fiskarlauget som fiske med landnot i den fiskerike bukta.Lauget ble sene laget, og navnet ble Bachelauget.

 

I det omtalte gavebrevet fra 1352 (nevnt på Lokalhistoriewiki) staves det riktignok Backelaget, men det kan være verdt å huske på at språket i denne kildeserien er stappfull av forvanskninger, og at kilden i Diplomatarium Norvegicum er en oversettelse, trolig fra latin, fra omkring 1700. http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=18589&s=n&str

 

Når “Kjell på Bakken” i 1613 blir bevilget å slå seg ned på Bekkelaget står det på s. 98:

 

[1613] Dominica post Trinitatis (søndag 6. juni) 20

bleff Beckelagenn | bevilgett Kield paa

Baggen, att handt der | aff aarligen skulle

giffue ij daler, dogh | capittell sigh forbehollen

fiskerett.

 

Oslo kapitels protokoller. Række 1 H. 1 : Oslo kapitels forhandlinger 1609-1616

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804161

 

Ettersom jeg ikke har sett denne Kjell i noen andre kilder (f. eks kilden(e) som skal fortelle om saken som førte til fengsling), så sitter jeg igjen med spørsmål om Bagge virkelig = Bakke, og om “paa Baggen” kan være en betegnelse han hadde med seg fra et annet sted før han kom til Bekkelaget.

 

Sitat 2.:

“Jeg har grav litt i og om Bekkelagets historie.Det eldste jeg finner, er i fra 1698 da ble Hans Bækkelaugets barn begravet den 11 mai. Men ingen flere opplysninger. Dette er i fra et privat arkiv som jeg fant på Nesodden. Vidre- den 19. April 1717 ble begravet Hans Tobbel, alder ikke anført. Den10/12 1719 blir Svend Hansen , Tobbels d. b. Hans døpt, en av fadderne het Karen Clausdatter. I 1768 den 29.9 ble Berte Jensdatter fra Beckelauget eje begravet 60 år gammel”.

 

Her er hva som står i de tre førstnevnte kirkebokinnførslene:

 

11/5-1698: Hans Bechelaves barn

Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Døde og begravede 1698, Side 508-509

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060217020492

                                                                                                                    

20/4-1717: Hans Tobbel

Akershus, Oslo fylke, Aker i Aker, Ministerialbok nr. 2 (1714-1720), Døde og begravede 1717, Side 409-410

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb2006110604049

 

10/12-1719: Svend Hansen Tobels d. b.

Akershus, Oslo fylke, Aker i Aker, Ministerialbok nr. 2 (1714-1720), Fødte og døpte 1719, Side 235-236

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061106040421

 

Svend og Hans Tobbel/Tobel er ikke anført med noen bostedsangivelse. Finnes det noe som kan knytte disse to til Bekkelaget utenom faddernavnet Kari Clausdatter?

 

Vil i tillegg til eksakte kildereferanser på Kjells sak/fengsling også etterlyse det samme for opplysningene på Lokalhistoriewiki om at Ole Gregersen overtok bygselen i 1730, og at han kjøpte hus og redskap fra forrige bygsler av dennes arvinger. Varianter av skrivemåten bør jo finnes i disse og kan være verdt å ta en kikk på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

Jeg ser at Hans Bekkelaget nevnes over i forbindelse med en dåp i 1698.

 

Han var del av en interessant familie i det gamle Christiania, som jeg nevnte i en artikkel i Norsk sjøfartsmuseums årbok i 2008 "Byfiskere – fiskerne i Christiania i tidlig nytid". Akkurat navneformene var jeg ikke så opptatt av, men det var variasjoner av Bekkelaget. Ved skiftene i 1705 og 1708 skrives etternavnet  "Bechelauget".

 

Hans Thommesen Fisker/Bekkelaget figurerer i Christianias skattelister fra 1674. Han var borger og døde ca. 1687. Han eide fra før 1680 en bygård nær sjøen, ved Hovedtangsporten i Akershus’ festningsmurer. Ved skiftet som av en eller annen grunn først ble holdt i 1708, etterlot han seg en båt og fiskeredskap (et vad). Hans Thommesen hadde to sønner, som begge var borgere og som betalte ordinær byskatt.[1]

 

Den trolig eldste sønnen Hans Hansen Bekkelaget overtok farens hus. Dette ble imidlertid revet i 1696 for å gi plass til utvidelse av Akershus’ festningsmurer. Først i 1706 ble det utbetalt 229 rd. i erstatning. Hans Hansen kjøpte etterpå en relativt stor gård i Christiania, med seks ildsteder. I 1699 oppga han at han ”min Næring Angaaende, da bestaar den udj fiskerie naar gud der med mig velsigner”.[2] Ved skiftet etter ham i 1705 omtales det likevel ikke fiskeredskaper. Hans bo var verdt ganske respektable 409 rd., omtrent to-tre bygårders verdi, men gjelden var på hele 543 rd.[3]

 

Den andre sønnen: Jacob Hansen Bekkelaget, nevnes som fisker mellom 1690 og 1744. Hans hus hadde i 1699 to ildsteder. Hans næring: ”da er den meeget slet som det kand være for En fattig fisker”.[4] I 1720 og 44 ble det opplyst at han bodde på Bekkelaget i Aker.

 

Utenfor Bekkelaget ligger det flere gode fiskegrunner, som tradisjonelt hadde vært eid og utnyttet av flere aktører, blant annet kirken i middelalderen. Man kan spekulere om det var disse grunnene var det som la grunnlaget for familiens relative velstand, bygårder og borgerskap? Og familienavnet. Andre fiskere som nevens i byen i denne perioden var fattigfolk, mer på linje med daglønnere og arbeidere.[5]

 

[1] SAO, Christiania skifterett, Skifteprotokoller, nr. 3, f. 13a 22.2 1703; OBA, Oslo ligningsvesen, protokoller, Christiania skattemanntall, Restanseregister 1680.

[2] RA, Rentekammeret, Byregnskaper, Christiania, pk. 63 Kontribusjonsregnskaper 1700, Kopp-, heste- og ildstedsskatt 1699, selvangivelser.

[3] Widerberg, C. S., ”Følgene av bybrannen 1686 for esplanaden og for bybefestningen”, St. Hallvard, 1946, 2. hefte, Oslo 1946, s. 66-69; SAO, Christiania skifterett, Skifteprotokoll, nr. 2, f. 301 23.1 1705.

[4] RA, Rentekammeret, Byregnskaper, Christiania, pk. 63 Kontribusjonsregnskaper 1700, Kopp-, heste- og ildstedsskatt 1699, selvangivelser.

[5] OBA, Oslo ligningsvesen, protokoller, Christiania skattemanntall, Byskatten 1721, Byskatten 1730 og Byskatten 1744; SAO, Christiania magistrat, Skatter, A. Manntall, nr. 1. 1688-1750, byskatten 1687, 1688, 1696 og 1701; RA, Rentekammeret, Byregnskaper, Christiania, pk. 57 Kontribusjonsregnskap 1664-1684, Kobberskattmanntall 1674 og Familielandhjelp 1675, 1677, 1678 og 1679, pk. 59 Kontribusjonsregnskap 1680-1684, Prinsessestyr 1680, Smørskatten 1680, Folkeskatten 1681, Båtsmannsskatten 1683, Krigshjelp 1683, byskatt 1684, pk. Kontribusjonsregnskap 1685-92, Byskatten 1686 og pk. 66 Kontribusjonsregnskap 1712-1718, Ekstraskatt 1712-1718 og Byskatt 1716; RA, Stattholderarkivet, DX, pk. 56, liste over Christianias borgerskap, høsten 1720.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen
2 hours ago, Espen Tjernshaugen said:

 

Vil i tillegg til eksakte kildereferanser på Kjells sak/fengsling også etterlyse ...

 

 

Det er nok hentet fra s. 165:

 

Oslo kapitels protokoller. Række 1 H. 2 : Oslo kapitels forhandlinger 1609-1616

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022306141

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Jarnøy

Takk til Espen og Ola. Det er veldig fint at dere har funnet kildene som jeg nok ikke hadde klart.

Jeg blir mer og mer sikker på at navnet er Bekkelaget er etter bekk og ikke bakke.

Det nevnes at Kield på Backenn / Baggen bor på Bekkelaget. Han kan ha hatt med seg sitt navn fra et annet sted.

Og det med at det har vært en grensebekk her som renner ut ved sjøen forsterker stedsnavnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.